God tirsdagskveld – jeg håper alle har kommet seg vel gjennom en dag med masse snø (i allefall her på Østlandet). Jeg har akt og lekt litt i snøen. Det var veldig bra og gøy!
Ellers er jeg godt i gang med årets første gjenlesingsbok; L.M Montgomery sin roman Anne of Green Gables. Dette er en bok jeg leste flere ganger som barn, og sammen med TV – serien, anser jeg den som et nært og kjært barndomsminne.
Som voksen derimot har jeg ikke lest om Anne – og det var med litt skrekkblandet fryd jeg gjøv løs på historien om den foreldreløse og fantasifulle rødtoppen. For selv om jeg regnet med at den ville falle i smak – om enn kun av nostalgiske grunner – så kan man jo aldri være helt trygg på at gamle barndomsfavoritter tåler en voksen gjenlesing!
Jeg trengte takk og lov ikke være engstelig i dette tilfellet. Anne of Green Gables er like sjarmerende skravlende som ved tidligere lesninger, Marilla like «bisk med varmt hjerte» og Rachel Lynde like snerpete festlig. Jeg nyter virkelig å synke ned i boka og tilbringe tid i Avonlea og på Prince Edwards Island. Det er et godt sted å være etter endt arbeidsdag – helst med en kopp rykende deilig te.
I fjor høst skrev jeg om «komme hjem»– bøker, og jeg vil påstå at Anne of Green Gables nå har fått en trygg plass blant disse fine bøkene.
Hva tenker du om gjenlesinger av gamle barndomsfavoritter og andre bøker? Er det noe du prioriterer generelt eller ønsker å prioritere i 2015?
siljes skriblerier 
Så fin utgave av boken du hadde. Jeg har aldri lest den, men sett filmene/serien. Så veldig lyst til å lese om Anne en gang.
Det er en Puffin in bloom utgave :-).
Tror ikke jeg vil takle «bestefarens» død en gang til. Det var et av de sterkeste leseøyeblikk i unge Ellikkens liv.
Hjelp, det var en hendelse jeg hadde glemt!
Eg les dei fleste bøker eg eig fleire gonger. Det mange bøker frå barndomen som har vorte gøymt og gløymt, men nokre har vorte verande, og dei kjem fram med ujamne mellomrom. Ekstra stor er gleda når eg kan skjula det som høgtlesing for tantebarn, men eg kan godt møte dei åleine med ein kopp te og. Nokre bøker lar eg vera, i frykt for at eg skal tykkje at dei er litt tullete nå. Men klassikarane, dei kjem opp – sjølv om eg trur at eg møtar dei på ein annan måte no. Det vert på ein måte eit slags gjensyn med meg sjølv og, og ikkje berre karakterane i bøkene.
«Eit gjensyn med meg sjøv» – så bra sagt! Og så sant! Jeg merket det veldig da jeg leste Elsi Lund – bøkene igjen i høst.
Som lærer gjenleser jeg ofte mine favorittbildebøker fra barndommen for elevene; Ruffen, I morgentåkedalen etc.
Jeg var flinkere til å gjenlese da jeg var yngre, men jeg håper jeg får gjort det mer i år 🙂
Det hæres så koselig ut å gjenlese barndomsbøker. Det er flere bøker jeg kommer på jeg også kunne gjort det med. Den boken jeg leste flest ganger som barn er Mio min Mio av Lindgren. Den har jeg lest som voksen og, den var like fin da 🙂
Mio min Mio er min favoritt av Lindgren og den holder seg godt. Det gjør egentlig de aller fleste av hennes bøker. Det er vel det som kjennetegner bøkene som er regnet som klassikere – de tåler tidens tann og å bli lest igjen og igjen 🙂
Sist eg las Anne frå Bjørkely var første året på vgs, i 2002. Då las eg alle bøkene etter kvarandre. Filmatiseringa kan eg omtrent på rams, og elsker elsk/hat-forholdet mellom Anne og Gilbert. Når eg skal lese boka seinare i år (i bokhylleutfordringa veke 26) skal eg høgst vurdere å låne resten av serien på biblioteket. Kos deg masse med herlige Anne!
Jeg har så lyst til å se serien omigjen! Elsket den som barn :-). Og det er de karakterene jeg ser for meg når jeg leser nå – særlig Marilla, selv om hun egentlig er beskrevet annerledes i romanen.
Og takk – jeg koser meg 🙂
Jeg husker jeg likte bøkene godt da jeg var minre, men når jeg leser det du skriver skjønner jeg at jeg ikke husker dem i det hele tatt. Har bare en vag følelse av en stemning, ingenting annet. Som barn leste jeg de samme bøkene igjen og igjen, nå er jeg så stresset over alt jeg har lyst til å lese men aldri rekker over. Selv om det fremdeles hender jeg gjenleser bøker, men det er ikke et uttalt mål i år.
Jeg hadde også bare en fornemmelse av stemninger før jeg begynte, men nå, mens jeg leser, popper minnene frem. Gjenlesinger er fint, men jeg har gjort alt for lite av det som voksen. 2015 derimot 😉
Tilbaketråkk: #2/2015: Oppsummering januar og leseplaner for februar. | siljes skriblerier