Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

bøkersommåleses

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Reklamer

På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

Houseofleaves

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Blodvilhablod (2)

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ahern

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

lillemy

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Villdyr

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Nancy

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

Miramis

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

Mykle

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Alice

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Tolkien

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

jones

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Skyskraperengler

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

winona

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Sofokles

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

prinsesse

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Blodvilhablod (1)

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

zita

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

storm

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

kontorvers'

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

Battleroyale

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

Awarder og boklykke på loppis!

Nei, jeg har ikke glemt bort bloggen – det har bare vært en svært travel uke. Lite er blitt lest og ingenting skrevet. Men nå har jeg litt tid igjen, og hva er det som møter meg? Jeg har fått tre – ikke en, men tre – koselige utmerkelser fra de flotte damene Gro, Ina og Astrid Terese! Tusen tusen takk, jeg setter pris på både dere og bloggene deres også  – og var det ikke for at dere allerede har fått den så hadde jeg sendt den til dere. Og så må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av slikt, jeg…

For det er slik reglene er; jeg skal sende denne awarden videre til fem andre favorittbloggere. Jeg har mange favorittbloggere, det er bare å kikke på siden her så ser dere de jeg er innom på fast basis, og jeg synes det er vanskelig å plukke ut bare fem – men jeg fikk det til. Her er altså fem av mine favorittbloggere som jeg leser hver eneste post av og som skriver svært gode og grundige omtaler av bøker som stort sett alltid havner på ønskelisten min og som i tillegg krydrer bloggene sine med mange andre spennende, morsomme og informative tekster.

I går var det duket for åpningen av en av byens aller største loppemarkeder, og siden jeg hadde hørt at det i år skulle være en enda større bokavdeling enn tidligere – ja, da måtte jeg jo ta turen innom. Målet var å finne flere bøker om Nancy, men det ble dessverre bare en: Bok nummer 27 Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene. Da var det godt at det var hauger av andre bøker å fråtse i! Og fråtse, ja, det gjorde jeg – med måte…

Fangsten ble følgende:

Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Dette er en av bildebøkene som jeg elsket som barn. Den har helt makeløse illustrasjoner og en veldig fin historie, og jubelen sto i taket da jeg fant i denne blant barnebøkene! Den samme utgaven som jeg hadde tidligere!

Jaws av Peter Benchley. Filmen er kul, omslaget er kult – pris 7 kroner – Ja, takk! Jeg er livredd for haier generelt, så jeg regner med at dette vil bli en herlig skrekkelig opplevelse.

Når villdyret våkner av Jack London. Den står på 1001 – lista som jeg skal begynne å følge litt mer grundig, ellers så var det nok mannen som hadde mest lyst på denne klassikeren.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Denne har jeg allerede lest og elsket, og den står i hyllen min. Men jeg ville ha den norske utgaven også. Jeg liker å samle…

Lolita av Vladimir Nabokov. Nok en 1001 – bok som jeg vil lese.

Fruen til Mellyn av Victoria Holt. Denne leste jeg på ungdomsskolen og selv om den minnet veldig om Rebecca av Daphne du Maurier så likte jeg den godt. Det blir spennende å se om den fortsatt fenger.

Hokus Pokus av Kurt Vonnegut. Enda en bok til mannen min som er en stor tilhenger av bøkene til Vonnegut.

Selsomme historier fra hele verden, Sigurd Hoel er redaktør. Her er det fortellinger av blant annet Poe, Dickens, Hamsun, Tolstoj, Bradbury og Zweig. Novellen av Zweig, Amokløper, tror jeg er på 1001 – lista.

It av Stephen King. Horror og klovner! Mest til mannen, men også litt til meg.

Er det noen andre som har vært på loppis i det siste?

Jeg skal ha et middagsselskap…

… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:

En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.

Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket  mens han uler mot månen  «Cathy, Cathy!».

Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!

En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det  oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.

Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.

Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!

Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.

De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!

Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?

Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!

Meitemarker, Gatsby og smakebit.

I dag har jeg gjort noe jeg hverken kan eller liker; jeg har holdt på med hagearbeid. Resultatet blir bra, men selve prosessen fungerer ikke som avslapping for meg, jeg får ikke ro i sjelen eller føler meg i ett med naturen (unntaket er meitemarkene jeg reddet – det var fint) – nei, for de grunnene så har jeg bøker, jeg.

I går leste jeg ferdig The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og jeg synes at det var en strålende start på Silje Goes Classic. Det er som om romanen har plassert seg godt inne i hjertet mitt, for hver gang jeg tenker på den så kjenner jeg en god følelse. Jeg tror nok at den vil bli en roman som kommer til å kverne rundt i meg helt til den havner blandt favorittbøkene mine.

Nå leser jeg en bok som kommer ut i september; Hver dag av David Levithan. Jeg var så heldig å få den som  sommergave fra Gyldendal, og helt siden jeg leste den fantastiske omtalen til Ellikken så har jeg gledet meg til å sette i gang. Den har et veldig originalt og underlig konsept:

Hver dag en ny kropp. Hver dag et nytt liv. Hver dag forelsket i den samme jenta.

Siden det er søndag og tid for Maris faste utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele et lite utdrag fra begynnelsen med dere:

Jeg våkner.

Så må jeg finne ut hvem jeg eer. Det er ikke bare kroppen – å åpne øynene og oppdage om huden på armen min er mørk ellerlys, om håret er kort eller langt, om jeg er tykk eller tynn, gutt eller jente, arrete eller glatt. Å tilpasse seg kroppen er det enkleste, når man er vant til å våkne opp i enny en hver morgen. Det er livet, konteksten til kroppen som kan være utfordrende.

Hver dag er jeg en annen. Jeg er meg selv – jeg vet at jeg er meg selv – men jeg er også en annen.

Sånn har det alltid vært.

Har du lest denne? Og hvordan likte du den?

Flere smakebiter finner dere på bloggen til Mari, kanskje finner du den neste boka du vil lese nettopp der?

Silje Goes Classic #1: The Great Gatsby av F.Scott Fitzgerald.

I dag er det kick – off for mitt nye leseprosjekt Silje Goes Classic! Hva er nå dette, er det kanskje noen som lurer? Jo, som navnet tilsier så skal jeg lese flere klassikere, minst en i måneden – kanskje flere? Men hvilken roman skulle jeg starte med??? Dere har kanskje fått med dere at jeg har hamstret klassikere den siste tiden, og har en del å velge mellom. Men siden denne måneden i tillegg er viet anbefalinger fra andre bokbloggere, så var det egentlig ikke noe vanskelig valg. Etter at jeg leste Clementine sin utrolig flotte omtale av The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, så har jeg gått med et sterkt ønske om å fordype meg i denne moderne amerikanske klassikeren. Og nå, akkurat nå, så var tiden inne. Jeg sier det med en gang, jeg angrer ikke på det valget. Dette var en utrolig god og interessant start på prosjektet.

Generally considered to be F. Scott Fitzgerald’s finest novel, The Great Gatsby is a consummate summary of the ‘roaring twenties’ and a devastating exposé of the shallowness of the ‘Jazz Age’. Through the narration of Nick Carraway, the reader is taken into the superficially glittering world of the mansions which lined the Long Island shore in the 1920’s, to encounter Nick’s cousin Daisy, her brash but wealthy husband Tom Buchanan, Jay Gatsby and the dark mystery which surrounds him.

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald var en bok jeg virkelig måtte jobbe med for å komme inn i. Jeg opplevde ikke at jeg umiddelbart ble sugd inn i historien, slik som jeg føler at jeg blir med enkelte bøker. Nei, her var det nitidig arbeid som krevdes, særlig under lesingen av de første 30 sidene. De første kapitlene er lite handlingsdrevet; fortelleren Nick flytter inn i et hus på Long Island og blir nabo med den mystiske og rike Gatsby, han besøker slektningen Daisy Buchanan og den velstående ektemannen hennes Tom. Han blir også invitert til et av Gatsbys ekstraordinære selskaper. Som sagt så er det ikke handlingen som er i fokus de første 30 – 40 sidene, det er skildringene av miljøet på Long Island, og da særlig på det velstående og ekstragavante miljøet som menneskene Nick møter er en del av, og som han selv også snart deltar i. Jeg må innrømme at jeg tok meg i å bli litt utålmodig og  tenke «Kom igjen, kom igjen!» et par ganger, men alt ble så mye bedre da selveste Gatsby fikk en større rolle i historien. Fra da av og ut så storkoste jeg meg med lesingen! Og jeg ser, i ettertid, at de omstendelige og detaljerte skildringene i starten gjorde sitt til at resten av historien sto så levende for meg under lesingen. Jeg fikk en større følelse for tidsånden og miljøet rundt Gatsby og Buchanan, og det tror jeg også var Fitzgeralds intensjon.

Jay Gatsby var en karakter som jeg raskt ble nysgjerrig på; ja romanens tittel har navnet hans i seg, han fremstår som en mystisk og  utilgjengelig skygge i de første kapitlene og de andre personene hinter om ting som muligens, kanskje har skjedd. Han er et stort mysterium og han har, viser det seg, bygd opp en myte om seg selv. Det er vanskelig å skille mellom hva som faktisk er sant, hva som er historier som er funnet opp av menneskene i miljøet rundt ham og hva som er «sannheter» han selv har skapt. Han har helt klart sine svakheter, men er allikevel en karakter som jeg fikk mer og mer sansen for. Det er for eksempel en scene der Nick beskriver ham med følgende ord:

But there was a change in Gatsby that was simply confounding. He literally glowed; without a word or a gesture of exultation a new well- being radiated from him and filled the little room. s 57

Er det ikke fantastisk! Med fare for å virke klisjefylt, så kjente jeg at hjertet svulmet og at jeg gliste tåpelig da jeg leste dette utdraget. Jeg var rett og slett lykkelig på Gatsbys vegne!

The Great Gatsby inneholder selvfølgelig en kjærlighetshistorie – en svært sentral en, faktisk, men om hjertet mitt svulmet på side 57, så ble det regelrett knust på slutten av romanen. Når Gatsby møter igjen sin store og eneste kjærlighet, så oppstår det et intenst trekantdrama mellom Gatsby, Daisy og hennes mann. Jeg vil egentlig gå så langt som å si at romanen er en kjærlighetstragedie. Hva jeg mener med det? Les boka, da vel (og les Clementines fantastiske omtale)!

Pst; The Great Gatsby er en 1001 – bok.

Akkurat nå….

… jobber jeg meg sakte, men sikkert igjennom The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, første roman ut i Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Jeg liker romanen veldig godt, men til tross for den beskjedne lengden, merker jeg at jeg bruker mer tid på å lese disse sidene enn på å lese for eksempel mursteiner som A Game of Thrones. Jeg tror det har noe med skrivestilen å gjøre, i tillegg til at jeg må venne meg til 1925 – sjargongen.

Ingen kan forresten si at klassikertemaet ikke tas seriøst av denne bloggeren! Alle bøkene som er bestilt den siste tiden har faktisk dette stempelet, og jeg kan si at jeg ser frem til å lese dem alle sammen. De jeg tror jeg gleder meg aller mest til for øyeblikket er I Capture the Castle av Dodie Smith, The Man of Property av John Galsworthy og A Town Like Alice av Nevil Shute. Har dere lest noen av disse? Og hva syntes dere eventuelt om dem?

Som dere skjønner så er august sitt bokkjøpbegrensningsmål tapt for lenge siden. Iveren min etter å sjekke posten og det store gliset jeg får når det ligger en pakke eller to og venter på meg er nok ganske avslørende for de som kjenner meg godt (les: mannen). Jeg har en greie med at jeg ikke sier så mye om bøkene jeg har kjøpt før jeg har de i hende. Det førte til følgende replikkveksling i går (skrevet i dramatisk form):

(Silje og mannen sitter i bilen. Silje har handleposer og veske i fanget.)

Silje: Du kan ta varene, så sjekker jeg postkassa.

Mannen: OK.

(Mannen går ut av bilen og rundt til Siljes side. Han åpner døra og tar posene. 

Silje går til postkassen. Hun låser opp og smiler stort.)

Mannen: Var det noe spennende?

Silje (Vinker med to pakker): Pakker! Til meg!

Mannen (ler og rister på hodet): Bombe.

(Silje smådanser bortover mot bilen og mannen.)

Silje: Jeg lurer på hvilke bøker det er?

Mannen: Hvor mange bøker har du egentlig bestilt?

Silje (uskyldig): Nok…

Mannen: Nok?!? Oj, nå ble jeg engstelig!

Silje (enda mer uskyldig): Ikke nok nok, men nok for nå – nok.

The end – for nå.

En annen ting jeg har tenkt på er 1001 – lista. Jeg har med varierende suksess deltatt på to av bøkene i Lines lesesirkel.  Nå har det seg ikke slik at jeg kun har lest to av 1001 – bøkene. Langt der i fra, det er blitt en god del opp gjennom årene, og på bakgrunn av bøkene jeg har plukket ut til klassiker – prosjektet, så vil det bli enda flere de neste månedene.

Jeg kan ikke si at jeg har forsket og lest meg grundig opp på denne lista, men det er faktisk noen ting jeg har lurt på og prøvd å finne svar på – uten å lykkes. Kanskje det er noen av dere som kan hjelpe meg? Det jeg har undret meg mest over er hvilke kriterier som ligger til grunn for at nettopp disse bøkene har havnet på 1001 – lista. Jeg tenker da spesielt på de romanene fra 1990 – tallet/2000 – tallet som er der. Nærmere bestemt enkelte av disse bøkene. Hvilke da? The Devil and Miss Prym og Veronika Decides to Die, begge av Paulo Coelho. Jeg har ikke lest disse romanene, og må innrømme at jeg er en smule skeptisk til Coelho sine bøker. Jeg er helt sikkert også bittelitt fordomsfull, for jeg tar meg i å lure – er virkelig disse bøkene av samme kvalitet som bøkene til Margaret Atwood, Paul Auster, Don DeLillo og Salman Rushdie? Hvis de er det, så skal jeg nok sjekke dem ut etterhvert, kanskje (OK, der slo fordomfullheten inn litt igjen.., beklager).

Jeg blir i allefall veldig glad for å høre deres meninger, både i forhold til kriterier generelt og Coelho spesielt.

Ellers så koser jeg meg med et gjensyn med Gilmore Girls – den er både jentete, nerdete og proppfull av litteratur: