I går begynte jeg på Lila av Marilynne Robinson, en av de langlistede romanene til Man Booker prisen. Den har fått mye god kritikk og jeg kjøpte den inn fordi jeg regnet med at den skulle havne på kortlisten også. Det skjedde jo ikke, men den er allikevel månedens bok i Clementine sin Booker read along. Og siden jeg sjelden kjenner min egen begrensning – norske 2015 romaner, 1001 bøker, klassikerutfordring og bokhyllelesing – så har jeg slengt meg med på dette prosjektet også. Bare fordi.
I løpet av dette døgnet har jeg fått lest mye, jeg er faktisk over halvveis og jeg kjenner at jeg er en smule ambivalent. Jeg vet nemlig ikke helt hvor godt jeg liker den ennå – misforstå rett, jeg liker den, men det er graden av liking jeg fremdeles er usikker på. For eksempel; jeg synes den er veldig godt skrevet, historien til Lila fenger og kryper under huden på meg og jeg klarer ikke å slutte og tenke på den når jeg ikke leser. Dette er jo veldig gode tegn på at Lila ligger an til å bli en favoritt. Ikke sant? Og det er en mulighet for at den kan bli det.
Samtidig har jeg en liten følelse av at jeg går glipp av noe, at det er ting i denne romanen som jeg burde hatt kunnskaper om i det jeg tok et dypdykk inn i den; små kommentarer i teksten og en følelse av noe inneforstått.
Nå er jo Lila bok tre i Robinson sin Gilead- trilogi, og selv om alle sier at den fint kan leses på egenhånd, så heller jeg mot at det nok er lurt å lese dem alle som en helhet. Der Lila forteller en del av historien og på en måte er en lapp i lappeteppet, vil nok forgjengerne bidra til at teppet blir helt.
Gilead og Home står allerede i hylla, og jeg skal begynne på dem i løpet av høsten – innimellom alt det andre jeg også vil og bør lese.
Har du lest Lila? Og leste du de to andre først?
siljes skriblerier 
Eg høyrte LIla på lydbok sist månad då den låg an til å kome på kortlista. Med min kronologiske hjerne høyrte eg sjølvsagt Gilead og Home først, men er usikker på om det var heilt nødvendig i forhold til handling. Forøvrig så er Home på 1001-lista 😉
Ja, at Home er 1001 bok passer helt ypperlig!
Jeg er jo egentlig ganske kronologisk i hodet selv, og noe av frustrasjonen er at jeg føler at jeg burde ha visst litt mer før jeg gikk inn i romanen (som ikke går på handlingen men enkelte andre karakterer). Jeg liker boka bedre og bedre uansett ☺
Stå på! Bøkene er ikkje så lange, og har ikkje du haustferie? Hadde eg hatt haustferie og med den leselysten eg har om dagen så hadde det blitt ei bok til dagen :-O
Ja, jeg har høstferie og satser på å få lest et par – tre bøker i løpet av uka 🙂 Det må bli litt nye norske bøker etter Lila.
Eg har fått heim Vingebelastning og Slekters gang, så det blir antakelig neste ut 🙂
Spennende! Jeg kommer nok til å lese Marit Eikemo først 🙂
Ja, og jeg leste dem i «rett» rekkefølge, men holder fast ved at det ikke spilte noe rolle. Eller, i hvert fall ikke noen stor rolle. Kanskje bidro det faktum at jeg hadde lest Gilead før til at jeg elsket Lila fra første side – men jeg er helt sikker på at jeg ville elsket den uansett, selv om kjærligheten kanskje hadde trengt et par ekstra sider.
Den trengte noen ekstra sider, ja :-). Men nå ❤
Jeg blir helt varm inni meg for hver person som liker den jeg 🙂
Du tar så mange stemningsfulle bilder. Fortsett med det 🙂 Og godt du leser mye. Jeg har ikke lest den boka, men jeg har litt lyst 🙂
Tusen takk for koselig kommentar, Ina! Nå har jeg høstferie og lesing er første pri. Boka anbefales, jeg blir bare gladere og gladere i den.
Spennende å lese om leseropplevelsen din. Og du verden så mange fine bilder du har på bloggen din! ❤
Jeg elsker jo Lila. Det er noe ved uskyldigheten hennes som bare rører meg. Så er jeg fascinert over hvor subtilt Robinson skriver. Det er noe med alle motsetningene i boken som er så uvanlige og gode: landsby vs leve lovløst, i det fri, guds tro vs realisme, utdannelse vs sunn fornuft, religion vs moral, å ikke ha en barndom vs å vente barn osv. Det er interessant og betagende!
Tusen takk, Clementine! Jeg jobber med en tekst til om Lila, nå som jeg jo er ferdig med den. Kortversjonen: den er nydelig.
❤ Ja, kan du tenke hvordan det ville være…å leve slik som henne, og så komme til Gilead og få den stabiliteten. Kanskje for mye stabilitet? Jeg syns det er så vakkert hvordan hun og Ames finner hverandre og trenger hverandre. Som du sier.. nydelig!