Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

Dokufeber: Stasiland av Anna Funder.

Jeg fortsetter min reise i dokuland, og denne gangen har jeg beveget meg langt unna litteratur, bokkjærlighet og memoarer. Boka jeg har lest heter Stasiland, den er skrevet av Anna Funder og er, som tittelen hinter kraftig om, en skildring av hvordan det var å leve i Stasis skygge i Øst – Berlin spesielt og DDR generelt.

På midten av 1990 – tallet reiser den australske journalisten Anna Funder til Berlin for å arbeide. Det er noen år siden Muren falt, øst og vest er igjen forent og det kan virke som om 40 år med splittelse og diktatur blir dysset ned. Mange innbyggere har fått tilgang på mappen sin, og i Nürnberg sitter puslespillerne og setter i sammen dokumenter som Stasi i desperasjon makulerte og rev i stykker mens demonstrantene stod uten for byggene på slutten av 1989. Mye er kommet ut, men Anna ønsker å snakke med mennesker som levde sine hverdagsliv i DDR, hun vil høre deres historier, erfaringer og skjebner – og hun har lyst til å få kontakt med tidligere Stasi – medarbeidere og sympatisører. For hvordan opplever egentlig de endringene etter Murens fall? Resultatene av disse opplevelsene og møtene med både ofrene og Stasi – sympatisører er samlet i denne flotte og innsiktsfulle, men skremmende, perlen av en bok.

I 1989 var jeg 11 år, og jeg husker godt at jeg så folkemassene som stormet muren ved Brandenburger Tor på TV. Som voksen har jeg vært i Berlin et par ganger – fine, fine byen – og jeg har mellom all kosen besøkt stedet som Checkpoint Charlie, Murmuseet og DDR – museet. Jeg har sett bilder og hørt skildringer av fluktforsøk over grensa gjemt i små Trabanter, løpende gjennom ingenmannsland mellom kaniner og miner og svevende over i luftballong. Historiene er mange og skjebnene enda flere – men det jeg har savnet med disse skildringene er forløpet; hvordan var det egentlig å leve og vokse opp i Øst – Berlin og DDR? Hva opplevde disse menneskene som gjorde at de valgte å risikere livene sine for å komme over til vesten? Hvor altomfattende var Staten og Stasis inngrepen i livene til helt vanlige mennesker? Hva var det som fikk folk til å bli informanter og rapportere om familiens, kollegaenes og naboenes dagligliv?

I Stasiland er det nettopp disse spørsmålene Anna Funder søker svar på. Gjennom møter med kvinner og menn, sympatisører og dissidenter, hverdagsmennesker og Stasi – topper skaper hun et bilde av et samfunn tatt rett ut fra en framtidsdystopi der staten går inn og styrer innbyggerne på detaljnivå. George Orwell og 1984 blir nevnt flere ganger, og selv om jeg ikke har lest denne romanen ennå, så vet jeg nok om den til å nikke og være enig. Historiene og hendelsene som blir fortalt går fra å være småhumoristiske og absurde via det hjerteskjærende til det hårreisende og grusomme. Anna og vi lesere blir blant annet kjent med Miriam fra Leipzig som i en alder av 16 år blir stemplet som fiende av staten. Hvorfor? Jo, hun og ei venninne hadde trykket opp noen plakater som manet til fredlige demonstrasjoner. Dette er starten på et liv som overvåket. Når Anna treffer henne er hun i nok en kamp, denne gangen med den tyske stat for å finne ut hva som egentlig skjedde da mannen hennes døde under Stasis varetekt.

Vi møter også Julia som alltid har likt språk og andre kulturer, som var god på skolen og drømte om en god utdannelse. Familien hennes levde slik som var forventet, og hun sto aldri på barikadene. Veien var tilsynelatende problemfri, men så var det denne kjæresten da…. Det er rett og slett skremmende å lese om hvilke tiltak overvåkningstjenesten satte i gang for å forhindre at forholdet skulle utvikle seg videre, og hvordan Julias lysende fremtid plutselig lå i grus; ingen studieplass, ingen jobb. Samtidig forteller historien hennes hvordan en helt vanlig familie kan tvinge Stasi i kne, og det er ingen liten seier!

Anna får i tillegg kontakt med enkelte Stasi – medarbeidere og informanter. Flere har tatt et oppgjør med sine handlinger, mens enkelte møtes i smug og lengter tilbake til det systematiske og ordnede livet de hadde under kommunismen, mens de forakter alt som vesten står for. Noen har evnet å se fremover, skape seg en ny fremtid, mens andre igjen ser ut til å ha satt seg fast i sin egen historie. En av disse er Hagen Koch, mannen som i 1961 fikk i oppdrag å male opp grensen mellom Øst – og Vest – Berlin, der muren skulle bygges, og hans liv er både preget av å være det perfekte sosialistmenneske og etterhvert å bli et sosialistmenneske i opprør. For det var ikke bare uttalte kritikere som ble stemplet som fiender av Staten, det var ikke mye som skulle til for at også ansatte i Stasi også kunne bli ansett som en trussel. Det var i det hele tatt enkelt å bli en fare for landets sikkerhet; en feil kommentar til feil tidspunkt, en forbudt bok i hylla. Som en av personene i Stasiland sier: 

«Med tiden ble det faktisk mer og mer arbeid, fordi definisjonen av ‘fiende’ ble mer og mer utvidet.»

s 230

Stasiland er en dokumentarbok, Anna Funder forteller om sine møter med mennesker og sine egne opplevelser i Berlin og områdene rundt. Hun skildrer disse møtene og gjenskaper samtalene med innlevelse og med respekt for de som eier historiene. Jeg opplever at jeg kommer ordentlig inn under huden på alle personene som forteller om sine opplevelser; både de som på umenneskelig vis ble satt under press av et helt styresett, og de som var med på å håndeheve lovene og reglene. Jeg får bli en del av deres historie, og det gjør at jeg sitter igjen med en mye større innsikt i hvordan det var å være innbygger i DDR. Mange av de personlige skildringene er sjokkerende å lese om, samtidig som de også viser en enorm menneskelig styrke. Funder skriver i tillegg om Stasis virke og DDRs historie gjennom de 40 årene det eksisterte, og det er i disse beskrivelsene at jeg tar meg selv i å både humre og sukke oppgitt – det er noe så virkelighetsfjernt , tragikomisk og absurd over hele systemet, når man ser det utenfra. Ta for eksempel Lipsidansen, DDRs motsvar til vestens Rock and Roll i 1962:

Et annet eksempel er beskrivelsene av hus i landsbyer der kun første etasje var malt – det var nemlig kun det Honecker så når han kjørte gjennom med limousinen sin…. De hadde ikke råd til å kjøpe nok maling.

Men først og fremst så er det historiene til enkeltmenneskene som står sentralt i Stasiland, det er de som rørte meg, som gjorde meg sint, tankefull og provosert, og som fikk meg til å tenke over hvilken rolle jeg ville hatt dersom jeg vokste opp i et totalitært styre. Jeg synes Anna Funder skaper en god balanse mellom det absurde og det alvorlige, mellom et lands historie og enkeltmenneskers historie. Hun skriver svært drivende, og jeg synes teksten vitner om en journalist som virkelig bryr seg om personene hun skriver om – både de hun kan føle med og de som hun har vansker med å forstå motivene til. Stasiland er både en skildring av DDR slik det var, menneskene som levde der og av Anna Funder sine egne «Eventyr i Stasiland». Anbefales!

# 11: Hvordan ligger jeg an?!?

Da er vi inne i 2012 sin aller siste måned, og mens jeg sniktømmer julekalenderen min så

Juleforberedelsene er så smått i gang.

skal jeg også prøve å oppsummere november, leselyst og måloppnåelse. For hvordan ligger jeg egentlig an??

November var nok en treig måte lesemessig, jeg får liksom ikke helt teken for tiden – dårlig konsentrasjon og plutselig hunger etter nye sjangre har gjort lesingen langsom, stykkevis og delt. Det har resultert i 3,5 bøker lest, og det er ikke helt godkjent, kjenner jeg. At jeg pr dags dato ligger foran med 4 bøker for å greie årets lesemål på 52 bøker er med på å løfte en ellers middelmådig og mørk måned kvantitativt sett.

Men la oss nå fokusere mer på det som er bra, for kvalitativt så er jeg ikke misfornøyd i det hele tatt; av de 3,5 bøkene som ble lest så er det en firer, to femmere og en sekser – det er VELDIG bra! Jeg har også variert en del sjangermessig med en krim – finsk, vel og merke, en historisk/paranormal ungdomsbok, en dystopisk – ish ungdomsbok og en memoar. Det er nok den siste sjangeren som frister mest fremdeles, og jeg har på følelsen av at det blir flere dokumentarbøker og biografier i desember. Akkurat nå koser jeg meg- og blir litt skremt – av Stasiland av Anna Funder, mens bøkene fra dette innlegget, samt Patti Smith sin Just Kids ligger i hylla og smiler forførende til meg. Ja da, jeg skal ikke glemme dere.

Jeg har selvfølgelig kjøpt en del bøker i tiden som har gått siden forrige oppsummeringsinnlegg, og selv om jeg ikke har satt meg ned for å formulere noen mål for 2013 ennå, så har jeg allerede tenkt å følge Lines eksempel: Neste år skal jeg ikke ha noen kjøpsbegrensinger! Samtidig så har jeg også planer om å lese flere av bøkene som allerede har fått plass i hyllene mine, både fra 2012 og tidligere. Vi får se om dette er to mål som lar seg kombinere 😉 Flere og grundigere beskrivelser av kommende målsettinger,

Noen av disse bøkene vil jeg lese i løpet av desember.

samt  en nøye vurdering av målene for 2012, kommer på slutten av året. Jeg må først få lest litt Dickens, blant annet.

I desember skal jeg lese for ikke å miste lesegleden igjen, så her blir det kun valgt bøker etter leselystprinsippet frem til nyttår. Kanskje blir det noe krim og svensk ungdomsfantasy? Dokumentarer blir det helt sikkert, garantert er også  A Christmas Carol av Charles Dickens – og så håper jeg at Karou blir med meg på flyet til Paris første juledag.

Hvordan ligger du an med målene dine på tampen av 2012? Og har du allerede lagt planer for neste år?

Dokufeber

Jeg har for tiden et veldig ustabilt lesehumør. Det svinger fra de store lesegleders høyder den ene dagen – som for eksempel da jeg endelig mottok Laini Taylor sin nyeste – til det store, mørke og klissete hullet der all leselykke er forduftet – der jeg befinner meg for øyeblikket, tiltross for at jeg holder på med den etterlengtede ovennevnte romanen. For nå når jeg har Days of Blood and Starlight foran meg, klar til å bli slukt,  knuseelsket og klemt, så er jeg slettes ikke i noe som kan likne på fantasy – humør, overhodet! Jeg har i stedet utviklet en merkelig og sjelden trang til å lese dokumentarer, memoarer og biografier. Ikke fiksjon! Hva gir du meg!?!

Siden trangen er ganske så sterk, så har jeg gitt etter og gått til innkjøp av noen ikke – fiksjonsbøker:

 Stasiland av Anna Funder – fordi jeg tror det vil være spennende å lese om hva mennesker opplevde under Stasi, både motstandere og forkjempere.

Howards End is on the Landing av Susan Hill – fordi jeg liker bøker om bøker, og fordi jeg burde ha gjennomført et slikt prosjekt selv; lese og gjenoppdage bøker fra hyllene mine.

Girl Sleuth. Nancy Drew and the Women Who Created Her av Melanie Rehak -fordi jeg digger Nancy, og fordi det er alltid spennende å få vite mer om forfatterne bak denne serien.

Paris was Yesterday 1925 – 1939 av Janet Flanner – fordi Paris er en av mine favorittbyer, og fordi jeg snart skal tilbringe en deilig uke der og har behov for å synke inn i litt herlig parisisk atmosfære.

Books, Baguettes & Bedbugs. The Left Bank World of Shakespeare & Co av Jeremy Mercer – fordi Shakespeare & Co er verdens mest sjarmerende bokbutikk, og så ligger den i Paris!

Før jeg startet på dette innlegget så var planen å fortsette på Days of Blood and Starlight, men nå ser jeg at det ikke ville vært rettferdig ovenfor boka – jeg er ikke i humør til å lese den type bøker akkurat nå, og jeg vil ikke at det skal påvirke min opplevelse av den. Jeg kjenner at det river litt i samvittigheten min, jeg liker ikke å legge fra meg en bok, selv om det bare er for en liten stund, men det får jeg bare børste av meg. Karou, Akiva og Zuzana fortjener min fulle oppmerksomhet, og det skal de få – om litt. Kanskje den er noe for Paristuren min? En magisk historie er kanskje aller best å oppleve i en magisk by?