Spill, TV -serier og Dickens – en oppdatering.

Det er ikke slik at jeg har sluttet å blogge – eller at jeg har tatt meg påskefri,  selv om det har vært lite aktivitet her på Skribleriene den siste uka. Hovedgrunnen er at jeg fremdeles leser Bleak House av Charles Dickens.  Med sine 1070 sider er den en skikkelig murstein; en god,  spennende og til tider morsom murstein, vel og merke,  men like fullt en murstein. Jeg nærmer meg slutten nå,  og en anmeldelse kommer nok ganske kjapt.

Jeg har også holdt på med litt andre ting i stedet for å lese. Jeg har for eksempel fått dilla på brettspill:

Arkham Horror er det som har tatt lengst tid å sette seg inn i, men gjennom finlesing av regelheftet på 30 sider og ca 1,5 time med instruksjonsvideo- titting på YouTube, så begynner jeg å få en viss oversikt. 

Det som er ekstra morsomt med nettopp dette spillet er at det er et samarbeidsspill basert på H.P. Lovecraft sitt grøssende univers!

Takenoko er også et spill som jeg liker godt. Det er et strategispill der man både er en gartner som dyrker bambus og en panda som spiser dem opp. Morsomt og sjarmerende.

Ellers blir kveldene brukt til TV – serier med mannen. Favorittene akkurat nå er Doctor Who på NetFlix,  Game of Thrones på HBO (var det flere enn meg som jublet over The Purple Wedding?) og Les Revenants på NRK.

Håper alle har gode påskedager!

#3/2014: Hvordan ligger jeg an?!?

Vi er godt inne i april, og det er på høy tid å gjøre opp status for lesemålene i mars. Jeg hadde håpet av skriveoverskuddet jeg boblet over med i februar skulle strekke seg inn i måneden etter også, men der tok jeg styggelig feil. Jeg gikk rett og slett inn i en periode med lite skrivelyst, og det førte til at jeg dro med meg flere anmeldelser til langt ut i mars. Det er jo i utgangspunktet ikke slik jeg at jeg ønsker at det skal være, målet mitt er å få skrevet om bøkene jeg har lest fortløpende – men noen ganger så går ikke det.

Gjenbruk!

 

Jeg skal ikke gå veldig inn på hvorfor jeg ikke har vært Silje Superblogger, men hovedårsaken er nok at alt det fysiske rotet med esker i alle rom og julepynt på soverommet, gjorde at jeg ikke fikk roen til å sette meg ned foran dataen. En annen årsak er True Detective – en av de aller beste TV – seriene jeg har sett på lenge (og som naturlig  nok førte med seg kvelder der jeg heller prioriterte armkrok og maratontitting, enn skriving av anmeldelser og andre bokrelaterte ting). Oppussingen nærmer seg slutten, så jeg regner med at det blir lettere denne måneden. (Bortsett fra at Doctor Who er tilbake, da – og A game of thrones – de må jeg jo se :-)).

The Doctor is back! Og da MÅ man faktisk bare ta et bilde av TV-en. Sånn er det.

Men, selv om skrivelysten har vært litt fraværende, så har leselysten vært på topp. Og det er tilfredsstillende å kunne sette kryss på flere av delmålene mine! I mars leste jeg 6 bøker, og siden det er mer enn hva jeg normalt leser på en måned, så er jeg veldig fornøyd med det. Totalt i 2014 har jeg nå lest 17 bøker, og det er, i følge Goodreads 6 bøker foran målet om 42 leste bøker. Kvantitativt veldig bra, med andre ord.

Hvordan er det så med kvaliteten og variasjonen? Jo, mars var bra på den måten også. Den aller første boka jeg leste var i forbindelse med Dokufeber – målet mitt. Skammens historie av Sigmund Aas og Thomas Vestgården gir en oversiktlig og lærerik innsikt i hvordan den norske stat har forholdt seg til annerledeshet, og hvordan mange av de aller svakeste i samfunnet har opplevd å bli misbrukt og oversett av de som i aller største grad burde ha tatt vare på dem. En god og tankevekkende bok som de aller fleste burde få med seg. Neste bok ut var den nerdete og morsomme (men med alvorlige undertoner) Sci . fi – romanen Ready Player One av Ernest Cline. Jeg storkoste meg med alle referansene og den handlingsmettede historien!

Etter at jeg hadde fullført Cline sin roman, så måtte jeg bare ha enda litt mer science- fiction. Valget falt på den nye norske ungdomsromanen Flukten av Torborg Igland og Amund Hestsveen, første bok i dystopien Beta, og jeg ble ikke skuffet. Selv om det er tydelig at forfatterne er godt kjent med internasjonale ungdomsdystopier, så klarer de allikevel å sette sitt eget særpreg på historien. Den er fartsfylt og spennende, og jeg gleder meg til å lese mer.

I mars var det også tid for runde to i Bjørgs bokhyllelesingsprosjekt, og denne gangen var temaet Afrika. Etter noe leting i hyllene endte jeg opp med Albert Camus sin debutroman Den fremmede. Dette var mitt første møte med både forfatteren og hans filosofi, og selv om jeg ikke ble helt revet med, så har jeg lyst til å prøve meg på flere av Camus sine verker etterhvert. At boka både regnes som en moderne klassiker OG er en 1001 – bok var en kjær bonus.

Selv om Flukten og Den fremmede er helt forskjellige, både i forhold til målgruppe og tema, så er de begge ganske mørke, og etter at jeg var ferdig med dem så kjente jeg at jeg hadde behov for noe helt annet, noe lysere og annerledes. Mørkets symmetri av Audrey Niffenegger var kanskje ikke direkte lys – den har helt klart et gotisk preg og inneholder både død og spøkelser – men den var på en måte mørk på en helt annen måte. Jeg skal skrive en anmeldelse av den i løpet av uka, men for nå så nøyer jeg meg med å si at den var god og snål. Siste bok ut var den boka som traff meg aller hardest; Rene Denfield sin debutroman The Enchanted er både fæl og rå, samtidig som den er magisk og vakkert skrevet. Jeg er sikker på at den vil havne blant årets favoritter når den tid kommer, og det er store muligheter for at den også vil være å finne på favorittlista uavhengig av tid. Så god var den!

Som dere ser så ble det mye mørk litteratur på meg i løpet av mars, og jeg synes det er helt fint. Temaene, skrivestilene og målgruppene har, som nevnt, vært veldig ulike, men felles for de alle er (med unntak av Ready Player One, som er mer morsom underholdning) at de har en mørk nerve i seg som har passet godt for meg og min leselyst denne måneden.

Litt statistikk:

• 17/42 bøker lest, 15 anmeldelser skrevet.
• 2/10 klassikere.
• 2/12 1001 – romaner.
• 1/5 Dokufeber – bøker
• 3/5 Sci – fi – bøker.
• 2/5 i Bokhyllelesing – prosjektet, og tilsammen 6  OTS – bøker lest.
• 0/1 bok på fransk.
• 0 Ulysses av James Joyce.
• 0,5 Booker – nominerte fra 2013.
• 4/6 Shortlisten til Bokbloggerprisen 2013 (men to av dem lest i 2013).
• 4 norske 2014 – bøker

Hvordan ligger du an?

# 6: Hvordan ligger jeg an?!?

Jeg vet – jeg er sent ute med junioppsummeringen min… men, bedre sent enn aldri, eller ;-).

Juni var viet til fantasy og George R.R. Martin, og jeg nikoste meg gjennom både A Game of Thrones og A Clash of Kings. De var laaaange (tilsammen over 1700 sider), mørke og episke, og det ble to soleklare seksere på terningen. Jeg er fan!! Jeg har satt resten av A Song of Ice and Fire litt på vent, men gleder meg til å lese videre i løpet av høsten.

Jeg trodde egentlig at jeg ikke kom til å rekke og lese noe mer, men jeg fikk faktisk lest to bøker til i måneden som gikk. Drabant  av Holen og Noguchi er en grafisk roman som jeg fikk gjennom Bokbloggturneen, mens den siste romanen, Min tid kommer av Nina Vogt – Østli, var en snikstart på julitemaet. Så summasummarum så ble det jammen meg fire bøker, og det betyr at jeg fremdeles ligger godt an i forhold til lesemålet mitt på 52 bøker i løpet av året:-). Hurra!!

Jeg koster på meg en hurra til; for jeg har jo lest årets første grafiske roman! Juni var ingen god måned for Dickens og Rushdie; men det blir ikke juli heller, så det – jeg er forresten sikker på at disse to herremennene passer best rundt jul. Ingen oppfølgere fra bøker lest i 2011 kom på lista, men A Clash of Kings er en oppfølger, så teknisk sett så er målet oppnådd… kanskje… Alle bøkene som ble innkjøpt tidligst i mai, så målet med å lese bøker som har stått en stund i hylla ble heller ikke nådd denne måneden.

Hva så med det målet om å kjøpe kun 2 bøker i måneden, Silje??? Ha ha, og det var?? Det jeg har fått til er å handle færre bøker enn i mai – og det er jo en fremgang. I tillegg så fikk jeg noen bøker også. Problemet er at jeg ikke har helt oversikt over hvilke bøker som kom i hus i juni og hvilke som har kommet nå i juli… men jeg vil anta at det ca var 10 bøker. Det er jeg fornøyd med!

Juni var også en hyggelig måned sosialt; jeg møtte Gro, Line, Lise, Elin og Rose – Marie igjen for å planlegge høstens store bokbloggerbegivenhet – Bokbloggtreff 2012 – videre. Det er så  bra at så mange har meldt seg på, men det er fremdeles plass til enda flere 🙂 Jeg gleder meg til å møte dere alle sammen!

Temaet for juli – eller egentlig sommerferien – har jeg allerede skrevet litt om her; men kort fortalt – i juli skal jeg lese bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har allerede kommet godt i gang, og for å si det sånn; dette blir en god måned og jeg ser frem til fortsettelsen!

Hvilke leseplaner har du for sommeren?

 

 

A Clash of Kings av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #2).

Junitemaet mitt var fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt, og det var et tema som jeg storkoste meg med. Tenk, 1714 sider senere så har jeg fått meg en ny fantasyforfatterhelt! Dette er knallbra fantasy, helt annerledes en noe annet jeg har lest tidligere, og jeg måtte gå noen runder med meg selv i forhold til at jeg hadde lyst til å kaste meg over og sluke bok  nummer tre i dette episke  mesterverket i samme sekund som jeg lukket igjen A Clash of Kings. Samtidig  er bøkene i denne serien massive og kompakte, og de kan på ingen måte karakteriseres som lettlest, fluffete sommerlektyre – så konklusjonen ble at resten av A Song of Ice and Fire skal få vente til høsten setter inn.

A Clash of Kings følger samme mal som A Game of  Thrones ved at vi skifter på å følge synsvinkelen til flere personer. De fleste kjenner vi godt fra bok en, mens Theon Greyjoy går fra å være en bikarakter til å få sine egne kapitler og egen historie. Vi blir også kjent med «løkridderen» Davos som støtter Stannis Baratheon i kampen om kongetittelen. Ellers så er Arya, Jon, Sansa, Catelyn, Bran, Daenerys og Tyrion med i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på at George R.R. Martin fortsetter å bygge på historiene til karakterene vi kjenner fra før, i stedet for å introdusere oss for åtte nye personer. Det gjør at vi som lesere blir enda bedre kjent med karakterene – både på godt og vondt – og vi får ta del i deres utvikling som mennesker. Samtidig gjør jo denne nærheten det ekstra vondt når ting skjer med dem – for ting skjer, og Martin er ikke redd for å la kjente og kjære karakterer lide. Jeg mener også at det er et genialt trekk å la Theon Greyjoy være en av synsvinklene i A Clash of Kings. I den første romanen så var han, som nevn, kun en bikarakter. Samtidig så var han ganske sentral i livet på Winterfell, og det var ett eller annet underlig ved ham – små smil når det kanskje ikke var helt passende og kommentarer. Jeg tok meg i allefall i å undre over ham flere ganger mens jeg leste A Game of Thrones og derfor synes jeg det var ekstra spennende å få vite mer om hans historie og tanker i oppfølgeren. Nå skal det sies at Theon aldri ble en karakter jeg kan tenke tilbake på med et smil – mer ufordragelig person skal man lete lenge etter – eller ikke så langt, det er bare å ta turen til Kings Landing ;-). Men med ham, som med alle personene som vi blir kjent med i Westeros og områdene rundt, så er han både nyansert og flerdimensjonal. George R.R. Martin er en mester til å skape og videreutvikle karakterer som man aldri blir likegyldig til! Favoritten er forøvrig fremdeles Tyrion – han er bare helt fabelaktig – og jeg er overlykkelig over at han er den som har fått desidert størst plass i denne boka.

Som tittelen forteller så handler bok nummer to i A Song of Ice and Fire om at flere påberoper seg kongetittelen og kampene som foregår om makten. Historiene rundt de ulike kongene er altoppslukende og spennende, og det er interessant å se at ingen av disse historiene blir fortalt av kongene selv – unntaket er Theon. Vi ser kongene kun gjennom øynene til de fortellerne som er i miljøet rundt, og selvfølgelig blir beskrivelsene preget av hva disse personene synes om kongene. Historiene rundt kongene er fremdeles preget av intriger, makt og politikk, men samtidig er det også mer fokus på kamp og krigsstrategi. Verdenen som Martin har skapt utvides og vi får vite mer om landet bak muren og menneskene og skapningene som lever der, samt landene og byene i de sørlige områdene med sine folk og kulturer. Og jeg elsker det! Når de små mystiske dryppene vi fikk i A Game of Thrones blir større og mer mystiske i denne romanen, og to religioner blir til tre – ja, da kan jeg ikke annet enn å juble! A Clash of Kings er en helt fantastisk og velskrevet oppfølger – jeg gleder meg til fortsettelsen! Favoritt og terningkast 6 – anbefales!

Labben og Ebokhylla mi har også skrevet om denne boka.

A Game of Thrones av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #1).

Over 800 sider, ca 2 uker – synes ikke det er så verst, jeg 🙂

»As Warden of the north,Lord Eddard Stark counts it a curse when King Robert bestows on him the office of the Hand. His honour weighs him down at court where a true man does what he will, not what he must… and dead nemy is a thing of beauty. The old gods have no power in the south, Stark’s family is split and there is treachery at court. Worse, a vengeance-mad boy has gown to maturity in exile in the Free Cities beyond the sea. Heir of the mad Dragon King deposed by Robert, he claims the Iron Throne.»

Jeg har, etter flere forsøk på å skrive et kort referat uten spoilere, valgt å benytte meg av et lite sammendrag fra Goodreads som jeg mener fanger essensen i A Game of Thrones av George R.R. Martin på en god måte. Handlingen i første bind av A Song of Ice and Fire er nemlig ikke bare enkel å beskrive med få ord – her er det snakk om detaljrike historier som strekker seg fra nord til sør og enda litt til, historier og hendelser skildret gjennom flere ulike karakterers synsvinkler. Den er massiv, den er episk og den er rett og slett helt fantastisk!

George R.R. Martin har med A Game of Thrones skapt et, for meg, fullkomment fantasyunivers med myter, guder og helter, og jeg ser for meg at han må ha arbeidet grundig med denne verdensbyggingen i lang tid før han begynte på serien. Det er noe middelaldersk over landet Westeros og hvordan samfunnet er bygd opp, eller egentlig burde jeg kanskje si samfunnene? Livene til de som bor i nord er ganske så forskjellige i forhold til hvordan man lever i sør, og selv om strukturen og hierarkiene er like med borger, lorder, riddere og befolkningen rundt borgene, så tilber de for eksempel ulike guder. I Winterfell i Nord der familien Stark er beskyttere er det den gamle religionen til de første menneskene som står sterkest – og jeg må innrømme at mytene om skogens barn gjorde stort inntrykk. I resten av landet er det de nye gudene som  er gjeldende, med sine templer og religiøse ledere. I Nord er det også mye kaldere, og det er nok ingen tilfeldighet at familien Stark sitt motto er Winter Is Coming. I Nord blir Westeros beskyttet av den store muren; The Wall og de mørke ridderne. Hva som befinner seg nord for muren vites ikke sikkert; men det er derfra mye av det mystiske og overnaturlige som man bare aner i A Game of Thrones kommer fra. I tillegg til Westeros blir vi også tatt med til varmen, sanden og gresset i The Lands of the Summer Sea. George R.R. Martin maler med bred pensel, og jeg lar meg henføre.

Men det er ikke bare verdensbyggingen som er fantastisk i A Game of Thrones! Menneskene og historiene som blir fortalt er også  utrolig bra! Vi får historiene fortalt gjennom hele åtte synsvinkler; Ned og Caitlin Stark, døtrene Arya og Sansa og sønnen Bran og Ned sin bastardsønn Jon, samt Tyrion Lannister; dvergbroren til dronning Cercei og Daenerys Targaryen, den siste gjenlevende fra det gamle dynastiet. Romanen er i tillegg spekket med bikarakterer av ymse slag som alle har en finger eller ti med i spillet om tronen. George R.R. Martin har skapt mange fascinerende og flerdimensjonale karakterer; her er det personer som er sterke, ærlige, svake, maktsyke, kjærlige, kloke, sleipe, ironiske og uspiselige. Det som gjør det hele så interessant er at ingen de færreste er kun det ene eller det andre – og det mener jeg både gjør dem mer troverdige og veldig fascinerende å følge. Ta for eksempel Tyrion; han er ikke den mest sympatiske karakteren, men han har både en humor og et hode som gjør at han er en av mine favoritter. Andre soleklare favoritter for min del er guttejenta Arya Stark og Daenerys Targaryen – de har bein i nesa! Stort sett fikk jeg sansen for alle fortellerstemmene, om enn ikke alle i like stor grad som de tre nevnte. Siden jeg allerede har sett TV – serien, så hadde jeg ansikter å knytte til de forskjellige navnene fra første stund, og det opplevde jeg som veldig greit. Det som er litt morsomt er at synet jeg hadde på enkelte av personene basert på TV – serien, ble endret mens jeg leste boka. Sansa Stark var en person som jeg overhode ikke likte i serien, men i boka så fikk jeg historien fra hennes synspunkt og det gjorde at jeg fikk mer sympati med henne også. Det er også alltid ekstra spennende med karakterer som du overhode ikke har peiling på hvor de står, og A Game of Thrones er det mange slike personer!

Det er denne blandingen av en godt utviklet verden og mange flerdimensjonale og realistiske karakterer, samt historiene til disse karakterene, skildringen av det politiske spillet og det lille hintet av noe vi ikke helt vet hva er som gjør at A Game of Thrones er så utrolig utrolig bra og vanedannende! Jeg er helfrelst!! Løp og les 😀

Pst; Språket er forvøvrig utrolig godt, og lesingen går som en lek – George R.R. Martin kan virkelig skrive!

Julie, Labben, Ebokhylla mi, Elida, Anja og bloggen Bokstavelig talt har også skrevet omtale av A Game of Thrones.

# 5: Hvordan ligger jeg an?!?

Vi er noen dager inn i juni, og det er på tide med en oppsummering av mai og lesemålene mine. For hvordan ligger jeg egentlig an?!? Ikke så verst, viser det seg.

I mai hadde jeg ikke noe spesielt tema; hvis ikke koselesing kan regnes som det? På grunn av eksamen bestemte jeg meg nemlig for at  når jeg først hadde tid til å lese, så skulle jeg lese det jeg ville der og da. Jeg endte opp med fire og en halv bok i ymse sjangre. Tilsammen har jeg lest 23 bøker, og det er bedre enn i fjor på denne tiden – og jeg er fornøyd 🙂

Det ble noen krimbøker i starten av måneden; nærmere bestemt to norske nye bekjentskap. Malstrømmen av Frode Granhus var en skremmende kriminalroman fra Nord – Norge og jeg er glad for at jeg plukket den opp i butikken. Den er nemlig svært god. Kretsen av Alexandra Beverfjord var også et hyggelig og nifst bekjentskap, og den var en bra vri på journalistkrimmen. Jeg vil helt klart lese mer av både Granhus og Beverfjord etter hvert!  Den mest etterlengtede romanen jeg leste i mai var Insurgent av Veronica Roth. Dette er oppfølgeren til Divergent, og jeg ble absolutt tilfredsstilt.  Den grønne sirkelen av Stefan Casta leste jeg i forbindelse med Bokbloggturneen, og omtale kommer i løpet av juni. Den siste boka jeg begynte på forrige måned er et monster på 800 sider; A Game of Thrones av George R.R. Martin. Jeg er snart ferdig; og ja, jeg er frelst! Jeg vil si at det har vært en god måned kvalitetsmessig med en og en halv sekser til dystopien og fantasy – eposet, en femmer til krim fra Nord – Norge og to firere; både en norsk og en svensk.

Heller ikke denne måneden ble det lest noen tegneserier. Og jeg åpnet ikke en eneste roman av Dickens eller Rushdie…. men snart, snart! Ingen av bøkene som ble lest har stått lenge i hylla, så det blir nok stryk på det området også. Insurgent er en oppfølger, så det målet er nådd. Jeeei.

Så til bokkjøpingen – rekk opp handa de som tror at Silje har klart å kjøpe kun to bøker i mai! Hmmmm – *ser seg rundt* – ingen?!? Dessverre så stemmer nok det… Bare den flotte, vakre og uimotståelige boksen med A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin består av *kremt, kremt* seks bøker. I tillegg har det blitt litt handling på BookDepository nå og da; og alle vet jo at mye småhandling kan bli ganske mye tilsammen ;-). Nærmere bestemt over femten, pluss de to jeg kjøpte på Gardermoen og litt til. Jeg har nok bøker i tilfelle det skjer en katastrofe som tvinger meg til å være innendørs frem til nyttår – og det er jo flott! Jeg har også vært så heldig at jeg har fått noen bøker! Av Anita så fikk jeg Vårlik og Den femte årstiden av Mons Kallentoft – dette er Book Crossings – bøker, så de skal gis videre når jeg har fått lest dem.  På bloggen Bokstavelig talt ble jeg gjort oppmerksom på Tilfeldigvis. Arial Footlights Forhistorie av Silje E. Fretheim og Steingard Vada (fiktiv). Fantasyromanen er ikke til salgs lenger, men jeg var så heldig at forfatteren sendte den til meg (etter at jeg hadde spurt altså). Bokstavelig talt har forresten satt i gang med et spennende samlesingsprosjekt om norsk fantasy, så jeg tenkte jeg skulle snike meg med litt der. Mer om prosjektet kan du lese her.

Mai begynte veldig hyggelig med Book Crossingsmøte i sola sammen med Line og Ingalill (og årets første norske uteøl ;-)). Koselig som alltid! Og så hadde jeg til og med med meg en bok; Stormfulle Høyder av Emily Brontë! 13. juni er det møte igjen, og siden jeg nå også er registrert, så er det godt mulig at noen flere bøker blir gitt bort. Jeg begynner å bli vågal!

Men hvilke leseplaner har jeg for juni, da? Jeg er oppslukt av George R.R. Martin og A Song of Ice and Fire, så temaet for juni blir rett og slett; Fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt.

Hvordan går det med målene dine? Og hva slags leseplaner har du for juni?

Smakebit på søndag: A Game of Thrones av George R.R. Martin.

Det er den første søndagen i juni, og jeg må innrømme at den er ganske så kjølig og uggen. Så hva annet kan jeg gjøre da, enn å krype godt sammen i gyngestolen med varm drikke og en god og stor bok? Jeg har lest og lest i A Game of Thrones i dag, og nærmer meg de siste 250 sidene – og jeg er så bitt av basillen at jeg nok kommer til å kaste meg over A Clash of Kings når jeg er ferdig. A Song of Ice and Fire er utrolig bra og vanedannende!

Jeg henger meg som vanlig på Mari sin utfordring Smakebit på søndag, og siden smakebiten forrige uke var fra synspunktet til en av favorittkarakterene mine, så velger jeg også denne gangen et sitat som involverer en favoritt;

«Liar,» Arya said. Her hand clenched the blood orange so hard that red juice oozed between her fingers.

«Go ahead, call me all the names you want,» Sansa said airily. «You won’t dare when I’m married to Joffrey. You’ll have to bow to me and call me Your Grace.» She shrieked as Arya flung the orange across the table. It caught her in the middle of the forehead with a wet squish and plopped down into her lap.

«You have juice on your face, Your Grace,» Arya said.

s 459

Sukk, søskenkjærlighet…..

Flere spennende smakebiter finner du på bloggen til Mari.

Smakebit på søndag: A Game of Thrones av George R.R. Martin

Klokka har bikket over tolv, og det betyr at det er søndag og tid for Maris smakebit. Jeg har vært oppslukt i eksamensarbeid de siste dagene, men det har ikke forhindret meg i å få lest litt – man må ha en pause, ikke sant?

For et par uker siden hentet jeg en enorm pakke på posten (den føltes i allefall enorm ut der jeg bar den med meg hjem til fots), og i den pakken lå bok 1 til 5 i serien A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin! Her snakker vi om flere tusen sider  – boklykke opphøyd i 5!!  Nå har jeg endelig fått kommet i gang med bok 1: A Game of Thrones, og jeg nikoser meg både i Winterfell og Kings Landing og intrigene som finnes i og rundt det kongelige hoff. Jeg har allerede sett første sesong av TV – serien, og jeg opplever at den følger boka godt.

Smakebiten er fra s 99

One egg was deep green, with burnished bronze flecks that came and went depending on how Dany turned it. Another was pale cream streaked with gold. The last was black, as black as a midnight sea, yet alive with scarlet ripples and swirls. «What are they? she asked, her voice hushed and full of wonder.

Flere smakebiter finner dere på bloggen til Mari!