…
eller nesten.
En av de aller beste norske romanene jeg har lest i år er så god at jeg kunne ønske at Bokbloggerprisen eksisterte i 2012. Da hadde den glatt fått en nominasjon av meg – sammen med fyrverkeri og intense anbefalinger.
«Hvilken?», er det kanskje noen som undrer. «Alberte og Jakob kom da ut lenge før 2012?» Og ja, det stemmer det, men jeg snakker om den andre norske favoritten min; Darwins sporvar av eminente Marit Kaldhol – lest forrige helg med hamrende hjerte og tårer i øyekroken.
På ekte «Kaldholsk» vis er romanen vakker, vond, var og – selvfølgelig – lyrisk, og derfor ønsker jeg å dele en side med dere – på en tirsdag, selv om det ikke er et dikt:
Hvilken er din favoritt Kaldhol?
Reklamer
Min favoritt Kaldhol er hele Lodz boka, men denne siden var veldig fin da, selv om jeg ikke likte denne boken så godt – men det er godt vi har forskjellig smak Silje 🙂
Ikke sant? Lodz er vakker og bra men denne var enda vakrere 🙂
Eller sterkere, passer bedre.
Tilbaketråkk: Eirin Gundersen: Du er menneske nå. | siljes skriblerier