Bokomtale: The Summoning – Kelley Armstrong

Chloe Saunders blir jaget av en vaktmester med brannskadd ansikt på skolen – en død vaktmester – noe som ville skremt de aller fleste, også Chloe. Det ender med et sammenbrudd, og hun blir sendt til Lyle House, et behandlingshjem for tenåringer med problemer. Her møter hun brødrene Simon og Derek – den ene kjekk og sjarmerende, den andre stor og tverr, Tori – uvennlig diva, Liz og Rae – som liker ild.

Etterhvert viser det seg at det ikke bare er Chloe som har spesielle evner, men er det tilfeldig at flere av ungdommene på hjemmet har dette? Og hva slags behandlingshjem er egentlig Lyle House?

Denne boka har jeg lest mye positivt om på andre blogger, og det er derfor jeg gikk til innkjøp av den og de to oppfølgerne – for ja, det er en triologi, og ja, jeg er kjempeglad for at jeg kan kaste meg over bok nummer to med en gang! For den er rett og slett kjempespennende, og jeg opplevde at det var vanskelig å legge den fra meg – jeg måtte bare lese ett kapittel til og ett til og…

Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var som gjorde at denne fenget meg så mye – men først og fremst likte jeg historien – den er mystisk: Hvorfor er akkurat disse ungdommene på dette behandlingshjemmet, og hva vil «behandlerne» med dem?  Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg på Lyle House? Videre likte jeg hovedpersonene, jeg fikk sympati for dem og synes de var godt skildret (eller jeg likte ikke alle – men det er heller ikke meningen, tror jeg – får se hva som skjer i neste bok – kanskje ting endrer seg ….). Som filmnerd var det ekstra morsomt å lese om hvordan Chloe ser for seg alt som i en film dersom det skjer noe ubehagelig.

Handlingen har driv, og den sluttet selvfølgelig med en skikkelig cliff – hanger. Dette var bra lesing!

Bokomtale: The Summoning – Kelley Armstrong

Chloe Saunders blir jaget av en vaktmester med brannskadd ansikt på skolen – en død vaktmester – noe som ville skremt de aller fleste, også Chloe. Det ender med et sammenbrudd, og hun blir sendt til Lyle House, et behandlingshjem for tenåringer med problemer. Her møter hun brødrene Simon og Derek – den ene kjekk og sjarmerende, den andre stor og tverr, Tori – uvennlig diva, Liz og Rae – som liker ild.

Etterhvert viser det seg at det ikke bare er Chloe som har spesielle evner, men er det tilfeldig at flere av ungdommene på hjemmet har dette? Og hva slags behandlingshjem er egentlig Lyle House?

Denne boka har jeg lest mye positivt om på andre blogger, og det er derfor jeg gikk til innkjøp av den og de to oppfølgerne – for ja, det er en triologi, og ja, jeg er kjempeglad for at jeg kan kaste meg over bok nummer to med en gang! For den er rett og slett kjempespennende, og jeg opplevde at det var vanskelig å legge den fra meg – jeg måtte bare lese ett kapittel til og ett til og…

Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var som gjorde at denne fenget meg så mye – men først og fremst likte jeg historien – den er mystisk: Hvorfor er akkurat disse ungdommene på dette behandlingshjemmet, og hva vil «behandlerne» med dem?  Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg på Lyle House? Videre likte jeg hovedpersonene, jeg fikk sympati for dem og synes de var godt skildret (eller jeg likte ikke alle – men det er heller ikke meningen, tror jeg – får se hva som skjer i neste bok – kanskje ting endrer seg ….). Som filmnerd var det ekstra morsomt å lese om hvordan Chloe ser for seg alt som i en film dersom det skjer noe ubehagelig.

Handlingen har driv, og den sluttet selvfølgelig med en skikkelig cliff – hanger. Dette var bra lesing!

Bokomtale: Noen vet – Trude Teige

Journalisten Kajsa Coren jobber med en sak om omsorgsvikt og overgrep mot barnehjemsbarn. En kilde gir henne en liste over overgripere ved norske barnehjem, og videre undersøkelser viser at flere av disse er drept. Samtidig blir et eldre ektepar funnet myrdet i hjemmet sitt i Asker, og Kajsa blir sendt til åstedet. Hun får snart følelsen av at det er en sammenheng mellom disse mordene og saken hun arbeider med.  Er det en der ute som hevner seg på sine overgripere? Og hvordan passer drapene i Asker inn i denne hevnen?

Romanen tar opp et aktuelt tema, overgrep og mishandling som foregikk på norske barnehjem på 1950 – 1970 – tallet, og stiller spørsmålet: Hvorfor er det ingen som snakker om at overgriperne bør stilles til ansvar for det de har gjort?

Dette her var en spennende krim! Sidene fløy av gårde, og det gjorde tiden også, uten at jeg merket det. Jeg var rett og slett helt oppslukt. Som i mange krimromaner følger vi både hovedpersonen, Kajsa, og hennes «etterforskning» og gjerningsmannen. Dette synes jeg fungerer veldig bra. Gjennom gjerningsmannens tanker og opplevelser får vi  innblikk i det tøffe livet på barnehjemmet, og jeg fikk faktisk en forståelse for hvorfor han gjør som han gjør – han er ikke den typiske «badguy»en. Skildringene av overgrepene er vonde, samtidig som de ikke er for detaljerte.

Kajsa er en interessant hovedperson – hun er både sårbar og tøff, hun prøver å balansere karrieren og livet som småbarnsmor. Familielivet hennes får  plass i romanen, men uten at det tar fokuset bort fra selve krimgåten. Det er forresten morsomt å lese en krim der hovedpersonen ikke har tilgang på politirapporter, obduksjonsrapporter etc, jeg tok meg flere ganger i å lure på «Men hvordan ble de drept?» – særlig når det tidlig blir lagt vekt på at det er noe spesielt med åstedet (men slik er det når man er vant til å lese krim med detektiver og politi i hovedrollene).

Jeg synes dette var en  god krimroman, som engasjerte meg veldig.

Bokomtale: Black Swan Rising av Lee Carroll

Margaret «Garet» James er en 26 år gammel smykkedesigner, som jobber og bor sammen med sin gamle far i New York.  Eventyret starter da Garet, i et fryktelig og plutselig regnvær, tumler inn i en liten antikvitetsbutikk. Eieren har en gammel sølveske som er forseglet  med det samme emblemet som Garets signetring. Hun blir med en gang dratt mot boksen, og sier seg villig til å ta den med hjem for å åpne den…. Det er ikke en veldig god idè. En tjukk, svovelaktig tåke sprer seg ut over byen og påvirker alt som kommer i dens nærhet. Garet drømmer merkelige drømmer, statuer vekkes til live, og angriper henne og faren blir skutt av tyver med svarte hull til øyne.

Garet har siden hun var liten hørt historier om Sommerlandet, en parallell verden der alvene bor. Åpningen av boksen fører til at hun må revurdere alt hun har trodd på – er kanskje ikke Sommerlandet fantasi? Og hvordan skal Garet stoppe det som truer byen hun har vokst opp i?

Black Swan Rising er urban fantasy på sitt aller beste! Den er spennende, stemningsfull og rett og slett eventyrlig. Kulissene er dagens New York, men her er det i tillegg til mennesker, andre vesener også; vampyrer, alver i ulik størrelse og med ulike oppgaver, dverger, vannvesener, drager, onde magikere og demoner.

Garet er en heltinne jeg virkelig likte, hun er en helt vanlig jente som plutselig får en enorm oppgave og får se en verden hun ikke visste om. Hun starter opp som usikker, men vokser med oppgaven etterhvert som hun får opplæring.  Denne opplæringen er for øvrig en stor del av romanen. Garet får vite at hun er et Vakttårn, det vil si den som skal beskytte menneskene mot den andre verdenen – og må derfor tilegne seg mange ulike egenskaper for å kunne sloss mot ondskapen som truer. Jeg synes dette gjorde boka veldig spennende og «realistisk» ( 🙂 )  – i den forstand at hun ikke plutselig fikk superkrefter.

Boka skal være første del i en triologi, og jeg gleder meg til å følge Garet videre! Dette var en vakker og spennende bok som jeg anbefaler alle som liker litt eventyrligheter!

Fun fact: Bak navnet Lee Carroll skjuler det seg et ektepar: forfatteren Carol Goodman og mannen hennes Lee Slonimsky.

Bokomtale: Ondskapens elev av John Manning.

Sue Barlow er 18 år og har levd et beskyttet liv hos besteforeldrene på Manhattan. Nå er hun klar for stå på egne ben som student ved Wilbourne College for jenter –  et ærverdig college med lange og  konservative tradisjoner som ligger i småbyen Lebanon. Men det er noe rart som foregår på Wilbourne. Sue ser et reddslagent ansikt  i et vindu på studenthjemmet der hun bor – et ansikt som plutselig forsvinner for så å dukke opp igjen. En medelev forsvinner og det eneste de finner er sykkelen og masse blod. Snart forsvinner to studenter til, og Sue begynner å føle at noe skjer med henne.

 Samtidig, i Lebanon, viser Jomfru Maria seg for en ung jente, og sheriffen leter gjennom gamle saker – det viser seg at dette ikke er første gang studenter blir borte fra Wilbourne….

Dette er en spennende og lettlest thriller som jeg leste ut i noen få jafser. Samtidig hadde jeg ofte på følelsen når jeg leste, at dette har jeg både lest og sett før. Den minnet veldig om Omen og  Rosemarys baby (filmer og bøker som jeg bare elsker), så jeg vil tro at forfatteren er ganske så inspirert av disse, selv om han prøver seg på noen egne twister. Det blir derfor litt for forutsigbart og lite originalt. Der boka til Ira Levin og filmen til Roman Polanski var friske,originale og, ikke minst, skremmende, blir dette mer som en smånifs og litt festlig onsdagsfilm på TVNorge –  spennende der og da, men fort glemt.

…. men jeg må innrømme at slike bøker er deilig å lese en gang i blant de også 🙂

Bilde lånt fra: www.bokelskere.no

Bokomtale: Syk pike av Espen Holm.

Vera Lang er ekspert på genmodifisering av bakterier. Hun har sett seg lei på menneskenes herjing med jorda og naturen. Hun ser at jorda har behov for en pustepause. Vera Lang har en plan.

Plutselig dør flere toppsjefer i verden; New York,  Stockholm, Davos og Oslo. Ingen vet hva som forårsaker disse dødsfallene.

I London forberedes sommer OL 2012. Hovedstaden og arrangementet er et stort terrormål, og M15 jobber på spreng for å sikre byen før og under den store begivenheten. Men kommer trusselen bare fra muslimske terrorceller?

Denne boka er fryktelig spennende og engasjerende!  Jeg ble revet med fra første side, og levde meg virkelig inn i handlingen.  Jeg satt med klump i halsen og følte Vera sin fortvilelse og sinne over hvordan mennesker behandler dyr og natur, og  jeg hadde høy puls mens jeg deltok i kappløpet mellom terrorpolitiet og biologen. Boka har driv, den er god skrevet med korthugd språk og dialoger jeg tror på. Den har en del råe beskrivelser, ja nesten groteske, men dette synes jeg passer godt til historien, det gjør den realistisk. Forfatteren har for øvrig store kunnskaper om bakteriedyrking, smitte og sykdomsforløp, noe som han fletter inn i historien på en naturlig måte.

Jeg likte denne boka veldig godt!

Les en debutant 2011!

Jeg hiver meg på enda en leseutfordring. Denne gangen er det Bokelskerinnen sin utfordring «Les en debutant 2011». I løpet av året skal jeg lese minst 6 norske debutanter innenfor krim, skjønnlitteratur, noveller, lyrikk og barne – og ungdomslitteratur.

Her er en forløpig liste:

  1. Espen Holm: Syk Pike (leser nå) – 2010.
  2. Øystein Wiik: Dødelig applaus – 2010.
  3. Åshild Kanstad Johnsen: Kubbe lager museum – 2010. 

Resten får jeg vente og se med – det kommer helt sikkert mye spennende litteratur i løpet av året 🙂

Bilde: Bokelskere