#2/2015: Oppsummering januar og leseplaner for februar.

Det er første hele helga i februar og det er på høy tid med en oppsummering av måneden som gikk. I januar gjenopptok jeg konseptet med å lage meg en helt konkret leseplan som jeg skulle følge. Og jeg må si at det fungerte ganske så godt! Av de fire bøkene jeg hadde bestemt meg for å lese så var det kun Picnic at Hanging Rock av Joan Lindsay som ikke ble fortært, i tillegg leste jeg ut Når du ser meg av Siri Hustvedt, Dette har jeg ikke fortalt til noen av Maria Kjos Fonn og Akvarium av Gro Dahle og Svein Nyhus. Til sammen blir det 6 bøker lest, og jeg er fornøyd med det antallet. Det jeg er enda mer fornøyd med er kvaliteten! Januar var en god lesemåned på alle måter!

Når det gjelder klassiker utfordringen har jeg lest 2 av 12:

  • Ukjent klassiker: Diary of a provincial lady av E.M. Delafield – som også var første bok ut i Bokhyllelesingen.
  • Klassiker av kvinnelig forfatter: Den fantastiske 1001 – romanen Alberte og Jakob av Cora Sandel.

Gjenlesing har jeg også fått tid til og jeg koste meg veldig med gjensynet med L.M.Montgomerys Anne of Green Gables.

Tekster om de ulike bøkene kommer etter hvert – en del av dem er kladdet ferdig og trenger bare en gjennomlesing, mens andre bare er stikkord og tanker i Moleskinen. Jeg stresser ikke, men har en intensjon om å skrive noen ord om alle jeg har lest i januar etter hvert.

wpid-img_20150102_172101.jpg

Statistikken blir følgende:

  • 6/50 bøker lest.
  • 3/20 klassikere
  • 1/15 1001 – bøker
  • 2/12 fra klassikerutfordringen
  • 1/9 fra bokhyllelesingen
  • 1 gjenlesing
  • Alle bøkene er kjøpt før 31.12.2014 – to av dem lånt.

Ny måned – nye muligheter!

Februar er jo årets korteste måned, og for en som ofte føler at tiden ikke alltid strekker til, så er jeg egentlig ikke noen tilhenger av uforsvarlig korte måneder! (Sånn rent bortsett fra at det også betyr at det snart er vår, da…..). Leseambisjonene er dermed også litt lavere enn i januar – tror jeg.

Jeg har, som nevnt tidligere, ansvar for samlesingen av Unnskyld av Ida Hegazi Høyer denne måneden. Jeg har derfor valgt meg denne romanen som månedens gjenlesing. Det skal også komme en del andre poster om romanen og forfatteren utover – blant annet BLIR det et intervju!

februar

Ellers er jeg godt i gang med årets andre 1001 – roman – og som muligens bytter plass med Sylvia Plath sin The Bell Jar i klassikerutfordringens kategori «Roman fra 1900 – tallet». Romanen det gjelder er 1984 av George Orwell. Jeg er halvveis og er litt på vippen i forhold til hva jeg egentlig synes. Lesbar er den i allef all!

I slutten av måneden er det tid for andre runde i bokhyllelesingen, og i den forbindelsen skal jeg lese Odysseen av Homer – en klassiker i ordets rette form. En annen forfatter jeg har tenkt å lese litt mer av er Dorothy Parker. Jeg har gått til innkjøp av The Collected Dorothy Parker, og tenker at jeg skal lese litt hist og her i løpet av hele 2015. Så langt har jeg delt to av diktene hennes med dere, men samlingen inneholder både noveller, anmeldelser og andre typer tekster også. Jeg liker at hun er så skarp og satirisk – og jeg gleder meg til å lese mer etter hvert.

Det var mine februar-planer. Hvordan gikk januar for deg? Og hvilke planer har du for denne måneden?

Bokhyllelesing #1: The diary of a provincial lady av E.M.Delafield.

Forrige uke gikk startskuddet for den første bokhyllelesingen i 2015 – ledet av Hedda og Bjørg –  og første tema ut var å lese en bok med grønt omslag. Siden jeg har valgt meg en del hårete mål dette året, prøver jeg så godt det er mulig å samkjøre. Altså gå for bøker som kan gi meg flere kryss. Den romanen jeg valgte meg hadde jeg i utgangspunktet plukket ut til klassiker utfordringen jeg deltar i, med sine under 200 stjerneratinger på GoodReads var den et opplagt valg i kategorien ukjent klassiker. Det at den også hadde stått lenge i hyllene mine og hadde det mest nydelige, blomstrede, grønne omslag , gjorde at den var en flott kandidat til Bokhyllelesing nummer en.

Så sagt som gjort: The diary of a provincial lady av E.M.Delafield ble 2015 sitt første dobbelkryss for min del. *Klapp på skuldra*

The diary of a provincial lady er som tittelen forteller en dagbok – en fiktiv sådan, men jeg er sikker på at forfatteren har brukt en del av seg selv (det er for øvrig også Jilly Cooper som har skrevet introduksjonen). Romanen kom ut i 1930, og er den første i en serie der vi følger den dagbokskrivende kvinnen uten navn og hennes hverdag der hun administrerer hushjelper og andre av husets ansatte, hennes frustrasjoner og gleder i forhold til ektemannen og de to barna. Vi hører om mislykkede forsøk på å plante tulipaner, hankatten som får barn, kulturelle turer til London, økonomiske problemer og andre hendelser av både vanlig og uvanlig art. Og det er faktisk ganske så festlig!

grøntomslag

Jeg opplever først og fremst denne romanen i dagbokform som svært autentisk. Den er konsekvent i stilen med korte, konsise setninger som bærer preg av å være skrevet slik man noterer ned dagligdagse hendelser og ting man selv vil se tilbake på. Setningene mangler også ofte substantiv, noe som også forsterker følelsen av å lese en ekte dagbok, skrevet ned  – ikke for at noen utenforstående skal lese den – men for skribenten selv. Jeg får opplevelsen av å bli godt kjent med hvordan dagliglivet i provinsen i mellomkrigstiden kunne være og det synes jeg er bra. Samtidig så ble skrivestilen litt slitsom å følge, de korte, ofte ufullstendige setningene gjør at selve lesingen tilslutt ble for monoton for min smak, selv om den altså er realistisk.

Men,tiltagende monotoni til tross, det er ikke tvil om at E.M.Delafield både kan skrive og at hun kan skrive vittig. Jeg fniste og lo mange ganger, både av skildringene av ektemannen som sjelden oppfører seg helt slik dagbokskriveren ønsker og av de andre landsbyboerne, men kanskje mest av alt av dagbokskriveren selv; både kommentarer på egne vegne, situasjoner hun setter seg i  – og som hun blir konfrontert med, samt hvordan hun forsøker å fremstille seg selv i møte med andre. Det blir til tider pinlig morsomt! Og samtidig litt tragikomisk – for mellom linjene kan vi som leser ane at dette er dagboken til en kvinne som kanskje ønsker noe mer?

Jeg fikk sansen for E.M.Delafield og hennes noe skarpe penn, og – selv om The diary of a provincial lady ikke havner på favorittlista mi – så har jeg store planer om å lese mer. Kanskje en av de «ordentlige» romanene hennes?

Sjekk bloggen til Hedda for flere anmeldelser av grønne bøker!

Helgeplaner på Skribleriene.

Denne helga skal jeg:
1. Fullføre The Diary of a Provincial Lady av E.M. Delafield i forbindelse med Bokhyllelesingen. (check)
2. Skrive ferdig teksten om Siri Hustvedt  som jeg lovte tidligere i uka. Ja, hva skal jeg si – Bokbloggerprisen, nominering og telling ble prioritert. (del 1 check)
3. Prøvd å løsrive meg fra Gilmore Girls – slik at jeg får gjort punkt 1 og 2. (check)

image

Hvilke planer har du?

#1/2015: Leseplaner for januar.

Tenk, nå er det 2015! Det føles nesten litt feil å skrive det. Jeg tar meg selv i å ville skrive 14 i stedet for 15,  men det går seg nok til. Jeg ønsker uansett det nye året velkommen med både utfordringer, opplevelser og kos med kjente og kjære.

Og med nye nyttårsforsetter – leseforsetter, selvfølgelig. I forrige innlegg gjeninnførte jeg månedlige leseplaner for å få mer struktur på lesingen og bloggingen,  og siden det nå er 2. januar er det på tide å vise hvilke bøker jeg skal lese denne måneden.

image

Allerede neste uke er det klart for første runde i Bokhyllelesingen og her skal vi lese en bok med et grønt omslag. Valget mitt falt på den vidunderlige blomstrete  Virago Modern Classic utgaven av The Diary of a Provincial Lady av E.M. Delafield fra 1930. Den har stått i hyllene mine i noen år nå, og det er virkelig på tide for meg å bli kjent med denne husmoren  fra provinsen som utførlig noterer ned både små og store hendelser. Det at den har under 200 ratinger på GoodReads gjør den også til min utvalgte ukjente klassiker. To i en er noe jeg liker!

Jeg vil fortsette å lese innenfor klassikerutfordringen utover i januar, men etter å ha tilbrakt tid på den britiske landsbygda vil jeg la turen gå videre til Norge – nærmere bestemt langt nord – for å besøke Alberte. Alberte og Jakob av Cora Sandel er en norsk klassiker fra 1926, den er også en 1001- roman.

Sitat fra min vakre bokklubbutgave fra 1976:

Et av de store kvinneportretter i norsk litteratur – i hele verdens litteratur, kan man trygt si.
Kristian Elster.

Jeg gleder meg!

2015 er året for gjenlesinger og jeg starter like godt med en barndomsklassiker og en av lille Siljes store favoritter. Den gang leste jeg den på norsk – og jeg har fremdeles lyst til å finne den eksakte utgaven fra Bokklubbens Barn på 1980 – men nå blir den lest på engelsk. Jeg snakker selvfølgelig om Anne of Green Gables av L.M. Montgomery.

Den siste boka jeg håper å rekke før januar blir til februar er Picnic at Hanging Rock av Joan Lindsay. Dette er faktisk en bok jeg ikke vet noe særlig om! Den er visstnok basert på en sann hendelse der tre studenter fra Appleyard College for Young Ladies forsvinner under en piknik ved Hanging Rock. Jeg ser for meg at det er en kombinasjon av fiksjon og fakta der forfatteren ser for seg hva som kunne ha hendt. Men jeg vet ikke, så det kan bli spennende!

I helga skal jeg stresslese to korte bøker i forbindelse med Bokbloggerprisen 2014  og nomineringen som allerede er i gang. Disse  er ikke med i dette innlegget.

Har du noen leseplaner i januar?