Oktober er måneden for skrekk og gru….

… Det blir mørkere, det regner mer og Halloween nærmer seg (på godt og vondt) – og det er mer plass til spøkelser og andre skumlerier. Da er det jo på sin plass med ekstra fokus på skumle bøker også, er det ikke? Jeg synes jeg har begynt lesemåneden ganske greit på dette området; både Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel og Erebos av Ursula Poznanski er skumle på hver sin måte – jeg er ikke i tvil om hvilken måte jeg liker best, men mer om det i et senere innlegg.

I dag er det fredag og Bokelskerinnen har sin ukentlige post Fremtidige Favoritter. Og treffende nok så er nettopp temaet spenning og skrekk – det vil jeg selvfølgelig være med på! Så her kommer mine potensielle, skrekkelige favoritter – og hvem vet; kanskje rekker jeg å få lest noen av dem i løpet av denne måneden også? Alle bøkene jeg nevner står allerede i hylla mi, noen er kjøpt inn ganske nylig, mens andre har stått der en stund og kost seg.

Silje goes classic – horror:

Det er særlig to bøker som skiller seg ut i forhold til Silje Goes Classic – prosjektet mitt og skumlerier. Disse bøkene er Susan Hill sin The Woman in Black og The Turn of the Screw av Henry James. Førstnevnte er blitt filmatisert to ganger, og den første filmen skremte livet av meg som 8 – 9 åring, mens den andre ikke var fullt så skremmende. Romanen og filmene handler om den unge advokaten Arthur Kipps som får i oppdrag å reise til Eel Marsh House for å delta i begravelsen til husets eneste beboer. Lite vet han om de tragiske hemmelighetene  huset skjuler…

The Turn of the Screw handler om en ung guvernante som reiser til et stort gods for å passe på to foreldreløse barn. I begynnelsen virker barna helt normale og velfungerende, men etterhvert begynner guvernanten å mistenke at noe er veldig galt og hun blir overbevist om at noe ondskapsfullt følger med på henne.

Horror- horror:

Tidligere i høst plukket jeg med meg horror romanen Ruinene av Scott Smith, og det gjorde jeg ene og alene fordi jeg for en stund siden så, likte og ble redd av filmen (aner noen et mønster her?). Boka handler om fire amerikanske studenter på ferie i Mexico. Da en av de nye kompisene deres forsvinner blir de med på letingen og begir seg ut i jungelen med kurs mot noen bortgjemte mayaruiner. Det som i utgangspunktet skulle være en spennende tur forandrer seg raskt til et grusomt mareritt, da de oppdager at i ruinene….

Possess av Gretchen McNeil er en ungdomshorror som jeg egentlig hadde store planer om å lese allerede for et år siden – den gang ei, men kanskje snart? I denne boka møter vi den femten år gamle Bridget Liu som bare ønsker å få være i fred; i fred fra den overbeskyttende moren, fra den søte sønnen til byens politibetjent og spesielt fra de skremmende stemmene hun plutselig hører. Dessverre viser det seg at stemmene tilhører demoner, og at Bridget har en sjelden evne – hun kan sende dem tilbake til det helvetet de kommer fra. Viktige stikkord i denne romanen er eksorsisme og demoniske planer.

Spøkelser, okkultisme og blodoffer – horror:

Bliss av Lauren Myracle har et ekkelt og foruroligende omslag, og et spennende resyme på baksiden – akkurat det som skal til for at jeg blir nysgjerrig og går til innkjøp av en roman – i allefall en gang i blandt. Bliss er ny på Crestview Academy, en skole som troner erverdig med eføykledde murvegger (må jo være drømmeskolen!!). Hun oppdager fort at alt ikke er som det skal på den gamle skolen, hun hører en stemme – en spøkelsesaktig stemme som forteller om et gammelt mord. Og ikke nok med det, det er noe, en kraft som lever i veggene på akademiet. En kraft som er sulten etter makt og som krever et blodoffer.

The Diviners av Libba Bray er en av årets forhåndsbestilte bøker for min del, og jeg har gledet meg til den helt siden jeg så traileren i sommer. 1920 – tall, New York, mord, kryptiske symboler, overnaturlige krefter, okkultisme og ondskap – å ja, jeg er med!

Horror (?) for barn:

I dag var jeg på Nancy Drew jakt i bruktbutikker og i tillegg til Nancy så fant jeg en flott haug med andre bøker. Blandt dem var de to første bøkene om Den Onde Greven av Lemony Snicket: Den Grufulle Begynnelse og Krypdyrkammeret. Jeg har ikke lest disse historiene før, men jeg ser for meg at det er herlig nifst og pussig. Vi følger de foreldreløse Baudelaire – søsknene gjennom sørgelige og ulykksalige hendelser som innebefatter blandt annet en frastøtende gjerningsmann, klesplagg som klør, en dødsgiftig slange og et gjensyn med et menneske de hadde håpet de aldri mer skulle se (fra baksidene).

Har du noen skumle leseplaner for oktober? Og har du lest noen av mine grøssende fremtidige favoritter?

Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel – samsvarte virkelig det gufne omslaget med bokas innhold?

Sånn, da var det gjort. Romanen med årets desidert ekleste omslag er herved lest – eller rettere sagt slukt – på to dager! Forventningene var høye, med et slikt bilde på forsiden så måtte jo innholdet være herlig grusomt og ekkelt – eller? Les videre så får du svar.

Mike er gift med Ylva og far til Sanna. Sammen bor de i en villa utenfor Helsingborg, og etter at Ylva hadde en affære et år tilbake så jobber de nå for å få forholdet på bena igjen. Så skjer det utenkelige. Ylva forsvinner – uten et spor. Mike mistenker at hun har blitt med noen hjem, men da timene blir til et helt døgn kontakter han politiet. Politiet mistenker raskt Mike, og begynner å lete etter motiver for at han selv skal ha tatt livet av Ylva.

Det ingen av dem vet er at Ylva lever og at hun er nærmere enn noen tror…

Hans Koppel er et pseudonym for barnebokforfatteren Petter Lidbeck. Kommer aldri mer tilbake er hans debutroman for et voksent publikum, og jeg må si at dette er både en spennende og intens debut. Som jeg skrev ovenfor så leste jeg boka ut på to dager, så for meg ble dette en skikkelig sidevender. Språket er lett, det flyter godt og historien som blir formidlet er oversiktelig – det du leser er det du får. Du må ikke tenke, grunne og analysere det som skjer, og det synes jeg er helt greit. Slike romaner er gode å lese en gang i blandt.

Koppel har med Kommer aldri mer tilbake skapt en skremmende historie der hevn og hat står sentralt. Under lesingen så trodde jeg på det som skjedde, selv om historien (forhåpentligvis) ikke er særlig sannsynlig. Det som jeg derimot opplevde som svært troverdig var de menneskelige reaksjonene – både Mike og Sanna sine reaksjoner i forhold til å miste en kone/mor, og da spesielt Mikes opplevelse i starten da han tror at Ylva har funnet seg en annen, Ylva sin reaksjon på de grusomhetene hun opplever, samt naboenes mistanker. Relasjonene mellom karakterene trodde jeg også på og jeg synes de var godt skildret.

I første halvdel av romanen så er spenningen til å ta og føle på. Historien er intens og jeg ønsket bare å lese videre for å finne ut hvordan det kom til å gå. Hvem som var gjerningspersonene og hvorfor de handlet som de gjorde var de største spenningsmomentene for meg. Vi får hele tiden små drypp og hentydninger til motivet, men aldri nok til at jeg kunne knipse i luften og si «Aha, det må jo være sånn!». Dessverre velger forfatteren å ta en M. Night Shyamalan og avsløre hvem kidnapperne er halveis i boka. For meg ble dette en real nedtur! Jeg vil ikke vite slike ting for tidlig, og i dette tilfellet så var det faktisk altfor tidlig! Jeg ønsker å bli holdt på pinebenken så lenge som mulig, i allefall til jeg har lest over  75 % av boka. Det må være noe form for fiffighet, en tvist. Det holder ikke at jeg får en liten mistanke, for så å oppleve at den mistanken blir bekreftet siden etter. Jeg er faktisk ikke en så god krimgåte – løser – det er rett og slett historien som sprekker!  Nå skal det sies at forfatteren klarer å holde på  noe av spenningen etter den store avsløringen, men ikke i samme grad som i begynnelsen. Siden vi vet hvem gjerningspersonene er og hva som driver dem, så ligger spenningen nå i om noen vil finne ut hva som har skjedd, om Ylva vil komme seg unna og om de skyldige får sin straff. Og det er jo  interessant nok det også. Jeg skulle bare ønske…

Kort sagt; Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel er en stort sett spennende og medrivende thriller som sitter hardt i kroppen mens du leser. Om den blir sittende lenge i kropp og sjel i etterkant – ja, det er et annet spørsmål. Dette er en god roman, men ikke utrolig god – og omslaget er nok definitivt det nifseste.

Boka er plukket fra bokbordet under Bokbloggtreffet 15. september.

Karete har også lest og omtalt denne boka.

Eventyrskogen og ekkelt omslag.

Det er den aller siste dagen i september og jeg har en deilig og avslappende høstferieuke foran meg. Bøker og lesing skal definitivt stå i høysetet, men kafèbesøk og annet kos skal det også bli tid til. Jeg skal for eksempel møte Linn fra bloggen Den har jeg lest på tirsdag! Det gleder jeg meg til.

Trollstubbe

I går gikk jeg lang tur i skogen på hytta. Jeg er ikke den mest entusiastiske skoggåeren, men jeg har funnet en ny og veldig motiverende måte å bruke skogen på! Nå skal dere høre; jeg er jo veldig glad i eventyr, tusser, troll og alver – og i skogen der er det mange ting som kan se ut som både alveslott, småtroll, tusseladder og  – HJELP!!!  – en drage!! Turen opp til toppen for å se utsikten over Tinnsjøen i går gikk som en lek, for så mye spennende hadde jeg ikke lagt merke til før 😉 Jeg møtte til og med Morkel Mosetuss fra I Morgentåkedalen og et helt koppel av medmosetussere!!

I skrivende stund leser jeg Burned av Ellen Hopkins. Dette er mitt første møte med denne forfatteren, og det blir helt klart ikke det siste. Dette er bra og annerledes. Rått, usminket og poetisk.

Siden jeg regner med at jeg får skrevet en omtale av romanen i morgen, så velger jeg heller å gi en smakebit – for det er tross alt søndag og tid for Maris ukentlige smakebit –  fra den neste boka som ligger klar: Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel. Dette er en thriller som jeg fikk med meg fra Bokbloggtreffet, og den handler om en kvinne som forsvinner sporløst. Mannen blir fort mistenkt, men det skal vise seg at Ylva lever og befinner seg mye nærmere enn det man tror. Jeg synes denne boken høres herlig guffen ut, og gleder meg til å lese den, men det som jeg synes er ekstra ekkelt er omslaget. Det er helt forferdelig ekkelt i all sin enkelthet. Det er jo bare to hender! Genialt!

Smakebiten er hentet fra et kapittel der vi deltar på en forelesning som omhandler offer og gjerningsmann. Foreleseren bruker Adolf Hitler og Astrid Lindgren som bilder på det onde og det gode, og han starter forelesningen med å bli litt filosofisk:

Adolf og Astrid, svart og hvitt, ondt og godt.

Denne naive forestillingen om rett og galt er forførerisk og lurer oss. Vi vil tilhøre de gode, gjøre det rette.

Etter flere år med intervjuer med ofre og gjerningsmenn – som også er ofre, noe vi gjerne glemmer – vet jeg at de fleste i dette rommet, ikke minst meg selv, uten særlig vanskelighet kan formes til å bli både det ene og det andre.

s 11.

Som om ikke omslaget er guffent nok, så får disse linjene her meg til å grøsse. Uten å ha lest noe mer i romanen, så får jeg en mistanke om at det hele kanskje er et sykt eksperiment for å bevise et poeng. Uansett så ser jeg frem til å lese mer.

Har du lyst til å lese flere smakebiter og kanskje delta selv? Stikk innom bloggen til Mari, der får du både lesetips og oppskrift på hvordan du kan henge deg på.