Flukten av Ally Condie er den andre boken jeg leser som en del av månedens tema; Bøker anbefalt av andre bokbloggere, og den omtalen som gjorde meg først nysgjerrig på den var Bokelskerinnen sin.
Flukten er en oppfølger, så denne omtalen vil inneholde noen spoilere for dere som ikke har lest Cassisas Valg/ Matched. Her er omtalen min av den romanen.
Cassia har tatt et valg, det er Ky som er den rette for henne. Ky som kan sitere ulovlige dikt og som kan forme bokstaver. Ky som vet mer om hva Samfunnet skjuler enn noen andre Cassia vet om. Ky som er en avviker og som Samfunnet har sendt ut til de ytre provinsene for å «kjempe» mot Fienden. Hvordan skal Cassia finne ham?
Samtidig så kjemper Ky for å overleve i De Ytre Provinsene sammen med andre unge avvikere. Det blir raskt klart for dem at de kun er satt ut i de ubebodde landsbyene som lokkeduer og for å dø. I en av landsbyene ser han et fjellområde som han drar kjensel på – Hogget. Sammen med to andre gutter rømmer han til fjellene for å finne de mystiske bøndene som lever etter sine egne lover og regler og som kanskje har svar på ting Samfunnet holder skjult. Men finnes det virkelig et sted som Samfunnet ikke har kontroll på?
Med hjelp av foreldrene har Cassia blitt sendt til arbeidsleire for der å skulle finne en måte å få kontakt med Ky på. I jakten på informasjon kommer hun over historier som forteller om et opprør mot Samfunnet, et opprør som i stor grad fremdeles eksisterer og som går under navnet Revolten. Tent på ideen om at hun og Ky ikke er alene, finner Cassia en måte å komme seg til de ytre provinsene på, og snart er hun på vei inn i Hogget på jakt etter Ky og på en måte for å finne Revolten.
Flukten av Ally Condie handler nettopp om dette; Ky og Cassias flukt fra Samfunnet. Det er ikke en voldsom og actionfylt flukt som skildres, men jeg synes like fullt at denne oppfølgeren er medrivende. Jeg bryr meg om personene og jeg vil vite hvordan det går med dem. Jeg krysser fingre og tær for at det ikke skal dukke opp et luftskip fra Samfunnet når Cassia og Ky er i et åpent terreng. Jeg deler deres glede over å finne ukjente bøker og hint om at Revolten virkelig eksisterer, og jeg deler sorgene når noen de bryr seg om blir borte. Og, kanskje viktigst, jeg kjenner den snikende frykten over at man aldri vet hvor langt Samfunnets jerngrep når, den store usikkerheten om hvem man kan stole på og hva som egentlig er sannheten – selv i et så tomt og øde landkap som Hogget tilsynelatende er. Mye av dette er nok på grunn av skrivestilen, for Ally Condie har en måte å skrive på som jeg liker svært godt. Hun skriver vakkert, nesten poetisk, og jeg opplever at det gjør at sidene bare flyr av gårde mens jeg leser. Det skjer ikke noe hele tiden, men allikevel så blir det aldri kjedelig heller – lesingen er rett og slett ren nytelse.
I den første boken så var synsvinkelen hele tiden hos Cassia, i denne skifter synsvinkelen mellom Cassia og Ky. Jeg synes dette stort sett fungerer godt, selv om jeg noen ganger rotet litt med hvem som var hvem på slutten fordi begge forteller i førsteperson. Da jeg var ferdig med Cassias Valg, så var jeg veldig nysgjerrig på Ky og hans historie, og siden vi i halve boka får hans versjon så blir flere av spørsmålene besvart og jeg føler at jeg ble bedre kjent med ham. I Hogget får han en naturlig rolle som leder, selv om det ikke er noe han ønsker selv, men jeg opplever at det er en rolle som han vokser inn i. Gjennom Cassias betatte øyne i første bok så fikk jeg inntrykk av at Ky var mer eller mindre perfekt (ikke på en irriterende håpløs måte, men på en måte jeg godtok der og da uten noen betenkeligheter). I Flukten så fremstår han som mer nyansert – han er nok fremdeles ganske ufeilbarlig i Cassias øyne i store deler av romanen, men dette blir mer avdempet fordi Ky selv er ganske selvkritisk og preget av hva han opplevde i De Ytre Provinsene som liten.
Cassia er fremdeles en sympatisk heltinne. Hun er blitt tøffere, mer sikker på seg selv og hva hun vil – det synes jeg er bra! Ved første blikk så er hun en helt annen type enn for eksempel Katniss og Tris – men samtidig så viser hun en bestemthet og en målrettethet i Flukten som gjør at jeg tenker at hun i gitte situasjoner kunne vært «en Katniss». Det gjør at jeg er spent på hvilken retning den tredje og siste (?) boka tar.
En ting jeg liker så godt ved Matched – serien til Ally Condie er rollen bøker, poesi, kunst og skriftspråk spiller. I et samfunn der alt er kontrollert, ikke bare i forhold til livets store hendelser; hvem du skal gifte deg med, hva du skal bli, når du skal få barn og når du skal dø, men også hva du skal lese, lytte på og se på kino – så synes jeg det er helt genialt at det nettopp er kunnskapen om forbudte dikt og tekster som blir kjennetegnet på om du er en motstander av Samfunnet eller ikke. Ally Condie har skapt en dystopisk verden der historiene om opprør er skjult i tekster og i gjenfortellingene av gamle myter. strofer fra gamle dikt blir brukt som veivisere, både for konkret å finne veien til Revolten, men også for å finne medopprørere. Jeg synes strengt tatt at dette alene er en grunn til å lese denne velskrevede og flotte serien – iallefall hvis du er en bokelsker ;-).
Tusen takk til Mangschou Forlag for dette eksemplaret.
I tillegg til Bokelskerinnen, så har også Julie skrevet om Flukten.