«Alle mennesker er lys,»

hevder Montaigne. Vi reflekterer lys, ellers hadde vi vært usynlige – og rester av lyset fra menneskenes liv på jorda slynges ut i verdensrommet.  Det blir jo ikke borte, det kan jo ikke bli borte: Disse fragmentene av liv, disse små filmsnuttene av hendelser,  bevegelser,  kyss og gråt, den lysbrytningen vi alle sender ut når vi elsker og slår og stryker hånden over et barnekinn, alt vi gjør kan en dag, under de rette omstendigheter,  komme tilbake som lysminner. S 192

IMG_20131218_213746

Dette fine sitatet er hentet fra den fine fine romanen jeg leser nå, Leksikon om lengsel av Hilde Østby.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s