La petite madame et Paris #3/16: En gåtur på Montparnasse.

Bon jour! 

Nå har jeg vært på egenhånd i favorittbyen i nesten to uker og det har vært to fine uker. Greit, været har ikke vært helt på sitt beste – og ingen hetebølger i sikte den nærmeste tiden heller. Og jeg har faktisk fulgt UDI sitt reiseråd om å være forsiktig. Så ikke noe metro – det betyr at jeg må komme meg opp tidlig en dag for å gå opp til Montmartre. Ja, for jeg kan ikke la være å besøke den fineste toppen av de alle når jeg er her! La Butte! Og jeg liker å gå. (En pussig oppdagelse – kanskje det er fordi jeg bor på samme sted – men det føles ikke som om det er et år siden jeg var her sist. Det er som om jeg bare har vært borte en helg.)

Men selv om jeg føler at jeg kjenner Paris, at det er vanskelig å gå seg bort (noe jeg liker for da oppdager jeg nye steder) og at dette her er min by, så er det også steder som er ukjente for meg. Montparnasse, for eksempel, jeg har ikke vært så mye der – med unntak av Katakombene og Tour Montparnasse. Det måtte jeg selvfølgelig gjøre noe med – særlig etter at jeg fant ut at Montparnasse er veldig nær Quartier Latin og der jeg bor. Her om dagen snørte jeg på skoa og ruslet oppover Rue de Saint Jacques. Målet var en fin liten gatesnutt jeg hadde funnet på Instagram; Rue des Thermopyles.

Rue de Jacques er gata som går helt ned fra Seinen, forbi Sorbonne, Pantheon, leiligheten «min» og videre til Denfer-Rocherau. Det er en fin gate som skifte på å være hektisk og rolig. Et sted på veien endrer den også navn slik at det legges til Faubourg til det originale navnet. Det er noe jeg har lagt merke til at skjer med mange gater, men jeg har ikke helt forstått hvorfor. 

Uansett.

Fra Denfer-Rochereau  – det er der Katakombene ligger, og jeg var ikke misunnelig på den gigantiske køen foran inngangen, for å si det sånn – gikk jeg videre langs muren til Cemeterie Montparnasse. Det var som å gå gjennom en grønn orm – så frodig og fint!

Været var skiftende og jeg måtte søkes ly inne hos Chez Papa – det passet ypperlig fordi dagens bok i veska var Hemingway!

Ikke hos Chez Papa, men her ser dere boka.

Etter pause og lunsj gikk jeg videre – inn og ut av store og små gater – til jeg plutselig fant målet for turen: Rue des Thermopyles.

En grønn, frodig og helt stille liten oase i 14. arrondissement. Med brostein, klatreplanter, fargerike dører og sukkertøyfargede vinduer. Det var som å komme til en magisk verden.

Nei,  det er definitivt ikke gata å besøke dersom du er ute etter dundrende liv og røre – heller ikke hvis du vil sitte på kafé  (men ta det med ro, alt dette vil du finne rett rundt hjørnet, i gatene rundt) – men hvis du vil rusle rundt og bare være i en storby,  så anbefaler jeg turen.

Deilig!

Ellers så nyter jeg livet; leser bøker, drikker deilig øl og vin når det passer seg og slapper av.

Au revoir!