Bokbloggturneen: Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu.

Jeg er igjen med på Cappelen Damms Bokbloggturnè, og boka som har vært ute på tur denne uka har passet helt ypperlig for mitt apriltema: Krim. For Purriot og den usynlige mannen av Rørvik og Aalbu er nettopp et kriminalmysterie for de som er litt mindre enn meg 😉 I går var det Mari som skrev om sin og den eldste sønnen sin opplevelse med Purriot, og i dag så er det altså min tur.

Mesterdetektiven Purriot sitter ved frokostbordet sammen med kona si, Paprika da mobilen ringer. En gammel dame, Bestemor Blom, trenger hjelp til å løse et mysterium. Bestemor Blom bor på Hurlumheia, og snart er Purriot og Paprika på vei dit. Det viser seg at både Bestemor Blom og en liten gutt, Per Sille er blitt overfalt i løpet av noen få dager, og det finnes ikke spor etter gjerningsmannen.

Purriot må bruke all sin kløkt og sine grå celler for å løse mysteriet. I tillegg må han hanskes med politiinspektør Gurk, ikke den aller smarteste politimannen i landet, men med et stort ego.

Jeg setter alltid pris på å få mulighet til å lese nye bildebøker i forbindelse med Bokbloggturneen, jeg er nemlig lærer for en klasse som liker godt å bli lest høyt for – og det er ekstra stas når jeg kommer med en bok som jeg skal skrive om etterpå 🙂 Purriot og den usynlige mannen fanget interessen med en gang jeg leste baksideteksten, og det kom mange forslag til hva som egentlig kunne ha skjedd. Etterpå var det spennende å få høre historien og få vite svaret på mysteriet.

Denne boka er første bok i en ny serie om Mesterdetektiven Purriot, skrevet av Bjørn F Rørvik (Reven og grisungen) og illustrert av Ragnar Aalbu. Og både elever og lærer er glade for at det kommer flere bøker – for dette var morsomt og spennende! Jeg opplever at det nettopp er dette som er bokas styrke, den opererer på flere nivåer slik at den kan fenge både barn og voksne. Jeg, som høytleser, syntes det var artig med denne grønne mesterdetektiven som helt tydelig var grønnsakenes svar på Agatha Christies Poirot – både gjennom personlighet, utseende (barten) og måten han løste mysteriet på – og selvfølgelig navnet!  Dette var ikke elementer som elevene tenkte på, og jeg gjorde dem heller ikke oppmerksom på det, men som ga meg en ekstra gjenkjennelsesfaktor. Elevene ble veldig fascinert av at alle personene var grønnsaker og frukter, og særlig navnene skapte mye latter. De likte også illustrasjonene godt. De er store og fargerike – ikke knæsje farger – men mer jordaktige, og de minner meg om en form for kollasjer.  Bildene er humoristiske – Per Sille og resten av familien var en stor suksess, og måtte vises flere ganger – og de passer godt til historien som fortelles.

Lille Per Sille med resten av familien.

Selve mysteriet er enkelt og naivt – det er jo en barnebok for de mellom 6 og 9-og det fungerte godt for mine 7 – 8 -åringer. Det haglet med teorier underveis i lesingen, og selve løsningen kom som en overraskelse på alle, inkludert høytleseren. Purriots store avsløring av gjerningsmannen er en mesterdetektiv verdig og er absolutt inspirert  av Poirot – og det er morsomt, men allikevel syntes jeg at løsningen og bokas avslutning kom litt for brått. Jeg kunne gjerne sett at det var noe «mer» mellom Purriot sine forklaringer og slutten, uten at jeg helt kan si noe om hva dette «mer» kunne være.

Alt i alt synes jeg Purriot og den usynlige mannen av Rørvik og Aalbu var en forfriskende nytt bekjentskap. Historien var søt, morsom og, i følge elevene (læreren er nok hakket mer hardhudet ;-), spennende! Anbefales til alle krimfantaster med barn i alderen 6 – 9.

#3 Hvordan ligger jeg an?!?

Mars er over, og det er på tide med en liten oppsummering. Hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til målsettingene for 2012? En form for egenvurdering er på sin plass. Jeg må dessverre innrømme at for mars så er måloppnåelsen veldig lav, på flere områder. Jeg har blitt rammet av en lidelse som spesielt rammer oss som er glade i å lese. Jupp, for aller første gang har jeg hatt en middels grad av lesevegring. Lesevegring = vegre seg for å lese/ikke klare å lese så mye som man ønsker. Så med det ute av veien, her er oppsummeringen for mars 2012:

I løpet av 2012 skal jeg lese 52 bøker, og der ligger jeg fremdeles godt an. Allikevel så har jeg bare fullført 2 bøker i mars, og bare den ene av dem gikk inn under marstemaet Oppfølgere. Kelly Keatons A Beautiful Evil var helt grei, men manglet en del for å bli like god som den første romanen i serien. Den andre boka leste jeg som en del av Bokbloggturneen, og omtale kommer neste uke. Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu er en fornøyelig bildebok som både elevene og jeg falt pladask for (Og ta en titt på bildet, så ser du at det er ikke bare navnet denne lille mesterdetektiven har felles med en annen liten mesterdetektiv).

Det har ikke blitt noen klassikere eller grafiske romaner i måndeden som har gått  – jo, forresten, det har blitt mye Egner – både sanger og fortellinger, så noen klassikere har det faktisk blitt :-).

Men la oss ikke dvele for lenge med det som har gått mindre bra, og la oss heller fokusere på det jeg faktisk har mestret til det fulle! Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg tror jeg må si det en gang til, litt høyere: Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg har fått flere bøker, men det har enten vært bøker jeg har forhåndsbestilt, anmeldereksemplarer eller gevinster. Den ene boka jeg kjøpte, og som jeg ikke har fått ennå, er Englemakersken av Camilla Läckberg. Klapp på skuldra og fire kryss i taket! Bra jobba, Silje!!

Et annet mål som jeg kan sette pluss på er det om å lese videre på serier jeg har begynt på. Og siden A Beautiful Evil er en oppfølger, så er jeg i rute der også. De andre oppfølgerne jeg hadde planer om å lese, med unntak av Kong Salomos Sverd av Espen Holm, venter jeg litt med å lese. Jeg er nemlig klar for et helt nytt og kriminelt godt tema for april: Jeg skal selvfølgelig gjøre et dypdykk inn i   sinnene til drapsmenn og skurker, jeg skal ta del i etterforskninger og være vitne til det ene drapet mer groteskt enn det andre. Med andre ord; temaet for april er KRIM – og i hovedsak nordisk krim. Hvilke bøker jeg skal lese har jeg allerede skrevet om.

En gladsak på tampen: I februar kom  nyheten om at Karin fra bloggen En verden full av bøker ga seg med bokbloggingen, og det var helt forferdelig trist!! Men nå, helt plutselig, har Karin gjenoppstått med en helt ny bokblogg Hysj! Lesing pågår!! Jippi 🙂

Hvordan går det med deg og lesemålene dine?