Bokbloggturneen: Erebos av Ursula Poznanski

Denne uka skal det blogges om thrilleren Erebos av Ursula Poznanski i forbindelse med Cappelen Damms bokbloggturne, og jeg er den som skal starte ballet. I morgen kan du lese hva Tiril synes om den.

Noe merkelig er i ferd med å skje med Nicks skolekamerater. En etter en dukker opp på skolen og på trening søvndrukne og med rødsprengte øyne – hvis de da i det hele tatt kommer. Mystiske, firkanta pakker skifter eiere og gåtefulle blikk og tegn utveksles. Det er et nytt dataspill kalt Erebos som er årsaken, og spillet er så unikt og spesielt at ingen har lov til å snakke om det til noen.

Da Nick selv blir vervet, slår det ham at spillet er utrolig bra laget. Det kan nesten virke som om det kjenner hver og enkelt spiller, det vet hva du heter, hvilke interesser du har og om du skjuler noe. For å stige i gradene og for å få mulighet til å bli en del av spillets indre sirkel i den siste avgjørende kampen, må deltakerne utføre oppdrag. Oppdrag som skal utføres i det virkelige livet. I starten er det ganske så uskyldig – verving av nye spillere, flytting av pakker fra et sted til et annet og bilder som tas i smug. Skillet mellom spill og virkelighet blir svakere, og Nick finner at han blir mer og mer hekta, Så får han et nytt oppdrag – han skal drepe en virkelig person…

Erebos av Ursula Poznanski er en vanvittig spennende og vanedannende roman! Fra det øyeblikket jeg leste det første kapittelet var jeg, i likhet med Nick, hekta – og jeg må også innrømme at jeg garantert hadde vært blant dem som gjerne skulle ha spilt dette spillet dersom det hadde eksistert (i allefall før jeg fikk vite om alle bivirkningene).

Det første som slår meg med denne romanen er at den er så full av driv. Jeg opplevde at jeg hele tiden ble jaget videre og videre i handlingen. Det som hender både i virkeligheten og særlig i spillet føles så ekte – jeg er der, side om side med Nick – og jeg må kjempe mot zombiesauer og turnere mot både vampyrer og barbarer. Som Nick er jeg også oppsatt på å komme videre; både i spillet og i boka, samtidig som den gnagende følelsen av at tingene slettes ikke er som først antatt blir større jo flere sider jeg blar om. Vil jeg egentlig vite hva som lurer seg i Erebos sitt indre? Hva er det for noe mørkt og marerittaktig som skjuler seg i spillet? Og hva er det egentlige formålet? Er det bare for moro? Selvfølgelig ville jeg vite hva Erebos skjulte! Det ble etterhvert den største drivkraften for lesingen – å finne ut hvordan alt henger sammen.

Det jeg likte aller best med romanen var faktisk selve spillet. Det var det som gjorde meg nysgjerrig, som dro meg inn og som nesten ikke slapp taket. Det var spillet som skremte meg og som gjorde at jeg kunne puste lettet ut og tenke «Det er bare en bok, Silje, et slikt spill finnes ikke«. Spillet ble for meg en hovedperson – en pulserende, tenkende og livsfarlig organisme som jeg bare måtte få vite mer om. De virkelige karakterene, Nick, Emily og Victor, m.fl er godt tegnet og jeg følte at jeg kom inn på dem, men sammenliknet med Erebos så ble de allikevel bare bipersoner. Gode bipersoner, ja, sympatiske, reale og kloke også – men allikevel ble de i store deler av romanen satt litt til side i forhold til det episke og massive spillet som vi får ta så stor del i. Jeg synes egentlig det er et lurt knep av forfatteren, som leser blir man faktisk like hekta på spillet som det deltakerne blir! Det blir dermed lettere å forstå det forholdet alle spillerne, på hver sine måter, har til spillet, fordi du opplever det selv. Erebos suger deg inn og hypnotiserer deg!

Da jeg tilslutt kom til veis ende og kunne lukke igjen romanen, var det med et fornøyd sukk – dette var en slutt som fungerte, som fikk samlet alle tråder og som fikk det usannsynlige til å blir sannsynlig. For det er jo selvfølgelig ikke en realistisk roman som Ursula Poznanski har skrevet, selv om rammen; ungdomsmiljø i London og gaming er realistisk. Men på sine egne premisser er boka Erebos troverdig, den er velskrevet og den er rett og slett veldig god! Anbefales!

Reklamer

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver – tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere – Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – «Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!» Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Ønsker alle en strålende høstdag!

Oktober er måneden for skrekk og gru….

… Det blir mørkere, det regner mer og Halloween nærmer seg (på godt og vondt) – og det er mer plass til spøkelser og andre skumlerier. Da er det jo på sin plass med ekstra fokus på skumle bøker også, er det ikke? Jeg synes jeg har begynt lesemåneden ganske greit på dette området; både Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel og Erebos av Ursula Poznanski er skumle på hver sin måte – jeg er ikke i tvil om hvilken måte jeg liker best, men mer om det i et senere innlegg.

I dag er det fredag og Bokelskerinnen har sin ukentlige post Fremtidige Favoritter. Og treffende nok så er nettopp temaet spenning og skrekk – det vil jeg selvfølgelig være med på! Så her kommer mine potensielle, skrekkelige favoritter – og hvem vet; kanskje rekker jeg å få lest noen av dem i løpet av denne måneden også? Alle bøkene jeg nevner står allerede i hylla mi, noen er kjøpt inn ganske nylig, mens andre har stått der en stund og kost seg.

Silje goes classic – horror:

Det er særlig to bøker som skiller seg ut i forhold til Silje Goes Classic – prosjektet mitt og skumlerier. Disse bøkene er Susan Hill sin The Woman in Black og The Turn of the Screw av Henry James. Førstnevnte er blitt filmatisert to ganger, og den første filmen skremte livet av meg som 8 – 9 åring, mens den andre ikke var fullt så skremmende. Romanen og filmene handler om den unge advokaten Arthur Kipps som får i oppdrag å reise til Eel Marsh House for å delta i begravelsen til husets eneste beboer. Lite vet han om de tragiske hemmelighetene  huset skjuler…

The Turn of the Screw handler om en ung guvernante som reiser til et stort gods for å passe på to foreldreløse barn. I begynnelsen virker barna helt normale og velfungerende, men etterhvert begynner guvernanten å mistenke at noe er veldig galt og hun blir overbevist om at noe ondskapsfullt følger med på henne.

Horror- horror:

Tidligere i høst plukket jeg med meg horror romanen Ruinene av Scott Smith, og det gjorde jeg ene og alene fordi jeg for en stund siden så, likte og ble redd av filmen (aner noen et mønster her?). Boka handler om fire amerikanske studenter på ferie i Mexico. Da en av de nye kompisene deres forsvinner blir de med på letingen og begir seg ut i jungelen med kurs mot noen bortgjemte mayaruiner. Det som i utgangspunktet skulle være en spennende tur forandrer seg raskt til et grusomt mareritt, da de oppdager at i ruinene….

Possess av Gretchen McNeil er en ungdomshorror som jeg egentlig hadde store planer om å lese allerede for et år siden – den gang ei, men kanskje snart? I denne boka møter vi den femten år gamle Bridget Liu som bare ønsker å få være i fred; i fred fra den overbeskyttende moren, fra den søte sønnen til byens politibetjent og spesielt fra de skremmende stemmene hun plutselig hører. Dessverre viser det seg at stemmene tilhører demoner, og at Bridget har en sjelden evne – hun kan sende dem tilbake til det helvetet de kommer fra. Viktige stikkord i denne romanen er eksorsisme og demoniske planer.

Spøkelser, okkultisme og blodoffer – horror:

Bliss av Lauren Myracle har et ekkelt og foruroligende omslag, og et spennende resyme på baksiden – akkurat det som skal til for at jeg blir nysgjerrig og går til innkjøp av en roman – i allefall en gang i blandt. Bliss er ny på Crestview Academy, en skole som troner erverdig med eføykledde murvegger (må jo være drømmeskolen!!). Hun oppdager fort at alt ikke er som det skal på den gamle skolen, hun hører en stemme – en spøkelsesaktig stemme som forteller om et gammelt mord. Og ikke nok med det, det er noe, en kraft som lever i veggene på akademiet. En kraft som er sulten etter makt og som krever et blodoffer.

The Diviners av Libba Bray er en av årets forhåndsbestilte bøker for min del, og jeg har gledet meg til den helt siden jeg så traileren i sommer. 1920 – tall, New York, mord, kryptiske symboler, overnaturlige krefter, okkultisme og ondskap – å ja, jeg er med!

Horror (?) for barn:

I dag var jeg på Nancy Drew jakt i bruktbutikker og i tillegg til Nancy så fant jeg en flott haug med andre bøker. Blandt dem var de to første bøkene om Den Onde Greven av Lemony Snicket: Den Grufulle Begynnelse og Krypdyrkammeret. Jeg har ikke lest disse historiene før, men jeg ser for meg at det er herlig nifst og pussig. Vi følger de foreldreløse Baudelaire – søsknene gjennom sørgelige og ulykksalige hendelser som innebefatter blandt annet en frastøtende gjerningsmann, klesplagg som klør, en dødsgiftig slange og et gjensyn med et menneske de hadde håpet de aldri mer skulle se (fra baksidene).

Har du noen skumle leseplaner for oktober? Og har du lest noen av mine grøssende fremtidige favoritter?