#2/2015 La petite madame et Paris – noen bøker.

I år har jeg prøvd noe nytt! Vanligvis pakker jeg kofferten full av bøker før jeg drar nedover. Jeg skal jo være lenge borte, jeg må være forberedt på at leselysten kan svinge og må derfor ha med noe for en hver situasjon. Det er sikkert flere som kjenner seg igjen – den frykten man har for at man plutselig ikke har noe lesestoff tilgjengelig!

Så, det å pakke med seg masse bøker er egentlig helt naturlig (har jeg brukt som unnskyldning når mannen rister på hodet samtidig som han veier kofferten før avreise) –
– men –
Det er jo ikke slik at jeg reiser til en by som ikke har bokbutikker! Det er bøker over alt! Og folk leser over alt! Og jeg har vel aldri kommet hjem herfra uten minst 20 nyanskaffelser! (Tips for å unngå overvekt; be mannen ta med en stor koffert når han kommer nedover – eventuelt kast noen av skoa du har trasket rundt med i en måned og litt).

image

image

Men i år har jeg altså tenkt nytt; med meg i kofferten hadde jeg tre bøker – den jeg leste da jeg dro, en lesesirkelroman og månedens samlesingsbok Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi. Resten av lesestoffet må jeg kjøpe underveis og jeg må faktisk lese dem med en gang! Og det har fungert godt. Jeg har så langt begrenset meg til fire bøker: Sagan. Paris.1954. av Anne Berest, SevenEves av Neal Stephenson, The Incarnations av Susan Barker og Where the sidewalk ends av Shel Silverstein. Av disse har jeg fullført den om Sagan og er over halveis i Barker sin, og om de ikke får sine egne anmeldelser så skal jeg i allefall skrive noe om dem.

image

image

image

image

#3 Dikt på en onsdag: Dorothy Parker.

Det er kanskje noe med rytmen og det lett gjenkjennelige som gjør at alle diktene jeg så langt har lest av Dorothy Parker har satt seg fast i hodet mitt. Jeg tar meg i å sitere det samme diktet igjen og igjen – inni meg, altså – mens jeg går til jobb. Og jeg må ustanselig lese et av dem høyt for mannen min. De er så gode å lese og å si høyt. De passer så godt i munnen, de kommer så fint ut.

image

#JegforberedermegtilBokbloggerprisen2014

– eller «Jeg forbereder meg til Bokbloggprisen 2014», om du vil.

Det har vært lite liv her på Skribleriene den siste tiden, men det betyr ikke at det ikke leses! Eller, det har på langt nær vært det lesetempoet jeg hadde sett for meg og ønsket, to bøker pr måned i snitt er ikke så mye å juble for egentlig. Takk og pris kan det se ut til at mørke, triste og regntunge november blir den beste lesemåneden siden juli. Det er fint.

Jeg har i likhet med mange av mine medbokbloggere hatt fokus på ny norsk litteratur denne høsten. Datoen for nominering av bøker til Bokbloggerprisen 2014 nærmer seg, og jeg synes det er viktig å ha lest en del for å gjøre et utvalg. Den siste tiden har jeg lest flere svært gode; noen har jeg skrevet om, andre ligger fint og venter i «bøker jeg skal skrive om» – bunken. I denne posten har jeg tenkt å vise frem hvilke jeg har lest og hvilke som står på lista over bøker jeg skal prioritere å få lest før 2015.

Først ut er de som allerede er fortært:

IMG_20141122_131424

De to nederste, Unnskyld av Ida Hegazi Høyer og Det skulle være sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol er allerede godt omtalt her inne, og det er ingen hemmelighet at jeg er fan. Bare et menneske av Kristine Næss er så godt skrevet jeg synes det er vanskelig å skrive noe fornuftig om den. Det vil komme en anmeldelse etter hvert, enn så lenge får dere kortversjonen: Anbefales!

Ellers er den nest øverste boka ungdomsromanen Og hjertet mitt bare av Elen Betanzo. En fin og troverdig historie om det å være 15 år og oppleve den store kjærligheten for første gang. Jeg skal selvfølgelig skrive litt mer om den også om tid og stunder. En annen bok som passer i kategorien Åpen klasse er Tryllemannen av Bjørn Ingvaldsen. Den leste jeg allerede i vår og den gjorde stort inntrykk. Jeg håper virkelig at flere tar seg tid til å lese denne viktige barneboka. (Dette er mitt forsøk på bokpushing, hvis noen lurer).

Bunken med bøker jeg skal lese er betydelig større enn «har lest» – bunken og det er ikke sikkert at jeg rekker igjennom alle. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer igjennom alle, for å være ærlig. Men – jeg skal gjøre et forsøk.

IMG_20141122_131703

Nederst ligger Brit Bildøen sin Sju dagar i august, så romanene:

  • På terrassen i mørket av Hanne Ørstavik
  • Om igjen av Monica Isakstuen
  • Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen
  • Velkommen til oss av Eivind Hofstad Evjemo
  • Oslo Noir av Aslak Nore
  • Sone Z av Øyvind Vågnes
  • Krø av Didrik Morits Hallstrøm

Øverst troner novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen av Maria Kjos Fonn sammen med diktsamlingen til Tora Seljebø: Om kvelden blir namna ropa heim. En annen diktsamling som jeg venter i posten de nærmeste dagene er Spredning av Nils-Øivind Haagensen som jeg grugleder meg til å lese.

Det er litt vanskelig å si hvilken bok jeg går i gang med når jeg blir ferdig med Mine fem år som far av Bjarte Breiteig, men de som akkurat nå trekker mest er Sone Z av Vågnes og Krø av Hallstrøm – gjerne iblandet noen noveller av Kjos Fonn. Disse er de jeg har hørt aller minst om, og de pirrer nysgjerrigheten litt ekstra.

IMG_20141120_220257

Hva leser du for tiden og hva er din favoritt blant høstens norske bøker?

Seselja og Cecilie – samlesing Bokbloggerprisen 2013.

Her er mine tanker om månedens samlesingsbok: Urd av Ruth Lillegraven. Jeg leste den i januar.
Lenker til flere omtaler av denne flotte diktsamlingen finner dere på norskebokbloggere.wordpress.com.

siljes skriblerier

IMG_20140111_232348Tidligere i januar leste jeg en utrolig god diktsamling – Urd av Ruth Lillegraven. Den forteller historien om den ugifte og barnløse Seselja som bodde i et lite hus på en gård på begynnelsen av 1900 – tallet, der hun levde et stille liv som syerske for de andre i bygda. Den handler også om Cecilie. En kvinne som ble født da Seselja var gammel og syk, og som, selv om hun ikke er direkte i slekt, ble oppkalt etter henne:

her er ikkje noko åklede eller

kvitel, berre sånne kvite dyner og kvite

folk som vandrar hit og dit, men så kjem far

med det vesle barnet på armen, tenk at de er her, kom

hit til meg, johannes, ligg på armen min, du vesle

fine gut, og far snakkar til meg, cecilie seier han, stryk

vesle barnet over kjaken, dette er cecilie her er ho, og eg

kan…

View original post 319 more words

Verdens poesidag.

image

I anledning Verdens poesidag vil jeg dele den aller første siden fra Tora Seljebø sin poetiske og vakre debut Om kvelden blir namna ropa heim». Det er særlig de to siste setningene i dette utdraget som jeg har falt helt for. Så sant og så godt formulert. (Og jeg måtte selvfølgelig «hjerte» dem).

image

Hvilke dikt leser du i dag?