«Ti på topp tirsdag» på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang 🙂

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

# 6: Hvordan ligger jeg an?!?

Jeg vet – jeg er sent ute med junioppsummeringen min… men, bedre sent enn aldri, eller ;-).

Juni var viet til fantasy og George R.R. Martin, og jeg nikoste meg gjennom både A Game of Thrones og A Clash of Kings. De var laaaange (tilsammen over 1700 sider), mørke og episke, og det ble to soleklare seksere på terningen. Jeg er fan!! Jeg har satt resten av A Song of Ice and Fire litt på vent, men gleder meg til å lese videre i løpet av høsten.

Jeg trodde egentlig at jeg ikke kom til å rekke og lese noe mer, men jeg fikk faktisk lest to bøker til i måneden som gikk. Drabant  av Holen og Noguchi er en grafisk roman som jeg fikk gjennom Bokbloggturneen, mens den siste romanen, Min tid kommer av Nina Vogt – Østli, var en snikstart på julitemaet. Så summasummarum så ble det jammen meg fire bøker, og det betyr at jeg fremdeles ligger godt an i forhold til lesemålet mitt på 52 bøker i løpet av året:-). Hurra!!

Jeg koster på meg en hurra til; for jeg har jo lest årets første grafiske roman! Juni var ingen god måned for Dickens og Rushdie; men det blir ikke juli heller, så det – jeg er forresten sikker på at disse to herremennene passer best rundt jul. Ingen oppfølgere fra bøker lest i 2011 kom på lista, men A Clash of Kings er en oppfølger, så teknisk sett så er målet oppnådd… kanskje… Alle bøkene som ble innkjøpt tidligst i mai, så målet med å lese bøker som har stått en stund i hylla ble heller ikke nådd denne måneden.

Hva så med det målet om å kjøpe kun 2 bøker i måneden, Silje??? Ha ha, og det var?? Det jeg har fått til er å handle færre bøker enn i mai – og det er jo en fremgang. I tillegg så fikk jeg noen bøker også. Problemet er at jeg ikke har helt oversikt over hvilke bøker som kom i hus i juni og hvilke som har kommet nå i juli… men jeg vil anta at det ca var 10 bøker. Det er jeg fornøyd med!

Juni var også en hyggelig måned sosialt; jeg møtte Gro, Line, Lise, Elin og Rose – Marie igjen for å planlegge høstens store bokbloggerbegivenhet – Bokbloggtreff 2012 – videre. Det er så  bra at så mange har meldt seg på, men det er fremdeles plass til enda flere 🙂 Jeg gleder meg til å møte dere alle sammen!

Temaet for juli – eller egentlig sommerferien – har jeg allerede skrevet litt om her; men kort fortalt – i juli skal jeg lese bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har allerede kommet godt i gang, og for å si det sånn; dette blir en god måned og jeg ser frem til fortsettelsen!

Hvilke leseplaner har du for sommeren?

 

 

A Clash of Kings av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #2).

Junitemaet mitt var fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt, og det var et tema som jeg storkoste meg med. Tenk, 1714 sider senere så har jeg fått meg en ny fantasyforfatterhelt! Dette er knallbra fantasy, helt annerledes en noe annet jeg har lest tidligere, og jeg måtte gå noen runder med meg selv i forhold til at jeg hadde lyst til å kaste meg over og sluke bok  nummer tre i dette episke  mesterverket i samme sekund som jeg lukket igjen A Clash of Kings. Samtidig  er bøkene i denne serien massive og kompakte, og de kan på ingen måte karakteriseres som lettlest, fluffete sommerlektyre – så konklusjonen ble at resten av A Song of Ice and Fire skal få vente til høsten setter inn.

A Clash of Kings følger samme mal som A Game of  Thrones ved at vi skifter på å følge synsvinkelen til flere personer. De fleste kjenner vi godt fra bok en, mens Theon Greyjoy går fra å være en bikarakter til å få sine egne kapitler og egen historie. Vi blir også kjent med «løkridderen» Davos som støtter Stannis Baratheon i kampen om kongetittelen. Ellers så er Arya, Jon, Sansa, Catelyn, Bran, Daenerys og Tyrion med i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på at George R.R. Martin fortsetter å bygge på historiene til karakterene vi kjenner fra før, i stedet for å introdusere oss for åtte nye personer. Det gjør at vi som lesere blir enda bedre kjent med karakterene – både på godt og vondt – og vi får ta del i deres utvikling som mennesker. Samtidig gjør jo denne nærheten det ekstra vondt når ting skjer med dem – for ting skjer, og Martin er ikke redd for å la kjente og kjære karakterer lide. Jeg mener også at det er et genialt trekk å la Theon Greyjoy være en av synsvinklene i A Clash of Kings. I den første romanen så var han, som nevn, kun en bikarakter. Samtidig så var han ganske sentral i livet på Winterfell, og det var ett eller annet underlig ved ham – små smil når det kanskje ikke var helt passende og kommentarer. Jeg tok meg i allefall i å undre over ham flere ganger mens jeg leste A Game of Thrones og derfor synes jeg det var ekstra spennende å få vite mer om hans historie og tanker i oppfølgeren. Nå skal det sies at Theon aldri ble en karakter jeg kan tenke tilbake på med et smil – mer ufordragelig person skal man lete lenge etter – eller ikke så langt, det er bare å ta turen til Kings Landing ;-). Men med ham, som med alle personene som vi blir kjent med i Westeros og områdene rundt, så er han både nyansert og flerdimensjonal. George R.R. Martin er en mester til å skape og videreutvikle karakterer som man aldri blir likegyldig til! Favoritten er forøvrig fremdeles Tyrion – han er bare helt fabelaktig – og jeg er overlykkelig over at han er den som har fått desidert størst plass i denne boka.

Som tittelen forteller så handler bok nummer to i A Song of Ice and Fire om at flere påberoper seg kongetittelen og kampene som foregår om makten. Historiene rundt de ulike kongene er altoppslukende og spennende, og det er interessant å se at ingen av disse historiene blir fortalt av kongene selv – unntaket er Theon. Vi ser kongene kun gjennom øynene til de fortellerne som er i miljøet rundt, og selvfølgelig blir beskrivelsene preget av hva disse personene synes om kongene. Historiene rundt kongene er fremdeles preget av intriger, makt og politikk, men samtidig er det også mer fokus på kamp og krigsstrategi. Verdenen som Martin har skapt utvides og vi får vite mer om landet bak muren og menneskene og skapningene som lever der, samt landene og byene i de sørlige områdene med sine folk og kulturer. Og jeg elsker det! Når de små mystiske dryppene vi fikk i A Game of Thrones blir større og mer mystiske i denne romanen, og to religioner blir til tre – ja, da kan jeg ikke annet enn å juble! A Clash of Kings er en helt fantastisk og velskrevet oppfølger – jeg gleder meg til fortsettelsen! Favoritt og terningkast 6 – anbefales!

Labben og Ebokhylla mi har også skrevet om denne boka.

Bokblogger – treff 2012 og Smakebit på søndag: A Clash of Kings av George R.R. Martin

Ja da, smakebiten i dag kommer fra samme bok som sist søndag – den er veldig lang, og så har det ikke blitt tid til veldig mye lesing denne uka heller – men jeg har fått gjort mye hyggelig, altså 😉

På tirsdag møtte jeg de flotte bloggerne Bokelskerinnen, Line, Gro, Rose – Marie og Knirk igjen for å planlegge høstens Bokbloggtreff. Nå er påmeldingen i gang – frist 30. juni –  så gå inn på Facebook – siden vår eller nettsiden for mer informasjon. Jeg gleder meg stort, og håper så mange som mulig har mulighet til å komme! Rose – Marie og Gro var jeg så heldig å møte igjen på fredag, da vi var å så på lokaler – dere kan glede dere, sier jeg bare!

Så uka har absolutt vært preget av boklige aktiviteter, selv om jeg ikke har kommet så langt i A Clash of King ennå. Boka er veldig bra så langt, og det er egentlig bare bra at jeg drøyer historiene litt  – da blir det lengre tid å nyte George R.R. Martins fantastiske univers!

Som i A Game of Thrones blir historiene i A Clash of Kings fortalt gjennom flere synesvinkler. Noen er kjente fra forrige roman, mens andre er nye. En av de nye synsvinklene kommer fra Theon Greyjoy, en karakter som både er interessant og guffen (så langt). Ukas smakebit kommer fra ham:

Had Lord Balon anticipated him and called the Greyjoy banners? His hand went inside his cloak again, to the oilskin pouch. No one knew of his letter but Robb Stark; they were no fools, to entrust their secrets to a bird. Still, Lord Balon was no fool either. He might well have  guessed why his son was coming home at long last, and acted accordingly.

The thought did not please him. His father’s war was long done, and lost. This was Theon’s hour – his plan, his glory, and in time, his crown.

s 156

Det er selvfølgelig Mari som er sjefen for Smakebit på søndag, og på bloggen hennes vil du finne mange flere smakebiter 🙂

Fremtidige favoritter – fantasyversjonen.

Fremtidige favoritter er den faste fredagsspalten til fine Bokelskerinnen der hun skriver om bøker hun ser frem til å lese. Alle som vil kan være med, og jeg vil selvfølgelig 🙂

Siden jeg har fantasy som junitema, så har jeg plukket ut noen fantasybøker som jeg allerede har i hylla og som jeg gleder meg stort til å begynne på. Jeg er ganske sikker på at disse vil bli noen nye favoritter i hyllene mine.

A Song of Ice and Fire #3,4 og 5: A Storm of Swords 1 og 2, A Feast for Crows og A Dance with Dragons av George R.R. Martin. Selvfølgelig blir det stort å fortsette denne fabelaktige serien! Jeg kan ikke gå nærmere inn på hva bøkene handler om, for baksidetekstene inneholder spoilere – og de vil jeg ikke lese. Her kan du lese omtalen min av den første boka A Game of Thrones.

The Black Magician Trilogy: The Magicians’ Guild, The Novice og The High Lord av Trudi Canavan. Denne serien leste jeg om på bloggen til Knirk, og jeg ble så nysgjerrig at jeg umiddelbart bestilte alle tre.

«We should expect this young woman to be more powerful than our average novice, possibly even more powerful than the average magician.»

This year, like every other, the magicians of Imardin gather to purge the city of undesirables. Cloaked in the protection of their sorcery, they move with no fear of the vagrants and miscreants who despise them and their work—until one enraged girl, barely more than a child, hurls a stone at the hated invaders . . . and effortlessly penetrates their magical shield.

What the Magicians’ Guild has long dreaded has finally come to pass. There is someone outside their ranks who possesses a raw power beyond imagining, an untrained mage who must be found and schooled before she destroys herself and her city with a force she cannot yet control. Goodreads

Jeg synes omslagene er så fine – skikkelig fantasyretro!

Har du noen bøker du gleder deg spesielt til å lese?

Boktema: Min sommerlesning

Torsdag = boktema hos Anette, og jeg henger meg nok en gang med. Siden vi er i midten av juni og sommertid, så er det kanskje på tide å tenke ut hva som skal leses i ferien? Jeg har faktisk ferie allerede på tirsdag, så det er på høy tid at jeg har lista klar!

Som dere vet pleier jeg å ha ulike månedstemaer her på bloggen. Og i går kveld planla jeg faktisk juli-temaet – noe som er ganske tidlig til meg å være… Jeeei! I juli så er temaet *trommevirvel* bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har hauger med uleste bøker som jeg har kjøpt på grunn av mine kjære medbloggere, og i sommer skal jeg virkelig ta en ordentlig jafs i den bunken. Men siden det fremdeles er juni og temaet er A Song of Ice and Fire, så vil sommerferien starte i Westeros.

Jeg presenterer herved Siljes sommerlesing 2012:

  • A Clash of Kings av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #2). Hva kan jeg si -dette er perfeksjon!
  • The Somnambulist av Essie Fox
  • Five Flavors of Dumb av Antony John
  • Den hemmelige historien av Donna Tartt
  • Min tid kommer av Nina Vogt – Østli
  • Historien i fiolinen av Natasha Solomons (Tusen takk, Gro!)
  • Jellicoe Road av Melina Marchetta
  • One for the Money av Janet Evanovich
  • Flaskepost fra P av Jussi Adler – Olsen
  • Flukten av Ally Condie

God sjangervariasjon, ikke sant?

Dette er bøkene jeg har planer om å få lest i løpet av sommeren, og siden jeg har ferie til midten av august, så er det en mulighet for at juli – temaet også blir temaet for august. Vi får se. I tillegg er det en bok som ligger i hylla og roper på meg; kanskje jeg finner et smutthull? Boka heter Crewel og er skrevet av Gennifer Albin. Den fikk mye Buzz under BEA, og verdens snilleste Bokelskerinne tok med seg et eksemplar til meg + en smakebit på Days of Blood and Starlight av Laini Taylor! Tusen tusen takk, Elin! Jeg gleder meg til å lese dem!

A Game of Thrones av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #1).

Over 800 sider, ca 2 uker – synes ikke det er så verst, jeg 🙂

»As Warden of the north,Lord Eddard Stark counts it a curse when King Robert bestows on him the office of the Hand. His honour weighs him down at court where a true man does what he will, not what he must… and dead nemy is a thing of beauty. The old gods have no power in the south, Stark’s family is split and there is treachery at court. Worse, a vengeance-mad boy has gown to maturity in exile in the Free Cities beyond the sea. Heir of the mad Dragon King deposed by Robert, he claims the Iron Throne.»

Jeg har, etter flere forsøk på å skrive et kort referat uten spoilere, valgt å benytte meg av et lite sammendrag fra Goodreads som jeg mener fanger essensen i A Game of Thrones av George R.R. Martin på en god måte. Handlingen i første bind av A Song of Ice and Fire er nemlig ikke bare enkel å beskrive med få ord – her er det snakk om detaljrike historier som strekker seg fra nord til sør og enda litt til, historier og hendelser skildret gjennom flere ulike karakterers synsvinkler. Den er massiv, den er episk og den er rett og slett helt fantastisk!

George R.R. Martin har med A Game of Thrones skapt et, for meg, fullkomment fantasyunivers med myter, guder og helter, og jeg ser for meg at han må ha arbeidet grundig med denne verdensbyggingen i lang tid før han begynte på serien. Det er noe middelaldersk over landet Westeros og hvordan samfunnet er bygd opp, eller egentlig burde jeg kanskje si samfunnene? Livene til de som bor i nord er ganske så forskjellige i forhold til hvordan man lever i sør, og selv om strukturen og hierarkiene er like med borger, lorder, riddere og befolkningen rundt borgene, så tilber de for eksempel ulike guder. I Winterfell i Nord der familien Stark er beskyttere er det den gamle religionen til de første menneskene som står sterkest – og jeg må innrømme at mytene om skogens barn gjorde stort inntrykk. I resten av landet er det de nye gudene som  er gjeldende, med sine templer og religiøse ledere. I Nord er det også mye kaldere, og det er nok ingen tilfeldighet at familien Stark sitt motto er Winter Is Coming. I Nord blir Westeros beskyttet av den store muren; The Wall og de mørke ridderne. Hva som befinner seg nord for muren vites ikke sikkert; men det er derfra mye av det mystiske og overnaturlige som man bare aner i A Game of Thrones kommer fra. I tillegg til Westeros blir vi også tatt med til varmen, sanden og gresset i The Lands of the Summer Sea. George R.R. Martin maler med bred pensel, og jeg lar meg henføre.

Men det er ikke bare verdensbyggingen som er fantastisk i A Game of Thrones! Menneskene og historiene som blir fortalt er også  utrolig bra! Vi får historiene fortalt gjennom hele åtte synsvinkler; Ned og Caitlin Stark, døtrene Arya og Sansa og sønnen Bran og Ned sin bastardsønn Jon, samt Tyrion Lannister; dvergbroren til dronning Cercei og Daenerys Targaryen, den siste gjenlevende fra det gamle dynastiet. Romanen er i tillegg spekket med bikarakterer av ymse slag som alle har en finger eller ti med i spillet om tronen. George R.R. Martin har skapt mange fascinerende og flerdimensjonale karakterer; her er det personer som er sterke, ærlige, svake, maktsyke, kjærlige, kloke, sleipe, ironiske og uspiselige. Det som gjør det hele så interessant er at ingen de færreste er kun det ene eller det andre – og det mener jeg både gjør dem mer troverdige og veldig fascinerende å følge. Ta for eksempel Tyrion; han er ikke den mest sympatiske karakteren, men han har både en humor og et hode som gjør at han er en av mine favoritter. Andre soleklare favoritter for min del er guttejenta Arya Stark og Daenerys Targaryen – de har bein i nesa! Stort sett fikk jeg sansen for alle fortellerstemmene, om enn ikke alle i like stor grad som de tre nevnte. Siden jeg allerede har sett TV – serien, så hadde jeg ansikter å knytte til de forskjellige navnene fra første stund, og det opplevde jeg som veldig greit. Det som er litt morsomt er at synet jeg hadde på enkelte av personene basert på TV – serien, ble endret mens jeg leste boka. Sansa Stark var en person som jeg overhode ikke likte i serien, men i boka så fikk jeg historien fra hennes synspunkt og det gjorde at jeg fikk mer sympati med henne også. Det er også alltid ekstra spennende med karakterer som du overhode ikke har peiling på hvor de står, og A Game of Thrones er det mange slike personer!

Det er denne blandingen av en godt utviklet verden og mange flerdimensjonale og realistiske karakterer, samt historiene til disse karakterene, skildringen av det politiske spillet og det lille hintet av noe vi ikke helt vet hva er som gjør at A Game of Thrones er så utrolig utrolig bra og vanedannende! Jeg er helfrelst!! Løp og les 😀

Pst; Språket er forvøvrig utrolig godt, og lesingen går som en lek – George R.R. Martin kan virkelig skrive!

Julie, LabbenEbokhylla mi, Elida, Anja og bloggen Bokstavelig talt har også skrevet omtale av A Game of Thrones.