Jeg skal ha et middagsselskap…

… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:

En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.

Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket  mens han uler mot månen  «Cathy, Cathy!».

Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!

En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det  oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.

Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.

Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!

Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.

De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!

Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?

Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!

Five Flavors of Dumb av Antony John.

Jeg fortsetter med bøker anbefalt av andre bloggere, og denne flotte godbiten ble jeg tipset om av Ann Kristin.

Livet til Piper suger; faren har mistet jobben og moren arbeider til alle døgnets tider for å få endene til å møtes, i tillegg har bestevenninnen Marissa flyttet fra Seattle til San Francisco fordi skolen de begge gikk på har lagt ned programmet for hørselshemmede. Hun føler seg alene og kan ikke vente med å bli ferdig på videregående og begynne på Gallaudet University, universitetet som har verdens beste studiemuligheter for de som er døve eller har nedsatt hørsel og det stedet der hun føler at hun vil passe inn. Planene faller dessverre i grus da hun finner ut at foreldrene har tømt sparepengene for å få finanisere hørsel –  implantatene til lillesøsteren Grace.

Fast bestemt på å få oppfylt drømmen om å begynne på Gallaudet, må Piper finne en måte å tjene penger på. Muligheten kommer fortere enn hun aner, og plutselig er hun manageren til skolens nye, store rockeband Dumb. Utfordringene står i kø; ikke nok med at hun faktisk ikke kan høre så mye av bandets musikk, hun må også kjempe mot indre stridigheter, selvgode vokalister som bruker bandet som sjekkearena og gitarister som sliter med å kontrollere sinnet sitt. Og hun har en måned på seg til å skaffe Dumb en betalt spillejobb, ellers så kan hun vinke farvel til managerjobben.

Five Flavors of Dumb av Antony John er en realistisk ungdomsroman der musikken har en stor rolle. Dette kan kanskje virke litt merkelig i begynnelsen siden hovedpersonen Piper faktisk er døv, og jeg tror nok det hele kunne ha endt ganske så plumpt og tåplig hvis historien hadde blitt fortalt av noen som ikke har samme finfølelse og evne til å skape solide og ekte karakterer som det Antony John har. For Five Flavors of Dumb er ikke en fluffy komedie der vi skal flire og le av alle situasjonene man kan komme bort i som døv manager, men en realistisk roman om ungdommer som på hver sin måte prøver å finne ut hvem de er og bryte ut av det bildet som omgivelsene har av dem – enten det er som den skoleflinke jenta med hørselsproblemer, den modellvakre It – jenta eller som den grønnhårede og illsinte gitaristen. Selvfølgelig er det episoder som er morsomme, men de er morsomme på en varm og god måte, og det liker jeg.

Piper er en hovedperson som det er lett å like og bli glad i, og det er en fryd å lese om hvordan hun kommer ut av skallet sitt og opplever at hun er like mye verdt som alle andre. Hun er vittig, smart og kreativ, samtidig som hun også er svært sårbar. Dette kommer tydligst frem i forhold til foreldrene og den opplevelsen Piper har av at hun ikke er god nok for dem – noe som blir forsterket av at lillesøsteren blir operert slik at hun skal slippe å vokse opp uten hørsel. Kapitlene som handlet om dette opplevde jeg som både triste og frustrerende å lese, samtidig som de skildret situasjoner og menneskelige reaksjoner som var veldig troverdige.

Det er ikke bare Piper som gjennomgår en enorm utvikling i romanen. Det samme gjelder for flere av de andre sentrale karakterene også, og det er både fint og interessant å oppleve at jeg som leser blir positivt overrasket over hvordan personene egentlig er innerst inne. Boka fikk meg til å tenke på at en ting er hvordan andre mennesker opplever oss og hvordan vi selv legger til rette for at folk skal oppfatte oss på en bestemt måte, en annen sak er hvordan vi egentlig er, bak den «offentlige» masken. Det er lett å dømme noen på grunn av det ytre og hvem de henger med, men dersom vi gir dem en sjanse og prøver å se bortenfor det vi legger merke til ved første øyekast, så vil vi nok i de fleste tilfeller bli positivt overrasket. Eller omvendt, selvfølgelig, det er ikke alle personene vi møter i Five Flavors of Dumb som er like sjarmerende når vi blir bedre kjent med dem, for å si det slik… Men, men , ugrass finnes over alt, ikke sant? Jeg heier uansett på Piper, Tash, Ed, Kallie og årets litterære lillebror Finn!! Bedre, mer interessant og sjarmerende persongalleri skal man lete lenge etter, spør du meg 🙂 I det hele tatt synes jeg at Antony John gjør en utrolig god jobb med å skape personer og situasjoner som er helt igjennom ekte og realistiske. Jeg tror på hver og en av personene i romanen, enten jeg liker dem eller ikke. Alt virker så ærlig og ekte.

En annen viktig del av Five Flavors of Dumb er musikken. Den foregår i Seattle, selve hovedstaden til grungen, og Nirvana og Kurt Cobain har en liten men viktig rolle i handlingen. Jeg hører til den generasjonen som hoppet rundt etter Smells like teen spirit på ungdomsskolen, så det ga en ekstra piff til lesingen å møte en karakter som var så oppslukt i Nirvana!

Antony John har med Five Flavors of Dumb skrevet en roman om å vokse opp og «finne seg sjæl» som både er morsom, varm, god og litt trist. Jeg likte den kjempegodt, og jeg håper at den får et stort publikum.

# 7: Hvordan ligger jeg an?!?

Det er august og sommerferien begynner å dra seg mot slutten – snart er det klart for planleggingsdager og gjensyn med verdens beste elever. Men før det så må jeg ta en liten oppsummering av sommerferielesingen min, og da med fokus på bøkene jeg leste i juli. Og hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til alle de andre målsettingene mine for 2012? Les videre, så får du svar.

Temaet for juli var bøker anbefalt av andre bokbloggere, og dette temaet har vært både spennende, morsomt og det har ført til at jeg har lest ganske så variert. Jeg startet med en favorittsjanger; dystopi og leste Ally Condie sin Flukten først i måneden. Den likte jeg godt, om enn ikke like nesegrust som Cassias Valg. Det er ikke ofte jeg går tilbake for å endre på et terningkast, men det måtte jeg gjøre i dette tilfellet – og den endte tilslutt på en sterk firer. Jeg gleder meg til å lese konklusjonen på denne triologien!

Den neste romanen jeg leste var Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons som jeg var så heldig å få av snille snille Gro. Romanen blir sammenliknet med Kate Morton sine bøker, og jeg storkoste meg sammen med Elise og de andre personene i denne historien (og fikk i tillegg årets største karakterforelskelse – mr Rivers, sukk, sukk…). Det som er så bra er at nå har jeg lyst til å dykke ned i flere romaner av denne typen, så både Morton og Riley skal leses i løpet av høsten. En soleklar og sterk femmer til Fortellingen i fiolinen. Fra 2. verdenskrig og den engelske landsbygda gikk veien videre til New York og en iskald og beregnende morder. Jeg snakker selvfølgelig om Knokkelsamleren av Jeffery Deaver, og den var akkurat slik jeg håpet den skulle være; spennende, skummel, komplisert og smart. Terningkast fem og ja takk til mer Rhyme og Sachs!

Månedens aller aller vakreste roman var uten tvil Jellicoe Road av Melina Marchetta! Bare jeg tenker på den så får jeg klump i halsen og gåsehud, og jeg tror faktisk jeg vil lese den igjen i løpet av året. Melina Marchetta skriver så ubeskrivelig flott, og historiene hun forteller er så fine, så vonde, så sterke og så triste – les, les. Terningkastet? En helt klar sekser!

Juli var også den måneden der jeg for første gang på lange tider valgte å legge fra meg en bok, mest sannsynlig for godt… Den tvilsomme æren går til Den hemmelige historien av Donna Tartt. Etter 120 sider der jeg hadde gjenlest og gjenlest og gjenlest flere avsnitt for å sjekke om det var noe jeg hadde gått glipp av underveis og møtt kjedelige karakterer det var umulig å komme ordentlig inn under huden på, så valgte jeg rett og slett å gi opp. Så det… Det hjalp nok ikke særlig på motivasjonen at jeg hadde en annen roman liggende som jeg hadde mye mer lyst til å lese heller. Five Flavors of Dumb av Antony John ble påbegynt i juli og avsluttet i dag, og jeg er strålende fornøyd! Omtale kommer i morgen.

En kjapp opptelling viser at jeg i juli leste fire og en halv roman, og at jeg ligger i rute for å nå målet med 52 bøker i løpet av året. Jeg er fornøyd 😀

Ellers så kan jeg si at jeg har bommet stygt på alle de andre målsettingene mine; alt for mange bøker er kjøpt – men med tanke på den gleden jeg føler når bøkene dumper ned i postkassen min, så er det verdt det ;-), ingen Dickens, Rushdie eller Gaiman lest, alle bøkene er innkjøpt i løpet av de siste månedene (unntaket er Den hemmelige historien) og ikke har jeg fått lest noen tegneserier heller. Det jeg har fått til er å lese en oppfølger (Flukten) og så har jeg kjøpt hele fem grafiske romaner. Ikke dårlig, hva? Dessuten så er kvaliteten på bøkene viktigere enn å klare å følge lesemålene slavisk fra måned til måned, mener jeg da (eller forsøker jeg meg bare på en unnskyldning?? Ikke godt å vite…)

Augusttemaet vil være det samme som i juli, altså bøker anbefalt av andre bloggere, og jeg gleder meg til å fortsette med det. Jeg kommer ikke til å skrive en konkret liste over bøkene jeg skal lese, føler at det kanskje låser meg litt? Det skal nok bli både grafiske romaner, krim, gotikk og 2. verdenskrig – stor variasjon med andre ord.

En ny spalte jeg skal begynne med denne måneden er «Silje goes classic«. Det betyr, som tittelen sier, at jeg hver måned skal lese en klassiker og skrive om den. Jeg er ikke en uerfaren klassikerleser, og har lest både Brontë og Austen, i tillegg til de store norske – men jeg har lyst til å utvide horisonten og lese mer engelskspråklig og nyere klassikere fra 1900 – tallet og oppover- og litt nedover. Så det er planen. I august skal jeg lese The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald fra 1925.

Hvordan har deres lesemåned vært?

Er man en lesehest, så er man en lesehest – også på fjelltur.

 

Boktema: Min sommerlesning

Torsdag = boktema hos Anette, og jeg henger meg nok en gang med. Siden vi er i midten av juni og sommertid, så er det kanskje på tide å tenke ut hva som skal leses i ferien? Jeg har faktisk ferie allerede på tirsdag, så det er på høy tid at jeg har lista klar!

Som dere vet pleier jeg å ha ulike månedstemaer her på bloggen. Og i går kveld planla jeg faktisk juli-temaet – noe som er ganske tidlig til meg å være… Jeeei! I juli så er temaet *trommevirvel* bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har hauger med uleste bøker som jeg har kjøpt på grunn av mine kjære medbloggere, og i sommer skal jeg virkelig ta en ordentlig jafs i den bunken. Men siden det fremdeles er juni og temaet er A Song of Ice and Fire, så vil sommerferien starte i Westeros.

Jeg presenterer herved Siljes sommerlesing 2012:

  • A Clash of Kings av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #2). Hva kan jeg si -dette er perfeksjon!
  • The Somnambulist av Essie Fox
  • Five Flavors of Dumb av Antony John
  • Den hemmelige historien av Donna Tartt
  • Min tid kommer av Nina Vogt – Østli
  • Historien i fiolinen av Natasha Solomons (Tusen takk, Gro!)
  • Jellicoe Road av Melina Marchetta
  • One for the Money av Janet Evanovich
  • Flaskepost fra P av Jussi Adler – Olsen
  • Flukten av Ally Condie

God sjangervariasjon, ikke sant?

Dette er bøkene jeg har planer om å få lest i løpet av sommeren, og siden jeg har ferie til midten av august, så er det en mulighet for at juli – temaet også blir temaet for august. Vi får se. I tillegg er det en bok som ligger i hylla og roper på meg; kanskje jeg finner et smutthull? Boka heter Crewel og er skrevet av Gennifer Albin. Den fikk mye Buzz under BEA, og verdens snilleste Bokelskerinne tok med seg et eksemplar til meg + en smakebit på Days of Blood and Starlight av Laini Taylor! Tusen tusen takk, Elin! Jeg gleder meg til å lese dem!