De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011.

Siden 2012 nærmer seg med stormskritt, så synes jeg det er på sin plass med en liten oppsummering. 2011 vil for meg stå for det året da jeg virkelig fikk utforsket, for meg, nye sjangre som YA – fantasy, steampunk, urban fantasy og dystopia, og jeg må si at jeg har kost meg! Listen over de ti beste bøkene dette året vil naturlig nok være sterkt preget av disse sjangerne.

• Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Denne YA – fantasy – romanen leste jeg ganske sent i høst, og jeg var snar med å erklære ekte og sann bokkjærlighet opphøyd i 3! Fantastisk historie, fantastiske karakterer og fantastisk godt skrevet!
• Fever – serien av Karen Marie Moning. Dette er kanskje litt juks siden det ikke er snakk om en roman, men fem. Men det er helheten som gjør at jeg regner Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever som en av de absolutt beste leseopplevelsene dette året. Jeg hadde noen ganske intense uker tidlig i høst hvor jeg leste bok 2 til og med 5 i ett jafs. Mac er en av mine favorittheltinner, og det var både en fryd og en påkjenning å se henne utvikle seg gjennom serien. Monings univers er velutviklet og historien er mørk så  mørk og drivende spennende.
• The Replacement av Brenna Yovanoff. Når en bok gir meg Tim Burton- assosiasjoner mens jeg leser, da må det bare være genialt.  Romanen er bare så utrolig godt skrevet og historien om Mackie som holder på å dø i vår verden rørte veldig ved meg.
• Divergent av Veronica Roth. Dystopisk YA satt til Chicago. Denne romanen kvernet rundt i hodet mitt lenge etter at jeg var ferdig med den.  Den er actionfylt, spennende og lett å la seg rive med i. En virkelig tankevekkende sidevender!
• Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl. Dette året har jeg fått opp øynene igjen for min forkjærlighet for Sørstatenes mystikk og overtro, gamle kirkegårder, voodoo og gotikk. Beautiful Creatures sammenfatter alle disse elementene på en perfekt måte.
• Wither av Lauren DeStefano. Nok en YA – dystopi, men med en helt annen stemning enn Divergent, uten at det gjør den dårligere, bare annerledes. Vakkert og harmonisk skrevet om et ømtålig, og kanskje provoserende, tema. Den føyk opp blant mine mine favoritter siden den tematisk minnet meg om Margaret Atwood sin fabelaktige voksen – dystopi Tjenerinnens beretning.
• Soulless av Gail Carriger. Hva skal jeg si? Steampunk, paranormaliteter, Viktoriatiden, en dampende heit varulv og en sjelløs og prippen peppermø opptatt av etikette  – et vittig, morsomt og spennende eventyr fra 1880 – årenes London (men ikke et London som vi kjenner…). Fantastisk!
• Black Swan Rising av Lee Carroll. Romanen som åpnet øynene mine for Urban Fantasy og som er et moderne eventyr satt til New York – en by der  det også lever vesener som alver, vampyrer, dverger, drager, magikere og demoner. Det er rett og slett en magisk bok!
• Darkness Becomes Her av Kelly Keaton. Jeg har  inntrykk av at 2011 har vært året der gresk mytologi har kommet for fullt i YA – litteraturen. Jeg har bare lest to av dem, og av de to så er Darkness Becomes Her helt klart den aller, aller beste. Det drivende spennende å følge Ari i hennes jakt på hva og hvem hun er. At handlingen er satt til New Orleans, eller New2 som byen nå heter, med alt det innebærer av gotikk, mystikk, kirkegårder, plantasjer og sumper var selvfølgelig et stort pluss for denne leseren.
• Fortsatt savnet av Chevy Stevens. Denne psykologiske thrilleren leste jeg nå i jula, og den skremte vannet av meg. Det er ikke ofte jeg opplever at jeg nesten ikke orker å lese mer fordi jeg blir så redd og fordi det er for vondt å lese videre, men med Fortsatt savnet så skjedde det flere ganger.   Skremmende, realistisk og vondt, men så utrolig godt utført.  Nok en roman det var vanskelig å få ut av hodet.

Dette var de ti bøkene som på en eller annen måte har gjort størst inntrykk på meg i 2011. Det er selvfølgelig flere romaner som har gjort stort inntrykk; Våk over meg av Amy Plum og Cassias Valg av Allie Condie er to som nå nylig er lest og likt svært godt. I tillegg holder jeg på med Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, og jeg har på følelsen av at dette også er en bok som vil sette varige spor.

Hvilke bøker gjorde størst inntrykk på deg i 2011?

 

Bokbloggturneen: Våk over meg av Amy Plum.

Da jeg meldte meg på Cappelen Damms bokbloggturnè i høst og fikk lista over bøker som skulle leses og skrives om, så var det en roman som jeg bare bestemte meg for at DEN VIL JEG LESE ! Og det fikk jeg, og boka det er snakk om er Våk over meg av Amy Plum. I går var det Marielle som skrev om den, og i morgen er det bloggen Secret Privilege sin tur.

Kate og søsteren Georgia har mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke og må flytte til Paris for å bo hos besteforeldrene sine. Søstrene takler sorgen på ulik måte. Georgia er en sosial sommerfugl som holder seg i aktivitet for å holde følelsene i sjakk, mens Kate stenger seg inne. Etterhvert så begynner hun å ta med seg bøker og sitte på kafèer og lese.

Det er under et slik kafèbesøk at hun legger merke til en utrolig kjekk og vakker gutt. Han heter Vincent, og i tillegg til å både være sjarmerende og mystisk, så er han også tiltrukket av henne. De blir kjærester, men Vincent er ikke som andre gutter, han har en grusom skjebne som setter livet hans i fare hver dag. Han er en revenant, en udød som ofrer livet sitt for å redde andre. Etter å ha mistet foreldrene, vil Kate klare å gå igjennom den samme sorgen hver gang Vincent «dør»? Og vil hun takle frykten for å miste ham igjen og igjen?

Dette blir min andre omtale i høst hvor jeg henger meg opp, på en positiv måte, i stedet handlingen foregår. Sist så var det Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor der hovedpersonen bor i Praha, mens i Våk over meg så foregår hele handlingen i Paris! Og mens jeg synes at Praha er en flott og magisk by som jeg gjerne vil besøke igjen, så er Paris den byen i Europa som jeg virkelig, helt og holdent elsker (og det første jeg gjorde da jeg var ferdig med romanen var å sjekke fly og hoteller, jeg vil på tur)! Jeg opplever at Paris er den perfekte rammen for Våk over meg av Amy Plum, med sine kafèer, flotte og herskapelige bygårder, trange gater, Seinen, museer og broer. Paris er romantisk og vakker, og jeg synes det passer veldig godt til det romantiske aspektet ved romanen, samtidig som byen også har sine mørke sider som passer bra til de mørke kreftene som også tilstede i boka.  Forfatteren må kjenne byen godt, for jeg ble sugd inn i bylivet gjennom beskrivelsene hennes, og følte at jeg var der selv.

Men det er ikke bare kulissen Paris som gjør at jeg likte Våk over meg særdeles godt. Amy Plum har skapt et, for meg, helt nytt overnaturlig univers. Her er det ikke vampyrer, varulver eller alver, men udøde (ikke på en zombiemåte, altså) som finnes iblant oss og som har som oppgave å hjelpe mennesker som er i livsfare, ofte ved å ofre seg selv i stedet. Vincent og frendene hans jobber sammen og utgjør den lyse eller den gode delen av revenentene. For det finnes selvfølgelig en mørk og ond motsats til dem, og de nærer seg selv ved å «hjelpe» mennesker med å dø. Disse sidene er svorne fiender og ønsker for alt i verden å utrydde hverandre. Jeg liker veldig godt dette konseptet, og synes det både er spennende, fengende og forfriskende. Jeg synes at Amy Plum har bygd opp en verden som er veldig solid og troverdig i all sin overnaturlighet.

Personene i Våk over meg er også troverdige og godt skildret, og jeg ble fort glad i hovedpersonen Kate. I starten er Kate fra seg av sorg, og måten hun reagerer på er en slik måte jeg ser for meg at jeg også ville ha reagert når jeg var på den alderen; hun graver seg ned i bøker og hun isolerer seg. Hun kommer ut av skallet etterhvert som hun blir kjent med Vincent, og hun fremstår som ei sympatisk og ærlig jente  med både sterke og svake sider. Hun er ingen Mary Sue, og viser i løpet av historien at hun kan ta vare på seg selv og  også de som står henne nære – hun er mer selvstendig, og mindre hjelpeløs, enn en annen heltinne fra  en annen roman som denne sammenliknes med (Ja, Bella, jeg snakker om deg :-)).  Vincent og frendene hans er også sympatisk skildret, og jeg ble, som Kate, sjarmert og fascinert av hele gjengen – til og med Jean- Babtiste – litt middelaldersk fransk arroganse er alltid bra ;-).

Selv om Våk over meg er full av overnaturligheter, er det kjærlighetsforholdet mellom Kate og Vincent som jeg opplever som det mest sentrale – så sjangermessig heller denne her mer mot paranormal romantikk enn fantasy. Den har, som mange andre romaner i denne sjangeren, et kjærlighetsforhold som oppstår veldig plutselig og brått, men det er allikevel beskrevet og gjennomført på en slik måte at det ikke blir tåpelig eller irriterende – det blir på en måte naturlig og selvfølgelig. Kanskje er det fordi det skjer i Paris, eller så er det kanskje fordi det er godt skrevet? Jeg tenker nok at det er begge deler. Det er nemlig en veldig god flyt i teksten, den er lettlest, samtidig som den ikke er for enkel.

Liker du overnaturligheter, kjærlighet, gode og onde krefter eller Paris – eller alt sammen, ja da anbefaler jeg Våk over meg av Amy Plum på det varmeste!

Helt til slutt; Jeg synes at det norske omslaget er så  utrolig vakkert – både mørkt og stemningsfullt. Det er så bra når det blir laget nye og originale cover til oversettelser!

Smakebit på søndag: Forførende ondskap av Rebecca James.

Da er det søndag igjen, og ukene flyr jo så fort at det til og med er 1. søndag i advent i dag! Snart jul!

Forrige søndag startet jeg på The Monstumologist av Rick Yancey, og likte godt det lille jeg har rukket og lese. Plutselig gikk det nemlig opp for meg at Bokbloggturneen for Våk over meg av Amy Plum skulle være førstkommende uke – og da måtte jeg selvfølgelig prioritere den. Omtale kommer på onsdag, men jeg kan si så mye at jeg har kost meg i Paris sine gater!

Narnia syntes hun hadde fått litt for lite spalteplass i det siste, så her er hun - heimens bokpus.

Det logiske nå ville være å fortsette på The Monstrumologist, men greia er at når jeg blir så oppslukt i en bok som Våk over meg, så forsvinner på en måte den andre historien ut av hodet – jeg føler at jeg må begynne helt på nytt for å få med meg detaljene… Og det skal jeg gjøre snart, men det var altså en annen roman som trakk litt mer – Rebecca James’ Forførende ondskap – Sannheten om Alice. For å si det kort og greit; den fenger – veldig!

Hun legger hånden på brystet og lukker øynene. «En mystisk kvinne med en tragisk fortid.»

Det forbauser meg hvor nær sannheten Alice har kommet. Jeg føler meg utsatt og utilpass og må kjempe mot trangen til å løpe og gjemme meg. Sånn at hemmeligheten min er trygg. Jeg er redd Alice kommer til å fortsette på denne samtalen, spørre meg ut til hun vet alt, men i stedet ser hun seg om i rommet og rister på hodet.

s 46

Smakebit på søndag er en fast spalte på bloggen til Mari – Flukten fra virkeligheten – ta en titt innom der for flere smakebiter.