Uhu – jeg er en Dante – elskende, brilliant superskurk! –

– eller en omtale av Dan Brown sin Inferno, om du vil…

blæhRobert Langdon befinner seg i et sykehus i Firenze, skutt i hodet og uten noe minne om hvordan han kom seg til Italia og hvorfor han er der. Det eneste han husker er biter fra noe som minner om et mareritt; blodrøde elver, en pestlege og en gammel sølvhåret kvinne med en merkelig melding: Let og du skal finne!

Da han finner et manipulert bilde av Botticellis Kart over helvetet – inspirert av Dantes helvetesbeskrivelser i Den Gudommelige Komedie, forstår han at han må løse gåten i bildet for å finne svar på hvorfor han har havnet i Firenze. Men det er flere som er på sporet av Langdon, og uten å vite hvem som er fiende eller medsammensvoren kaster Langdon seg ut i en kappjakt for å løse mysteriet  sammen med den  unge, intelligente Sienna Brooks.

Jo dypere de graver, jo nærmere kommer de den skremmende sannheten som omhandler en gal manns løsning på befolkningseksplosjonen i verden.

Inferno er den Dan Brown sin fjerde roman om Robert Langdon, og faktisk den fjerde jeg leser. Og hvorfor jeg – etter den kjedelige Det tapte symbol – valgte å kjøpe enda en Dan Brown- roman er en virkelig stor gåte. Dette var ikke så veldig bra, synes jeg.

Det som gjør det hele litt trist er at selve ideen som ligger til grunn både er spennende, provoserende og aktuell – hva skjer med verden dersom befolkningsveksten forsetter å øke i dagens tempo? Og hva kan skje dersom et riv ruskende galt geni bestemmer seg for å gjøre noe med det? Espen Holm har også skrevet en roman med et lignende utgangspunkt – Syk Pike, men i motsetning til Dan Brown så gjør han det på en mer jordnær og troverdig – og derfor mye mer skremmende måte.

Jeg opplevde rett og slett hele Inferno som svært oppkonsturert, for selv om ideen er interessant, så kan det virke som om forfatteren har prøvd å tilpasse ideen slik at Robert Langdon nok en gang kan være hovedpersonen. Og for å få til det så har han lagt inn mange skjulte koder knyttet til italiensk klassisk kunst og litteratur, og da i hovedsak Dante, noe som egentlig ikke passer. Det blir for kunstig og nesten litt formelpreget: Langdon kjenner igjen en eldgammel kode i et maleri som fører ham og hans unge – gjerne vakre – medhjelper til et nytt historisk sted og en ny kode . I DaVinci – koden fungerte det perfekt – men her var også selve mysteriet knyttet til noe historisk. I Inferno er mysteriet knyttet til ny teknologi, genforskning og fremtiden.

Det tok også fryktelig lang tid før historien «tok av». De første 250 (!!) sidene virrer vi, sammen med Langdon, rundt i Firenze uten helt å ane hva som skjer. Det kan være et bevisst grep fra Brown sin side, at vi lesere på lik linje med hovedpersonen ikke har peiling på hva som skjer og at intensjonen da skal være at det hele oppleves som mer intenst og spennende – vel, det fungerte ikke for meg. Jeg kjedet meg og ble til en veldig umotivert leser, men samtidig så ga jeg ikke opp håpet om at noe skulle skje. Jeg mener, Dan Brown skriver sidevendere av dimensjoner, ikke sant? Med cliff – hangeravslutninger på hvert annet kapittel? Og noe skjer sånn cirka halvveis, men det er ikke veldig mye fres i den siste halvdelen heller. Vendingene blir aldri overraskende nok, og jeg følte aldri det store behovet for å lese hele natta for å få svar. Jeg holdt faktisk på med denne «sidevenderen» i 3 uker!!! Noe av skylda har Brown sitt store behov for å forklare alle fenomener, uttrykk og symboler ned i minste detalj. Det blir for mye infodumping, og selv om noe er fint vevd inn i historien og er viktig for den videre handlingen, så er det en god del som oppleves påtrengende  – jeg ser for meg en ivrig selger som prater og prater og som ikke skjønner at tilhørerne har fått mer enn nok informasjon for å foreta et valg. Nok er nok, Dan Brown – vi lesere er ikke så kunnskapsløse at vi må få forklart alle begreper!

Og så for å bli ferdig med alt det negative; det gale geniet blir beskrevet på en slik måte at jeg hele tiden så for meg en superskurk ala James Bond eller Marvel. Han er høy og ulenkelig med gale, lysende grønne øyne. Han blir bare en parodi på seg selv, og jeg hadde foretrukket at han hadde vært skildret på en mer jordnær måte. Superskurker i tegneserier er ikke veldig skumle, men en som har kunnskaper til å gjøre det denne personen gjør i boka – han er kjempeskremmende!

Som dere skjønner så er det ikke så mye som falt i smak for meg når det gjelder denne romanen, dessverre. Men det er jo et par lyspunkt! For eksempel slutten – den var god og overraskende. Dan Brown er også svært god på å skildre stedene vi besøker. Det er tydelig at han har satt seg godt inn i historien til Firenze og Venezia og at han er kjent i byene, og han gir meg en følelse av å være der selv. Det er veldig bra. Og ja, jeg ble skikkelig inspirert til å lese Den Guddommelige Komedie en dag.

Dersom ingen av de elementene som ødela leseopplevelsen for meg, vil ødelegge for deg – da kan du gjerne lese Inferno. Jeg tror jeg er ferdig med Robert Langdon for godt.

Marianne, Clementine, Rita og May Brit har også lest boka, og nok likt den bedre enn meg 😉

 

Boktema: Favorittforfatter på H.

Torsdag er her igjen og jeg tar en pause fra eksamensjobbingen for å delta på Anettes boktema. (Det er vel lov med en liten pause, er det ikke?). I dag er spørsmålet: Hvilken favorittforfatter har du på H? Og sannelig så var det spørsmålet veldig enkelt og greit å svare på  – særlig etter en kjapp konsultasjon med bokelskere 😉

Favorittforfatteren min på H har skrevet to thrilleraktige romaner og jeg har slukt begge. De har vært kjempespennende, medrivende og fått meg til å tenke. H – favoritten min har store kunnskaper om emnene han skriver om, og jeg har hver gang sittet igjen med en følelse at at jeg har lært ganske mye når romanene er fullført – jeg er blitt provosert og jeg er blitt overbevist. Temaene han tar opp er viktige og aktuelle , og de får meg til å reflektere rundt det jeg leser i mye større grad en «vanlige» krim/thrillere – og det er en svært god ting. Han skriver rett og slett engasjerende, intense, spennende og tankevekkende romaner! Hvem han er? Espen Holm, selvfølgelig!

Romanen Syk Pike kom ut i 2010 og du kan lese omtalen min her; mens Kong Salomos Sverd er fra i år og ble umiddelbart en av mine favorittbøker.

Også bokpusen liker bøkene til Espen Holm.

Bildet av forfatteren selv har jeg lånt herfra.

Flere tips finner du hos Anette 🙂

# 4 Hvordan ligger jeg an?!?

Og da var det mai! Min favorittmåned – ikke bare fordi jeg er maibarn, men også for da har våren virkelig satt seg og sommeren begynner å luske og lure rundt :-). Og siden det er ny måned, så betyr det at det er på sin plass med en liten oppsummering av april – hvordan har det egentlig gått med målene mine? Har temaet gått knirkefritt? Har jeg klart å begrense bokkjøpingen min? Følg med så får du se 🙂

I april så har jeg lest fem og en halv bok, og med tanke på hvor dårlig det sto til med lesingen i mars, så er jeg godt fornøyd med det. Jeg ligger fortsatt noen bøker foran for å nå lesemålet mitt, og har pr i dag lest 19 bøker. Jeg er fornøyd med det 😉 Jeg er også kriminelt fornøyd med apriltemaet mitt og har kost meg med ulike krimromaner. Kvaliteteten på bøkene har også vært svært god. Kong Salomos Sverd av Espen Holm ble månedens aller beste bok. Agenter, Israel – Palestina – konflikten, terror og et veldig interessant persongalleri gjorde at jeg ble ganske så forelsket i romanen – terningkast seks og favorittstempel umiddelbart etter lesing. Camilla Läckberg sin Englemakersken overrasket meg positivt, og jeg jublet høyt da jeg var ferdig – den gode gamle Läckberg er tilbake i storform (Jeg mistenker at Fyrvokteren kanskje bare var en glipp?). Lykke og co løste en bestialsk drapssak til terningkast fire i Frels oss fra det onde av Kjetil Try, og møtet med rettsantropolog Linnea Kirkegaard i Bødker & Bruun sin debutroman Blod vil ha blod var både spennende og interessant – jeg ser frem til å lese mer av dem. Den eneste boken jeg leste som ikke var krim, var Broren min av Eline Johnsen Helledal. En bok om å være søsteren til en rusmisbruker, og den traff meg hardt og lenge . En viktig bok som jeg anbefaler alle!  Jeg har selvfølgelig skrevet omtaler av alle bøkene jeg har lest. Krimtemaet var forøvrig kjempemorsomt, og jeg koste meg med å lage krimversjoner av ulike «memer» jeg deltok på!

Klassikere og tegneserier har det ikke blitt noe av, og Rushdie og Dickens har også fått stått i fred i april. Jeg må også innrømme at ingen av bøkene jeg leste denne måneden var bøker som sto i hyllene mine før jul, eller i februar for den saks skyld – så det er nok stryk på målet om å lese det jeg allerede har i hyllene.

Noen av innkjøpene - merk; den nederste bestilte jeg før jul, så den teller ikke 😉

Så til det mest spennende og vanskelige målet – jeg skal bare kjøpe to bøker pr måned. I mars gikk det strålende med ingen kjøpte bøker, det samme kan jeg ikke si om april. Jeg har en teori om at når jeg har det gøy med bøker, når jeg leser  og koser meg  – da er det også veldig sannsynlig at jeg kjøper flere bøker – i ren BOKLYKKE. I mars hadde jeg ingen leselyst, og derfor orket jeg ikke kjøpe noen bøker heller, mens i april så har lesegleden sprudlet over = jeg har kjøpt ganske mange (mindre enn 10). Men jeg er helt bombesikker på at det er gode bøker jeg har gått til innkjøp av 😀 I tillegg fikk jeg Blod vil ha blod av Vigmostad & Bjørke, og så var jeg så heldig at jeg vant Dødssynd av Anette Moe på bloggen til Beathe, og Tokyo av Mo Hayder og En uvanlig leser av Alan Bennett + bokmerke og nydelige sjokoladehjerter på bloggen HRH. Tusen takk til begge!

Av andre hyggelige bok/bloggnyheter, så har jeg i løpet av måneden som har gått møtt fire kjempedyktige, flotte og koselige bokbloggere; Knirk, Groskro, Rose – Marie og Bokelskerinnen. Vi har begynt, sammen med Line, og på initiativ fra Groskro, å planlegge Bokbloggtreff 15. september! Vi har opprettet en Facebookside og en egen blogg – så det er bare å følge med så kommer program og mer info etterhvert. Jeg gleder meg i allefall masse, og håper at vi blir mange bokbloggere som treffes.

April var forresten måneden da jeg gikk til filmen – to av bokhyllene er blitt filmet og lagt ut, og nå må jeg bare få filmet de to neste. Hvis du vil ta en titt så kan du se her og her 🙂 Det var Elin fra Av en annen verden som kom på idèen, og på siden hennes finner du linker til andre flotte bokhyller også. Det er så gøy å kikke rundt i andres hyller!

I mai har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal ha noe spesielt tema. Jeg  er på innspurten for å ta  30 studiepoeng Lese – og skriveopplæring (eksamensmappe igjen), og da tenker jeg at jeg skal lese det jeg har lyst til der og da når jeg ikke skriver og finpusser på oppgavene mine. Jeg har planer om å lese litt mer krim og kanskje noen tegneserier – ja, og så må jeg ikke glemme: Insurgent av Veronica Roth ble sluppet i dag – så den skal leses med en gang den dumper ned i postkassa 😀 Gleder meg!!

Apropos Insurgent – jeg har klart å forhåndsbestille 2 eksemplarer…. og selv om jeg er fan, så skjønner til og med jeg at det holder med en bok. Kunne det vært interessant med en liten «Gi – bort» – konkurranse?

Ønsker alle en strålende maimåned med mange gode leseopplevelser 🙂

Dette synes jeg om: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Zev Weissmann jobber som agent i Shin Bet, Israels hemmelige sikkerhetsstyrker, og med sitt mørke utseende er han en av dem som ofte går undercover i Gaza og på Vestbredden.

Da Shin Bet mottar en mystisk film som viser en, for dem, ukjent mann etterfulgt av en bønn; Stopp ham! Barn vil dø!, setter de dette i sammenheng med flere tilfeller  av barn født med store misdannelser i nybyggerområdene. De mistenker en ny palestinsk terrortrussel, og Zev befinner seg nok en gang på Gazastripen, der han gjør alt han kan for å finne ut hvem mannen er og hva slags planer han har. Tiden er knapp, flere israelere blir rammet av uforklarlige lidelser, men snart opplever Zev ting som får han til å rokke i troen på sitt eget lands suverenitet.

Kong Salomos Sverd er den andre romanen til Espen Holm, og også den andre jeg leser. I januar 2011 leste jeg Syk Pike – en intens, spennende og tankevekkende opplevelse, og da jeg ble kontaktet av forfatteren tidligere i vinter og spurt om jeg kunne tenke meg å lese den neste romanen hans, så var selvfølgelig svaret mitt et rungende JA. Forventningene mine var i utgangspunktet høye, men da jeg leste baksideteksten: mystisk lidelse, hemmelig sikkehetstjeneste og  fanatisk religiøse mennesker –  steg forventningene enda et par hakk. Dette er stikkord som normalt pirrer nysgjerrigheten min ekstra, uansett forfatter, men siden dette er skrevet av Holm, så må jeg innrømme at jeg ble ekstra nysgjerrig! Espen Holm er, etter min erfaring, ikke en forfatter som velger enkleste utvei og  som er redd for å utfordre leserne, og det synes jeg er veldig bra! Jeg liker også skrivestilen hans godt; begge bøkene har  innslag som er nærmest poetiske og vakre, samtidig som de også har avsnitt som er brutale og groteske – og det passer veldig godt til temaene han skriver om.

Jeg må innrømme at jeg en god stund slet med å like hovedpersonen Zev, han framsto som svært rå og hadde et menneskesyn som fikk meg til å grøsse. Jeg hadde planer om å bare avskrive ham som en ubehagelig mann, men samtidig så hadde han enkelte egenskaper som ikke passet inn i den båsen.

Zev sine handlinger og  meninger er et resultat av det samfunnet han har vokst opp i, som hemmelig agent for Israels sikkerhetsstyrker og som innbygger i staten Israel er han opplært til at de må forsvare seg og at palestinerne er «fienden». Samtidig så blir ikke Zev på stedet hvil som karakter gjennom romanen. Han møter mennesker som utfordrer hans syn og det han er blitt opplært til å mene. Etterhvert så begynner han selv å stille spørsmål ved det etablerte, han begynner å tenke selv. Andre har kalt Zev sin utvikling gjennom romanen som en dannelsesreise, og det synes jeg er en beskrivelse som passer svært godt. Og selv om jeg ikke likte Zev noe særlig i deler av romanen (og det er jo ikke sikkert at det er meningen, heller?), så tror jeg på ham. Han reagerer og handler, for meg, på en troverdig måte utfra de situasjonene han havner i.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på analyser av alle personene i romanen, men det er allikevel tre til som jeg ønsker å nevne. De to første er Zev sin bestefar Marek og dr Bisharas søster Delilah. Zev møter begge, og deres meninger spiller en stor rolle i Zevs personlige utvikling, de får han til å tenke selv og sette spørsmålstegn ved ting som han tidligere ville tatt som en selvfølge. Marek er polsk  jøde, mens Delilah er palestiner bosatt i Hebron. Og jeg må innrømme at det er disse to karakterene jeg likte aller aller best i romanen.

Den tredje personen er mannen som Zev jakter på, dr Bishara. Og der de førstnevnte setter i gang en prosess hos Zev, så er det Bishara som gir han det avgjørende dyttet mot forandring.  Som type minnet doktoren  meg veldig om karakteren Vera Lang fra Syk Pike. Begge har en holdning om at målet helliger midlet. De er villige til å ofre alt og alle for å nå målet sitt, og selv om resultatene de ønsker å oppnå er gode, så er metodene de bruker for å  nå disse målene grusomme og umenneskelige.

Som jeg nevnte tidligere, så kan Kong Salomos Sverd leses som en dannelsesroman der Zev sin personlige utvikling står i sentrum, men samtidig så er romanen en spennende thriller, der det er om å gjøre finne ut hva som gjør israelerne syke – er det terror eller en naturlig årsak? Og hvis det er terror, hvordan er den utført? Den er også politisk – vi får ta del i det politiske spillet rundt en eventuell fredsavtale og får innsikt i hvem som egentlig trekker i trådene. Og selvfølgelig ligger hele Israels historie i bunn – denne romanen er skremmende, tankevekkende og engasjerende – den rommer mye!

Jeg opplever at jeg bruker en del tid på å lese romanene til Espen Holm, ikke fordi de ikke er spennende og medrivende, men fordi de også er så komplekse. Kong  Salomos Sverd er ikke kun en ordinær spenningsroman som er  bare fenger der og da, den er så mye mer – den sitter i kroppen lenge etter at du har lukket igjen boka.

Oppsummering: Jeg innledet denne posten med å skrive om forventningene jeg hadde til denne romanen. Og for å si det slik; WOW!! Kong Salomos Sverd innfridde alle forventningene og mer til! Dette var en virkelig god roman!

Jeg har fått en ny favorittbok! Anbefales på det varmeste!

Tusen takk til Espen Holm og Gyldendal forlag for dette eksemplaret 🙂

#3 Hvordan ligger jeg an?!?

Mars er over, og det er på tide med en liten oppsummering. Hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til målsettingene for 2012? En form for egenvurdering er på sin plass. Jeg må dessverre innrømme at for mars så er måloppnåelsen veldig lav, på flere områder. Jeg har blitt rammet av en lidelse som spesielt rammer oss som er glade i å lese. Jupp, for aller første gang har jeg hatt en middels grad av lesevegring. Lesevegring = vegre seg for å lese/ikke klare å lese så mye som man ønsker. Så med det ute av veien, her er oppsummeringen for mars 2012:

I løpet av 2012 skal jeg lese 52 bøker, og der ligger jeg fremdeles godt an. Allikevel så har jeg bare fullført 2 bøker i mars, og bare den ene av dem gikk inn under marstemaet Oppfølgere. Kelly Keatons A Beautiful Evil var helt grei, men manglet en del for å bli like god som den første romanen i serien. Den andre boka leste jeg som en del av Bokbloggturneen, og omtale kommer neste uke. Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu er en fornøyelig bildebok som både elevene og jeg falt pladask for (Og ta en titt på bildet, så ser du at det er ikke bare navnet denne lille mesterdetektiven har felles med en annen liten mesterdetektiv).

Det har ikke blitt noen klassikere eller grafiske romaner i måndeden som har gått  – jo, forresten, det har blitt mye Egner – både sanger og fortellinger, så noen klassikere har det faktisk blitt :-).

Men la oss ikke dvele for lenge med det som har gått mindre bra, og la oss heller fokusere på det jeg faktisk har mestret til det fulle! Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg tror jeg må si det en gang til, litt høyere: Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg har fått flere bøker, men det har enten vært bøker jeg har forhåndsbestilt, anmeldereksemplarer eller gevinster. Den ene boka jeg kjøpte, og som jeg ikke har fått ennå, er Englemakersken av Camilla Läckberg. Klapp på skuldra og fire kryss i taket! Bra jobba, Silje!!

Et annet mål som jeg kan sette pluss på er det om å lese videre på serier jeg har begynt på. Og siden A Beautiful Evil er en oppfølger, så er jeg i rute der også. De andre oppfølgerne jeg hadde planer om å lese, med unntak av Kong Salomos Sverd av Espen Holm, venter jeg litt med å lese. Jeg er nemlig klar for et helt nytt og kriminelt godt tema for april: Jeg skal selvfølgelig gjøre et dypdykk inn i   sinnene til drapsmenn og skurker, jeg skal ta del i etterforskninger og være vitne til det ene drapet mer groteskt enn det andre. Med andre ord; temaet for april er KRIM – og i hovedsak nordisk krim. Hvilke bøker jeg skal lese har jeg allerede skrevet om.

En gladsak på tampen: I februar kom  nyheten om at Karin fra bloggen En verden full av bøker ga seg med bokbloggingen, og det var helt forferdelig trist!! Men nå, helt plutselig, har Karin gjenoppstått med en helt ny bokblogg Hysj! Lesing pågår!! Jippi 🙂

Hvordan går det med deg og lesemålene dine?

Boktema: Påskelektyre 2012.

Tenk at påsken er rett rundt hjørnet? Jeg synes jeg nettopp har hatt vinterferie! Men ferie og late dager er jo et yppelig utgangspunkt for boksluking, og det har også Anette tenkt på. Ukens boktema er nemlig: Hvilke bøker har du planer om å lese i påsken?

Jeg er veldig glad i krim hele året, og det er en sjanger jeg leser både titt og ofte utenom påsken. Men i år er det mange krimbøker som jeg har planer om å lese nettopp i påsken og  ukene etter påske også.

  • Kong Salomos Sverd av Espen Holm. Denne leser jeg nå, og jeg liker den svært godt. Så den skal jeg selvfølgelig lese ferdig først.
  • Broren min av Eline Johnsen Helledal.Dette er ikke krim, men en dokumentar. Den handler om 20 år gamler Eline og broren Henrik som er rusmisbruker. Julie har skrevet om boka her.
  • Lobotomisten av Eirik Husby Sæther.»Pastorsønnen og psykologistudenten Johannes er blitt besatt av å kurere syndige mennesker. Han oppdager at seksuell appetitt ble diagnostisert som galskap på 1800-tallet, og at den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse. Johannes starter sitt eget grufulle prosjekt, og starter med å kidnappe en ung kvinne. Politibetjent Daniel Vinge etterforsker forsvinningsaken, og får hjelp av kameraten Tom Stohl som skriver masteroppgave i kriminologi om ondskap.»  Anita  har skrevet omtale av denne romanen.
  • Englemakersken av Camilla Läckberg. Dette er den 8. kriminalromanen om Patrik og Erika. «I påska 1974 forsvinner en hel familie sporløst fra Valö utenfor Fjällbacka, 1-åringen Ebba er den eneste som er igjen. Som voksen kommer Ebba tilbake til Valö for å starte pensjonat i barndomshjemmet, og fortidas hemmeligheter kommer til overflaten. Noen forsøker å tenne på huset, og da oppdager man blod under gulvplankene«. Her kan du lese hva Elida synes.
  • Malstrømmen av Frode Granhus. Krim fra Nord – Norge som beskrives som en blanding av Fjällbacka og Twin Peaks. «Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler om ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden. Etter hvert sprer uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd lignende kjole som dukken …»
  • Frels oss fra det onde av Kjetil Try. Denne var jeg så heldig å vinne på bloggen til Elida!» Ti år gamle Nadija Hazic kommer hjem fra skolen og finner mora brutalt drept. Da etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh oppdager at den dreptes mac er borte, og at hun har drevet med nettdating, har de plutselig mange mistenkte å forholde seg til. Dette er andre bok om Lykke og Sadegh«.

Dette var mine leseplaner for de to neste ukene, og jeg satser på at jeg får lest dem alle sammen 🙂 Har du noen leseplaner for påsken?

Smakebit på søndag: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Søndag = smakebit hos Mari! Og selv om jeg fremdeles har lite tid til koselesing, så henger jeg meg selvfølgelig på!  Jeg holder  fortsatt på med Kelly Keaton sin A Beautiful Evil, men siden jeg delte en smakebit fra den forrige uke, så kommer denne søndagens smakebit fra neste bok jeg har planer om å lese: Espen Holm sin thriller Kong Salomos Sverd.  Jeg leste Holm sin debutroman Syk Pike for over et år siden, og den likte jeg veldig godt, og da forfatteren tok kontakt med meg og lurte på om jeg ville lese denne, så sa jeg selvfølgelig:»Ja, gjerne!»

Baksideteksten gjør i allefall meg veldig nysgjerrig:

En uforklarlig lidelse rammer Israel, og det går særlig utover den fanatisk religiøse befolkningen i nybyggerområdene. Barn blir født med misdannelser, kvinner aborterer, og små barn sykner hen og dør. Ingen forstår hva det skyldes.

Zev Weissman arbeider som agent i Shin Bet, Israels hemmelige sikkerhetsstyrker. Med falsk palestinsk identitet tar Zev seg inn i Gaza for å spore opp kilden til terroren. Jakten bringer ham i berøring med radioaktiv stråling og sender ham ned i virvaret av tunneler og smuglerruter mellom Gaza og Egypt.

Langt der inne hører han mørkets hjerte slå. Slår det i ham selv også? Møtet med den brutale virkeligheten i Gaza sår tanker i Zev som vil få konsekvenser ikke bare for ham, men for hele Israel.

Selve smakebiten kommer fra den første siden. Vi befinner oss i Kairo, måneden er september:

På plassen nedenunder, i skyggen av et palmetre, står en kassebil og to uniformerte vakter, en av dem bevæpnet. Han ser en bil svinge inn på området. Den stopper ved rampen for vareleveranser, en kvinne stiger ut. Hjertet hans stanser.

Det er henne.

Han svelger tungt.

s 9

Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari, her er også en oppskrift hvis du vil delta selv (og det håper jeg du vil) 🙂