Topp ti på tirsdag – krimutgaven: Bøker jeg ville slukt i løpet av en dag.

Som forrige tirsdag er jeg igjen inspirert av Beathe, som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp liste. Som tittelen sier, så er temaet i dag bøker som jeg kunne ha slukt i løpet av kun en dag.  Siden apriltemaet mitt er krimromaner, så har jeg valgt å lage en kriminell liste – det vil si: Nordiske krim/spenningsromaner jeg sluker på en dag. Bøkene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Først ut er Snømannen  av Jo Nesbø. Jeg liker alle bøkene om Harry Hole, men for meg står denne romanen, sammen med Frelseren og Panserhjerte i en særstilling (Nå har jeg ikke lest Gjenferd enda). De er alle intense og spennende, og intrigene er godt gjennomført, de er med andre ord riktige sidevendere! Og åpningen på Snømannen er nok til at jeg hadde blitt livredd dersom det hadde dukket opp en snømann i hagen min! Grøss og gru!

Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev, om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birgitte Hovseth er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslo vestkant. I Hovseths hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birgittes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.

Den neste romanen er Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Med unntak av Isprinsessen og Fyrvokteren, så er jeg veldig glad i Läckberg sine romaner om Erica og Patrick, og jeg kunne nok i grunnen ha valgt hvilken som helst av dem til denne listen. Jeg liker måten hun blander fortid og nåtid på, og hun er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, uten at det blir spekulativt. Jeg husker at historien som utfolder seg i Steinhuggeren gjorde stort inntykk på meg i all sin forferdelighet.

En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne –; med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.

Bok tre er den enestående Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell. Dette er ikke en roman i Wallander – serien, og hverken Kurt eller datteren Linda er med. Den som derimot har hovedrollen er Stefan Lindberg, etterforskeren som i Før frosten blir Lindas partner. Danselærerens tilbakekomst har en helt egen stemning, og som i Läckberg sine romaner så spiller fortiden en stor rolle i mysteriet. Tittelen er forresten utrolig vakker, og den gir meg fremdeles gåsehud.

12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer. Han bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

Fjerde roman ut er Glassdjevelen av Helene Tursten. Dette var den første romanen om Irene Huss som jeg leste, og selv om jeg har likt alle bøkene i serien veldig godt, så er det nok denne som har gjort aller størst inntrykk på meg. Den begynner veldig mystisk og har i starten okkulte undertoner, men utvikler seg etterhvert til å omhandle langt alvorligere temaer.

En kald kveld i slutten av mars blir tre mennesker myrdet utenfor Göteborg. Neste dag finner politiet liket av 31 år gamle Jacob Schyttelius i en hytte. Noen timer senere finner de foreldrene hans, Elsa og Sten, skutt på nært hold mens de sov. På soveværelset henger et krusifiks som er vendt opp ned. Politietterforsker Irene Huss oppdager snart at både Sten og sønnen Jacob forsøkte å finne spor etter satanister som hadde satt fyr på en kirke i området. Men Irene Huss blir etter hvert overbevist at det eneste gjenlevende familiemedlemmet sitter med løsningen på gåten.

Neste krim kommer fra Island, og det er selvfølgelig Arnaldur Indridason sin Myren. Her blir vi for første gang kjent med etterforsker Erlendur, og det syntes jeg var et så hyggelig bekjentskap, at jeg fortsatte å lese de neste bøkene i serien. Her, som i flere av de overnevnte bøkene, så spiller fortiden en stor rolle for de kriminelle handlingene som utspiller seg i dagens Reykjavik.

En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen viser det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island.

Fra Island går turen tilbake til Norge og Vestfold. Det ingen vet av Jan Mehlum er en skikkelig skremmende bok som kan gjøre noen og enhver paranoid. Svend Foynd er en advokat som bryr seg om de vanskeligstilte i samfunnet, og en krimhelt som jeg har stor sans for. – Sjekk forresten ut omslaget – det er ekkelt!

En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Under arbeidet med boet gjør advokat Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret.

Jeg holder meg i Norge litt til, men nå går turen til Bergen og den loslitte sosialarbeideren/privatdetektiven Varg Veum. Det er vanskelig å velge kun en av Gunnar Staalesens romaner, men dersom jeg MÅ, så blir det Din, til døden. Varg Veums omsorg i møtet med sin aller yngste klient noen sinne er så utrolig vart og varmt skildret. Her er det en som virkelig tar barnet på alvor!

 Den yngste klienten Varg Veum noensinne har hatt – en guttunge på 8-9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsbande har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap … Men så skjer det et mord, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Så må jeg ta en svipptur over fjorden til Danmark og den noe spesielle avdelingen Q. Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen er en intens, ubehagelig og skremmende roman, men akk så bra så bra!

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen.

Den neste forfatteren må jeg bare ha med; Unni Lindell. Boka som for meg er mest slukverdig er Sørgekåpen.  Lindell spinner sine tråder på kløktig vis, og slutten er både overraskende og skremmende.

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst. Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år. Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer. Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene? Tilla Mortensen, den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat. ” Når mamma blir sinna er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre” – står det på en lapp som etterforskerne finner. De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster. Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Helt til sist, men slett ikke minst, så velger jeg meg en skikkelig opera – krim; Øystein Wiik sin debutroman Dødelig Applaus. Jeg visste at Wiik kunne synge, men jammen kan han skrive også  – og det skikkelig! Og etter denne romanen, så er jeg helt overbevist om at det foregår både det ene og det andre bak kulissene 😉

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

Til slutt en liten oppsummering, for jeg ser at det er en del emner som går igjen: Av disse ti forfatterne er fem norske, tre svenske, en islandsk og en dansk. Sju av forfatterne er menn og da er naturlig nok tre av dem kvinnelige. Seks av hovedpersonene er menn, og uansett om de er politietterforskere, privatdetektiver eller advokater, så er de alle noe frynsete  –  men fryktelig gode! Fortiden står sentralt i seks av romanene.

Hvilke bøker er dine slukebøker?

Bildene har jeg funnet her, mens info om bøkene er hentet herfra.

Dette synes jeg om: Dødelig applaus av Øystein Wiik

James Medina, den verdensberømte tenoren, står på scenen i Operaen i Oslo. I andre akt av Tosca blir han skutt i halsen og kaos bryter løs. Er det noen som er ute etter tenoren, en sjalu ektemann kanskje? Eller er det et terroranslag mot Norges nye stolthet, Operaen i Bjørvika? En av tilskuerene er Tom Hartmann, journalist og redaktør i det konkurstruede magasinet Opera Today.

Dagen etter blir Hartmann kontaktet av Medinas manager, Viktor Kamarov. Han har et ønske om at Hartmann skal komme til Wien og skrive Medinas biografi, et monument over en fallen tenorstjerne.

Allerede på flyet får Hartmann en fornemmelse av at noe ikke stemmer, en ung mann i setet ved siden vekker hans nysgjerrighet. Bedre blir det ikke av at den samme unge mannen dukker opp på kontoret til Kamarov, da med et annet navn og ingen kjennskap til Hartmann. Snart skjer det et nytt attentatforsøk på en operasanger, og Hartmann er plutselig hovedmistenkt. Med politiet og drapsmannen i hælene, prøver han å finne en måte å bevise sin uskyld.

Dødelig applaus er Øystein Wiik sin debutantroman fra 2010. Og for en debut! Her er det mord, korrupsjon, lidenskap og attentater. Selve historien er grundig og godt utarbeidet, og gjennom korte kapitler blir vi kjent med flere forskjellige personer, sympatiske og usympatiske, hvis skjebner etterhvert viser seg å henge sammen på flere måter. Jeg synes det er bra at forfatteren bruker tid i begynnelsen på å etablere det ulike karakterene, samtidig som han ikke røper for mye. Det samme er det med skiftene mellom fortid og nåtid – du skjønner at dette er viktig for historien og mysteriet, men ikke på hvilken måte – før alt blir avslørt, litt etter litt.  Intrigen er altså veldig godt bygd opp og alle tråder samles til slutt.

Øystein Wiik er selv sanger, og har stått på mange scener, og det er nok erfaringer han bruker i denne romanen. Operamiljøet er grundig og levende beskrevet, og det er også musikken og scenelivet. Det er interessant å lese en krimroman fra dette miljøet, det er ganske annerledes enn annen krim jeg har lest de siste årene. Det samme gjelder hovedpersonen, tar jeg en opptelling, så er de fleste krimheltene mine advokater, privatdetektiver eller politi. Tom Hartmann er redaktør i et operamagasin! Det betyr slettes ikke at han er tapt bak en vogn, nei, denne redaktøren får til det meste når han er presset nok. Og det blir han i Dødelig applaus. Han fremstår som en sympatisk «helt» som må ta en del tøffe valg. Det hadde vært interessant å lese flere bøker med ham, men jeg vet ikke om det er planlagt?

Dødlig applaus er en utrolig spennende bok som rev meg med fra første side. Den er nervepirrende og fikk pulsen min til å øke kraftig – ja, ved noen anledninger måtte jeg legge fra meg boka en liten stund slik at jeg fikk roet meg ned igjen! (Dette kalles kondisjonslesing ;-)).

Øystein Wiik er en veldig dyktig sanger, og han er også en veldig dyktig forfatter. Jeg vil lese mer av Øystein Wiik 😀

Smakebit på søndag: Dødelig applaus av Øystein Wiik

Smakebiten i dag er fra kriminalromanen Dødelig applaus av Øystein Wiik. Det er en fryktelig spennende operakrim!

Tom Hartmann hev etter pusten. Med ett var lyden av det kjempende dyret ute i salongen bare som fjern støy fra en annen virkelighet. Over ham danset lommelykter og han hørte sikkerhetsvaktenes oppjagede stemmer. Kvinnen, hadde hun klart seg? Tom forsøkte å snu hodet for å se etter henne, men musklene lystret ikke. Så sluknet han

s 22.

Bli med på Ladybug sin utfordring du også 🙂

Nye (krim)bøker!

Udyr av Lotte og Søren Hammer er en dansk krimdebut. Jeg ble først interessert i den etter å ha lest en positiv omtale av boka på bokelskere. Her ble den sammenlignet med Henning Mankell sine bøker om Wallander – og det kan jeg like!

En tidlig mandag morgen gjør to barn et grusomt funn: I gymnastikksalen på den lille byens skole finner de likene av fem nakne og sterkt mishandlede menn. De henger med matematisk presisjon fra taket i gymsalen, og scenen likner mest av alt en offentlig  henrettelse.

Det blir snart klart at de drepte hadde en pedofil fortid, og førstebetjent Konrad Simonsen og hans team fra drapsavsnittet i København må legge lokk på saken for å hindre at en blodtørstig dagspresse og en hevngjerrig befolkning spolerer etterforskningen.

Men en innflytelsesrik gruppe av ofre for pedofile overgrep har andre planer, og gjør sitt beste for å piske opp stemningen i opinionen med uhyggelige virkemidler.

Tvillingen er Merete Junkers andre krimroman. Jeg leste Jenta med ballongen i fjor sommer, og syntes den var helt grei . Krimgåten i denne boka virker spennende og interessant.

Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt.

Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.

Dødelig applaus er en krimroman fra operamiljøet, skrevet av skuespilleren og sangeren Øystein Wiik (Jean Valjean :-)). Den har fått veldig gode kritikker, og er nominert til Rivertonprisen! Så dette høres bra ut. Siden dette er en norsk debut, så har jeg tenkt å lese den som en del av debutantutfordringen til Bokelskerinnen.

En augustaften i 2009 står den verdensberømte james Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet ar den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også en som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt.

 

Krim for alle penga!