Bokbloggturneen: Den Grønne Sirkelen av Stefan Casta.

Jeg har lest Den Grønne Sirkelen av Stefan Casta i forbindelse med Cappelen Damm sin Bokbloggturnè. I går var det Sarai94 som skrev om den, mens det i morgen er Predikeren sin tur.

En tirsdag i begynnelsen av november forsvinner fire ungdommer sporløst fra kulturskolen Fågelbo. Ingen vet hvor de har tatt veien. Ikke en gang de selv! Dette er et forsøk på å rekonstruere hva som hendte med dem, og hva de opplevde. Det bygger på en dagbok og på filmklippene de etterlot seg.

Fra omslaget.

Ikke sant Den Grønne Sirkelen høres spennende ut? Det syntes i allefall jeg, og jeg var veldig fornøyd da jeg fikk være med på nettopp denne turneen. Baksideteksten fikk meg til å tenke på  filmen The Blair Witch Project fra 1999 (som skremte vannet av meg…) med sine savnede ungdommer og etterlatte filmklipp. Jeg stupte inn i den med ganske høye forventninger, med andre ord, men for å være ærlig så ble ikke disse innfridd.

Den Grønne Sirkelen er delt inn i flere deler; og i den første delen møter vi hovedpersonene Dinah, David, Gabriel og jeg – personen Judit. De er elever ved og bor på kulturskolen Fågelbo, og er nære venner. Det er vanskelig å si om denne delen av handlingen foregår i vår nåtid eller i en nær eller fjern fremtid, men mye tyder på at samfunnet som ungdommen vokser opp i er annerledes enn det samfunnet vi kjenner. Været er for eksempel mer ekstremt med mye regn og oversvømmelser. Det er også andre hint i denne delen på at noe har skjedd; ikke finnes det markblomster og de fleste fugleartene har dødd ut – jeg er helt for romaner som gjør at man må tenke og reflektere selv, men av en eller annen grunn så ble jeg bare irritert av denne. For hva er det egentlig som har skjedd?? Hva handler boka egentlig om? Er det om miljøet eller er det mer mystiske saker??? Jeg slet veldig med å komme inn i handlingen, og jeg tror mye av det skyldtes både at alt var uklart i begynnelsen, samt at jeg opplevde at Judit hadde en veldig slitsom fortellerstemme som snakket om alt mulig annet enn det som jeg ønsket å få vite mer om.

Romanen tar seg opp når elevene i et voldsomt uvær blir blåst til sjøs og havner på en mystisk øy. For hva slags sted er det dette? Hva slags fugler er det som henger over øya som skremmende rovdyr? Og hvorfor virker hele området ubebodd og dødt? Hele historien får med ett en veldig uhyggelig stemning – alt er fremdeles uforklarlig, men det passer mye bedre med handlingen – hovedpersonene vet ikke hva som har skjedd og hvor de er, og siden historien er skrevet i førsteperson, så vet ikke vi lesere noe mer heller. Den skremmende forvirringen jeg følte mens jeg leste disse delene samsvarer med redselen og forvirringen ungdommene også opplever.

Den Grønne Sirkelen går altså fra å være en roman som egentlig både kjedet og irriterte meg litt, til å bli en uhyggelig og spennende sidevender. Når Judit også fremstår som mer sympatisk, så skulle det meste være gjort – eller? Dessverre så daler intensiteten i perioder, og   alt det mystiske og uforklarlige forblir nettopp mystisk og uforklarlig. Jeg følte nesten at jeg var inne i en Lost – episode enkelte ganger og bare ventet på at en isbjørn eller noe annet underlig skulle dukke opp (og jeg er jo faktisk en som LIKER mystiske og uforklarlige ting!!). Det mest uforklarlige og mystiske for min del var hvorfor disse hendelsene skjer med nettopp Dinah, David, Gabriel og Judit? Hvorfor er det de som er utvalgt? Hvilke egenskaper er det de besitter som gjør at de får denne oppgaven? Og hva har Den Grønne Sirkelen med det som hender? Jeg føler at jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter at jeg har lest ferdig denne romanen, og under i mitt stille sinn om ungdommene egentlig har havnet i et miljøflyktning – rollespill??? Hvem vet??

Stefan Casta har skrevet en roman som både har sine oppturer og sine nedturer. For meg ble det dessverre flest nedturer, men jeg er overbevist om at både innhold og fortellerstil vil falle i smak hos andre lesere 🙂

# 5: Hvordan ligger jeg an?!?

Vi er noen dager inn i juni, og det er på tide med en oppsummering av mai og lesemålene mine. For hvordan ligger jeg egentlig an?!? Ikke så verst, viser det seg.

I mai hadde jeg ikke noe spesielt tema; hvis ikke koselesing kan regnes som det? På grunn av eksamen bestemte jeg meg nemlig for at  når jeg først hadde tid til å lese, så skulle jeg lese det jeg ville der og da. Jeg endte opp med fire og en halv bok i ymse sjangre. Tilsammen har jeg lest 23 bøker, og det er bedre enn i fjor på denne tiden – og jeg er fornøyd 🙂

Det ble noen krimbøker i starten av måneden; nærmere bestemt to norske nye bekjentskap. Malstrømmen av Frode Granhus var en skremmende kriminalroman fra Nord – Norge og jeg er glad for at jeg plukket den opp i butikken. Den er nemlig svært god. Kretsen av Alexandra Beverfjord var også et hyggelig og nifst bekjentskap, og den var en bra vri på journalistkrimmen. Jeg vil helt klart lese mer av både Granhus og Beverfjord etter hvert!  Den mest etterlengtede romanen jeg leste i mai var Insurgent av Veronica Roth. Dette er oppfølgeren til Divergent, og jeg ble absolutt tilfredsstilt.  Den grønne sirkelen av Stefan Casta leste jeg i forbindelse med Bokbloggturneen, og omtale kommer i løpet av juni. Den siste boka jeg begynte på forrige måned er et monster på 800 sider; A Game of Thrones av George R.R. Martin. Jeg er snart ferdig; og ja, jeg er frelst! Jeg vil si at det har vært en god måned kvalitetsmessig med en og en halv sekser til dystopien og fantasy – eposet, en femmer til krim fra Nord – Norge og to firere; både en norsk og en svensk.

Heller ikke denne måneden ble det lest noen tegneserier. Og jeg åpnet ikke en eneste roman av Dickens eller Rushdie…. men snart, snart! Ingen av bøkene som ble lest har stått lenge i hylla, så det blir nok stryk på det området også. Insurgent er en oppfølger, så det målet er nådd. Jeeei.

Så til bokkjøpingen – rekk opp handa de som tror at Silje har klart å kjøpe kun to bøker i mai! Hmmmm – *ser seg rundt* – ingen?!? Dessverre så stemmer nok det… Bare den flotte, vakre og uimotståelige boksen med A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin består av *kremt, kremt* seks bøker. I tillegg har det blitt litt handling på BookDepository nå og da; og alle vet jo at mye småhandling kan bli ganske mye tilsammen ;-). Nærmere bestemt over femten, pluss de to jeg kjøpte på Gardermoen og litt til. Jeg har nok bøker i tilfelle det skjer en katastrofe som tvinger meg til å være innendørs frem til nyttår – og det er jo flott! Jeg har også vært så heldig at jeg har fått noen bøker! Av Anita så fikk jeg Vårlik og Den femte årstiden av Mons Kallentoft – dette er Book Crossings – bøker, så de skal gis videre når jeg har fått lest dem.  På bloggen Bokstavelig talt ble jeg gjort oppmerksom på Tilfeldigvis. Arial Footlights Forhistorie av Silje E. Fretheim og Steingard Vada (fiktiv). Fantasyromanen er ikke til salgs lenger, men jeg var så heldig at forfatteren sendte den til meg (etter at jeg hadde spurt altså). Bokstavelig talt har forresten satt i gang med et spennende samlesingsprosjekt om norsk fantasy, så jeg tenkte jeg skulle snike meg med litt der. Mer om prosjektet kan du lese her.

Mai begynte veldig hyggelig med Book Crossingsmøte i sola sammen med Line og Ingalill (og årets første norske uteøl ;-)). Koselig som alltid! Og så hadde jeg til og med med meg en bok; Stormfulle Høyder av Emily Brontë! 13. juni er det møte igjen, og siden jeg nå også er registrert, så er det godt mulig at noen flere bøker blir gitt bort. Jeg begynner å bli vågal!

Men hvilke leseplaner har jeg for juni, da? Jeg er oppslukt av George R.R. Martin og A Song of Ice and Fire, så temaet for juni blir rett og slett; Fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt.

Hvordan går det med målene dine? Og hva slags leseplaner har du for juni?