#1: Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015 – Kari Saanum

Jeg har innsett det og godt tatt det – skal det bli noe dreis på alle de bøkene som ligger og venter på å bli skrevet om – så må jeg ty til samleinnlegg i stor skala. Det er slik det må bli, jeg har ikke noe valg, og som Elisabeth fra Bokstavelig talt så fint sier det «Det er bedre å skrive litt enn ingenting». (fritt etter hukommelsen).

I dette innlegget vil jeg konsentrere meg om to norske ungdomsbøker som jeg har lest de siste ukene, ja, de ble faktisk begge lest på samme dag! En av dem er en 2015 – bok og er dermed en mulig kandidat til nominasjonen i åpen klasse etter hvert, mens den andre er en liten snik fra 2013. De henger sammen da, og er vel verdt å lese.

bilde

Elefanten i rommet (2013) og Gråt, baby (2015)  er skrevet av Kari Saanum og utgitt med støtte fra Leser søker bok. Leser søker bok er en forening som jobber med å løfte frem lettlestbøker og bøker tilrettelagt for svake lesere. Som norsklærer og leseentusiast er det et arbeid jeg heier frem! Tommel opp for å spre leseglede og motivasjon!

Og tommel opp for forfatteren selv, også, som med disse to bøkene klarer å formidle viktige temaer som mange nok kjenner seg igjen i, på en engasjerende, lettfattelig, men samtidig kompleks, måte. I Elefanten i rommet møter vi Kaia på 14 år. Venninnen hennes har fått seg kjæreste, og Kaia føler seg ensom og venneløs. Plutselig dukker Isabell opp, og alt ser ut til å ordne seg. Det er bare det at Isabell pirker borti noe som Kaia for alt i verden ønsker å holde skjult. Kaia, mamma og pappa har en hemmelighet, en hemmelighet så stor og stygg at ingen må få vite; pappaen til Kaia er nemlig alkoholiker.

Elefanten i rommet er, som nevnt, en lettlest bok der teksten er tilpasset leserens lesenivå. Det ser vi blant annet ved at den har korte setninger og at enkelte ord som kan være vanskelige blir gjentatt (slik at de etter hvert blir enklere å lese og kjenne igjen). Dette kan bli litt repetitivt for gode lesere, men det passer godt for de boka er rettet mot. Like viktig er at innholdet er tilpasset målgruppen. Det er en av mine store kjepphester når det kommer til lettleste bøker – du gir ikke en 13 – åring en Leseløve- bok fordi hun befinner seg på et leseteknisk nivå som er nærmere den enn Hunger games. Det er fasiten for å drepe all leseglede! Saanum tar leseren på alvor og får høyeste karakter for sin gjennomføring.

Jeg likte den første delen av boka veldig godt; vi går inn i følelsene til Kaia, hennes angst for at noen skal oppdage familiehemmeligheten og alt hun gjør for å holde orden i det uryddige. Både Kaia og moren gjør alt de kan for å holde fasaden, for å dekke til slik at ingen kan se hva som egentlig forgår hjemme hos dem. Ingen av dem tør å ta tak i problemet som står rett foran dem; selve elefanten i rommet. Forholdet mellom Kaia og Isabell er også godt og effektivt skildret, og Saanum bruker bilder som gir boka et litterært preg, samtidig som de er enkle å forstå. Jeg syntes nok at slutten kom litt brått, det var noe uavklart, oppstykket og enkelt med den, samtidig så gikk ikke dette utover opplevelsen av boka som helhet (og så kom det jo en oppfølger).

Både Elefanten i rommet og Gråt, baby er skrevet i vers, noe som jeg synes er et spennende valg. De minner meg rett og slett litt om bøkene til Ellen Hopkins i formen, men siden dette er lettlestbøker, så har nok ikke forfatteren kunnet eksperimentere med denne formen i like stor grad som Hopkins. Hun har allikevel tatt noen grep som fungerer godt; blant annet tar hun i bruk kontraster for å få frem Kaias opplevelse av forskjellene mellom hennes egen familie og Isabells familie, og repetisjoner og oppramsing for å virkelig hamre disse ulikhetene og Kaias usikkerhet inn i leseren.

Gråt, baby er altså oppfølgeren som kom i år, og jeg synes den er en god oppfølger. Den er, som forløperen, en lettlestroman for ungdommer, men samtidig så opplever jeg den som litt mer avansert og at den har mer «kjøtt på beina» enn forgjengeren. I denne boka er Kaia blitt nesten 16 år og hun er sint. Hun er sint på moren som fremstår som både kald, kynisk og snokete. Hun er sint på faren sin som er i ferd med å drikke seg i hjel og hun er sint på livet som har valgt å være vanskelig mot akkurat henne. Noe av det jeg likte ekstra god i denne romanen er valg av synsvinkel. I Elefanten i rommet er det tredje persons synsvinkel, mens det i denne er første person, og det fungerer veldig bra. Jeg opplever at dette skaper en større nærhet til Kaia, det virker mer ekte, ærlig og mer komplekst enn bok en. Gråt, baby gir leseren et fint, nært og autentisk portrett av ei jente på 15 år og et liv som ikke er helt enkelt.

Man trenger strengt tatt ikke lese Elefanten i rommet for å få utbytte av Gråt, baby, de står begge støtt på egne bein. Men, det er noe med å få helheten, det å forstå den veien Kaia har gått, som man får ved å lese dem begge. Så det håper jeg dere gjør.

Anbefales!

Andre som har skrevet om Elefanten i rommet: Mari

Andre som har skrevet om Gråt, Baby: Tine, Mari, Beathe

Leseks fra Omipax.

8 kommentarer om “#1: Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015 – Kari Saanum

  1. Gråt, baby falt ikke helt i smak hos meg, eller det blir litt feil å si, jeg kom ikke helt under huden på Kaia slik som jeg skulle ønske, så kanskje jeg hadde hatt nytte av å lese Elefanten i rommet først. Dette er jo bøker med viktige tema og bra det blir skrevet bøker om dette. Tusen takk for link 🙂

    • Bare hyggelig 😊. Jeg tenker at det kan ha noe med målgruppen for disse romanene også? De er på flere måter enklere skrevet enn andre ungdomsbøker. Jeg tror nok du hadde kommet mer under huden på Kaia ved å lese bok nummer en, men det er jo ikke sikkert. Og vi kan jo ikke like det samme hver gang, det hadde blitt litt kjedelig 😉

      • Neida,det er ikke sikkert, men jeg har planer om å lese første boken, men jeg har ikke kommet så langt ennå. Jeg vet at forfatteren har lest omtalen min for vi har mailet litt i etterkant for hun var litt nysgjerrig på hva det var jeg savnet med boken, men det er ikke lett å sette fingeren på egentlig, noen bøker «treffer» en mens andre gjør det ikke.

  2. Jeg ble glad da jeg så at du hadde lest og likt Gråt, baby. Jeg likte den godt selv om jeg ikke hadde lest den første boken først. – flott omtale, og takk for link!

    • Ja, disse bøkene var gode! Jeg husker at jeg leste om Elefanten i rommet på bloggen din, og at det var du som gjorde meg nysgjerrig i utgangspunktet. Og selvfølgelig linker jeg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s