#1: Hvordan ligger jeg an??? – og en liten oppfordring.

Jeg blir stadig vekk inspirert av andre bloggere (og det er veldig bra!), blant annet har jeg sett at flere lager egne oppsummeringsinnlegg på slutten av måneden, og det har jeg også lyst til å gjøre. Dette virker som en flott måte å få oversikt over det jeg har lest, men, og dette er kanskje det viktigste for meg, jeg får også gått igjennom målsettingene mine og får en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Er dere klare?

Målet mitt for 2012 er å lese 52 bøker, det vil si 1 i uka. I januar har jeg lest 5 bøker, så det vil si at jeg ligger litt foran skjemaet. Det er bra 🙂 Jeg har lest ulike sjangre; både norsk samtidslitteratur, svensk fantasyrealisme, irsk chick – lit med noe ekstra, amerikansk lissomrealisme og ordentlig urban fantasy. Tre av sjangerne var litt utenom det jeg normalt leser, men blant disse fant jeg faktisk en ny favoritt: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg. Dette var en helt fantastisk bok, både vond og vakker.  Dessverre er det også blant de uvanlige Silje – sjangerne jeg fant den boka jeg mislikte sterkest denne måneden: Unlovable av Sherry Gammon – en svært lite realistisk roman innenfor realistisk YA. Den svenske romanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren og UF – romanen Rogue av Rachel Vincent ble slukt og likt svært godt, og jeg syntes Cecelia Ahern var et hyggelig bekjentskap. Alt i alt en  veldig god lesemåned innholdsmessig.

Et annet mål som kanskje er det viktigste og helt klart det vanskeligste er å begrense bokkjøpingen min… jeg skal nemlig kun kjøpe 2 bøker hver måned. Det har nesten gått… jeg har kjøpt 3 bøker på Kindlen min – men de var nesten helt gratis. Den ene var den tidligere nevnte Unlovable av Sherry Gammon, mens de to andre er ulike varianter og gjenfortellinger av gresk mytologi: Destined av Jessie Harrell og Betrayal av Mayandree Michel. Jeg har ikke hørt om noen av dem, og har egentlig ingen forventninger – men det er alltid spennende å lese slike gjenfortellinger (og så var de nesten gratis!). I tillegg har jeg lastet ned noen gratisbøker til Kindle, blant annet samlingen The complete work of  H.P. Lovecraft som jeg virkelig gleder meg til å dukke ned i! Konklusjonen for dette målet er at jeg er i gang, men det er rom for forbedringer 😉

Av de fem bøkene jeg har lest så er 4 av dem fra hyllene mine – på en måte – jeg fikk alle rundt juletider. Den siste kjøpte jeg nå i januar. Målet med å lese bøker jeg allerede har, har altså gått fint denne måneden. Jeg har også skrevet omtale av alle fem, så det målet går i allefall så det suser!

Jeg har også et mål om å lese videre på serier som jeg begynte på i fjor, og denne måneden ble det Rogue av Rachel Vincent som fikk den æren. Jeg liker Shifters – serien såpass godt at jeg nok kommer til å lese de neste i løpet av året også.

Dickens, Rushdie, klassiske skumlerier og grafiske romaner ble det ikke tid til – men jeg har tross alt 11 måneder på meg 😉

Så over til februar og leseplanene mine videre. Jeg har jo tenkt å (løselig og med forbehold) strukturere lesingen min rundt spesielle sjangre eller temaer. Jeg hadde egentlig tenkt å vie hele februar til Poe (mål: Klassiske skumlerier), men en av de bøkene jeg ville lese i den forbindelsen, Nevermore av Kelly Creagh har visst nok en voldsom cliffhanger… jeg velger derfor å utsette Poe – temaet til bok nummer to kommer ut.

Så hva kan temaet bli da?? Jeg tok utgangspunkt i en YA – roman som jeg har lyst til å lese og fant ut at temaet «Gjenferd og hjemsøking» ville passe bra , og det vil både være spøkelseshistorier og hjemsøking i mer overført betydning.

Bøkene jeg kan velge fra (Det er en del og jeg vet at jeg ikke klarer å lese alle på en måned):

Fra hylla mi:

  • The Name of  the Star av Maureen Johnson
  • Haunting Emma  – serien av Lee Nichols: Deception, Betrayal og Surrender.
  • The Lake of Dead Languages av Carol Goodman («hjemsøkende» stemning – kanskje litt tynt, men jeg har veldig lyst til å lese den)

Bok kjøpt i dag og som skal kjøpes i løpet av februar:

  • Complete Ghost Stories av Charles Dickens (Dickens mål).
  • The Haunting of Hill House av Shirley Jackson (Klassiske skumlerier – mål)

Hva kan jeg si? Jeg elsker skumlerier og grøss, så jeg ser frem til å bli skremt i februar!

Pst; bokkjøpmålet mitt går kanskje i vasken denne måneden også, men det går til en god sak. Jeg har bestilt Song for Eirabu 1  og forhåndsbestilt bok nummer to av Kristine Tofte. Song for Eirabu 2: Vargtid kommer til sommeren, men den er trykket i et svært lite antall, derfor har Ida Jackson startet: Kan vi redde Eirabu, Internett. Et svært godt tiltak, det skrives alt for lite fantasy her til lands, så vi må ta vare på de vi har. Mari har også skrevet om saken.

Nye (krim)bøker!

Udyr av Lotte og Søren Hammer er en dansk krimdebut. Jeg ble først interessert i den etter å ha lest en positiv omtale av boka på bokelskere. Her ble den sammenlignet med Henning Mankell sine bøker om Wallander – og det kan jeg like!

En tidlig mandag morgen gjør to barn et grusomt funn: I gymnastikksalen på den lille byens skole finner de likene av fem nakne og sterkt mishandlede menn. De henger med matematisk presisjon fra taket i gymsalen, og scenen likner mest av alt en offentlig  henrettelse.

Det blir snart klart at de drepte hadde en pedofil fortid, og førstebetjent Konrad Simonsen og hans team fra drapsavsnittet i København må legge lokk på saken for å hindre at en blodtørstig dagspresse og en hevngjerrig befolkning spolerer etterforskningen.

Men en innflytelsesrik gruppe av ofre for pedofile overgrep har andre planer, og gjør sitt beste for å piske opp stemningen i opinionen med uhyggelige virkemidler.

Tvillingen er Merete Junkers andre krimroman. Jeg leste Jenta med ballongen i fjor sommer, og syntes den var helt grei . Krimgåten i denne boka virker spennende og interessant.

Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt.

Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.

Dødelig applaus er en krimroman fra operamiljøet, skrevet av skuespilleren og sangeren Øystein Wiik (Jean Valjean :-)). Den har fått veldig gode kritikker, og er nominert til Rivertonprisen! Så dette høres bra ut. Siden dette er en norsk debut, så har jeg tenkt å lese den som en del av debutantutfordringen til Bokelskerinnen.

En augustaften i 2009 står den verdensberømte james Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet ar den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også en som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt.

 

Krim for alle penga!

Bokomtale: The Awakening – Kelley Armstrong.

The Awakening er den andre boka i The Darkest Powers – serien av Kelley Armstrong, og  den starter der den første, The Summoning, sluttet. Chloe og de andre ungdommene har rømt fra Lyle House. De kommer fra hverandre, og Chloe og Rae drar til Chloes tante – det viser seg å være ganske dumt. Tante Lauren jobber nemlig for Edison – gruppen, en gruppe voksne med overnaturlige evner (hekser, trollmenn, halvdemoner etc) som også styrer Lyle House. Så etter en liten stund på rømmen, er de  altså igjen fanget… Men  Chloe og vi lesere får noen svar – vi får vite at Chloe og de andre ungdommene er resultatene av et forskningsprosjekt drevet av Edison – gruppen – et prosjekt der genmanipulering av «overnaturlige barn»  er en viktig ingrediens – prosjektet har feilet i den forstand at ungdommene har store, men uhåndterlige, krefter, og nå vil forskerne lukke prosjektet. Chloe og Tori rømmer og finner igjen Derek og Simon. Nå er de alle på flukt fra de onde forskerne.

Den første romanen tok meg med storm, og jeg kastet meg ivrig over denne her – jeg så for meg mange spennende og engasjerende timer….  dessverre så hadde vinden lagt seg en god del – så der The Summoning var en storm, var The Awakening mer som en flau bris for meg. Begynnelsen synes jeg var bra – jeg fikk svar på en del jeg hadde lurt på under lesingen av den første, blant annet ble mysteriet rundt Lyle House og ungdommene besvart. Men historien utviklet seg raskt i en, for meg, feil retning. Chloe og Tori rømmer sammen med Derek og Simon, og de må holde seg skjult.  Så fra å være en spennende historie om ungdommer med overnatulige evner og en ond forskergruppe, blir det plutselig en katt og mus – fortelling der det er om å gjøre å holde seg skjult og i farten. Det er mørke smug, rotter, lite mat og forlatte skur, men det blir for kjedelig og monotont. Legg til at Chloe sliter med sine nye krefter som Necromancer og vekker opp lik her og der, både dyr og mennesker, uten at det gjør så mye for min spenningskurve – det er ekkelt, og bare det…

Jeg merker at jeg er litt frustrert her jeg skriver, for jeg ville så gjerne like denne romanen! Jeg kommer fremdeles til å lese den siste boken i  triologien, men jeg tror nok jeg må lese noe annet først.

Bokomtale: The Summoning – Kelley Armstrong

Chloe Saunders blir jaget av en vaktmester med brannskadd ansikt på skolen – en død vaktmester – noe som ville skremt de aller fleste, også Chloe. Det ender med et sammenbrudd, og hun blir sendt til Lyle House, et behandlingshjem for tenåringer med problemer. Her møter hun brødrene Simon og Derek – den ene kjekk og sjarmerende, den andre stor og tverr, Tori – uvennlig diva, Liz og Rae – som liker ild.

Etterhvert viser det seg at det ikke bare er Chloe som har spesielle evner, men er det tilfeldig at flere av ungdommene på hjemmet har dette? Og hva slags behandlingshjem er egentlig Lyle House?

Denne boka har jeg lest mye positivt om på andre blogger, og det er derfor jeg gikk til innkjøp av den og de to oppfølgerne – for ja, det er en triologi, og ja, jeg er kjempeglad for at jeg kan kaste meg over bok nummer to med en gang! For den er rett og slett kjempespennende, og jeg opplevde at det var vanskelig å legge den fra meg – jeg måtte bare lese ett kapittel til og ett til og…

Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var som gjorde at denne fenget meg så mye – men først og fremst likte jeg historien – den er mystisk: Hvorfor er akkurat disse ungdommene på dette behandlingshjemmet, og hva vil «behandlerne» med dem?  Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg på Lyle House? Videre likte jeg hovedpersonene, jeg fikk sympati for dem og synes de var godt skildret (eller jeg likte ikke alle – men det er heller ikke meningen, tror jeg – får se hva som skjer i neste bok – kanskje ting endrer seg ….). Som filmnerd var det ekstra morsomt å lese om hvordan Chloe ser for seg alt som i en film dersom det skjer noe ubehagelig.

Handlingen har driv, og den sluttet selvfølgelig med en skikkelig cliff – hanger. Dette var bra lesing!

Bokomtale: The Summoning – Kelley Armstrong

Chloe Saunders blir jaget av en vaktmester med brannskadd ansikt på skolen – en død vaktmester – noe som ville skremt de aller fleste, også Chloe. Det ender med et sammenbrudd, og hun blir sendt til Lyle House, et behandlingshjem for tenåringer med problemer. Her møter hun brødrene Simon og Derek – den ene kjekk og sjarmerende, den andre stor og tverr, Tori – uvennlig diva, Liz og Rae – som liker ild.

Etterhvert viser det seg at det ikke bare er Chloe som har spesielle evner, men er det tilfeldig at flere av ungdommene på hjemmet har dette? Og hva slags behandlingshjem er egentlig Lyle House?

Denne boka har jeg lest mye positivt om på andre blogger, og det er derfor jeg gikk til innkjøp av den og de to oppfølgerne – for ja, det er en triologi, og ja, jeg er kjempeglad for at jeg kan kaste meg over bok nummer to med en gang! For den er rett og slett kjempespennende, og jeg opplevde at det var vanskelig å legge den fra meg – jeg måtte bare lese ett kapittel til og ett til og…

Det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det var som gjorde at denne fenget meg så mye – men først og fremst likte jeg historien – den er mystisk: Hvorfor er akkurat disse ungdommene på dette behandlingshjemmet, og hva vil «behandlerne» med dem?  Hvilke hemmeligheter er det som skjuler seg på Lyle House? Videre likte jeg hovedpersonene, jeg fikk sympati for dem og synes de var godt skildret (eller jeg likte ikke alle – men det er heller ikke meningen, tror jeg – får se hva som skjer i neste bok – kanskje ting endrer seg ….). Som filmnerd var det ekstra morsomt å lese om hvordan Chloe ser for seg alt som i en film dersom det skjer noe ubehagelig.

Handlingen har driv, og den sluttet selvfølgelig med en skikkelig cliff – hanger. Dette var bra lesing!

Bokomtale: Noen vet – Trude Teige

Journalisten Kajsa Coren jobber med en sak om omsorgsvikt og overgrep mot barnehjemsbarn. En kilde gir henne en liste over overgripere ved norske barnehjem, og videre undersøkelser viser at flere av disse er drept. Samtidig blir et eldre ektepar funnet myrdet i hjemmet sitt i Asker, og Kajsa blir sendt til åstedet. Hun får snart følelsen av at det er en sammenheng mellom disse mordene og saken hun arbeider med.  Er det en der ute som hevner seg på sine overgripere? Og hvordan passer drapene i Asker inn i denne hevnen?

Romanen tar opp et aktuelt tema, overgrep og mishandling som foregikk på norske barnehjem på 1950 – 1970 – tallet, og stiller spørsmålet: Hvorfor er det ingen som snakker om at overgriperne bør stilles til ansvar for det de har gjort?

Dette her var en spennende krim! Sidene fløy av gårde, og det gjorde tiden også, uten at jeg merket det. Jeg var rett og slett helt oppslukt. Som i mange krimromaner følger vi både hovedpersonen, Kajsa, og hennes «etterforskning» og gjerningsmannen. Dette synes jeg fungerer veldig bra. Gjennom gjerningsmannens tanker og opplevelser får vi  innblikk i det tøffe livet på barnehjemmet, og jeg fikk faktisk en forståelse for hvorfor han gjør som han gjør – han er ikke den typiske «badguy»en. Skildringene av overgrepene er vonde, samtidig som de ikke er for detaljerte.

Kajsa er en interessant hovedperson – hun er både sårbar og tøff, hun prøver å balansere karrieren og livet som småbarnsmor. Familielivet hennes får  plass i romanen, men uten at det tar fokuset bort fra selve krimgåten. Det er forresten morsomt å lese en krim der hovedpersonen ikke har tilgang på politirapporter, obduksjonsrapporter etc, jeg tok meg flere ganger i å lure på «Men hvordan ble de drept?» – særlig når det tidlig blir lagt vekt på at det er noe spesielt med åstedet (men slik er det når man er vant til å lese krim med detektiver og politi i hovedrollene).

Jeg synes dette var en  god krimroman, som engasjerte meg veldig.

Bokomtale: Black Swan Rising av Lee Carroll

Margaret «Garet» James er en 26 år gammel smykkedesigner, som jobber og bor sammen med sin gamle far i New York.  Eventyret starter da Garet, i et fryktelig og plutselig regnvær, tumler inn i en liten antikvitetsbutikk. Eieren har en gammel sølveske som er forseglet  med det samme emblemet som Garets signetring. Hun blir med en gang dratt mot boksen, og sier seg villig til å ta den med hjem for å åpne den…. Det er ikke en veldig god idè. En tjukk, svovelaktig tåke sprer seg ut over byen og påvirker alt som kommer i dens nærhet. Garet drømmer merkelige drømmer, statuer vekkes til live, og angriper henne og faren blir skutt av tyver med svarte hull til øyne.

Garet har siden hun var liten hørt historier om Sommerlandet, en parallell verden der alvene bor. Åpningen av boksen fører til at hun må revurdere alt hun har trodd på – er kanskje ikke Sommerlandet fantasi? Og hvordan skal Garet stoppe det som truer byen hun har vokst opp i?

Black Swan Rising er urban fantasy på sitt aller beste! Den er spennende, stemningsfull og rett og slett eventyrlig. Kulissene er dagens New York, men her er det i tillegg til mennesker, andre vesener også; vampyrer, alver i ulik størrelse og med ulike oppgaver, dverger, vannvesener, drager, onde magikere og demoner.

Garet er en heltinne jeg virkelig likte, hun er en helt vanlig jente som plutselig får en enorm oppgave og får se en verden hun ikke visste om. Hun starter opp som usikker, men vokser med oppgaven etterhvert som hun får opplæring.  Denne opplæringen er for øvrig en stor del av romanen. Garet får vite at hun er et Vakttårn, det vil si den som skal beskytte menneskene mot den andre verdenen – og må derfor tilegne seg mange ulike egenskaper for å kunne sloss mot ondskapen som truer. Jeg synes dette gjorde boka veldig spennende og «realistisk» ( 🙂 )  – i den forstand at hun ikke plutselig fikk superkrefter.

Boka skal være første del i en triologi, og jeg gleder meg til å følge Garet videre! Dette var en vakker og spennende bok som jeg anbefaler alle som liker litt eventyrligheter!

Fun fact: Bak navnet Lee Carroll skjuler det seg et ektepar: forfatteren Carol Goodman og mannen hennes Lee Slonimsky.