#4/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Mai er favorittmåneden min – da har jeg bursdag, det begynner å nærme seg sommer – men det er allikevel ikke for varmt, bare akkurat akkurat passe og alt er liksom så lett, boblete og fint. Mai er for meg som et deilig kaldt glass med Prosecco! Mmmmm!

lestiaprilOg siden det er bikket en ny måned, så er det på tide med et månedsoppgjør – hvordan ligger jeg an i forhold til måloppnåelsen – ligger jeg på nivå 1, 2 eller 3? Jeg er nok ikke helt på treeren, men at jeg er godt innenfor nivå 2, ja, det er jeg sikker på. April har vært en god måned både kvalitativt og kvantitativt; jeg leste fem bøker der to av bøkene tilsammen hadde 1400 sider! To svære bøker, med andre ord! De tre andre var av mer vanlig størrelse. Disse fem bøkene gjør at jeg hittil i år har lest 21 bøker, og i følge GoodReads er jeg nå to bøker foran målet mitt på 60 bøker. Jeg er fornøyd med det!

Etter en intens krimperiode i februar og mars, lovte jeg meg selv at jeg skulle ta en liten pause fra den sjangeren. Med unntak av Det syvende barnet av Erik Valeur så har jeg klart dette med glans. Nå skal det også sies at Det syvende barnet var min planlagte påskekrim, og siden påsken varte lengre enn mars så dro jeg med den inn i april også. Jeg likte boka, men det var med sin firer den boka jeg likte minst – og det sier jo noe om hvor godt jeg likte de andre bøkene! Etter påskekrimmen hentet jeg frem en roman som jeg har hatt i hylla siden i fjor, og som jeg egentlig var ganske skeptisk til: Arven av Katherine Webb.  Dette er en roman med to parallelle historier ala Kate Morton, og jeg må innrømme at Lucinda Riley har, med sine Orkideer, skremt meg litt unna denne typen bøker. Og kanskje var det denne skepsisen som gjorde at jeg endte opp med å bli skikkelig positivt overrasket? For det ble jeg! Katherine Webb kan skrive, og hun skriver godt også! Hun var like god som Morton! O lykke!! Etter denne fine leseopplevelsen kastet jeg meg over en liten brev – dokumentar om litteratur og boksamling; 84. Charing Cross Road av Helene Hanff og den ble med sine korte, sjarmerende og allikevel innholdsrike brev månedens favorittbok. Terningkast 6 og en nødvendighet for alle som er glad i bøker.

Bøker handlet også den neste romanen om: Northanger Abbey av Jane Austen var april sin lesesirkelbok hos Line. Siden den både er en 1001- bok og en klassiker, så fikk jeg to fine kryss for denne morsomme godbiten – ja, og så en ny Austen – favoritt, da. Ikke verst det. På slutten av måneden fikk jeg skikkelig lyst på mer parallelle historier, familiehemmeligheter, kjærlighet og mystikk, så jeg leste den nyeste romanen til Kate Morton: Hemmeligheter. Den var like god som jeg forventet – det er så deilig å synke ned i en skikkelig god historie!

I tillegg til at bøker og lesing har vært et av temaene i flere av bøkene jeg har lest, så har jeg selvfølgelig også handlet en del bøker – og det er bra. Mer tror jeg ikke jeg vil si om den saken.

Litt statistikk:

  • 21 av 60 bøker lest og omtaler skrevet.
  • 4 av 6 1001 – bøker.
  • 3 av 12 klassikere.
  • 3 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 1 av 6 grafiske romaner.
  • 1 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Statistikken viser helt klart at jeg hittil i år har lykkes mest med 1001 – målet og dokufebermålet mitt. Jeg opplever også at jeg er i gang med klassikerne. Siden jeg har fått noen nye Buffy – tegneserier i hus, samt memoarene til Shirley Jackson så regner jeg med at det blir både grafiske romaner – kryss og Shirley Jackson – kryss ganske så snart. Jeg dessverre ikke helt i humør til å lese Dickens, Rushdie og Gaiman ennå, heller ikke er jeg klar for YA – serier – men det kommer nok. Det er 7 måneder igjen ;-).

I april så har jeg vært så heldig å få vært sosial med flere bokbloggere. I begynnelsen av måneden kom Solgunn til Oslo, og hun  fikk med seg en liten fin bunt av bokbloggere på å utforske den samiske teaterscenen; Elisabeth, Lise, Ingalill, Ellikken og jeg møtte spent opp – og hadde en herlig kveld med deilig mat og god drikke. For en fin fin gjeng! Det er så morsomt at vi, til tross for at vi bare har møttes en gang tidligere, har så mye å prate om!  Teater ble det ikke, men det var visstnok like greit. Mer utførlig skildring av kvelden – med bildebevis –  kan du lese her, her og her. Bokbloggertreffkomiteen – Elin, Lise, Line, Gro, Rose – Marie og meg selv – har også hatt møte, og det er alltid helt supert og engasjerende å møte disse flotte damene! I tillegg har jeg vært på bokloppis med Line. Bokutvalget var dårlig, selskapet meget bra :-D.

Hvordan har lesemåneden din vært?

Hemmeligheter av Kate Morton.

mortonApril har vært måneden for parallelle historier, mystikk, gåter og familiehemmeligheter her på Skribleriene, og  Kate Morton sin nyeste roman Hemmeligheter er ikke et unntak. Den inneholder alle ovennevnte ingredienser, samt en forrykende god og stor fortelling.

I 1961 blir Laurel, da 16 år og opprørsk, vitne til en forbrytelse som endrer på hvordan hun ser på familien sin. 40 år etter er Laurel tilbake på familiegården i forbindelse med morens sykdom. I årene som har gått er hun blitt en suksessrik skuespiller, men hun plages fremdeles av minnene og mysteriet rundt det hun opplevde som ungdom. For å forstå hendelsen begynner hun å grave i morens fortid og hennes tid i London under krigen, da hun var ung og eventyrlysten. Under «etterforskningen» kommer Laurel over to navn; Vivien og Jimmy, og snart blir det tydelig at disse to spiller en sentral rolle i mysteriet rundt hvem moren hennes egentlig er og hva hun skjuler.

I Hemmeligheter følger Kate Morton sin egen suksessoppskrift fra romaner som Tilbake til Riverton og Den hemmelige hagen; to parallellhistorier der hendelser i fortiden påvirker begivenheter og personer i nåtiden. Dette kan kanskje virke veldig formelaktig, forutsigbart og kjedelig – du vet hva du får, på en måte – og for de forfatterne som ikke behersker dette grepet så kan det virkelig bli både forutsigbart og kjedelig, men det opplever jeg ikke i det hele tatt med bøkene til Morton, heller ikke med Hemmeligheter. Nå kan jo Kate Morton regnes som dronningen av denne typen bøker, og det er en tittel hun virkelig fortjener!

Jeg opplever Kate Morton som en svært god historieforteller. Hun skaper skjebner og karakterer som treffer meg og som jeg underveis i lesingen bare bryr meg mer og mer om. Vanligvis er det kanskje et par – tre personer som jeg knytter ekstra til meg mens jeg leser, men i Hemmeligheter er det som om alle tar en bit av meg og gjør noe med meg. Det er Laurel og søstrene hennes som på en måte er så ulike, men som allikevel utfyller hverandre – jeg kunne gjerne tenkt meg å tatt del i en av deres pikniker på 1960 – tallet. Det er moren med alle de fantastiske fortellingene og den elleville fantasien som elsker mannen sin og som står opp med ham om natten og danser. Det er den snåle, men smarte lillebroren som sjarmerer alle. Det er moren den gangen hun var Dolly og London ble bombet, det er Dollys kjæreste; fotografen Jimmy og den rike og utilgjengelige Vivien. Det er mange å holde styr på, men de og hendelsene rundt dem er skildret på en slik måte at de fremstår som ekte og troverdige personer. Alle som en!

De parallelle historiene som blir fortalt; nåtiden mens Laurel prøver å finne ut av morens hemmelighet og hva som egentlig skjedde i 1961, samt Vivien, Dolly og Jimmys historier fra 2. verdenskrig er alle svært godt utarbeidet og de henger sammen på en god og logisk måte. Jeg ble mest engasjert i historiene fra fortiden, men det tenker jeg er naturlig, og kanskje også hensikten – det er jo hendelsene i denne perioden som får fatale konsekvenser for Laurel sin familie i etterkant. Samtidig synes jeg at samspillet mellom fortid og nåtid fungerer bra. De forskjellige begivenhetene og tidsperiodene utfyller hverandre og beriker romanen, og dette gjør leseopplevelse til en skikkelig opplevelse for min del. Romanen har driv og spenning, og jeg blir som alltid glad og fornøyd når de verste klisjeer og svulstigheter unngås.

Romanen inneholder flere mysterier; hva skjedde egentlig den varme sommerdagen i 1961? Hva var det som hendte mellom Dolly, Jimmy og Vivien under 2. verdenskrig? Og hvilke konsekvenser har det gitt? Jeg synes det er spennende å følge Laurels jakt etter svar og være med på å avdekke detalj for detalj, spor for spor. Parallellhistoriene gir, som sagt, en egen dybde, nærhet og forståelse til fortellingen. Det liker jeg! Det pleier alltid å være en tvist i Kate Morton sine romaner, også i denne, og som vanlig så klarer jeg ikke helt å se  vendingen før den kommer – men en liten anelse, en liten følelse av at noe ikke helt stemmer, det fikk jeg – og dette er noe som pirrer nysgjerrigheten min og får meg til å lese videre og videre. Svarene på gåtene er, når de kommer, både overraskende og logiske på samme tid. Det må på en måte være akkurat slik, det føles helt riktig. Fint og trist på en gang.

Jeg pleier noen ganger å tenke at noen bøker leser jeg med hodet og andre leser jeg med hjertet. Hemmeligheter av Kate Morton havner i den siste kategorien, den er en ordentlig hjertebok! Jeg gjorde faktisk et forsøk på å presse den inn i brystet mitt da jeg var ferdig, sånn for å holde på følelsen litt lenger – det gikk selvfølgelig ikke, men jeg kjenner at jeg ikke har gitt helt slipp på Dolly, Vivien, Jimmy og de andre ennå. Anbefales!

Karin og Lise har også skrevet om romanen.

Tusen takk til Schibsted Forlag for dette eksemplaret.

Sammenhenger

Jeg synes det er morsomt å se sammenhenger mellom TV-serier jeg ser og bøker jeg leser. Den siste uka har den ene referansen etter den andre dukket opp. Hør bare her;

I heimen har vi fått en ny TV – serie- dille, og det er en serie som må være alle nerdeseriers store dronning: Warehouse 13. Og her florerer det sv referanser til alle de andre deilige nerdefavorittene mine:
– to av skuespillerne fra Firefly dukker opp i en episode om superhelter (Joss Whedon).
– en av karakterene bruker et av favoritt uttrykkene til Doctor Who: allonz-y.
– en av hovedpersonene elsker rød lakris slik som Walter i Fringe.
og det finnes sikkert en hel drøss til som jeg ennå ikke har kommet til. Det er så gøy!

Akkurat nå leser jeg den nyeste til Kate Morton;  Hemmeligheter. Ta en titt på bildet og se om du tenker det samme som meg.

image

Tilfeldigheter?  Nei,  jeg tru’kke det!

Toglektyre

Jeg reiser mye kollektivt, og min favoritt er helt klart toget. Det er to grunner til det; jeg blir ikke bilsyk og jeg kan sitte og lese.
Akkurat nå er jeg på vei inn til Oslo og med meg har jeg selvfølgelig en bok. I jakten på Mortonsk magi har jeg kommet til Katherine Webb sin Arven. Jeg har ikke kommet langt, men allerede nå så synes jeg den er mye bedre enn Orkideens hemmelighet som jeg leste i jula. Og godt er det!

image

Senere denne måneden skal jeg kaste meg over den ordentlige Kate Morton og hennes Hemmeligheter – etter Austen og Northanger Abbey.  Men nå; Arven!

Ønsker alle en strålende fredag!

Fremtidige favoritter – bokhylleversjonen.

Så var det fredag igjen, og som seg hør og bør en fredag så er det tid for Fremtidige Favoritter i regi av Bokelskerinnen. Denne ukas tema er mulige favoritter som allerede finnes i hyllene våre.

Tidligere i juli leste jeg den fine og deilige romanen Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons som jeg var så heldig å få av snille Gro. Denne boka fikk meg til å tenke på bøkene til Kate Morton (som jeg liker veldig godt), og ga meg lyst til å kaste meg over flere lignende historier og skulle du sett; i hyllene mine står det to slike romaner ulest 🙂 Selvfølgelig må de bli denne ukas fremtidige favoritter:

En svunnen tid av Kate Morton.

«Det begynte med et brev. Et brev som hadde vært borte lenge, som lå og ventet et halvt århundre i en glemt postsekk på det mørke løftet i et helt alminnelig hus i Bermondsey…»

Edie Burchill og hennes mor har aldr stått hverandre nær. Da et bortkommet brev ankommer femti år for sent, begynner Edie å mistenke at moren har en hemmelighet som kan forklare hvorfor. Returadressen på brevet lyder Milderhurst slott, Kent – og nettopp her begynner Edie utforskningen av morens fortid (Baksideteksten).

Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Som barn tilbrakte Julia Forrester mye tid på det gamle godset Wharton Park, der bestefaren hennes var gartner og dyrket vakre orkideer. Når en tragisk ulykke rammer Julias familie, vender hun tilbake til de vakre omgivelsene rundt Wharton Park.

Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park (Baksideteksten).

Brev, dagbøker og familiehemmeligheter – ja takk 🙂

Hvilke bøker er dine fremtidige favoritter?