Fine, våte og hektiske september – og Lila <3

September, hvordan skal jeg beskrive deg? Våt, grå og sur? Ja, det passer godt, i alle fall med tanke på været – for selv om jeg er en leser som koser meg innendørs med noe varmt i koppen, pledd og en god bok, så er det også en grense for hvor mye regn og uvær jeg tåler. Jeg trenger litt sol også.

Men, september har også vært en fin, spennende og hektisk måned! Det fjerde bokbloggertreffet og utdelingen av den andre bokbloggerprisen, med tilhørende forfatterbokbad, gikk av stabelen den 12. hos Cappelen Damm, og jeg er med og arrangerer (og bokbader!). Det er mye planlegging og møtevirksomhet som ligger i forkant av et slikt treff, men det er som alltid like godt å se hvordan alt kulminerer i smil, skravling og klemmer. Det er godt å kjenne at skuldrene, som er litt høyere enn vanlig,  senker seg i takt med at den ene etter den andre finingen dukker opp, blide og fornøyde og klare for sosialt samvær, quiz, bokbord og utdeling av prisen vår –  mange av de kjente og kjære, men også noen nykommere. (Om enn litt færre enn vanlig – neste år, da må flere komme *pekefinger*) Uansett; takk til alle som kom og som bidro til at treffet ble så bra som det ble!

Hvis du var en av de som dessverre ikke kunne komme i år, så har både Mari, Gro, Tine, Berit, Ingalill og Randi skrevet om treffet.

Så, september, du har vært travel –

men allikevel gitt meg noe lesetid! Det setter jeg pris på, og noe jeg setter enda mer pris på er at jeg har kommet inn i en god rytme slik at jeg faktisk setter av tid til å lese i hverdagen. Jeg elsker jo, som de fleste som har vært innom her jevnlig vet, TV – serier. NetFlix er min gode venninne, men også hun litt kjipe som holder meg unna det andre jeg elsker. Det er som hun lokker og lurer meg ut på galeien med den ene serien etter den andre, at hun ber meg blåse i lesemål og alle de uleste bøkene mine – selv om hyllene griner så høyt av overbelastning at de er umulig å overhøre – og heller lage meg en kopp te, smyge inn under teppet og slå i hjel noen timer sammen med henne. «Jeg har noe for en hver dagsform» synger hun til meg «Walking Dead Pretty Little Liars, Gotham… Bøker sier du? Jeg har Gilmore Girls også». Og dessverre gir jeg etter.

Til nå.

La meg introdusere «Solo tvangslesingskafe». Inspirert av Ingalill og hennes fabelaktige «Tvangslesingskafe» – noe jeg selv prøver å delta på en gang i blant når jeg har tid – har jeg nå begynt å ta meg en time på kafe cirka en gang i uka, alene med bok. Dette er jo noe jeg gjør mye av når jeg er i Paris, men hei; hvorfor skal det ikke fungere i Drammen også? Det er ingen grunn, og det fungerer godt og – har det vist seg – leselysten har gnistret til igjen og jeg klarer å lese mer hjemme også. Denne uka har det forresten vært helt sprøtt; jeg holder nå på med høstferiens sjette bok! S- J – E – T – T – E! Som i 6!

Og noen av de bøkene skal jeg skrive litt om nå:

I september leste jeg fire bøker og det er et tall jeg er fornøyd med (selv om jeg til nå i oktober har lest 3,5 bøker = jeg kommer nok til å være enda mer fornøyd om en måneds tid!). Den første jeg leste ut var Ida Hegazi Høyer sin andreroman; Ut. Den leste jeg i forbindelse med bokbadet, og jeg har tenkt å skrive et innlegg om alle romanene hennes så fort jeg har lest Fortellingen om Øde. Enn så lenge kan jeg si at den har noe veldig Høyersk over seg i skrivestilen og tematisk, men at den nok er den jeg synes er svakest av romanene hennes. Jeg ble ikke like blåst av banen som med de andre bøkene, men det er jo greit det og. Den andre romanen jeg leste var bok nummer tre i Siri Pettersens serie Ravneringene. Evna er en god og tilfredsstillende avslutning på en god serie. Deretter bar det til Paris og Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery som ble lest i forbindelse med Bokhyllelesingen. Jeg likte romanen godt, og det var selvfølgelig en bonus at den også er en 1001 – bok. Noen kryss må  jeg kunne unne meg.

septemberlesing

Og så kom jeg til septembers aller siste bok!

De siste årene har jeg, fra sidelinjen, fulgt med på Clementine, Linn, Labben og Elida sine Man Booker – lesinger. Flere av bøkene på lang – og kortlistene har, i den perioden, blitt kjøpt inn  – og få har blitt lest. Foreløpig. Og det begynte i samme tralten denne gangen også. Langlistene ble offentliggjort. Silje leste om bøkene, fulgte med på diskusjonene og kjøpte inn de som hun var nysgjerrig på og selvfølgelig de hun var helt sikker på skulle gå videre. Kortlistene ble offentliggjort. Nei, der bomma vi litt, ja. Osv. Nei da, det var ikke så ille, av de seks bøkene som ble kortlistet har jeg fire (+ fire fra langlista), og denne gangen skal jeg faktisk være med på Clementines Man Booker read along, eller,  jeg er med. Første bok ut var romanen «alle» trodde skulle komme med videre, men som dessverre ikke gjorde det; Lila av Marilynne Robinson.

Lila er den tredje boka i Gilead – trilogien som begynner med Gilead, fortsetter med Home og avsluttes (?) med Lila. Romanene er på en måte søster – romaner som snakker til hverandre, og de må dermed ikke leses i kronologisk rekkefølge. Jeg var aldri i tvil om at jeg likte historien om Lila, men ut i boka tok jeg meg i å lure på om det ikke hadde vært lurt å lese dem i riktig rekkefølge allikevel. Jeg følte at jeg på en måte gikk glipp av noe, at det lå noe under som jeg burde ha visst, at jeg hadde noen hull og at disse hullene ville ødelegge noe for leseopplevelsen. Jeg skrev et lite innlegg om det, og Elida svarte i kommentarfeltet at hun, på grunn av sin kronologiske hjerne, hadde lest de to foregående før hun begynte på denne: Det samme hadde Stine, selv om hun var helt sikker på at hun hadde elsket boka like mye om hun hadde lest denne først (om enn at det hadde tatt litt lengre tid). Med disse to Lila – tilhengerne i ryggen leste jeg videre med den kronologiske hjernen slått av. Og det virket! Lila er en roman som vokser under lesingen og når den først har slått rot så sitter den der. Jeg tok meg i å tenke på historien og karakterene når jeg ikke leste og følte en trang til å lese videre. Jeg bare måtte ha Robinsons vakre prosa rundt meg og personlighetene og omgivelsene hun lavmælt mante frem.

Når jeg tenker på Lila nå i etterkant, både romanen og personen, så er det aller første ordet som dukker opp sterk. Lila er en utrolig sterk karakter med en veldig sterk historie å fortelle. Vi møter henne som relativt nygift med den gamle presten John Ames i Gilead, og får både servert bakgrunnshistorien hennes – barndom og hvordan hun havnet i Gilead – og historien hun og Ames er i ferd med å utvikle sammen. Teksten beveger seg frem og tilbake i tid som bruddstykker. En hendelse i romanens nåtid (eg 1950 – tallet) får Lila til å tenke på en eller flere hendelser i fortiden. Det er ingen markører på hvor i tid vi befinner oss, og det krever at man som leser er våken. Samtidig så er disse overgangene så elegante og sømløse, at det er en fryd å lese.

Jeg tenker at romanen på mange måter er en dannelsesreise der Lila gjennom sine opplevelser etter hvert erfarer at hun kan stole på folk, at det er lov å bli elsket – ja, at noen ganger så må man la seg selv bli elsket. Den handler også om å finne sin plass, å slå seg til ro uten å miste den man en gang var. Forskjellene på det livet Lila levde før Gilead, som foreldreløs. omstreifer og prostituert ,og det livet hun lever nå som prestefrue er store, men hun er allikevel Lila og hun må prøve å forene disse to versjonene av seg selv, hun er ikke hel med kun en av dem.

Det er mye mer jeg kunne sagt om Lila av Marilynne Robinson; relasjonen mellom Lila og Doll, Lila og Ames, de teologiske undringene og diskusjonene, men jeg tror jeg lar det være med det. Dette er en nydelig, velskrevet, kraftfull og var roman som jeg er veldig glad for at jeg leste. Og jeg håper den når ut til så uendelig mange! Les!

(Her er forresten Clementines read along.- side med link til anmeldelser).

lese

Så, dette var min september. Hvordan var din?

12 thoughts on “Fine, våte og hektiske september – og Lila <3

  1. Bokbloggertreffet må jeg se å komme meg på en gang, det tror jeg at jeg sier hvert eneste år, så jeg håper det klaffer til neste år! Når det gjelder Høyer så leste jeg nettopp den nyeste boken hennes, og hun skriver spesielle bøker og har en særegen stemme. Det er den første boken hennes jeg har likt minst av alle, jeg er spent på hvordan den nyeste blir mottatt rundt omkring.

    Jeg har også blitt litt revet med når det gjelder Manbooker og jeg som aldri leser på engelsk har lest 2 av årets bøker allerede og bestilt den 3, skulle nesten hatt et kryss for den «bragden». Har lest Lila og likte den veldig godt, og uten å ha lest de to første bøkene i trilogien, jeg som er avhengig av å lese i «riktig» rekkefølge. Holder på å skrive omtale av den og satser på at jeg blir ferdig med den i løpet av neste uke.
    Seks bøker på en uke er helt fantastisk! Jeg tror neppe jeg klarer det antallet neste uke når barna har høstferie, Victoria på 17 og jeg elsker å se på serier i lag og da kommer det nok til å gå endel i det til uken tenker jeg, men det er kjekt!

    Ha en fin kveld, Silje og en fin lesemåned i oktober🙂

    • Håper du får mulighet til å komme neste år, Beathe! Det er så koselig, med mange leseglade og trivlige folk.
      Jeg er fan av Ida Hegazi Høyer sitt forfatterskap og gleder meg til å ta fatt på Fortellingen om øde.
      Så bra at du også er bitt av Booker-basillen. Hvilken annen bok er det du har lest, og hvilken er det du har på vent?
      6 bøker er imponerende for min del – men det skal sies at det bare var jeg hjemme da mannen var på jobbreise!
      God lesemåned, Beathe!

  2. Eg kjenner at eg liker å inspirere! Lila er veldig bra, og eg er som sagt ikkje sikker på om eg fekk meir eller mindre utav romanane med å lese dei i rekkefølge. Det er ikkje så mange åra sidan eg byrja å interessere meg for Booker-prisen, men nå er eg opphengt frå eit par veker uti juli til langt uti oktober. Kjempegøy, og med mange aktuelle romanar.

    Min september var full av bøker, det gjekk i eitt ei stund og hadde eg lukka ei bok så opna eg nærmast ei ny i same øyeblikk. Crazy lady!

    Eg har klart å legge vekk Netflix og HBO for ei stund, min tidstyv heiter HayDay, men då har eg lydbok så det blir ikkje så galt😉

    • Ja, jeg kjenner at jeg blir mer og mer nysgjerrig på Man Booker og kommer til å følge read alongen til Clementine fremover.
      Høres herlig ut å være crazy book lady!

  3. Nydelig omtale av Lila.. Den vakreste “indre reisen” jeg har lest på lenge. Akkurat det du sier om å finne sin plass er jeg veldig enig er hovedtema her, pluss det at Lila må lære seg å stole på noen. Jeg tror at kanskje det må en eldre mann til for å forstå henne, og hun er jo som hun sier “old soul” selv. Hun er så herlig, blant annet måten hun steller med graven til Ames sin først hustru og sønn— hun er bare så GOD!!!🙂

  4. Så god ide med solotvangslesing. Det skal jeg prøve meg på også. Det er jo gjerne sånn at om du setter av litt tid og kommer inn i en bok så går den videre lesingen så mye bedre. Sånn lesing av et par sider på senger bidrar lite til leselyst hos meg ihvertfall.

    Når dere beskriver Lila som karakter begynner jeg å tenke veldig på Jane Eyre. Hun er jo også så sterk og god. Mulig likheten stopper der, men det gjør meg ekstra fristet til å lese boken. Den skal på ønskelisten til bursdag eller jul.

    • Ja, det fungerer godt for meg. Jeg får både lest en god del, samtidig som jeg lander litt.
      Jeg har ikke fullført Jane Eyre ennå, så jeg vet ikke helt om hun og Lila kan sammenliknes. Anbefaler deg uansett romanen🙂

  5. Solo tvanglesingkafe: genialt! Jeg var ganske flink til kafelesing før, men det har blitt mindre og mindre med årene (og mer og mer Netflix)- nå skal jeg gjennopplive tradisjonen. Det kombinerer jo flere av favorittingene mine: bøker, kaffe, bakeverk, alenetid.

    Jeg blir, fremdeles, varm inni meg når jeg leser det du skriver om Lila. Er så glad for at den traff deg. Og du skriver vakkert om den. Jeg kjente også et veldig «driv» når jeg leste den, noe som er sjeldent i en bok med så lite ytre handling. Robison er min nye heltinne. Har du tenkt å lese de to andre? Lila er, nesten uten tvil, best – men de andre to er veldig gode de også. Tror du vil like i hvert fall Home.

    • Og for et bakverk! Verdens beste kanelsnurr 💜. Og tusen talk for gode ord! Jeg skal lese de to andre bøkene, og så lese Lila igjen – men det blir etter at jeg har lest noen norske 2015 bøker.

  6. Tilbaketråkk: 20 . desember: Enda flere bra damer! Lesemål 2/2016 | siljes skriblerier

  7. Tilbaketråkk: Lesemål 3/2016: Bokhyllelesing. | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s