20 . desember: Enda flere bra damer! Lesemål 2/2016

Det ble enda noen stille dager her på Skribleriene, men siden jeg nå har ferie har jeg bestemt meg for at «Blogge hver dag frem til jul» nå skal være «Blogge så mye som mulig frem til nyttår». Det er nemlig en del ting jeg har lyst til å skrive om og fire dager er ikke nok.

13. desember skrev jeg et innlegg om hvilke bra damer jeg ønsker å lese mer av i 2016. Denne posten lå an til å bli superlang – det er nemlig så mange bra damer jeg vil bli bedre kjent med – og derfor kommer nå del to.

I det forrige innlegget konsentrerte jeg meg i hovedsak om de nålevende – med ett unntak. Denne gangen blir det de avdøde som får fokus – med ett unntak. La oss begynne med henne.

Tidligere i høst leste jeg Marilynne Robinson sin vakre roman Lila. Dette var egentlig bok nummer tre i trilogien om Gilead, og jeg har store planer om å starte på begynnelsen og lese Gilead og Home. Hvis disse to ikke stilner suget etter enda mer, er jeg så heldig at jeg også har Housekeeping i hylla. Ja, det er sant. Jeg har hele forfatterskapet til Marilynne Robinson. Det er bare å komme i gang!

En annen forfatter jeg stiftet bekjentskap med i år var Cora Sandel og hennes roman Alberte og Jakob. Jeg klarer ikke gi slipp på Alberte og må lese Alberte og friheten i 2016.

Fra jeg var rundt 17 år har jeg, i perioder, kost meg med Jane Austen og hennes romaner.  I begynnelsen var det nok mest på grunn av kjærlighetshistoriene, men da jeg for noen år siden leste Northanger Abbey og Overtalelse ble jeg slått av hvor samfunnskritisk og satirisk hun også er. Jane Austen var faktisk ei real grepa dame som virkelig avkledde borgerskapet – og som mestret kunsten å portrettere kvinner med bein i nesa. Den eneste romanen jeg har igjen er Mansfield Park, og den skal jeg lese neste år.

To andre grepa damer som jeg leste samme år som siste runde med Jane Austen, var Muriel Spark og Irene Nemirovsky. Både The Prime of Miss Jean Brodie og Storm i juni ga medsmak, og jeg kan virkelig ikke forstå at jeg har ventet så lenge med å sette The girls of slender means og Hett blod på leselista.

De to siste er gamle favoritter, og de er nevnt i forbindelse med at jeg skal gjenlese flere bøker neste år. Men jeg kan jo ikke bare gjenlese L.M Montgomery og Marguerite Duras når jeg i tillegg har flere uleste bøker av dem i hyllene! Nei, jeg må også lese noen jeg ikke har lest, og valget – enn så lenge – har falt på Emily climbs av Montgomery (siden jeg likte den første så godt) og Duras sin Emily L.

Lesemål nummer 2/2016 er altså å lese minst 16 bøker av disse bra damene!

Hvor blir det av mennene,  lurer du kanskje?  Slapp av, de kommer!

16. desember: leses akkurat nå!

Det ble litt stille noen dager, tiden strakk ikke helt til og How to get away with murder stjal den lille lesetiden – og bloggtiden – jeg hadde til rådighet de foregående dagene. Slikt skjer, tenker jeg. Det er noen dager det passer bedre å ramle ned i sofaen og la seg underholde av en TV- serie, i stedet for å finne fram boka. Det er greit. Og kanskje nødvendig?

Akkurat denne uka har jeg kastet alle leseforsett på sjøen og valgt meg ut en ganske grotesk thriller. Broken Monsters av Lauren Beukes handler om at det dukker opp flere hybrid-lik i Detroit – noen er ute og dreper mennesker og dyr for så å skape sine egne «kunstverk». Skikkelig oppbyggende i førjulsstria! 

Men ta det med ro; Jenny og Undset er klare til å bli lest ferdig i helga.

Hva leser du akkurat nå?

6. desember: Lesemål 1/2016 – gjenlese bøker.

Dag 6 og faktisk andre søndag i advent! Det betyr at jula og et nytt år nærmer seg. Det er med andre ord på tide å pønske ut neste års lesemål. Her kommer første del:

Jeg går med en drøm om å vie en del av lesetiden min til å gjenlese gamle favoritter. For det er noe med å sette seg ned i sofaen med en bok man har så mange gode minner med, det er som å møte igjen en gammel, kjær venn. Og på samme måte som det stort sett alltid er hyggelig å treffe noen man ikke har sett på lenge og som man deler en felles historie med, så er det også  knyttet en del spenning til et slikt møte. Vil vi fremdeles ha noe felles? Hvordan  vil min modning som menneske (og leser) påvirke møtet? Vil møtet bli en gledesfest, eller vil vi oppdage at vi ikke har noe felles lenger og at det vi en gang delte er noe som tilhører fortiden?

I fjor leste jeg på nytt Bjørg Vik sine vidunderlige romaner om Elsi Lund. Jeg har gjenlest disse bøkene mange ganger. Elsi Lund er en karakter som jeg identifiserer meg med, samtidig som jeg knytter bøkene til konkrete episoder i livet mitt, men i fjor var det min første gang som en leser over 35 år. Det var nervepirrende, for tenk om jeg plutselig var feil leser? Tenk om Elsi og Silje fungerte bra som 15,  som 18 og som 25, men ikke som 36? At jeg på en eller annen måte hadde vokst fra Elsi Lund og hennes historie? Det hadde jo vært grusomt! Jeg hadde heldigvis ikke noen grunn til å være engstelig, for som dere kanskje vet, så var det et hjertelig gjensyn.

I året som kommer vil jeg ha et eget konkret mål om å besøke gamle favoritter. Det er noen av romanene jeg slukte som barn, ungdom og relativt ung voksen, som har vært med på å forme meg til den leseren og, muligens, den personen jeg er i dag. Noen av disse leste jeg flere ganger, andre leste jeg bare en gang – men alle har gjort inntrykk på en slik måte at de sitter i meg ennå: Anne of Avonlea av L.M Montgomery, Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas, Elskeren av Marguerite Duras, Kimen av Tarjei Vesaas og Hellemyrsfolket av Amalie Skram hører til blant disse. Og det er nettopp de romanene her jeg har lyst til å besøke igjen i 2016.

I tillegg er det to bøker jeg leste sommeren 2013, da jeg bodde alene i Paris for første gang, som jeg også vil lese igjen. Den ene er Just kids av Patti Smith fordi jeg trenger en dose med Patti med jevne mellomrom – og fordi jeg har lyst til å lese den før jeg begynner på hennes nyeste: M train. Den andre er Three lives of Tomomi Ishikawa av Benjamin Constable, min store 2013 – favoritt. Dette er romanen som fikk meg til å virkelig utforske Paris, som gjorde at jeg svinset rundt i ukjente – mindre turistifiserte – gater og som bidro til at jeg nå er lommekjent i de fleste områdene i byen. Den var også den romanen jeg klamret meg til når jeg i enkelte øyeblikk kjente på at jeg var pip alene i en stor by, og den var med da jeg kjente på at det faktisk er himla deilig å være pip alene i en stor by! Dette er romanen som skal få bli med på Parissommeren 2016. Og kanskje jeg endelig finner den knøttlille parken ved Belleville?

Altså:
Lesemål nummer 1/2016:
– gjenlese 9 bøker.

Gjenleser du gamle favoritter? Og har du begynt å pønske på nye lesemål? 

5. desember: bokbilde

La oss stoppe opp et øyeblikk for å nyte det vakre omslaget til Jenny av Sigrid Undset fra Bokklubben anno 1973. Jeg synes det er så nydelig!

Hvilke omslag liker du best?

4. desember: helgas leseplaner.

4. desember! Fredag! Leseplaner! Jeeeei!

Og det tror jeg var nok utropstegn på en stund. La oss gå videre til dagens tema; hva er det egentlig jeg skal lese i helga?

Det er ikke noe enkelt svar på dette, for selv om jeg har bøker jeg burde lese ferdig, så kjenner jeg meg på en måte litt matlei. Ingen av bøkene jeg burde lese gir meg den følelsen og den opplevelsen jeg er på jakt etter. Jeg leser, jeg ser at setningene er velskrevne og innerst inne vet jeg at dette er bøker jeg mest sannsynlig vil like. Det er bare det at akkurat her og nå så har jeg lyst på noe helt annet. Jeg vet bare ikke helt hva. Jeg er for vinglete. Det ene øyeblikket vil jeg lese det ene, for så hoppe til det andre; fra 1001 – bøker og nye norske til klassikere og engelske bøker av ymse slag. Det er et skikkelig virrvarr. Og jeg finner ikke helt roen.

Så derfor er også leseplanene for denne helga et salig rot: 1001 – romanen Oranges are not the only fruit fordi jeg trenger et kryss og fordi jeg er så nysgjerrig på Jeanette Winterson, Før de henter oss av Peter Franziskus Strassegger fordi den er ny av året (men akkurat nå sliter jeg med motivasjonen), Erlend Loe fordi jeg trenger hans underfundige og rare humor og Dickens fordi – ja, Dickens. Og nå, mens jeg skriver, så kom jeg på at jeg faktisk burde prioritere Jenny av Sigrid Undset!

Ja, jeg sa det: virrvarr!

Hva skal du lese i helga?

2. desember: Hva slags bokbutikker foretrekker jeg?

Desember, dag nummer to, og her på min kant av verden var veier, trær og bygninger dekket av et fint lag av snø til morgenen. Litt julestemning en tidlig desemberdag er jo bare hyggelig, men jeg må innrømme at jeg innerst inne jublet litt over at snøen, i løpet av dagen, forsvant til fordel for svart, våt asfalt. Da kan jeg i allefall late som om det ikke er vinter. Ennå.

Uansett; vi må videre. I dagens innlegg er jeg inspirert av Elida som, i en av sine Tema – tirsdag- poster, skrev om sitt forhold til fysiske  og nettbaserte bokbutikker og konkluderte med at hun følger Ole Brum- prinsippet Ja takk,  begge deler. Og der er jeg også, jeg kjøper det meste av engelsk litteratur på nettet og det meste av norsk litteratur i bokhandelen – og er egentlig fornøyd med det. Det er en relativt grei balanse, selv om jeg mangler impulskontroll i tommelen og  – siden det er så billig – har en tendens til å gå en smule berserk på for eksempel BookDepository og at mange norske bokbutikker selger veldig mye dilldall som ikke er bøker (koffert?) og ikke alltid har så godt utvalg.

Men – Elida sitt innlegg fikk meg til å tenke videre på hva slags bokbutikk jeg foretrekker. Hva det er jeg ser for meg når jeg lukker øynene og prøver å mane frem bilder av min drømmebokbutikk? Det er ikke en med digitale hyller og handlevogner,  der den eneste du kan be om hjelp er et søkefelt og, til nød, en side med FAQ, for å si det slik. Nei da, min drømmebokhandel er et sted, gjerne litt trangt og kronglete, med steile bokhyller fra gulv til tak, stappfulle av både nye og brukte utgaver og med stiger for å nå opp til de øverste bøkene.

Utvalget skal være godt, med hele eller i allefall store deler av viktige forfatterskap, obskuriteter, rarerier og mange ulike sjangre. Den skal være slik at jeg både kan komme inn og finne akkurat den boka jeg har lett etter, samtidig som jeg også finner en bok jeg ikke visste at jeg trengte – før jeg står der med den i hånda, oppslukt av baksideteksten og de innledende setningene. Den kan gjerne være litt støvete, gulvene kan være ujevne og har den en huskatt – ja, da får jeg ro i sjela. Like takknemlig blir jeg hvis det finnes muligheter for å sitte, slappe av, nyte bøkene og kanskje lese litt. Kanskje med en kopp kaffe?

Og til slutt – dersom jeg møter en eier eller medarbeider som tar seg tid til å hjelpe meg med å finne akkurat den boka som jeg ikke visste at jeg bare måtte ha, som har oversikt over det meste og som serverer både gode tips og historier – da er jeg i bokbutikk-himmelen!

Hvordan er din drømmebokhandel?
(Pst; ja, jeg savner Paris!)

1.desember: blogge hver dag frem til jul????

«Ja, særlig!» tenker hodet og fornuften lettere ironisk.
«Ja, hvorfor ikke?»undrer skrivelysta,  «Det er jo på tide at jeg vekkes til liv igjen! Og gudene, tusser og troll skal vite at du trenger meg for å komme igjennom alle innleggene du egentlig vil skrive!»

Og siden jeg ikke alltid kjenner mine egne begrensninger, så hopper jeg i det; jeg skal blogge et innlegg hver dag frem til jul. Noen ganger vil det være en lang post, andre ganger en kort, men jeg skal produsere noe. Noe om litteratur og lesing. Helst noen anmeldelser, mest sannsynlig en del samleinnlegg. Helt sikkert noe om alle de norske 2015 bøkene jeg har lest, lesemålene for 2016 og en evaluering av årets.  Det er også en fare for at Narnia dukker opp – dere er herved advart.

Og kanskje – dersom jeg er skikkelig uheldig og gipsen ikke forsvinner i løpet av uka – så dukker det opp en liten post om hvordan du kan drikke te og lese bok med kun en hånd. Jeg begynner å bli erfaren.

Ellers så leser jeg akkurat nå Før de henter oss av Peter Franziskus Strassegger, etter anbefaling fra Belinda/Bokvrimmel.

Takk til Beathe for inspirasjon!

DIY: hylle til mindre bøker.

Jeg har et ganske solid bibliotek i stua der bøker er stablet både på langs og på tvers, som tetrisbrikker og dobbelt. Systemet fra sist omorganisering har måttet vike plassen for en mer «her dytter vi inn der det er rom»- «organisering», struktur er erstattet med anarki og det er generelt mer rot enn orden.

Det siste året eller så har jeg begynt å opparbeide meg en fin samling av lyrikk. Ikke av de store, tykke der flere av forfatterens bøker er samlet, men av de små, selvstendige samlingene som lett blir borte i en større, evigvoksende boksamling.

Jeg ville så gjerne ha dem lett tilgjengelig slik at jeg hadde muligheten til å dyppe ut og inn av dem, lese et dikt her og der og oppdage nye perler og favorittdikt uten å måtte brøyte meg frem mellom tykke klassikere, samtidslitteratur i harde og myke permer og ymse annet (som jeg selvfølgelig er veldig glad i). Jeg trengte med andre ord en liten hylle, helst litt skjermet fra resten av hjemmebiblioket, men allikevel i stua.

Løsningen var like genial som enkel; en gammel skuff ble satt på høykant og skrudd fast i veggen.

Har du noen lure hylletips?

Atwood, bokelskeren og The Abbey – del 2.

Jeg har tidligere skrevet om den sjarmerende og trange canadiske bokbutikken i 5ième og hvordan jeg økte Atwood- samlinga mi en del da jeg besøkte den i februar.

Og jeg måtte selvfølgelig innom der et «par» ganger i løpet av Parissommeren også. Og selvfølgelig måtte jeg kjøpe mer Atwood.

Denne gangen hadde jeg en ny taktikk. The Abbey har nemlig bøker fra gulv til tak, alfabetisk ordnet. Man trenger ikke være særlig logisk av seg for å forstå at alle bøkene jeg var ute etter – kun lyrikk, faktisk –  befant seg flere meter over 153 cm lange meg. Jeg trengte altså hjelp, men i stedet for å la eieren klatre rundt i alle hyllene (som sist), tok jeg et bilde av topphylla og forstørret dette for å se om det faktisk var noen av Atwood sine lyrikksamlinger der (litt kjedelig å sende noen opp på klatretur forgjeves, ikke sant?). Det hadde de selvfølgelig, som seg hør og bør en canadisk bokbutikk.

Etter nøye vurdering valgte jeg True Stories fra 1980 til en annen Atwood – tilhenger jeg kjenner og Two-headed poems fra 1979 til meg selv. Det er fra  sistnevnte jeg ønsker å gi dere en liten smakebit:

Har du lest noen av Atwoods poesi? Og er der andre lyrikksamlinger du vil anbefale?

Finn flere smakebiter hos Mari.

#1/2015 – la petite madame et Paris.

Jeg vet ikke om det er alderen eller hva, men  jeg har brukt litt tid på å lande og å virkelig nyte det faktum at jeg faktisk er i Paris. Igjen. Som seg hør og bør en Skribleri- sommerferie.

– Jeg er stressa, jeg må ha mer planer, jeg har gjort for lite, sa jeg i telefonen til mannen tidligere i uka. Jeg hadde da vært her i 3 dager.
– Planer? svarte mannen. – Du er jo på ferie.  Slapp av!

Så det er det jeg har gjort denne uka. Slappet av, sittet i Jardin du Luxembourg, lest bøker, gått rundt, vært i bokbutikker og sittet på kafé.

Au revoir!