Den onde arven av Thomas Enger

IMG_20130930_132028I mitt hode finnes det to hovedtyper ungdomsbøker. Den ene typen er de som når ut til et større publikum enn de ungdommene som egentlig er målgruppen. Det er de bøkene som er avanserte, som gir oss lesere et innblikk i en helt ny verden eller hvordan det er å være nettopp det ene mennesket med akkurat de utfordringene og gledene som gjør at vi, uansett alder, kan nikke gjenkjennende. Du sitter der med en følelse av å ha lest noe som er viktig for DEG. Disse bøkene har dybde, de kan utfordre deg og de kan gi deg nye impulser. For meg så er Faen ta skjebnen og Looking for Alaska av John Green eksempler på bøker i denne kategorien. I en helt annen sjanger, men allikevel med bena godt plantet innenfor «Bøker som berører langt utover den tiltenkte målgruppen», er, etter min mening, Siri Pettersen sin Odinsbarn og Laini Taylors Daughter of Smoke and Bone. 

Den andre typen er helt klart størst, og det er bøker som er skrevet for barn og ungdom, og som er skrevet på en slik måte og med den hensikten at de vil glede, begeistre og fremme leseglede hos målgruppen. De vil kanskje derfor ikke skape like stort engasjement hos voksne lesere, men det er jo heller ikke meningen.  Mine erfaringer er også at disse bøkene – tekstmessig og temavis-  er beregnet på barn som nærmer seg tenårene eller nettopp er kommet dit, i motsetning til den førstnevnte kategorien som oftest er mer kompleks i skrivestil og temavalg, og derfor egner seg godt for eldre ungdommer og, ja, oss voksne også.

Hvilken kategori jeg mener Den onde arven av Thomas Enger tilhører? Les mer, så får du se ;-).

Fra baksideteksten (siden jeg ikke klarte å formulere litt om innholdet på en annen måte):

Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter. En gjenstand noen er villig til å drepe for å få tak i.

Julie havner i stor fare da hun prøver å finne ut hva som har skjedd med familien hennes. Samtidig er Julies katt blitt redd for henne. Ute på tunet har 13 ravner slått seg ned, og de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne…

Høres spennende ut, ikke sant?

Og ja, Den onde arven er en spennende bok, selv om den yngre meg naturlig nok ville synes at den er hakket mer spennende og nifs til tider enn det jeg gjør nå. Den er lett å lese og siden den har mange, korte kapitler så er den av et slikt kaliber at du blir sittende og lese et kapittel, så et til og så et til osv – den er, med andre ord, en ordentlig sidevender.  Jeg fikk en følelse mens jeg leste at dette er skrevet i samme tradisjon som for eksempel Frøken Detektiv, Fem – serien og Hardy – guttene. Det er eventyrlige og mystiske ting som hender og vi møter en ung og driftig heltinne som uredd utforsker hendelsene og som følge av dette havner i trøbbel. Jeg elsket slike bøker som 11 – 12  – åring, jeg, og jeg slukte dem!  Og jeg synes det er morsomt at Thomas Enger velger å skrive i en lignende sjanger, men – for det kommer et men her – men siden vi skriver 2013 så kunne jeg ønsket at han allikevel kunne gitt en mer moderne vri på det tradisjonelle. For eksempel så er jo disse historiene veldig handlingsmettede, de er actionfylte og til tider nervepirrende, og det går som oftest ut over personutviklingen og dybden i historien. Med det mener jeg at for eksempel Nancy Drew er ganske overfladisk skildret, hun utvikler seg ikke noe særlig som person gjennom de ulike mysteriene og ender opp med å være ganske endimensjonal (NB! Jeg elsker Nancy den dag i dag, men det tror jeg har mye med nostalgi å gjøre).  Utviklingen av relasjoner mellom de ulike karakterene kommer ofte bakerst i køen, det blir ikke prioritert i plottet: Ned og Nancy er kjærester, men hva vet vi egentlig om dem som par? Carson Drew er den forståelsesfulle faren, men vi hører ikke så mye om far – datterforholdet sånn egentlig.

IMG_20130928_163119Og slik blir det dessverre også litt med Julie og de andre karakterene i Den onde arven. Julie er en person med mye bagasje, og hun opplever mye i romanen som burde ført til større reaksjoner og som jeg kunne ønske ble utforsket mer. Det er nettopp de gangene der Julie løsner opp og reagerer som et menneske og ikke som en «Jeg – må – finne – svar» – maskin, at historien gjorde mest inntrykk på meg som voksen. Og jeg merket at jeg ble nysgjerrig på noen av relasjonene og ønsket å få vite litt mer om dem – for eksempel det mellom Julie og vennene Margaret og Glenn. Slik som det er fremstilt i boka er de bare noen brikker som tilfeldigvis har en sykkel å låne bort eller en stor kunnskap om mobiler. Jeg mener ikke at dette er noe som burde vært i stedet for all handlingen og spenningen, for jeg har full forståelse for at dette er en thriller, men litt mer dypde og personutvikling hadde allikevel gjort romanen enda bedre. Jeg tenker også at de fleste 11 – 12  åringer i dag har lest for eksempel Harry Potter og lignende bøker, og de har derfor erfaring med at ting ikke alltid (eller stort sett ikke) er slik som man først tror – dette kunne jeg ønske at Thomas Enger i større grad også tok høyde for i denne romanen. Her er det dessverre mye som blir litt for opplagt og ting er skildret mye i sort/hvitt.  Så kan det jo diskuteres; er det akkurat de 11 – 12 – åringene, de som har begynt å bli ganske avanserte i lesingen sin, som er målgruppen for Den onde arven?  Kanskje ikke? Eller hvorfor ikke bare godta at noen romaner kun er skrevet for å underholde, for å skape leseglede og lyst til å utforske litteraturen videre? Jeg tror nemlig at denne romanen er nettopp en slik bok, en bok som er gøy der og da og som gir deg lyst til å lese mer – kanskje noen lignende historier (slik at du ender opp med å tømme loftet for mammas gamle Frøken Detektiv – bøker, for eksempel) eller noe helt annet.

Jeg personlig feis igjennom sidene, og syntes det var morsomt å lese en roman som minnet meg så mye om de jeg slukte på høykant som liten, og som fikk meg til å tenke på gamle helter igjen.  Og jeg vet at jeg hadde kost meg som 11 – 12 – åring også, for med unntak av en for heseblesete slutt, så er Den onde arven god underholdning! Jeg er ganske sikker på at den vil treffe mange pretweens, og takket være et herlig nifst omslag, så tror jeg den vil fenge gutter også. Og det er bra!

Ellikken og sønnen hennes har skrevet en anmeldelse her. Bokblogg – Geir har også lest og lik.

Takk til Gyldendal for leseeksemplar!

På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

Houseofleaves

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Blodvilhablod (2)

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ahern

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

lillemy

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Villdyr

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Nancy

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

Miramis

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

Mykle

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Alice

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Tolkien

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

jones

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Skyskraperengler

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

winona

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Sofokles

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

prinsesse

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Blodvilhablod (1)

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

zita

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

storm

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

kontorvers'

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

Battleroyale

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

Awarder og boklykke på loppis!

Nei, jeg har ikke glemt bort bloggen – det har bare vært en svært travel uke. Lite er blitt lest og ingenting skrevet. Men nå har jeg litt tid igjen, og hva er det som møter meg? Jeg har fått tre – ikke en, men tre – koselige utmerkelser fra de flotte damene Gro, Ina og Astrid Terese! Tusen tusen takk, jeg setter pris på både dere og bloggene deres også  – og var det ikke for at dere allerede har fått den så hadde jeg sendt den til dere. Og så må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av slikt, jeg…

For det er slik reglene er; jeg skal sende denne awarden videre til fem andre favorittbloggere. Jeg har mange favorittbloggere, det er bare å kikke på siden her så ser dere de jeg er innom på fast basis, og jeg synes det er vanskelig å plukke ut bare fem – men jeg fikk det til. Her er altså fem av mine favorittbloggere som jeg leser hver eneste post av og som skriver svært gode og grundige omtaler av bøker som stort sett alltid havner på ønskelisten min og som i tillegg krydrer bloggene sine med mange andre spennende, morsomme og informative tekster.

I går var det duket for åpningen av en av byens aller største loppemarkeder, og siden jeg hadde hørt at det i år skulle være en enda større bokavdeling enn tidligere – ja, da måtte jeg jo ta turen innom. Målet var å finne flere bøker om Nancy, men det ble dessverre bare en: Bok nummer 27 Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene. Da var det godt at det var hauger av andre bøker å fråtse i! Og fråtse, ja, det gjorde jeg – med måte…

Fangsten ble følgende:

Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Dette er en av bildebøkene som jeg elsket som barn. Den har helt makeløse illustrasjoner og en veldig fin historie, og jubelen sto i taket da jeg fant i denne blant barnebøkene! Den samme utgaven som jeg hadde tidligere!

Jaws av Peter Benchley. Filmen er kul, omslaget er kult – pris 7 kroner – Ja, takk! Jeg er livredd for haier generelt, så jeg regner med at dette vil bli en herlig skrekkelig opplevelse.

Når villdyret våkner av Jack London. Den står på 1001 – lista som jeg skal begynne å følge litt mer grundig, ellers så var det nok mannen som hadde mest lyst på denne klassikeren.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Denne har jeg allerede lest og elsket, og den står i hyllen min. Men jeg ville ha den norske utgaven også. Jeg liker å samle…

Lolita av Vladimir Nabokov. Nok en 1001 – bok som jeg vil lese.

Fruen til Mellyn av Victoria Holt. Denne leste jeg på ungdomsskolen og selv om den minnet veldig om Rebecca av Daphne du Maurier så likte jeg den godt. Det blir spennende å se om den fortsatt fenger.

Hokus Pokus av Kurt Vonnegut. Enda en bok til mannen min som er en stor tilhenger av bøkene til Vonnegut.

Selsomme historier fra hele verden, Sigurd Hoel er redaktør. Her er det fortellinger av blant annet Poe, Dickens, Hamsun, Tolstoj, Bradbury og Zweig. Novellen av Zweig, Amokløper, tror jeg er på 1001 – lista.

It av Stephen King. Horror og klovner! Mest til mannen, men også litt til meg.

Er det noen andre som har vært på loppis i det siste?

Nostalgi og barndomsminner: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt/ Frøken Detektiv møter «Trekanten».

Siden jeg begynte med den store jakten på Frøken Detektiv – bøker har jeg klødd i fingrene etter å sette meg ned med en bok og bare synke ned i et ordentlig mysterie ala Nancy Drew slik som jeg gjorde som liten, og nå når samlingen har vokst en del så har jeg endelig fått muligheten til nettopp å gjøre det. De to bøkene jeg har lest denne uken er Frøken Detektiv på spøkelsesjakt og Frøken Detektiv møter «Trekanten», henholdsvis bok nummer 2 og 4. (Etter at jeg begynte på den fjerde boka så fikk jeg tak i bok 1 og 3 også, så de skal nok leses snart).

Det var særlig en ting som jeg var ekstra nysgjerrig på før jeg begynte lesingen og det var om jeg ville klare å oppleve den samme gleden ved bøkene som da jeg var yngre – ville jeg klare å se bort fra enkelt språk og noe formelaktige mysterier og bare pakke meg inn i et nostalgisk teppe og kose meg like mye med bøkene som den 7 år gamle Silje gjorde en gang på 80 – tallet? Det viste seg at det var noe jeg klarte til gangs! Nancy er rett og slett ei kul jente!

I Frøken Detektiv på spøkelsesjakt er det første som møter leseren en hel haug med  morsomme og informative kapitteloverskrifter: Frøken Detektiv tar affære, Et skrik i natten, Fanget! og  I nattens mulm og mørke er noen eksempler. Vi antar med en gang at det er et mysterium med  ganske så dramatiske elementer vi skal få lese mer om, og dette er antagelser som holder vann; Nancy må nemlig hjelpe et gammelt tvillingpar som er livredde. Ting blir borte og de hører musikk fra veggene, og siden de bor i et gammelt hus som likner på et slott, så er de helt overbeviste om at det faktisk spøker hos dem. Nancy er jo en fornuftig jente og tror ikke det er tilfellet, men hun tar på seg oppgaven med å finne ut hvem som driver og terroriserer de to gamle damene. Som overskriftene forteller så opplever hun flere skremmende ting mens hun forsøker å løse mysteriet.

Det er mange elementer både vi lesere og Nancy må prøve å sortere i løpet av boka; det er det gamle slottsaktige huset som kanskje/ kanskje ikke har en hemmelig gang i veggene, det er det til tider hysteriske tvillingparet, det er det faktum at ting faktisk forsvinner for dem og at merkelige saker dukker opp i stedet (kanarifugler!) og på toppen av det hele blir både Nancy og faren Carson Drew truet av en skummel mann, og Carson blir plutselig søkk vekk! Det er med andre ord mye dramatikk og skumlerier på ferde, men det bikker aldri over til å bli overdrevent. Nancy er en heltinne og hovedperson som er fornuftheten selv, hun blir sjelden vippet av pinnen og hun har en evne til å se nøkternt på de mest utrolige ting. På grunn av henne så opplever jeg at mysteriet holder seg nede på jorda, det blir ikke fjollete og teit, men et helt realt og klassisk mysterium for barn som er tilpasset tiden det ble skrevet i.

I Frøken Detektiv møter «Trekanten» møter vi en Nancy som har hatt suksess med noen mysterier til og har litt mer erfaring. Det gjør at hun nok er hakket mer vågal og «profesjonell» i fremgangsmåten når hun skal løse en sak der en stor smykkesamling er blitt stjålet. Saken inneholder ikke like mange mystiske elementer som den forrige boka, men saken i seg selv er mer intrikat i den forstand at det er en ordentlig kriminalsak hun står ovenfor, det er mange som har motiv og det er naturlig nok mange som står på listen over mistenkte. Det er med andre ord en tradisjonell, men komplisert, krimgåte som Nancy står ovenfor – hvem har stjålet smykkene? Gjerningsmennene er også mer skruppelløse og mer kriminelle enn i den forrige boka; og Nancy opplever både å bli kidnappet og forsøkt druknet. Men Nancy er Nancy, og holder hodet kaldt – det er virkelig ikke mye som får den jenta til å frike ut! (Merk: Hun er bare 16 år! Plottet er godt utviklet i denne boken også, og løsningen blir nøstet opp på en logisk og ryddig måte uten en eneste løs tråd.

Nå har jeg altså lest to av bøkene om Frøken Detektiv, og jeg koste meg med dem. Det var et hyggelig gjensyn med en av mine store heltinner som liten, og jeg synes hun har holdt seg godt. Som liten slukte jeg jo disse bøkene og jeg mente de var helt ufeilbarlige, og jeg var selvfølgelig forberedt på at det kunne bli en gedigen nedtur å faktisk lese dem igjen med voksne øyne. Det var de heldigvis ikke, og jeg ble faktisk overrasket over at plottene og spenningskurvene faktisk var mer velutviklet enn det jeg trodde på forhånd! Jeg kan allikevel allerede ane at det er en formel ute og går i forhold til hvordan disse mysteriene er bygd opp; Nancy møter en mystisk og skummel person i begynnelsen av boka  – dette er før hun har fått et oppdrag å løse og personen har derfor tilsynelatende ingenting med selve gåten å gjøre… Selvfølgelig møter Nancy igjen denne personen i løpet av historien, og det viser seg at h*n faktisk er involvert på et vis. Dette er i allefall mønsteret etter to bøker lest, så det blir interessant om det blir en gjenganger. En annen ting som blir spennende å se er om dette er en formel som er typisk for den ene av forfatterne, og om de andre som skrev Frøken Detektiv følger en annen mal. Jo, en annen ting; Hvor blir det av Bess og George!?!

Jeg synes gjenlesingen av Frøken Detektiv var svært vellykket og for meg har de helt klart beholdt magien. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg pakker meg inn i nostalgiens teppe for en ny dose av Frøken Detektiv! Nancy – jeg digger deg!

Del 1: Jakten er i gang – mysterier og mosegrodde hus.

Nei da, jeg har ikke tatt jaktprøven, reis på elgjakt og endret Siljes Skriblerier fra bokblogg til jakt – og fiskeblogg. Noe som egentlig kunne vært en spennende kombo når jeg tenker etter; bok – , jakt- og fiskeblogg – i allefall dersom jeg hadde hatt noe som helst interesse for i allefall en av de to sistnevnte aktivitetene. Det har jeg ikke, så jakten som er i gang for mitt vedkommende er selvfølgelig en jakt på bøker.

Hva slags bøker da? Den nyeste bestselgeren, samlede verker til en favorittforfatter, nye krim og spenningsbøker? Niks og nope. Jeg har selvfølgelig intensivert jakten på en av de store barndomsheltinnene mine – ja, du leser riktig – DEN STORE JAKTEN PÅ NANCY DREVV er i gang! Jeg skrev om mine gode barndomsminner knyttet til denne smarte, fiffige og tøffe detektiven tidligere i høst i forbindelse med at jeg hadde fått tak i 4 gamle Frøken Detektiv – bøker. Men 4 bøker er ikke nok for en lidenskapelig barndomsminnesamler og bokelsker, jeg vil jo få tak i alle sammen – ikke de nye, og ikke de gule små som begynte å dukke opp på slutten av 1980 – tallet – men de gamle som jeg selv hadde i hylla som barn og de som mamma hadde i hylla du hun var liten (og som jeg senere overtok).

I høstferien har jeg gjort en formidabel innsats for å øke samlingen en del. Bare hør:  jaktpartner ble skaffet (også kjent som mamma og minst like stor bokelsker som meg selv – ja da, jeg har det fra et sted) og mulige jaktmarker ble kartlagt. Det var snakk om en god del mil som skulle gjennomgås og flere kommuner som skulle besøkes.

Så, hvordan gikk det? Planleggingen betalte seg, det skal være sikkert – selv om de fleste bøkene jeg endte opp med ikke var de jeg engentlig var ute etter. Hvilke bøker det var kan du lese her. Men JAKTEN PÅ NANCY gikk også bra – 9 bøker, både Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew – fikk bli med meg hjem! Og ikke nok med det!! En av verdens beste kollegaer tok en kikk på loftet sitt, og der fant hun 4 Nancy Drew bøker som jeg fikk! Jeg er heldig jeg! Siden jeg nå er den lykkelige eier av 18 bøker om Nancy, så tenkte jeg at jeg skal vise dem frem. En liten oppdatering på jakten, om du vil.

Bok nr 2: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt (Org: The Hidden Staircase): Min utgave er fra 1954, og dette er faktisk en av bøkene jeg ikke eide tidligere og jeg er ganske sikker på at jeg heller ikke har lest den. Tittelen forteller vel det meste; beboerne i det gamle Twin Elms Mansion frykter at et spøkelse har flyttet inn og herjer i huset om nettene. Vår fornuftige heltinne tror at det ikke er tilfelle, men at det heller er en hemmelig passasje gjennom huset og at det er noen som bruker den.

Bok nr 4: Frøken Detektiv møter «Trekanten» (org: The Mystery at Lilac Inn): Min utgave ble gitt ut i 1972, og den er et gjenkjøp. Med denne boken følger det en litt trist historie. Den ble først utgitt i 1931, men ble skrevet helt om og utgitt på nytt i 1961 på grunn av at originalen hadde rasistiske undertoner (kilde)! Oj sann! Jeg er glad for at jeg  har en oversettelse av 1961 – versjonen! Det var forøvrig ikke uvanlig at Frøken Detektiv – bøkene ble skrevet på nytt i løpet av 1960 og 70 – tallet, så i seg selv er det ikke noe spesielt – det spesielle synes jeg er årsaken, og det faktum at en av mine barndomshelter i utgangspunktet hadde rasistiske tendenser. Godt at det ble ryddet opp i. Også i denne boken er det et «spøkelse», det er tyverier, svindlerier og en ubåt (!) – i tillegg blir Nancy og vennene utsatt for et bombeattentat. Omslaget viser helt tydelig at Nancy har full kontroll, uansett hvilken situasjon hun havner i – også når hun blir fanget av skumle menn,

Bok nr 5: Frøken Detektiv i Arizona (org: The Secret at Shadow Ranch): Min utgave er fra 1960. I denne historien reiser Nancy til Arizona sammen med venninnene Bess og George, og ramler bort i ikke bare ett, men tre, mysterier: Hva har skjedd med Alice Regors far, Hvorfor blir Shadow Ranch hjemsøkt av en spøkelseshest og Hvor ble det av skatten som Den Ville Vesten – skurken Dirk Valentine skulle gi til sin elskede? Jeg tror at tre mysterier på en gang bare er barnemat for Frøken Detektiv!

Bok nr 8: Frøken Detektiv og tårnet med de vridde lys (Org: The Sign of the Twisted Candles). Min utgave kom i 1969, og dette er en bok som jeg husker at jeg likte veldig godt (selv om jeg ikke husker innholdet). Tårnet med de vridde lys er navnet på en restaurant,, og stedet der Nancy, Bess og George tar inn en kveld de blir rammet av et uvær. Her møter Nancy mr Sidney, en hundre år gammel mann. Mysteriet spinner rundt det faktum at noen tapper mr Sidney for penger.

Bok nr 11: Frøken Detektiv og tvillingsaken (org: The Clue of the Broken Locket). Min utgave ble gitt ut i 1961, og her er det noe morsomt. Som med de aller fleste Frøken Detektiv – romanene så ble denne også gjenskrevet på 60 – tallet. I gjenskrivingsprosessen ble også mysteriene endret. Tvillingsaken har for eksempel to ulike mysterier og plott; en 1934 – variant og en 1965 – variant. Siden min bok kom på norsk i 1961 så betyr at det er det originale mysteriet! Jeg gleder meg til å lese mer om den rebelske Nancy! Historien går som følger: Pappaen til Nancy, den kjekke advokaten Carson Drew, har ordnet en adopsjonssak for et kjendispar, og både Nancy og venninnen Bess blir invitert til den store feiringen. Nancy passer på de små adopterte tvillingene og finner noen artikler, klær og en mystisk brukket lås blandt barnas ting.

Bok nr 18: Frøken Detektiv og det mystiske smykkeskrinet (org: The Clue in the Jewel Box). Min versjon kom i 1962. Det rareste med denne boka må være at den er nummer 18 i den norske serien, men nummer 20 i den originale serien. Nancy Drew hjelper Dronning Alexandra med å finne et forsvunnet barnebarn. Det eneste sporet hun har er et gammelt bilde, men snart oppdager hun noe i et gammel smykkeskrin som kan være til hjelp.

Bok nr 20: Frøken Detektiv og det mystiske slottet (org: The Clue in the Crumbling Wall). Min utgave skal være fjerde opplag, men det står ikke hvilket årstall. Her fortsetter forøvrig smårotet med rekkefølgen på de norske bøkene kontra originalene. Dette er den 20 boka på norsk, mens den egentlig er bok nummer 22. Her skal Nancy og vennene hennes hjelpe til med å finne en gammel arv som er gjemt i veggene på et gammelt slott, før den havner i gale hender.

Bok nr 22: Frøken Detektiv og det mosegrodde huset (org: The Mystery at the Moss – covered Mansion). Hurra!! Dette er også en oversettelse av den opprinnelige historien fra 1941! Min bok ble gitt ut i 1950. Dette er en av Frøken Detektiv – bøkene som jeg syntes var utrolig nifs da jeg leste den for første gang. Nancy, Bess og George finner tilfeldigvis et gammelt, gjengrodd herskapshus. De hører mystiske lyder fra innsiden, og de får etterhvert vite at en mann er blitt funnet drept i nærheten. (Denne historien kom på nytt på begynnelsen av 1970 – tallet, og da står både Space Kennedy og romfart sentralt i handlingen – jeg er glad jeg fant den gamle versjonen, jeg). Denne boka er originalt nummer 18 i serien.

Dette er Frøken Detektiv – bøkene jeg har fått tak i så langt. Jeg har også funnet flere Detektiv Nancy Drew – bøker, men for at innlegget ikke skal bli altfor langt (he he) velger jeg å presentere de i et eget innlegg om noen dager. Linkene i innlegget går til wikipedia eller Gooodreads, avhengig av hvor jeg har funnet beskrivelser av de ulike bøkene.

Jeg synes det er morsomt å se hvor lite jeg faktisk husker fra disse bøkene som jo betydde enormt mye for meg da jeg var mellom 7 og 10 – ish. Omslagene sitter stort sett som skudd, det samme gjelder titlene – men hva hver enkelt bok handlet om, nei du, det er borte. Jeg tror allikevel at jeg vil huske det meste når jeg begynner å lese i bøkene igjen  – for det skal jeg, selvfølgelig.

Har du noen Nancy Drevv – favoritter? Del dem gjerne.

 

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver – tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere – Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – «Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!» Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Ønsker alle en strålende høstdag!