Mitt liv som leser – barne og ungdomsår.

Jeg har i en tid nå tenkt på å lage et innlegg som forteller litt om hva som har gjort meg til en så stor lesehest som jeg er. Hvilke bøker og forfattere er det som har hatt innflytelse på meg som leser?  Dette første innlegget vil gå tilbake helt til starten og jeg tenker det er naturlig å stoppe etter ungdomsskolen.

Som jeg har nevn i flere innlegg så tror jeg at min leselyst nærmest må være arvelig. Jeg kommer nemlig fra en familie der både foreldrene og besteforeldrene mine har bokhyller fyllt av velleste bøker, så jeg har alltid hatt god tilgang på lesestoff. Jeg ble også tidlig meldt inn i Bokklubbens Barn – den med den røde marihøna, og fikk jevnlig spennende bildebøker i posten. I tillegg fikk jeg serien Barnas beste i julegave i 1979, da var jeg ett år :-).

Både mamma og pappa leste mye høyt for meg, og jeg overrasker vel ingen når jeg sier at favorittene, den gang som nå, var Ruffen, Serafin og I Morgentåkedalen, men også bøkene til Astrid Lindgren. Etterhvert fikk jeg lyst til å lese bøkene mine selv, og da jeg var rundt fire bestemte jeg meg for å lære og lese – og det gjorde jeg. Høytlesing var selvfølgelig fremdeles førstevalget, men det tok ikke lang tid før jeg kunne lese enkle bøker selv også. Da jeg begynte i 2.klasse fikk jeg mamma sine gamle Frøken Detektiv bøker og Fem – serien, og en stor forkjærlighet for krim og mysterier ble født. Og etterhvert en detektivklubb med ei venninne. På barneskolen fortsatte jeg å lese bøker fra Bokklubbens Barn, nå bøker med den blå marihøna. 1001 dalmatinere av Dodie Smith, Mary Poppins av Pamela Lyndon Travers og Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett var noen av favorittene, men de som gjorde aller størst inntrykk og som fremdeles er blant favorittbøkene mine er Skyggeserien, Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Jeg kan fremdeles huske den følelsen jeg fikk da jeg fant disse bøkene på biblioteket og så de mystiske omslagene. Det var særlig Skyggeserien som trigget nysgjerrigheten min mest med sine skyggeliknende figurer i bakgrunnen – og jeg slukte bøkene om Berta, Carolin og Rosengåva flere ganger opp gjennom barne – og ungdomsskolen. Bøkene til Maria Gripe var nok mitt første møte med fantastisk og mystisk litteratur – og de som sparket i gang fascinasjonen min for overnaturlige bøker av ymse slag.

Etterhvert som jeg ble en tryggere leser, ble jeg også mer interessert i «voksenbøker» generelt og Agatha Christie spesielt. Jeg tror jeg var i 11- års alderen da mamma tilslutt ga etter og lot meg lese en av hennes bøker; Gammel dame forsvinner. Jeg skjønte ingenting av krimintrigen før jeg plutselig, flere uker etterpå, våknet av at alt falt på plass! Resultat; jeg ble livredd og holdt meg unna voksenkrim en liten stund. I stedet ble jeg gjort oppmerksom på en annen voksenforfatter som jeg ville bli kjent med – MARGIT SANDEMO og hennes Sagaen om Isfolket. Mitt første møte med denne serien var i sommerferien mellom 5. og 6. klasse og boka jeg leste var nummer 36: Trollmåne. Nei, jeg hadde ikke helt skjønt konseptet med serier… Jeg husker at jeg, igjen, ble redd, men samtidig så var det ett eller annet som trakk meg videre mot denne historien. Etter å ha lest noen flere bøker hist og her i serien; nummer 7: Spøkelses – slottet og nr 45: Legenden om Marco, så var det ingen tvil, jeg var hodestups forelsket i Isfolket! Jeg skrev «særoppgave» om forfatteren og pløyde igjennom alle de 47 bøkene – nå i rekkefølge! – en særdeles regnfull vestlandssommer før jeg begynte på ungdomsskolen. Man kan diskutere om Isfolket var passende bøker for en 12 – 13 åring, men jeg er glad for at ingen stoppet meg i å bli kjent med Tengel, Silje, Sol og de andre karakterene. Fremdeles kan jeg ta frem enkelte av favorittbøkene og synke ned i deilig nostalgisk lesing!

Samtidig fikk jeg på den tiden øynene opp for bøker som jeg egentlig ikke fikk lov til å lese, og som dermed trigget meg enda mer! Hard Asfalt av Ida Halvorsen, Å være ung er for jævlig av Christiane F, Men tankene mine får du aldri av Sverre Asmervik og Horungen av Einar Pedersen (aner dere en trend??) ble alle lest i smug.

Som trofast medlem av bokklubben ble jeg etterhvert medlem i Ungdomsbokklubben, og gjennom den fikk jeg tilgang på flere perler som jeg husker følelsen av den dag i dag. Og katten tok en mus av Robert Cormier (som Knirk har skrevet om her), Jeg savner deg, jeg savner deg av Peter Pohl og Kinna Gieth, Janne, min venn og Vi kaller ham Anna av Peter Pohl, Ryggen fri av Kari Bøge, En liten sang om kjærlighet av Michelle Magorian, Sølvdelfinen av Anita Eklund Lykull og Rebecca av Daphne du Maurier er bøker som har gjort et stort inntrykk på meg, og jeg har fremdeles flere av dem i hyllene mine.

Hvordan er din lesehistorie?

Nostalgi og barndomsminner: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt/ Frøken Detektiv møter «Trekanten».

Siden jeg begynte med den store jakten på Frøken Detektiv – bøker har jeg klødd i fingrene etter å sette meg ned med en bok og bare synke ned i et ordentlig mysterie ala Nancy Drew slik som jeg gjorde som liten, og nå når samlingen har vokst en del så har jeg endelig fått muligheten til nettopp å gjøre det. De to bøkene jeg har lest denne uken er Frøken Detektiv på spøkelsesjakt og Frøken Detektiv møter «Trekanten», henholdsvis bok nummer 2 og 4. (Etter at jeg begynte på den fjerde boka så fikk jeg tak i bok 1 og 3 også, så de skal nok leses snart).

Det var særlig en ting som jeg var ekstra nysgjerrig på før jeg begynte lesingen og det var om jeg ville klare å oppleve den samme gleden ved bøkene som da jeg var yngre – ville jeg klare å se bort fra enkelt språk og noe formelaktige mysterier og bare pakke meg inn i et nostalgisk teppe og kose meg like mye med bøkene som den 7 år gamle Silje gjorde en gang på 80 – tallet? Det viste seg at det var noe jeg klarte til gangs! Nancy er rett og slett ei kul jente!

I Frøken Detektiv på spøkelsesjakt er det første som møter leseren en hel haug med  morsomme og informative kapitteloverskrifter: Frøken Detektiv tar affære, Et skrik i natten, Fanget! og  I nattens mulm og mørke er noen eksempler. Vi antar med en gang at det er et mysterium med  ganske så dramatiske elementer vi skal få lese mer om, og dette er antagelser som holder vann; Nancy må nemlig hjelpe et gammelt tvillingpar som er livredde. Ting blir borte og de hører musikk fra veggene, og siden de bor i et gammelt hus som likner på et slott, så er de helt overbeviste om at det faktisk spøker hos dem. Nancy er jo en fornuftig jente og tror ikke det er tilfellet, men hun tar på seg oppgaven med å finne ut hvem som driver og terroriserer de to gamle damene. Som overskriftene forteller så opplever hun flere skremmende ting mens hun forsøker å løse mysteriet.

Det er mange elementer både vi lesere og Nancy må prøve å sortere i løpet av boka; det er det gamle slottsaktige huset som kanskje/ kanskje ikke har en hemmelig gang i veggene, det er det til tider hysteriske tvillingparet, det er det faktum at ting faktisk forsvinner for dem og at merkelige saker dukker opp i stedet (kanarifugler!) og på toppen av det hele blir både Nancy og faren Carson Drew truet av en skummel mann, og Carson blir plutselig søkk vekk! Det er med andre ord mye dramatikk og skumlerier på ferde, men det bikker aldri over til å bli overdrevent. Nancy er en heltinne og hovedperson som er fornuftheten selv, hun blir sjelden vippet av pinnen og hun har en evne til å se nøkternt på de mest utrolige ting. På grunn av henne så opplever jeg at mysteriet holder seg nede på jorda, det blir ikke fjollete og teit, men et helt realt og klassisk mysterium for barn som er tilpasset tiden det ble skrevet i.

I Frøken Detektiv møter «Trekanten» møter vi en Nancy som har hatt suksess med noen mysterier til og har litt mer erfaring. Det gjør at hun nok er hakket mer vågal og «profesjonell» i fremgangsmåten når hun skal løse en sak der en stor smykkesamling er blitt stjålet. Saken inneholder ikke like mange mystiske elementer som den forrige boka, men saken i seg selv er mer intrikat i den forstand at det er en ordentlig kriminalsak hun står ovenfor, det er mange som har motiv og det er naturlig nok mange som står på listen over mistenkte. Det er med andre ord en tradisjonell, men komplisert, krimgåte som Nancy står ovenfor – hvem har stjålet smykkene? Gjerningsmennene er også mer skruppelløse og mer kriminelle enn i den forrige boka; og Nancy opplever både å bli kidnappet og forsøkt druknet. Men Nancy er Nancy, og holder hodet kaldt – det er virkelig ikke mye som får den jenta til å frike ut! (Merk: Hun er bare 16 år! Plottet er godt utviklet i denne boken også, og løsningen blir nøstet opp på en logisk og ryddig måte uten en eneste løs tråd.

Nå har jeg altså lest to av bøkene om Frøken Detektiv, og jeg koste meg med dem. Det var et hyggelig gjensyn med en av mine store heltinner som liten, og jeg synes hun har holdt seg godt. Som liten slukte jeg jo disse bøkene og jeg mente de var helt ufeilbarlige, og jeg var selvfølgelig forberedt på at det kunne bli en gedigen nedtur å faktisk lese dem igjen med voksne øyne. Det var de heldigvis ikke, og jeg ble faktisk overrasket over at plottene og spenningskurvene faktisk var mer velutviklet enn det jeg trodde på forhånd! Jeg kan allikevel allerede ane at det er en formel ute og går i forhold til hvordan disse mysteriene er bygd opp; Nancy møter en mystisk og skummel person i begynnelsen av boka  – dette er før hun har fått et oppdrag å løse og personen har derfor tilsynelatende ingenting med selve gåten å gjøre… Selvfølgelig møter Nancy igjen denne personen i løpet av historien, og det viser seg at h*n faktisk er involvert på et vis. Dette er i allefall mønsteret etter to bøker lest, så det blir interessant om det blir en gjenganger. En annen ting som blir spennende å se er om dette er en formel som er typisk for den ene av forfatterne, og om de andre som skrev Frøken Detektiv følger en annen mal. Jo, en annen ting; Hvor blir det av Bess og George!?!

Jeg synes gjenlesingen av Frøken Detektiv var svært vellykket og for meg har de helt klart beholdt magien. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg pakker meg inn i nostalgiens teppe for en ny dose av Frøken Detektiv! Nancy – jeg digger deg!

Nancy – oppdatering.

Se som samlingen vokser! Nå leser jeg Frøken Detektiv møter «Trekanten». Dere kan forvente en omtale av både den og Frøken Detektiv på spøkelsesjakt i morgen – en ekte nostalgiomtale, rett og slett.

En stor takk til Karianne for at samlingen nesten ble doblet!

Del 1: Jakten er i gang – mysterier og mosegrodde hus.

Nei da, jeg har ikke tatt jaktprøven, reis på elgjakt og endret Siljes Skriblerier fra bokblogg til jakt – og fiskeblogg. Noe som egentlig kunne vært en spennende kombo når jeg tenker etter; bok – , jakt- og fiskeblogg – i allefall dersom jeg hadde hatt noe som helst interesse for i allefall en av de to sistnevnte aktivitetene. Det har jeg ikke, så jakten som er i gang for mitt vedkommende er selvfølgelig en jakt på bøker.

Hva slags bøker da? Den nyeste bestselgeren, samlede verker til en favorittforfatter, nye krim og spenningsbøker? Niks og nope. Jeg har selvfølgelig intensivert jakten på en av de store barndomsheltinnene mine – ja, du leser riktig – DEN STORE JAKTEN PÅ NANCY DREVV er i gang! Jeg skrev om mine gode barndomsminner knyttet til denne smarte, fiffige og tøffe detektiven tidligere i høst i forbindelse med at jeg hadde fått tak i 4 gamle Frøken Detektiv – bøker. Men 4 bøker er ikke nok for en lidenskapelig barndomsminnesamler og bokelsker, jeg vil jo få tak i alle sammen – ikke de nye, og ikke de gule små som begynte å dukke opp på slutten av 1980 – tallet – men de gamle som jeg selv hadde i hylla som barn og de som mamma hadde i hylla du hun var liten (og som jeg senere overtok).

I høstferien har jeg gjort en formidabel innsats for å øke samlingen en del. Bare hør:  jaktpartner ble skaffet (også kjent som mamma og minst like stor bokelsker som meg selv – ja da, jeg har det fra et sted) og mulige jaktmarker ble kartlagt. Det var snakk om en god del mil som skulle gjennomgås og flere kommuner som skulle besøkes.

Så, hvordan gikk det? Planleggingen betalte seg, det skal være sikkert – selv om de fleste bøkene jeg endte opp med ikke var de jeg engentlig var ute etter. Hvilke bøker det var kan du lese her. Men JAKTEN PÅ NANCY gikk også bra – 9 bøker, både Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew – fikk bli med meg hjem! Og ikke nok med det!! En av verdens beste kollegaer tok en kikk på loftet sitt, og der fant hun 4 Nancy Drew bøker som jeg fikk! Jeg er heldig jeg! Siden jeg nå er den lykkelige eier av 18 bøker om Nancy, så tenkte jeg at jeg skal vise dem frem. En liten oppdatering på jakten, om du vil.

Bok nr 2: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt (Org: The Hidden Staircase): Min utgave er fra 1954, og dette er faktisk en av bøkene jeg ikke eide tidligere og jeg er ganske sikker på at jeg heller ikke har lest den. Tittelen forteller vel det meste; beboerne i det gamle Twin Elms Mansion frykter at et spøkelse har flyttet inn og herjer i huset om nettene. Vår fornuftige heltinne tror at det ikke er tilfelle, men at det heller er en hemmelig passasje gjennom huset og at det er noen som bruker den.

Bok nr 4: Frøken Detektiv møter «Trekanten» (org: The Mystery at Lilac Inn): Min utgave ble gitt ut i 1972, og den er et gjenkjøp. Med denne boken følger det en litt trist historie. Den ble først utgitt i 1931, men ble skrevet helt om og utgitt på nytt i 1961 på grunn av at originalen hadde rasistiske undertoner (kilde)! Oj sann! Jeg er glad for at jeg  har en oversettelse av 1961 – versjonen! Det var forøvrig ikke uvanlig at Frøken Detektiv – bøkene ble skrevet på nytt i løpet av 1960 og 70 – tallet, så i seg selv er det ikke noe spesielt – det spesielle synes jeg er årsaken, og det faktum at en av mine barndomshelter i utgangspunktet hadde rasistiske tendenser. Godt at det ble ryddet opp i. Også i denne boken er det et «spøkelse», det er tyverier, svindlerier og en ubåt (!) – i tillegg blir Nancy og vennene utsatt for et bombeattentat. Omslaget viser helt tydelig at Nancy har full kontroll, uansett hvilken situasjon hun havner i – også når hun blir fanget av skumle menn,

Bok nr 5: Frøken Detektiv i Arizona (org: The Secret at Shadow Ranch): Min utgave er fra 1960. I denne historien reiser Nancy til Arizona sammen med venninnene Bess og George, og ramler bort i ikke bare ett, men tre, mysterier: Hva har skjedd med Alice Regors far, Hvorfor blir Shadow Ranch hjemsøkt av en spøkelseshest og Hvor ble det av skatten som Den Ville Vesten – skurken Dirk Valentine skulle gi til sin elskede? Jeg tror at tre mysterier på en gang bare er barnemat for Frøken Detektiv!

Bok nr 8: Frøken Detektiv og tårnet med de vridde lys (Org: The Sign of the Twisted Candles). Min utgave kom i 1969, og dette er en bok som jeg husker at jeg likte veldig godt (selv om jeg ikke husker innholdet). Tårnet med de vridde lys er navnet på en restaurant,, og stedet der Nancy, Bess og George tar inn en kveld de blir rammet av et uvær. Her møter Nancy mr Sidney, en hundre år gammel mann. Mysteriet spinner rundt det faktum at noen tapper mr Sidney for penger.

Bok nr 11: Frøken Detektiv og tvillingsaken (org: The Clue of the Broken Locket). Min utgave ble gitt ut i 1961, og her er det noe morsomt. Som med de aller fleste Frøken Detektiv – romanene så ble denne også gjenskrevet på 60 – tallet. I gjenskrivingsprosessen ble også mysteriene endret. Tvillingsaken har for eksempel to ulike mysterier og plott; en 1934 – variant og en 1965 – variant. Siden min bok kom på norsk i 1961 så betyr at det er det originale mysteriet! Jeg gleder meg til å lese mer om den rebelske Nancy! Historien går som følger: Pappaen til Nancy, den kjekke advokaten Carson Drew, har ordnet en adopsjonssak for et kjendispar, og både Nancy og venninnen Bess blir invitert til den store feiringen. Nancy passer på de små adopterte tvillingene og finner noen artikler, klær og en mystisk brukket lås blandt barnas ting.

Bok nr 18: Frøken Detektiv og det mystiske smykkeskrinet (org: The Clue in the Jewel Box). Min versjon kom i 1962. Det rareste med denne boka må være at den er nummer 18 i den norske serien, men nummer 20 i den originale serien. Nancy Drew hjelper Dronning Alexandra med å finne et forsvunnet barnebarn. Det eneste sporet hun har er et gammelt bilde, men snart oppdager hun noe i et gammel smykkeskrin som kan være til hjelp.

Bok nr 20: Frøken Detektiv og det mystiske slottet (org: The Clue in the Crumbling Wall). Min utgave skal være fjerde opplag, men det står ikke hvilket årstall. Her fortsetter forøvrig smårotet med rekkefølgen på de norske bøkene kontra originalene. Dette er den 20 boka på norsk, mens den egentlig er bok nummer 22. Her skal Nancy og vennene hennes hjelpe til med å finne en gammel arv som er gjemt i veggene på et gammelt slott, før den havner i gale hender.

Bok nr 22: Frøken Detektiv og det mosegrodde huset (org: The Mystery at the Moss – covered Mansion). Hurra!! Dette er også en oversettelse av den opprinnelige historien fra 1941! Min bok ble gitt ut i 1950. Dette er en av Frøken Detektiv – bøkene som jeg syntes var utrolig nifs da jeg leste den for første gang. Nancy, Bess og George finner tilfeldigvis et gammelt, gjengrodd herskapshus. De hører mystiske lyder fra innsiden, og de får etterhvert vite at en mann er blitt funnet drept i nærheten. (Denne historien kom på nytt på begynnelsen av 1970 – tallet, og da står både Space Kennedy og romfart sentralt i handlingen – jeg er glad jeg fant den gamle versjonen, jeg). Denne boka er originalt nummer 18 i serien.

Dette er Frøken Detektiv – bøkene jeg har fått tak i så langt. Jeg har også funnet flere Detektiv Nancy Drew – bøker, men for at innlegget ikke skal bli altfor langt (he he) velger jeg å presentere de i et eget innlegg om noen dager. Linkene i innlegget går til wikipedia eller Gooodreads, avhengig av hvor jeg har funnet beskrivelser av de ulike bøkene.

Jeg synes det er morsomt å se hvor lite jeg faktisk husker fra disse bøkene som jo betydde enormt mye for meg da jeg var mellom 7 og 10 – ish. Omslagene sitter stort sett som skudd, det samme gjelder titlene – men hva hver enkelt bok handlet om, nei du, det er borte. Jeg tror allikevel at jeg vil huske det meste når jeg begynner å lese i bøkene igjen  – for det skal jeg, selvfølgelig.

Har du noen Nancy Drevv – favoritter? Del dem gjerne.

 

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver – tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere – Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – «Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!» Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari 🙂

Ønsker alle en strålende høstdag!

Vampyrer, detektiver og sjøormer – mine barndomsfavoritter.

Et faktum som jeg har nevnt her på bloggen flere ganger er at jeg alltid har vært en stor lesehest. Jeg ble alltid lest masse for, og så fort jeg hadde knekt lesekoden så leste jeg egne bøker. Som lærer er jeg veldig glad i høytlesing, og jeg liker å holde meg oppdatert på  nye barnebøker. Allikevel så har jeg noen gode gamle favoritter som alltid vil være best. Noen av dem egner seg fremdeles for høytlesing, mens andre bare er mine personlige favoritter av rent nostalgiske grunner (og er strengt tatt noe utdatert og umoderne for barn av i dag).

Jeg har laget en liste med mine ti elleve favorittbøker/serier fra min barndom på 1980 – tallet, og det som blir ekstra tydelig for meg når jeg ser på denne listen er at mye av den litteraturen jeg liker i dag har sitt utgangspunkt i nettopp disse bøkene. Det er noe mystisk, skummelt, atmosfærisk og småsært over flere av historiene, og det er ord som trigger nysgjerrigheten min den dag i dag. Noen av titlene har jeg skrevet om tidligere, så da lenker jeg til disse innleggene også.

Bildebøker:

Tor Åge Bringsværd sine historier om Ruffen, og da i særdeleshet Ruffen og den flyvende hollender er en av mine store favoritter uavhengig av sjanger. En tankevekkende og sår historie om lille Ruffen som vil hjelpe sjømannen som er dømt til å seile rundt på havet uten å finne en havn. De fantastiske tegningene til Thore Hansen bidrar til den mystiske stemningen.

Vakre illustrasjoner av Ronald Jakobsen.

En annen bildebok som trollbandt meg som liten var I morgentåkedalen av Jan Deberitz. Her møter vi Morkel Mosetuss som reiser ut for å finne den mystiske kjempesoppen. Historien er spennende, for Morkel møter så mange interessante nye venner og den store skumle Grumleren (kilde). Illustrasjonene er utrolig vakre og trollske ,og Morkel er utrolig søt og snodig. Dessverre så har jeg ikke denne boka lenger, og den er umulig å få tak i. Dersom noen har noen tips til hvor jeg kan finne en utgave av I morgentåkedalen, så blir jeg veldig glad – for den hadde funket som bare det til høytlesing!

Mysterier og detektiver:

Krim er en sjanger som jeg tidlig ble glad i, og jeg tror nok jeg kan takke den iherdige Nancy Drevv (eller Nancy Drew, aka Frøken Detektiv) og Julian, Dick, Anne, George og hunden Timmy i Fem -serien skrevet av henholdsvis Carolyn Keene og Enid Blyton for den interessen. Dette var serier som jeg arvet etter mamma og jeg slukte bøkene rått gang på gang.

Skumlerier og overnaturligheter:

En av mine favorittforfattere både da og nå er Maria Gripe, og det er særlig hennes Skygge – serie: Skyggen over steinbenken, … og de hvite skyggene i skogen, Skyggenes barn og Skyggegjemsel, samt enkeltbøkene Agnes Cecilia – en selsom historie og Tordivelen flyr i skumringen som er favorittbøkene mine. Disse har jeg gjenlest mange ganger, både som barn og som voksen. Og det som er så gøy og fint og bra er at de er like magiske for Silje, 34 år, som de var for Silje 11 år!

Illustrasjon av Amelie Glienke

Helt til slutt er det en liten merkelig og sær fyr jeg ikke kommer utenom; Rydiger von Schlotterstein, også kjent som Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg. Han er egentlig ikke så veldig nifs, men en morsom og sjarmerende tass som er god venn med mennesket Anton. Jeg har lest disse bøkene igjen som voksen, og jeg må nok innrømme at de har tapt seg noe – samtidig så fenger de allikevel på ett eller annet vis og fungerer i høytlesningssituasjoner.

Dette er noen av mine kjære barndomsfavoritter. Hvilke favoritter har du?

Min venninne Nancy.

Fra jeg lærte å lese som fire-åring, så har bøker vært en viktig del av livet mitt (ikke en overraskelse regner jeg med – he he), og en heltinne jeg fikk ganske tidlig, allerede i sjuårsalderen, var Frøken Detektiv eller Nancy Drew.  Jeg var så heldig at jeg fikk bøkene som mamma hadde hatt da hun var liten, og den aller første boka jeg leste var Nancy Drew – ble selvfølgelig uttalt /drevv/ – nr 36: Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den gamle deligencen. Jeg husker ikke hva den handlet om, men en ting var sikkert – jeg var hekta! Samlingen ble utvidet over mange år, og til slutt hadde jeg mange av Frøken Detektivbøkene og de fleste av Detektiv Nancy Drew – bøkene som hadde kommet ut på den tiden. NB! Jeg var en retro unge – den moderniserte Nancy Drew bøkene som kom på 80-tallet var ikke interessante, det var de originale historiene som var de jeg samlet på.

Forfatteren bak bøkene var Carolyn Keene, men bak dette navnet skjulte det seg flere forfattere, såkalte Ghostwriters. Nancy Drew var nemlig ideen til forlagsmannen Edward Stratemeyer, og han ansatte barnebokforfatteren Mildred Augustine til å skrive de første bøkene i serien om advokatdatteren som også løser mysterier. Hun rakk å skrive sju bøker om Frøken Detektiv før hun og forlagshuset skilte lag. I en periode var det forfatteren Walther Karig som befant seg bak Carolyn Keene – navnet, men i 1934 var Mildred Augustine tilbake. Hun fortsatte med å skrive mysteriene helt til bok nummer 30; Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den sorte maske ble gitt ut i 1953. På 50 – tallet gjennomgikk serien en kraftig oppussing, Nancy gikk fra å være 16 år og relativt rebelsk til å bli en en snill pike på 18. Dette førte også til at de første 34 bøkene ble omskrevet. Forlaget valgte også å skape en myte om at det var datteren til Stratemeyer, Harriet Adams, som var den virkelige Carolyn Keene, og det var faktisk hun som skrev historiene på 60 – og 70 – tallet (med assistanse). På 80 – tallet ble det kjent at Carolyn Keene var to forfattere; Mildred Augustine og Harriet Adams med noen andre innimellom.  (kilde)

Hvorfor har interessen min for Frøken Detektiv blusset opp igjen? Egentlig har den aldri vært borte, men i 2007 skjedde det noe forferdelig. Helt siden jeg flyttet hjemmefra sent på 90 – tallet har jeg lagret de fleste barndomsbøkene mine på loftet til moren min på grunn av mangel på plass. Her sto også Frøken Detektiv/Nancy Drew trygt – til 2007. Da brant huset til mamma…. Alt gikk bra med folk og dyr, og det er det viktigste, men boksamledillen min kommer fra et sted – og det var ikke få sider som ble ødelagt den vårdagen… også Nancy…

Jeg har lenge hatt en ide om at jeg vil ha Nancy tilbake i hyllene mine, og jeg fikk en ekstra inspirasjon da jeg så dette innlegget. Planen er å tråle bruktbutikker og antikvariater – og lete på FINN. Det var der jeg kom over en fin liten haug med Frøken Detektiv bøker, og nå har jeg i allefall fire av dem. Det er en fin start på en ny samling.

Har du noe forhold til Nancy Drew? Jeg tar gjerne i mot tips om hvor jeg kan få tak i flere av disse.