Det å finne fengende lesestoff .

Det har vært stille her på Skribleriene den siste uka – og det har sin forklaring,  eller forklaringer er nok mer riktig. Jeg har for eksempel sett episode på episode av Lost… Jeg har også dratt på tur til hjertesøsteren min og familien hennes på fagre Sunnmøre- ja, der er jeg jo fremdeles. Og når man er på besøk så må man prioritere litt annerledes :-).

Men den største årsaken til lite blogging er at jeg den siste halvannen uke ikke har greid å fullføre en eneste bok!  Det startet med Jane Eyre – en roman jeg er 250 sider inn i og så langt liker veldig godt – men som på et eller annet vis er litt treig å komme videre i. Jeg tar meg selv i å bli utålmodig mens jeg leser, og jeg ønsker å jage gjennom sidene. Men det går ikke.

På torsdag  satt jeg på Gardermoen,  og det sa helt stopp – mr Rochester var midt i en lang dialog som Jane lyttet oppmerksom til, og jeg merket at jeg sakte men sikkert svevde av gårde. Jeg orket ikke å lese mer i den romanen der og da! Men hva skulle jeg gjøre i stedet? For meg er det helt uaktuelt å fly uten bok – eller reise på tur generelt uten lesestoff. Jeg måtte altså ut på jakt etter noe annet å lese på.

Som sagt, så gjort – ikke lenge etterpå befant jeg meg blant hyllene på Ark med to bøker; Robert Rankin sin Motpaven og Kazuo Ishiguro sin Gå aldri fra meg. Fornøyd trasket jeg tilbake til gaten og begynte å bla i de to nye bøkene. Og bla. Og bla. Og lese litt her i den ene. Og lese litt der i den andre. Og bla litt i a’ Jane.

Slik gikk minuttene – bokstavene på sidene dannet ord og setninger – men ikke noe fenget. Hva nå? Skulle jeg rett og slett kjøpe et blad og så lese mer i Jane Eyre når lysten kom tilbake? En fristende plan, men det var ingen blader som fenget heller!

Nei, jeg måtte ta turen tilbake til Ark med et formål; finne en god, men lett roman – underholdningsverdien skulle altså være i fokus. Og bare det. En av de ansatte anbefalte De ingen savner av Eystein Hanssen – en god og fengende krim. Jeg kjøpte den og tuslet nok en gang tilbake til gaten. 

Tilbake på plass hadde jeg nå fire romaner å velge mellom; Motpaven, Gå aldri fra meg, Jane Eyre og De ingen savner. En sci-fi/fantasy, en moderne klassiker, gammel klassiker og en krim – og alle interessante på hver sin måte. Det var bare om å gjøre å finne den som ville passe akkurat der og da, sittende ved en gate og vente på et forsinket fly.

image

Det ble Motpaven av Robert Rankin som fikk æren til slutt,  og det er jeg glad for. Den er pussig, surrealistisk og absurd – og det et særlig dialogene som får meg til å både fnise og humre for meg selv. Jane og de andre ligger trygt i kofferten,  og der skal de få ligge til jeg er ferdig med historien om Omally, Pooley og den mørke ondskapen med de røde øynene! Jeg er overbevist;  Motpaven blir fullført ganske så snart.

Har du hatt en lignende opplevelse?