# 4 Hvordan ligger jeg an?!?

Og da var det mai! Min favorittmåned – ikke bare fordi jeg er maibarn, men også for da har våren virkelig satt seg og sommeren begynner å luske og lure rundt :-). Og siden det er ny måned, så betyr det at det er på sin plass med en liten oppsummering av april – hvordan har det egentlig gått med målene mine? Har temaet gått knirkefritt? Har jeg klart å begrense bokkjøpingen min? Følg med så får du se 🙂

I april så har jeg lest fem og en halv bok, og med tanke på hvor dårlig det sto til med lesingen i mars, så er jeg godt fornøyd med det. Jeg ligger fortsatt noen bøker foran for å nå lesemålet mitt, og har pr i dag lest 19 bøker. Jeg er fornøyd med det 😉 Jeg er også kriminelt fornøyd med apriltemaet mitt og har kost meg med ulike krimromaner. Kvaliteteten på bøkene har også vært svært god. Kong Salomos Sverd av Espen Holm ble månedens aller beste bok. Agenter, Israel – Palestina – konflikten, terror og et veldig interessant persongalleri gjorde at jeg ble ganske så forelsket i romanen – terningkast seks og favorittstempel umiddelbart etter lesing. Camilla Läckberg sin Englemakersken overrasket meg positivt, og jeg jublet høyt da jeg var ferdig – den gode gamle Läckberg er tilbake i storform (Jeg mistenker at Fyrvokteren kanskje bare var en glipp?). Lykke og co løste en bestialsk drapssak til terningkast fire i Frels oss fra det onde av Kjetil Try, og møtet med rettsantropolog Linnea Kirkegaard i Bødker & Bruun sin debutroman Blod vil ha blod var både spennende og interessant – jeg ser frem til å lese mer av dem. Den eneste boken jeg leste som ikke var krim, var Broren min av Eline Johnsen Helledal. En bok om å være søsteren til en rusmisbruker, og den traff meg hardt og lenge . En viktig bok som jeg anbefaler alle!  Jeg har selvfølgelig skrevet omtaler av alle bøkene jeg har lest. Krimtemaet var forøvrig kjempemorsomt, og jeg koste meg med å lage krimversjoner av ulike «memer» jeg deltok på!

Klassikere og tegneserier har det ikke blitt noe av, og Rushdie og Dickens har også fått stått i fred i april. Jeg må også innrømme at ingen av bøkene jeg leste denne måneden var bøker som sto i hyllene mine før jul, eller i februar for den saks skyld – så det er nok stryk på målet om å lese det jeg allerede har i hyllene.

Noen av innkjøpene - merk; den nederste bestilte jeg før jul, så den teller ikke 😉

Så til det mest spennende og vanskelige målet – jeg skal bare kjøpe to bøker pr måned. I mars gikk det strålende med ingen kjøpte bøker, det samme kan jeg ikke si om april. Jeg har en teori om at når jeg har det gøy med bøker, når jeg leser  og koser meg  – da er det også veldig sannsynlig at jeg kjøper flere bøker – i ren BOKLYKKE. I mars hadde jeg ingen leselyst, og derfor orket jeg ikke kjøpe noen bøker heller, mens i april så har lesegleden sprudlet over = jeg har kjøpt ganske mange (mindre enn 10). Men jeg er helt bombesikker på at det er gode bøker jeg har gått til innkjøp av 😀 I tillegg fikk jeg Blod vil ha blod av Vigmostad & Bjørke, og så var jeg så heldig at jeg vant Dødssynd av Anette Moe på bloggen til Beathe, og Tokyo av Mo Hayder og En uvanlig leser av Alan Bennett + bokmerke og nydelige sjokoladehjerter på bloggen HRH. Tusen takk til begge!

Av andre hyggelige bok/bloggnyheter, så har jeg i løpet av måneden som har gått møtt fire kjempedyktige, flotte og koselige bokbloggere; Knirk, Groskro, Rose – Marie og Bokelskerinnen. Vi har begynt, sammen med Line, og på initiativ fra Groskro, å planlegge Bokbloggtreff 15. september! Vi har opprettet en Facebookside og en egen blogg – så det er bare å følge med så kommer program og mer info etterhvert. Jeg gleder meg i allefall masse, og håper at vi blir mange bokbloggere som treffes.

April var forresten måneden da jeg gikk til filmen – to av bokhyllene er blitt filmet og lagt ut, og nå må jeg bare få filmet de to neste. Hvis du vil ta en titt så kan du se her og her 🙂 Det var Elin fra Av en annen verden som kom på idèen, og på siden hennes finner du linker til andre flotte bokhyller også. Det er så gøy å kikke rundt i andres hyller!

I mai har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal ha noe spesielt tema. Jeg  er på innspurten for å ta  30 studiepoeng Lese – og skriveopplæring (eksamensmappe igjen), og da tenker jeg at jeg skal lese det jeg har lyst til der og da når jeg ikke skriver og finpusser på oppgavene mine. Jeg har planer om å lese litt mer krim og kanskje noen tegneserier – ja, og så må jeg ikke glemme: Insurgent av Veronica Roth ble sluppet i dag – så den skal leses med en gang den dumper ned i postkassa 😀 Gleder meg!!

Apropos Insurgent – jeg har klart å forhåndsbestille 2 eksemplarer…. og selv om jeg er fan, så skjønner til og med jeg at det holder med en bok. Kunne det vært interessant med en liten «Gi – bort» – konkurranse?

Ønsker alle en strålende maimåned med mange gode leseopplevelser 🙂

Dette synes jeg om: Englemakersken av Camilla Läckberg.

For over 30 år siden forsvant en hel familie fra øya Valö utenfor Fjällbacka. Far, stemor og tre barn – sporløst forsvunnet. Den eneste som ble igjen var ettåringen Ebba.

Tiden går og Ebba vokser opp hos en snill og god familie i Göteborg, hun møter Mårten og de får et barn. Så skjer det fryktelige, sønnen dør, og i sin sorg og fortvilelse velger Ebba og Mårten å flytte tilbake til Valö for å pusse opp de gamle skolebygningene.

De har ikke bodd der lenge før noen setter fyr på huset, og når de skal fjerne gulvet i den gamle spisesalen finner de inntørket blod. Er det blodet etter Ebba sin familie? Og henger mordbrannforsøket sammen med det som skjedde på øya 30 år tilbake? Patrick Hedström og kollegaene blir satt på saken, og han aner raskt at det er en sammenheng. Samtidig jobber kona Erica med en bok som handler om forsvinningen på Valö og Ebbas familiehistorie. Politiets etterforskning og Ericas undersøkelser krysses, og en rystende familiehistorie rulles opp.

Jeg fortsetter med nordisk krim – temaet mitt, og denne gangen har jeg vært i Sverige, nærmere bestemt Fjällbacka. Englemakersken er Camilla Läckberg sin åttende kriminalroman om etterforsker Patrick Hedström og  forfatteren Erica Falck, og den åttende Läckberg – romanen jeg leser. Jeg har egentlig alltid likt denne serien. Läckberg har klart å skape en atmosfære som jeg opplever er veldig realistisk, og hun har også funnet opp hovedpersoner som er jordnære og troverdige. Når mysteriene eller sakene som dukker opp i bøkene også er særdeles spennende og en smule morbide og vonde, så er det en krimblanding som jeg finner uimotståelig!

Mysterier der mennesker forsvinner sporløst og ingen vet hvorfor er jo alltid spennende, men allikevel var jeg spent på hvordan jeg ville like Englemakersken. I de siste bøkene har jeg syntes at Camilla Läckberg hadde kjørt seg noe fast, det ble for oppskriftsaktig og jeg opplevde at sakene i de to foregående bøkene, Havfruen og Fyrvokteren, ble for like. Eller – jeg likte Havfruen, men Fyrvokteren skuffet veldig fordi den minnet for mye om førstnevnte. Så ja, jeg var engstelig for at Englemakersken skulle følge denne utviklingen – samtidig øynet jeg et håp, jeg har jo likt alle de andre krimmene hennes, kanskje den forrige boka bare var en glipp? Jeg gjøv løs på romanen, og konklusjonen er; den gode gamle Läckberg er tilbake! Hurra!!! Jo da, så benytter hun seg av det samme mønsteret som vanlig der hun veksler mellom å fortelle historien som foregår i nåtiden  og tilbakeblikk fra langt tilbake. Disse tilbakeblikkene er viktig for å forstå det som skjer her og nå. Men i motsetning til den forrige romanen, så fungerer det i denne her – så det suser!

Jeg synes at Camilla Läckberg har gjort en formidabel jobb med å skape en intrige som er så spennende og interessant at jeg bare måtte lese videre og videre. Englemakersken er rett og slett en skikkelig sidevender! Hun holder god kontroll på hovedsaken og de mindre bisakene som dukker opp underveis, og samler alle trådene sammen på slutten på en elegant måte. For her er det nok av handlinger, og som alltid i Läckberg sine kriminalromaner følger vi et ganske stort antall mennesker; Ebba og mannen på Valö, Patrick og kollegaene , Erica og søsteren Anna, samt fem voksne, velstående (?) menn som tiltross for at livet har tatt ulike retninger også har en ungdomstid til felles. Dette kan kanskje virke uoversiktelig, men det er det ikke – og ingen ting er tilfeldig – personene og det de opplever og har opplevd er viktig for selve krimgåten.

En av tingene som jeg likte aller best med Englemakersken er at vi endelig blir kjent med Gösta Flygare – han distanserte, golfspillende og egentlig ganske giddalause kollegaen til Patrick. Han får en ny vår i denne romanen, og jeg må bare innrømme at jeg nå er en svoren Gösta – tilhenger! Ja til mer Gösta!

Så hva blir konklusjonen? Englemakersken av Camilla Läckberg er en god og spennende krimroman, og hvis du liker nordisk krim, så synes jeg du bør lese den 🙂

Det er ikke bare jeg som har lest denne krimboka, det har Anita, Astrid Terese, Elida og Størstepia også. (Og si i fra hvis du også har skrevet om Englemakersken, så putter jeg deg inn her :-))

Smakebit på søndag: Englemakersken av Camilla Läckberg.

Påsken nærmer seg slutten, men man kan jo alltid kose seg med påskekrim 😀 Håper alle har hatt noen fine dager, enten de har vært i byen eller på hytta, solfylte eller preget av kraftig snøfall. Jeg har slappet av hjemme med noen små avstikkere her og der – deilig og rolig.

Mari er også tilbake etter påskeferien, og da er det selvfølgelig tid for nok en smakebit! Jeg har begynt på Camilla Läckberg sin nyeste krim fra Fjällbacka; Englemakersken, og smakebiten kommer naturlig nok derfra:

Igjen kjente hun hvor fristende det ville være å gi opp. Bare forsvinne, bli kvitt sorgen som rev i stykker kropp og sjel. Det begynte å svartne for øynene hennes, og hun la seg langsomt ned, hvilte hodet mot armene og lukket øynene. Rundt henne var det varmt og mykt. Døsigheten fylte henne igjen og ønsket henne velkommen. Den ville henne ikke noe vondt, bare ta imot henne og gjøre henne hel igjen.

s 11

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Topp ti på tirsdag – krimutgaven: Bøker jeg ville slukt i løpet av en dag.

Som forrige tirsdag er jeg igjen inspirert av Beathe, som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp liste. Som tittelen sier, så er temaet i dag bøker som jeg kunne ha slukt i løpet av kun en dag.  Siden apriltemaet mitt er krimromaner, så har jeg valgt å lage en kriminell liste – det vil si: Nordiske krim/spenningsromaner jeg sluker på en dag. Bøkene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Først ut er Snømannen  av Jo Nesbø. Jeg liker alle bøkene om Harry Hole, men for meg står denne romanen, sammen med Frelseren og Panserhjerte i en særstilling (Nå har jeg ikke lest Gjenferd enda). De er alle intense og spennende, og intrigene er godt gjennomført, de er med andre ord riktige sidevendere! Og åpningen på Snømannen er nok til at jeg hadde blitt livredd dersom det hadde dukket opp en snømann i hagen min! Grøss og gru!

Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev, om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birgitte Hovseth er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslo vestkant. I Hovseths hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birgittes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.

Den neste romanen er Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Med unntak av Isprinsessen og Fyrvokteren, så er jeg veldig glad i Läckberg sine romaner om Erica og Patrick, og jeg kunne nok i grunnen ha valgt hvilken som helst av dem til denne listen. Jeg liker måten hun blander fortid og nåtid på, og hun er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, uten at det blir spekulativt. Jeg husker at historien som utfolder seg i Steinhuggeren gjorde stort inntykk på meg i all sin forferdelighet.

En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne –; med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.

Bok tre er den enestående Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell. Dette er ikke en roman i Wallander – serien, og hverken Kurt eller datteren Linda er med. Den som derimot har hovedrollen er Stefan Lindberg, etterforskeren som i Før frosten blir Lindas partner. Danselærerens tilbakekomst har en helt egen stemning, og som i Läckberg sine romaner så spiller fortiden en stor rolle i mysteriet. Tittelen er forresten utrolig vakker, og den gir meg fremdeles gåsehud.

12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer. Han bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

Fjerde roman ut er Glassdjevelen av Helene Tursten. Dette var den første romanen om Irene Huss som jeg leste, og selv om jeg har likt alle bøkene i serien veldig godt, så er det nok denne som har gjort aller størst inntrykk på meg. Den begynner veldig mystisk og har i starten okkulte undertoner, men utvikler seg etterhvert til å omhandle langt alvorligere temaer.

En kald kveld i slutten av mars blir tre mennesker myrdet utenfor Göteborg. Neste dag finner politiet liket av 31 år gamle Jacob Schyttelius i en hytte. Noen timer senere finner de foreldrene hans, Elsa og Sten, skutt på nært hold mens de sov. På soveværelset henger et krusifiks som er vendt opp ned. Politietterforsker Irene Huss oppdager snart at både Sten og sønnen Jacob forsøkte å finne spor etter satanister som hadde satt fyr på en kirke i området. Men Irene Huss blir etter hvert overbevist at det eneste gjenlevende familiemedlemmet sitter med løsningen på gåten.

Neste krim kommer fra Island, og det er selvfølgelig Arnaldur Indridason sin Myren. Her blir vi for første gang kjent med etterforsker Erlendur, og det syntes jeg var et så hyggelig bekjentskap, at jeg fortsatte å lese de neste bøkene i serien. Her, som i flere av de overnevnte bøkene, så spiller fortiden en stor rolle for de kriminelle handlingene som utspiller seg i dagens Reykjavik.

En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen viser det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island.

Fra Island går turen tilbake til Norge og Vestfold. Det ingen vet av Jan Mehlum er en skikkelig skremmende bok som kan gjøre noen og enhver paranoid. Svend Foynd er en advokat som bryr seg om de vanskeligstilte i samfunnet, og en krimhelt som jeg har stor sans for. – Sjekk forresten ut omslaget – det er ekkelt!

En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Under arbeidet med boet gjør advokat Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret.

Jeg holder meg i Norge litt til, men nå går turen til Bergen og den loslitte sosialarbeideren/privatdetektiven Varg Veum. Det er vanskelig å velge kun en av Gunnar Staalesens romaner, men dersom jeg MÅ, så blir det Din, til døden. Varg Veums omsorg i møtet med sin aller yngste klient noen sinne er så utrolig vart og varmt skildret. Her er det en som virkelig tar barnet på alvor!

 Den yngste klienten Varg Veum noensinne har hatt – en guttunge på 8-9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsbande har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap … Men så skjer det et mord, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Så må jeg ta en svipptur over fjorden til Danmark og den noe spesielle avdelingen Q. Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen er en intens, ubehagelig og skremmende roman, men akk så bra så bra!

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen.

Den neste forfatteren må jeg bare ha med; Unni Lindell. Boka som for meg er mest slukverdig er Sørgekåpen.  Lindell spinner sine tråder på kløktig vis, og slutten er både overraskende og skremmende.

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst. Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år. Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer. Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene? Tilla Mortensen, den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat. ” Når mamma blir sinna er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre” – står det på en lapp som etterforskerne finner. De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster. Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Helt til sist, men slett ikke minst, så velger jeg meg en skikkelig opera – krim; Øystein Wiik sin debutroman Dødelig Applaus. Jeg visste at Wiik kunne synge, men jammen kan han skrive også  – og det skikkelig! Og etter denne romanen, så er jeg helt overbevist om at det foregår både det ene og det andre bak kulissene 😉

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

Til slutt en liten oppsummering, for jeg ser at det er en del emner som går igjen: Av disse ti forfatterne er fem norske, tre svenske, en islandsk og en dansk. Sju av forfatterne er menn og da er naturlig nok tre av dem kvinnelige. Seks av hovedpersonene er menn, og uansett om de er politietterforskere, privatdetektiver eller advokater, så er de alle noe frynsete  –  men fryktelig gode! Fortiden står sentralt i seks av romanene.

Hvilke bøker er dine slukebøker?

Bildene har jeg funnet her, mens info om bøkene er hentet herfra.

Boktema: Påskelektyre 2012.

Tenk at påsken er rett rundt hjørnet? Jeg synes jeg nettopp har hatt vinterferie! Men ferie og late dager er jo et yppelig utgangspunkt for boksluking, og det har også Anette tenkt på. Ukens boktema er nemlig: Hvilke bøker har du planer om å lese i påsken?

Jeg er veldig glad i krim hele året, og det er en sjanger jeg leser både titt og ofte utenom påsken. Men i år er det mange krimbøker som jeg har planer om å lese nettopp i påsken og  ukene etter påske også.

  • Kong Salomos Sverd av Espen Holm. Denne leser jeg nå, og jeg liker den svært godt. Så den skal jeg selvfølgelig lese ferdig først.
  • Broren min av Eline Johnsen Helledal.Dette er ikke krim, men en dokumentar. Den handler om 20 år gamler Eline og broren Henrik som er rusmisbruker. Julie har skrevet om boka her.
  • Lobotomisten av Eirik Husby Sæther.»Pastorsønnen og psykologistudenten Johannes er blitt besatt av å kurere syndige mennesker. Han oppdager at seksuell appetitt ble diagnostisert som galskap på 1800-tallet, og at den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse. Johannes starter sitt eget grufulle prosjekt, og starter med å kidnappe en ung kvinne. Politibetjent Daniel Vinge etterforsker forsvinningsaken, og får hjelp av kameraten Tom Stohl som skriver masteroppgave i kriminologi om ondskap.»  Anita  har skrevet omtale av denne romanen.
  • Englemakersken av Camilla Läckberg. Dette er den 8. kriminalromanen om Patrik og Erika. «I påska 1974 forsvinner en hel familie sporløst fra Valö utenfor Fjällbacka, 1-åringen Ebba er den eneste som er igjen. Som voksen kommer Ebba tilbake til Valö for å starte pensjonat i barndomshjemmet, og fortidas hemmeligheter kommer til overflaten. Noen forsøker å tenne på huset, og da oppdager man blod under gulvplankene«. Her kan du lese hva Elida synes.
  • Malstrømmen av Frode Granhus. Krim fra Nord – Norge som beskrives som en blanding av Fjällbacka og Twin Peaks. «Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler om ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden. Etter hvert sprer uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd lignende kjole som dukken …»
  • Frels oss fra det onde av Kjetil Try. Denne var jeg så heldig å vinne på bloggen til Elida!» Ti år gamle Nadija Hazic kommer hjem fra skolen og finner mora brutalt drept. Da etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh oppdager at den dreptes mac er borte, og at hun har drevet med nettdating, har de plutselig mange mistenkte å forholde seg til. Dette er andre bok om Lykke og Sadegh«.

Dette var mine leseplaner for de to neste ukene, og jeg satser på at jeg får lest dem alle sammen 🙂 Har du noen leseplaner for påsken?