På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

Bøker som gjør deg syk…

I går postet Ann Kristin et morsomt innlegg der hun matchet forskjellige bøker til ulike sykdommer og helsetilstander, rett og slett bøker som gjør deg syk. Det fikk jeg lyst til å være med på, så her er mine syke bøker:

1. Diabetes: En søt bok, en veldig søt bok.  Jeg begynner med en bok som jeg ikke har i hyllene mine, men som jeg tenker burde få en plass der. To og to er skrevet og illustert av Lars Elling og er en nydelig historie om pungnesebjørnen som befinner seg på en båt der alle de andre dyrene er i par. Vil han finne en å dele nyttårsaften med?
2. Vannkopper: En bok du leser en gang og som ikke frister til gjentakelse. I fjor leste jeg Bleeding Violet av Dia Reeves og den var en gedigen skuffelse. Ryktene skulle ha det til at Portero minnet om Buffys Sunnydale… eh, nei?!? Historien som ble fortalt engasjerte meg ikke, og jeg endte opp med å ikke bry meg så veldig mye om hverken hovedpersonen eller det som skjedde med henne. Dessverre…
3. Influensa: En bok så smittsom at den sprer seg som et virus. Jeg tenker umiddelbart på Harry Potter – bøkene av J.K. Rowling. Disse  har virkelig og takk og pris spredd seg ut over hele verden og til alle aldersgrupper. Hurra for the boy who lived!
4. Syklusen: En bok du leser hver måned, år eller ofte. Hver gang jeg får spørsmål om hvilke bøker jeg har lest igjen og igjen, så er det to bøker jeg alltid nevner; Elsi Lund av Bjørg Vik og Stormfulle Høyder av Emily Brontë. Men det siste året er det en annen roman som jeg faktisk har lest to ganger i løpet av få måneder – en gang på engelsk og en gang på norsk –  og begge gangene var jeg like henført og lykkelig. Jeg snakker selvfølgelig om Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel av Laini Taylor. Og ja, jeg kommer til å lese den igjen, snart.
5. Søvnløshet: en bok som holdt deg våken hele natten. Jeg var helt febril i august 2011, og slukte Karen Marie Moning sin Fever – serie i et enormt jafs. Om jeg ofret nattesøvnen for å finne ut hvordan det ville gå med Mac, Barron og de andre? Helt klart!
6. Hukommelsestap: en bok du har glemt fordi den ikke klarte å gjøre noe inntrykk på deg i det hele tatt. Hmmmm….. jeg husker egentlig ikke….. Jeg pleier å huske de aller fleste bøkene jeg leser, både de gode og de ikke fullt så gode. Selvfølgelig klarer jeg ikke si hva alle handler om sånn helt konkret, men jeg har allikevel en følelse av historien, en stemning som jeg kan hente frem.
7. Astma: En bok som tok pusten fra deg. Her er jeg ikke i tvil –  Burned av Ellen Hopkins! Fantastisk, smertefull og viktig. Leslesles.
8. Reisesyke: En bok som tar deg med på en reise gjennom tid og rom, eller et bestemt sted på kartet. George R.R. Martin har med A Song of Ice and Fire – serien klart å skape et helt fullkomment fantasyunivers med skapelsesmyter, religioner og folkegrupper som er troverdige og interessante. En tur til Westeros og omegn er alltid spennende!

Hvilke syke bøker har du?

# 9 og 10: Hvordan ligger jeg an?!?

Tenk at det allerede er november! Snart er det jul, Paris og 2013. Men før den tid kommer så må jeg ha en liten oppsummering av lesemålene mine. Siden det aldri kom et eget septemberinnlegg, så slår jeg like gjerne sammen de to siste lesemånedene.

Bøker lest i september og oktober.

I løpet av disse månedene har leselysten vært veldig opp og ned. Jeg har gått fra å sluke flere bøker til å holde på med en bok i over to uker. Sammenlagt har jeg allikevel fått lest en del, og jeg ligger fremdeles veldig godt an i forhold til at jeg skal lese 52 bøker i løpet av året. I september og oktober har jeg fått lest 10 bøker – henholdsvis 3 i september og 7 i oktober –  og så langt i år er det blitt 47. Jeg tror faktisk jeg ligger et stykke foran målsettingen – det er ikke dårlig! Jeg har ikke hatt noe spesielt tema, men sjangrene har variert fra samtidslitteratur for ungdom og voksne, via krim og thrillere til nostalgiske gjensyn med Nancy. Jeg har vært storfornøyd med flere av romanene og ganske fornøyd med de andre – kvaliteten har med andre ord vært god. Dersom jeg må plukke ut noen favoritter så blir det den fantastiske verseromanen Burned av Ellen Hopkins, de to norske krimromanene Stormen av Frode Granhus og Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad og den vakre Mister Pip av Lloyd Jones. Ellers så var det svært oppmuntrende å oppleve at Nancy hadde holdt seg godt! Som dere ser så har det ikke blitt noen Silje Goes Classic – lesing – og dermed står jeg fortsatt med 0 leste romaner av Dickens, for eksempel – men jeg satser på at november blir bedre på den fronten.

Både i september og oktober gikk jeg både titt og ofte til posten for å hente bokpakker, i tillegg til at jeg oppdaget hvor gøy og billig (!!!) det er å handle på bruktbutikker og loppis. Siden det ene besøket i en bruktbutikk endte med 24 nygamle bøker, så sier det seg vel seg selv at målet om å kjøpe kun 2 bøker i løpet av en måned absolutt ikke er nådd…men, pytt sann!  Oktober var også den måneden der jeg nesten fikk tidoblet Nancy Drew – samlingen min; fra 4 til 37!  Hurramegrundt for en lykke!

Nei, man kan aldri få for mange utgaver av Alice i eventyrland.

September var ellers en veldig spennende og morsom måned for bokblogging. Jeg var med å arrangerte bokbloggtreff sammen med Gro, Line, Elin, Rose – Marie og Lise, og det var et meget vellykket treff på alle måter. Det var veldig koselig å treffe flere av bloggerne som jeg har fulgt og likt lenge! Og oktober fulgte etter med flere koselige minitreff; jeg var for eksempel på kafè med Linn, på bookcrossing med Line, Gro og Ingalill og på middag med Bokbloggtreff – komiteen.

Noen av disse skal bli lest i november.

I november så har jeg ingen spesifikke temaplaner, jeg tenker at siden leselysten er litt av og på så skal jeg kun følge leselystprinsippet. Men selvfølgelig har jeg noen leseplaner; oppfølgeren til Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor; Days of Blood and Starlight er akkurat nå på vei hjem til meg – jeg måtte faktisk fokusere skikkelig for å unngå å bryte ut i et stort gledeshyl da jeg sjekket mailen på jobben og så at den ble sendt i går – men det ble et lite gledespip, altså! Den skal jeg selvfølgelig lese med en gang jeg har den i hendene mine. I dag fikk jeg både første bok i Karen Marie Moning sin serie fra Fever – universet; Iced og oppfølgeren til The Unbecoming av Mara Dyer; The Evolution of Mara Dyer av Michelle Hodkin, og jeg har også lyst til å få lest dem i løpet av måneden. Noen klassikere og 1001 – bøker er også på leselyst – lista mi, i tillegg til både svensk og finsk krim.

Hvordan ligger du an i forhold til dine lesemål? Og hva skal du lese i november?

Kjære Ellen Hopkins, du gjør det ikke lett for karakterene dine, eller omtale av Burned om du vil.

Har du noen gang opplevd å bli så altoppslukt av en roman at det er som om du har vært for lenge under vann? Har du kjent på følelsen av at lesingen har vært som å holde pusten i flere dager? Hvis du svarer ja på dette så har du kanskje lest en roman av Ellen Hopkins? Den følelsen jeg fikk da jeg lukket igjen Burned etter 544 sider var at jeg ikke fikk puste, at jeg rett og slett holdt på å drukne, at jeg ett eller annet sted mellom side en og siste side hadde glemt hvordan det var å trekke pusten. Jeg måtte rett og slett reise meg opp, strekke på ryggen og prøve å få kontroll over åndedrettsystemet – Silje, pust med magen… med MAGEN…. sånn ja… fortsett nå. Trekk pusten dyyyyypt… (osv). Nå som det har blitt litt lettere er jeg klar for å dele min opplevelse av Burned av Ellen Hopkins:

Pattyn er snart 17 år og eldst i søskenflokken. Faren er en god mormoner utenfor husets fire vegger, men er på hjemmebane en bitter mann som drukner sorgen over å ha mistet sønnene medJohnny WB, og som lar alle frustrasjoner gå ut over Pattyn sin mor. Moren finner seg i alle slagene, mens hun overlater det meste av husarbeidet til de eldste døtrene.

Pattyn selv sliter med å finne sin plass i det strengt religiøse og patriarkiske samfunnet hun vokser opp i. Hun ser hvilket hykleri som preger menigheten, og begynner å vakle i sin egen tro. Hun er kritisk til kvinnesynet hun blir opplært til, og stiller spørsmål om Gud, kvinnenes rolle, sex og kjærlighet. Vil hun være fornøyd med et liv som den underdanige konen som bare skal føde barn?

Da en av de «gale» guttene på skolen legger merke til henne, så leder det ene til det andre – Pattyn spinner ut av kontroll, i allefall i øynene på menigheten, og faren bestemmer seg for å sende henne bort til tanten i Nevadaørkenen. Det som i utgangspunktet skulle være en hard straff viser seg fort å bli et kjærkomment avbrekk for Pattyn, for på gården til tanten blir hun møtt med aksept og kjærlighet. Hun er lykkelig for første gang – men er dette en lykke som vil vare?

Jeg er klar over at dette egenskrevede sammendraget kan virke litt klissete og rosa – og det er noe som jeg bare må avfeie med en gang – det finnes ikke noe klissete og rosa over historien som utfolder seg i Burned av Ellen Hopkins. Ikke noe som helst! Dette er en rå, brutal og mørk ungdomsroman. Den har selvfølgelig sine lyse punkter, men for meg så var det nettopp disse lyspunktene som gjorde at historien som helhet ble så uendelig mye mer følelsesmessig brutal. Brutal, men utrolig god, altså.

Ellen Hopkins har med Burned skrevet en hel roman i verseform, og det er et grep som fungerer svært godt. Det er Pattyn som er fortelleren, og versene gjør at historien blir skjært ned til beinet. Det er ikke plass til mye utenomsnakk, det som blir fortalt, tenkt, opplevd og skildret er viktig for Pattyn og viktig for den videre handlingen. Forfatteren eksperimenterer en god del med den fysiske formen på teksten, plasseringen av ord og hvor på siden teksten er skrevet. Dette mener jeg tilfører handlingen enda en dimensjon – de skrevende ordene blir enda sterkere. Et eksempel er når Pattyn beskriver rommene de lukker seg inn i som bokser og teksten former fem helt kvadratiske bokser på siden. Jeg mener at denne utformingen er med på å forsterke det Ellen Hopkins ønsker å formidle på denne siden.

Verseformen i seg selv er mye mer tilgjengelig enn det jeg så for meg før jeg startet på lesingen. Det er ikke slik at du må sitte og grunne på hver eneste strofe og tolke hvert eneste bilde – Burned er en roman, ikke en diktsamling, men ved å ta i bruk denne formen så mener jeg at Ellen Hopkins får sagt så mye mer med så få ord. Enkelte steder er det for eksempel rim, og dette er et virkemiddel som gjør at det som blir fortalt nesten blir hamret inn i deg, det blir en annen rytme, en annen stemning enn den ellers så poetiske teksten. For meg så opplevde jeg disse delene som nesten frenetiske, og pulsen min steg i takt med strofene og det som ble skildret.

Men selvfølgelig, det var ikke romanens form som skapte den store reaksjonen når jeg var ferdig med å lese, det var så klart innholdet! Dog, veldig forsterket av formen – de henger tett sammen. For det er en hjerteskjærende historie som brettes ut og for meg så var alle følelser i sving i løpet av lesingen. Jeg var sint og glad, jeg lo høyt og gråt stille, jeg ble varm og kald inni meg, jeg ble redd, fortvilet og håpefull. Jeg ble skuffet og provosert – dette kan virkelig skje i vår verden, nei rettelse; dette skjer i vår verden. Og alle disse følelsene var også Pattyns følelser. Og jeg var sint og lei på hennes vegne, og jeg var sint og lei på de rundt henne – ja, og så noen øyeblikk så var jeg sint og lei på Ellen Hopkins! Du kan da ikke gjøre sånn!?! Hvilke prøvelser er det ikke du lar den jenta gå igjennom?! Hvordan skal hun, og jeg, overleve noe sånt?! Og det var vel cirka der at jeg gikk tom for luft, boka var ferdig og jeg satt igjen som en pesende, snufsende og litt klokere leser.

Ellen Hopkins, du gjør det ikke lett for karakterene dine, gjør du vel? Og ikke for leserene heller. Men bra er det, knallbra, faktisk, og vikig.

Jeg skal lese mer av denne forfatteren og jeg håper at du vil også – det er følelsesmessig hardt,  man blir mørebanket inni seg, men det er verdt det. Les Ellen Hopkins, nå.

Eventyrskogen og ekkelt omslag.

Det er den aller siste dagen i september og jeg har en deilig og avslappende høstferieuke foran meg. Bøker og lesing skal definitivt stå i høysetet, men kafèbesøk og annet kos skal det også bli tid til. Jeg skal for eksempel møte Linn fra bloggen Den har jeg lest på tirsdag! Det gleder jeg meg til.

Trollstubbe

I går gikk jeg lang tur i skogen på hytta. Jeg er ikke den mest entusiastiske skoggåeren, men jeg har funnet en ny og veldig motiverende måte å bruke skogen på! Nå skal dere høre; jeg er jo veldig glad i eventyr, tusser, troll og alver – og i skogen der er det mange ting som kan se ut som både alveslott, småtroll, tusseladder og  – HJELP!!!  – en drage!! Turen opp til toppen for å se utsikten over Tinnsjøen i går gikk som en lek, for så mye spennende hadde jeg ikke lagt merke til før 😉 Jeg møtte til og med Morkel Mosetuss fra I Morgentåkedalen og et helt koppel av medmosetussere!!

I skrivende stund leser jeg Burned av Ellen Hopkins. Dette er mitt første møte med denne forfatteren, og det blir helt klart ikke det siste. Dette er bra og annerledes. Rått, usminket og poetisk.

Siden jeg regner med at jeg får skrevet en omtale av romanen i morgen, så velger jeg heller å gi en smakebit – for det er tross alt søndag og tid for Maris ukentlige smakebit –  fra den neste boka som ligger klar: Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel. Dette er en thriller som jeg fikk med meg fra Bokbloggtreffet, og den handler om en kvinne som forsvinner sporløst. Mannen blir fort mistenkt, men det skal vise seg at Ylva lever og befinner seg mye nærmere enn det man tror. Jeg synes denne boken høres herlig guffen ut, og gleder meg til å lese den, men det som jeg synes er ekstra ekkelt er omslaget. Det er helt forferdelig ekkelt i all sin enkelthet. Det er jo bare to hender! Genialt!

Smakebiten er hentet fra et kapittel der vi deltar på en forelesning som omhandler offer og gjerningsmann. Foreleseren bruker Adolf Hitler og Astrid Lindgren som bilder på det onde og det gode, og han starter forelesningen med å bli litt filosofisk:

Adolf og Astrid, svart og hvitt, ondt og godt.

Denne naive forestillingen om rett og galt er forførerisk og lurer oss. Vi vil tilhøre de gode, gjøre det rette.

Etter flere år med intervjuer med ofre og gjerningsmenn – som også er ofre, noe vi gjerne glemmer – vet jeg at de fleste i dette rommet, ikke minst meg selv, uten særlig vanskelighet kan formes til å bli både det ene og det andre.

s 11.

Som om ikke omslaget er guffent nok, så får disse linjene her meg til å grøsse. Uten å ha lest noe mer i romanen, så får jeg en mistanke om at det hele kanskje er et sykt eksperiment for å bevise et poeng. Uansett så ser jeg frem til å lese mer.

Har du lyst til å lese flere smakebiter og kanskje delta selv? Stikk innom bloggen til Mari, der får du både lesetips og oppskrift på hvordan du kan henge deg på.

Postmannen…

… eller Il Postino er en italiensk film fra 1995. Den handler om en postmann som lærer seg å elske poesi mens han leverer post til poeten Pablo Neruda (kilde). Jeg har ikke sett filmen, så dette er ikke en filmomtale, men når jeg leser om den, så kan jeg ikke annet enn å tenke på min egen stakkars postmann. For det er ikke mye dikt og glede som vanker for han/hun eller de som leverer posten til meg for tiden. Nei, langt der i fra! Ryggsmerter derimot, ja, det tror jeg nok.

*hvisker* Det er nemlig en god del bøker som kommer i posten for tiden – ikke si det til noen. Hysj…

Jeg innrømmer det – jeg er uforbedelig! Men det er i allefall en ting som er bra når man, som jeg, ikke kan styre seg helt i forhold til å kjøpe bøker. Det er alltid en mulighet for at den neste favorittboka ligger og venter i postkassen – klar til å bli lest og elsket (selvfølgelig kan det ende med bomkjøp, men det skjer heldigvis svært sjelden). Her kommer en liten oversikt over de bøkene som jeg med sikkerhet vet vil få plass i hyllene mine de nærmeste dagene, og som jeg håper vil bli Fremtidige Favoritter:

Jeg har tidligere lest og elsket We Have Always Lived in the Castle og The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Nå venter jeg på novellesamlingen The Lottery and Other Stories. The Lottery blir faktisk beskrevet som «one of the most famous short stories in the history of American literature» i følge Wikipedia, men da den først ble publisert i The New Yorker så ble det ramaskrik! Hatpost, kanselleringer av abonnementer, ja den ble til og med forbudt i Sør – Afrika! (kilde).  Handlingen foregår i en liten amerikansk landsby som hvert år har et lotteri. Et grusomt lotteri som i følge tradisjonen skal gi en god avling.

En annen roman som jeg gleder meg til er A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith. Denne blir også sett på som en god og kjær klassiker i USA, og handler om den unge, følsomme og idealistiske Francie Nolan som vokser opp i fattigdom i Williamsburg. Dette er en dannelsesroman, enkelt og greit, og den høres ut som en utrolig fin historie. Jeg gleder meg!

Jeg har lest veldig få realistiske YA – romaner, men jeg prøver allikevel å holde meg oppdatert på hva som finnes der ute av denne typen bøker. En forfatter jeg har merket meg er Ellen Hopkins. Nå føler jeg at tiden er inne for å utforske hennes mørke romaner skrevet i verseform, og de romanene jeg har bestemt meg for å lese er Burned og Identical. Viktige stikkord i disse historiene er fundamentalisme, vold, seksuelt misbruk og rus.

Dette er noen av bøkene som jeg ser frem til å lese i høst, i tillegg gleder jeg meg til å bli kjent med P.G. Wodehouse, W. Somerset Maugham, Stephen Fry og Barbara Kingsolver etterhvert.

Fremtidige Favoritter er Bokelskerinnens faste fredagspost, så stikk innom der for flere spennende favorittforslag 🙂