Det er flere som har vist interesse for Penelope, Odyssevs kone som tålmodig ventet på mannens tilbakekomst i Odysseen. Kvinnen som sto mot alle frierne som ønsket å gifte seg med henne da alle håp om at ektemannen skulle være i live tilsynelatende var ute. Kvinnen og moren som hver dag vevde på sitt sørgeklede og som hver natt rekket det opp igjen.
I Homer sitt verk er hun den ventende hustruen, en man aner styrken til, men som allikevel kommer i bakgrunnen av Odyssevs’ heltegjerninger og strabaser. Atwood har skrevet en gjenfortelling av Odysseen der hun fokuserer på nettopp Penelope; The Penelopiad. Jeg har store planer om å lese den snart, både på grunn av min fascinasjon for Penelope og fordi Atwood er en stor favoritt her på Skribleriene. Etter å ha lest Hedda sin grundige tekst om boka, så ble jeg ikke akkurat mindre motivert!
En annen forfatter som har skrevet om denne kvinnen er Carol Ann Duffy. I sin samling The World’s Wife har hun er dikt som bare heter Penelope. Og i anledning «Dikt på en tirsdag» vil jeg dele nettopp dette diktet med dere.
God tirsdag og god lesing!
siljes skriblerier 
For et flott dikt! Takk for at du delte.
Så moro at du skal lese «Penelopiaden»! Gleder meg til å høre hva du syns om den. Riktig god les, Silje. Ønsker deg ei god uke 🙂
Den har stått på leselista lenge, men det var ditt innlegg som virkelig inspirerte meg til å putte den langt fram.
Og så fint at du likte diktet. Carol Ann Duffy er en fantastisk lyriker.
God uke til deg og, Hedda!
Så moro at det inspirerte;)
Jeg liker særlig første og fjerde strofe. Den første er så sår og sanselig, mens den fjerde er enda mer rytmisk enn de andre, med masse innrim. Og det er et originalt grep at Duffy går inn i veven for å skildre livet, det skaper mange flotte bilder, mange lag, hun har laga det nesten som en vev… Spennende!