#3 Dikt på en onsdag: Dorothy Parker.

Det er kanskje noe med rytmen og det lett gjenkjennelige som gjør at alle diktene jeg så langt har lest av Dorothy Parker har satt seg fast i hodet mitt. Jeg tar meg i å sitere det samme diktet igjen og igjen – inni meg, altså – mens jeg går til jobb. Og jeg må ustanselig lese et av dem høyt for mannen min. De er så gode å lese og å si høyt. De passer så godt i munnen, de kommer så fint ut.