Flatland-bobla – en liten oppsummering.

Nå er snart mars over,  og det samme gjelder for samlesingen av Helga Flatlands Vingebelastning. Det er flere som har lest boka for første gang denne måneden – meg selv inkludert- og det er en del som, naturlig nok, leste den i fjor. Noen er blitt positivt overrasket, andre har fått bekreftet inntrykket av at Flatland er en dyktig forfatter og mange har vært frustrert og fascinert over Andreas og hans selvsentrerthet.

image

Selv ble jeg sugd inn i romanen og leste den ut på få dager. Jeg ble nysgjerrig på denne fyren som helt klart sliter med noe, men som går så opp i sin egen sykdom at det ikke virker som om han har lyst til å bli friskmeldt. Jeg vekslet mellom å heie og å himle lattermildt med øynene; «Vurderer han seriøst å henge opp vedlegget med bivirkningene på badet slik at samboeren virkelig skal se hvor syk han er?» Ja, og så ble jeg litt satt ut av hvordan han virkelig ble diagnosen sin, hvordan han helt uten motstand lar seg bli tatt hånd om og hvordan han forventet at alle rundt ham skulle løse alle utfordringene hans. Og jeg tenker at det er ganske realistisk og troverdig. Det er nok mange Andreas-er i samfunnet.

image

Men –
ikke nok med at jeg leste og likte Flatland sin nyeste roman i påsken, jeg havnet rett og slett i Flatland-bobla og slukte to og en halv bok i trilogien hennes Bli hvis du kan. Og den er fantastisk! Den er også ganske mørk og akkurat nå har jeg roet litt ned med tanke på å fullføringen av siste del Det finnes ingen helhet og leser den i mindre posjoner. Omtale av alle tre kommer når jeg er ferdig med den.

Har du deltatt i månedens samlesing av Vingebelastning? Hva syntes du om den, og har du lest de andre romanene til Helga Flatland?

image

12 thoughts on “Flatland-bobla – en liten oppsummering.

  1. Eg har ikkje deltatt då eg las boka i fjor, men eg har fulgt litt med. Trilogien er lest, og den får ein til tider til å sperre opp augo🙂

    • Du har jo delt innlegget ditt, så da har du deltatt🙂.
      Ja, historien og skjebnene som skildres i trilogien er sterke. Enn så lenge liker jeg den første aller best, men de andre er også veldig gode (er som sagt ikke helt ferdig med tredje bok).

  2. Leste og skrev om boken i fjor. Likte boken og måten Flatland skriver på, og husker at jeg ble litt irritert og frustrert over Andres og tildels psykologen hans. Har ikke deltatt på samlesingen og har ikke lest noe annet av Flatland – har trilogien hennes liggende så en vakker dag tar jeg fatt på den🙂

  3. Jeg leste og likte den i fjor, men husker at jeg tenkte at triologien var sterkere. Slukte alle tre på rappen for et par år siden, det var veldig intenst. Ble helt sugd inn i bygdesamfunnet og skjebnene. Vingebelastning likte jeg som sagt også veldig godt, men jeg følte i større grad at jeg stod på utsiden av handlingen, observert Andreas, observerte mine egne reaksjoner på Andreas…

    Forøvrig tror jeg at jeg føler litt over snittet med sympati for den godeste Andreas, og mest av alt blir irritert på den hersens psykiateren, får lyst til å blande meg inn å gi Andreas andre diagnoser i stedet kind of.

    • Psykiateren bidrar definitivt til Andreas’ oppheng i egen sykdom. «Neste gang skal vi snakke mer om overgrepet.» Hm???
      Enig i at trilogien er enda bedre, jeg også ble sugd inn og har nå måttet ta en pause – det føltes som om jeg ble en del av sorgen og traumene. Så intenst. Og det er et godt tegn, jeg må bare trekke pusten litt.

  4. Hei! Jeg henger med på samlesingen, og har skrevet om Vingebelastning. Jeg skjønner at det kan være vel verdt å teste flere av Flatland, altså. Takk for tips! Hilsen Berit

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s