Tankespinnerier og lite leselyst (Hæ!?!).

Takk for sist til alle jeg var så heldig å få hilst på under lørdagens bokbloggtreff!

Jeg er så glad for at jeg fikk  være med på å arrangere dette og at det ble en suksess – og mye av det er jo selvfølgelig takket være alle dere fabelaktige bokbloggere som hadde mulighet til å komme. Som alltid når det er mange som treffes, så får man ikke snakket like mye med alle, og jeg vet med meg selv at det var flere jeg hadde lyst til å snakke mer med enn det jeg fikk. Men neste gang 🙂

Siden lørdagen har debattene rast rundt omkring i blogglandia, og det er morsomt og interessant å lese alle innleggene. Jeg har kommentert litt her og der, men har ikke planer om å komme med noen store innspill i denne posten. Lise har jobbet hardt for å samle de forskjellige postene, så de kan dere finne her. Men en ting har jeg allikevel lyst til å si, og det er en ting som er knyttet til den typen person jeg er.

Da setter jeg i gang; Jeg er en svært utviklingsorientert person, med det mener jeg at jeg hele tiden er ute etter å utvikle meg og bli bedre i det jeg gjør. Jeg føler meg aldri utlært, jeg liker å få nye impulser og tar gladelig i mot både råd, tips og vink  – noen velger jeg å følge, mens andre blir forkastet. Jeg tror at denne holdningen gjør at jeg stortrives i for eksempel jobben min – jeg har det gøy og spennende hver dag! Dette er noe som jeg drar med meg inn i  bloggingen også. Jeg har for eksempel ikke blogget mer enn et år og ni måneder, men på den tiden har jeg utviklet meg mye som skriver. Fra å skrive korte, enkle (men begrunnede) omtaler, skriver jeg nå mye mer fritt, lengden er blitt – ja – mye lengre og jeg føler at jeg begynner å finne min stemme. Betyr det at jeg vil lene meg tilbake og tenke at sånn skal det være, sånn skal Siljes Skriblerier se ut nå og for alltid? Nei, selvfølgelig ikke! Jeg kan alltids bli bedre, utvikle meg, finne nye måter å gjøre ting på, nye poster, nye temaer – og så videre.

(Jeg vil tro at det er rundt her at dere begynner å lure: Var det ikke bare en liten ting hun skulle nevne? Har hun skrevet seg helt bort? KOM TIL POENGET!!! Og ja, jeg er der snart.)

Line skrev et svært godt innlegg forrige uke som mange har lest og kommentert – jeg også.  Det jeg oppfattet som noe av essensen i denne posten var kvaliteten på inneholdet i et innlegg/bokomtale; Hva er det som gjør at en omtale er god? Og nå kommer jeg endelig til poenget! Innlegget til Line fikk meg til å reflektere over nettopp dette; hvordan skriver jeg mine omtaler? Er det noe som kan gjøres annerledes? Begrunner jeg så godt som jeg egentlig ønsker? Jeg tenker at en slik bevisstgjøring er viktig for alle oss som skriver om bøker, uansett hva slags profil vi ønsker å ha. Vi må ta oss tid til litt selvrefleksjon i ny og ne, nettopp for å unngå at vi stagnerer og for å sikre at vi utvikler oss som skrivere og lesere. Dette er i allefall noe som er svært viktig for meg, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene. Jeg tror rett og slett at jeg avslutter denne delen med å sitere fra min egen kommentar hos Rose – Marie:

Så, min konklusjon må rett og slett være; hipp hurra for slike innlegg som setter i gang tankespinneriet og som løfter det vi holder på med opp og setter det i en sammenheng!

Jeg merker forøvrig at jeg har vært litt positivt utladet etter helga, tankene har flydd hit og dit og jeg har hatt problemer med å samle meg om lesing. Det har dessverre I Capture The Castle fått merket. Jeg synes at boka så langt er utrolig sjarmerende og god, men jeg tror jeg må legge den fra meg for å lese noe mer sidevendersk for øyeblikket. Akkurat nå føler jeg meg mer mottakelig for litt koder, symboler og munker i form av den Dan Brownske Arven fra Stonehenge av Sam Christer. Den lå så ensom og forlatt på bokbordet på lørdag, at jeg bare måtte adoptere den.

Jeg håper at alle har hatt en strålende helg, med eller uten bokbloggtreff, og så håper jeg vi ses til samme tid neste år 🙂

# 8: Hvordan ligger jeg an?!? (Og der jeg beviser at jeg er en coverh*re).

2. september allerede! Jeg skal si at august bare har fløyet forbi, ja! Men jeg har jo fått lest en del, og det er på tide med et lite tilbakeblikk og den åttende evalueringen av lesemål for 2012.

I 2012 så langt har jeg lest 37 bøker, og det betyr at jeg ligger godt an i forhold til målet om å lese 52 bøker hele året. Jeg tror faktisk at jeg kan klare å lese en del flere, og det gjør jo ingenting. I august ligger antall leste bøker på 5 + 1/2 + 1/2 – De to halve er to bøker, derfor vil det bli feil å si at jeg leste seks hele. Logisk? Ja, sier matematikklæreren. Jeg er altså fornøyd med kvantiteten. Hvordan er det så  med det viktigste –kvaliteten? Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd på det området også. Fire av bøkene har fått terningkast 5, og den ene av disse beveger seg sakte og sikkert mot toppkarakter. Ja, jeg snakker om deg, Gatsby – du bare vokser og vokser og blir bedre og bedre jo mer jeg tenker på deg! Zita fikk en umiddelbar 6’er – en helt fantastisk historie! Den romanen som skuffet meg mest er Hver dag av David Levithan, hvorfor og hvor mye den skuffet kan du lese nærmere utgivelsesdatoen. Jeg kan trøste dere med at det mest sannsynlig er jeg som er vanskelig og sær – for den er blitt godt mottatt av andre bloggere som jeg pleier å være enig med. Ellers har sjangerne variert, det har blitt både realistiske og urealistiske – realistiske romaner, grafiske romaner og fantasy.

August var også kick – off for Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Starten var veldig bra, og jeg er veldig gira på fortsettelsen. Det merker både kontoen min og postmannen… mer om det siden.  Jeg har også fått en fornyet interesse for 1001 – lista, så jeg skal se om jeg får presset inn noen slike bøker i planene også. Ofte kan jeg for øvrig slå disse to sammen, og det er en fordel.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller Gaiman, men hva gjør vel det når jeg har lest Fitzgerald? Ingenting, spør du meg. Jeg kan i allefall krysse av for to leste grafiske romaner, og det er ikke dårlig! Som dere sikker så i forrige avsnitt, så er ikke bokkjøpbegrensningsmålet nådd i august, heller, og skal jeg være helt ærlig så ser det allerede dårlig ut for september. Men, hei, skal man lese klassikere, så skal man lese klassikere – jeg kan jo ikke gjenlese de jeg har i hylla hele tiden. Og så er det så mange utrolig flotte omslag, ta for eksempel disse to:

De bare roper Silje!

Og så har vi de fine nye utgavene til Penguin Library, som Elizabeth Gaskell sin North and South.

Dere hadde vel ikke sagt nei til noe så delikat dere heller?

Omslagene på de to bøkene her er også flotte:

Mister Pip har forøvrig Clementine skrevet om, og i det øyeblikket jeg så at Hugh Laurie spiller hovedrollen i filmatiseringen, da var jeg solgt. Boka skal leses og filmen skal ses!

Denne månedens tema blir Boka i boka, og siden Dickens og Great Expectations spiller en sental rolle i Mister Pip av Lloyd Jones, vil dette bli en av bøkene jeg leser. Andre bøker som kommer innunder dette temaet er The Eyre Affaire og The Big Over Easy av Jasper Fforde, En Svunnen Tid av Kate Morton og  The End of Mr Y av Scarlett Thomas. Jeg får se hva jeg rekker. Jeg kommer allikevel til å starte måneden med en krimroman; Frode Granhus sin nyeste: Stormen. Jeg var så heldig at jeg fikk den av Schibsted, og jeg gleder meg veldig til å møte igjen politibetjent Rino Carlsen.

Silje Goes Classic denne måneden blir mest sannsynlig I Capture the Castle av Dodie Smith.

Hvilke leseplaner har du?

Akkurat nå….

… jobber jeg meg sakte, men sikkert igjennom The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, første roman ut i Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Jeg liker romanen veldig godt, men til tross for den beskjedne lengden, merker jeg at jeg bruker mer tid på å lese disse sidene enn på å lese for eksempel mursteiner som A Game of Thrones. Jeg tror det har noe med skrivestilen å gjøre, i tillegg til at jeg må venne meg til 1925 – sjargongen.

Ingen kan forresten si at klassikertemaet ikke tas seriøst av denne bloggeren! Alle bøkene som er bestilt den siste tiden har faktisk dette stempelet, og jeg kan si at jeg ser frem til å lese dem alle sammen. De jeg tror jeg gleder meg aller mest til for øyeblikket er I Capture the Castle av Dodie Smith, The Man of Property av John Galsworthy og A Town Like Alice av Nevil Shute. Har dere lest noen av disse? Og hva syntes dere eventuelt om dem?

Som dere skjønner så er august sitt bokkjøpbegrensningsmål tapt for lenge siden. Iveren min etter å sjekke posten og det store gliset jeg får når det ligger en pakke eller to og venter på meg er nok ganske avslørende for de som kjenner meg godt (les: mannen). Jeg har en greie med at jeg ikke sier så mye om bøkene jeg har kjøpt før jeg har de i hende. Det førte til følgende replikkveksling i går (skrevet i dramatisk form):

(Silje og mannen sitter i bilen. Silje har handleposer og veske i fanget.)

Silje: Du kan ta varene, så sjekker jeg postkassa.

Mannen: OK.

(Mannen går ut av bilen og rundt til Siljes side. Han åpner døra og tar posene. 

Silje går til postkassen. Hun låser opp og smiler stort.)

Mannen: Var det noe spennende?

Silje (Vinker med to pakker): Pakker! Til meg!

Mannen (ler og rister på hodet): Bombe.

(Silje smådanser bortover mot bilen og mannen.)

Silje: Jeg lurer på hvilke bøker det er?

Mannen: Hvor mange bøker har du egentlig bestilt?

Silje (uskyldig): Nok…

Mannen: Nok?!? Oj, nå ble jeg engstelig!

Silje (enda mer uskyldig): Ikke nok nok, men nok for nå – nok.

The end – for nå.

En annen ting jeg har tenkt på er 1001 – lista. Jeg har med varierende suksess deltatt på to av bøkene i Lines lesesirkel.  Nå har det seg ikke slik at jeg kun har lest to av 1001 – bøkene. Langt der i fra, det er blitt en god del opp gjennom årene, og på bakgrunn av bøkene jeg har plukket ut til klassiker – prosjektet, så vil det bli enda flere de neste månedene.

Jeg kan ikke si at jeg har forsket og lest meg grundig opp på denne lista, men det er faktisk noen ting jeg har lurt på og prøvd å finne svar på – uten å lykkes. Kanskje det er noen av dere som kan hjelpe meg? Det jeg har undret meg mest over er hvilke kriterier som ligger til grunn for at nettopp disse bøkene har havnet på 1001 – lista. Jeg tenker da spesielt på de romanene fra 1990 – tallet/2000 – tallet som er der. Nærmere bestemt enkelte av disse bøkene. Hvilke da? The Devil and Miss Prym og Veronika Decides to Die, begge av Paulo Coelho. Jeg har ikke lest disse romanene, og må innrømme at jeg er en smule skeptisk til Coelho sine bøker. Jeg er helt sikkert også bittelitt fordomsfull, for jeg tar meg i å lure – er virkelig disse bøkene av samme kvalitet som bøkene til Margaret Atwood, Paul Auster, Don DeLillo og Salman Rushdie? Hvis de er det, så skal jeg nok sjekke dem ut etterhvert, kanskje (OK, der slo fordomfullheten inn litt igjen.., beklager).

Jeg blir i allefall veldig glad for å høre deres meninger, både i forhold til kriterier generelt og Coelho spesielt.

Ellers så koser jeg meg med et gjensyn med Gilmore Girls – den er både jentete, nerdete og proppfull av litteratur:

Boktema: In my mailbox.

Denne ukas boktema hos Anette passer meg er ypperlig; Skriv litt om bøker du nettopp har fått eller som du venter i spenning på. Det er jo ingen hemmelighet at jeg simpelthen elsker bokshopping og at jeg har vansker med å kontrollere meg når jeg er innom for eksempel BookDepository – men det er jo bare så gøy å kjøpe bøker!

Disse siste ukene har ikke vært noe unntak i så måte – tenk, det er faktisk like morsomt å handle bøker om sommeren også ;-). Da jeg kom hjem fra ferie for en uke siden lå den en fin liten haug og ventet, og selv om det allerede er blitt dokumentert, så skader det vel ikke med et lite gjensyn?

Som dere ser så er det litt ymse;

  • Grafiske romaner: Anya’s Ghost av Vera Brosgol (lest og likt), Zita the Spacegirl av Ben Hatke (skrevet om her) og Friends with Boys av Faith Erin Hicks. Sistnevnte handler om Maggie som etter flere år med hjemmeundervisning begynner på high school. Moren er borte, hun har få venner og – ja, hun er hjemsøkt!
  • Klassiker: Vile Bodies (1930) av Evelyn Waugh som jeg har skrevet om her. Stikkord: 1920 – tallet, post 1. verdenskrig og pre 2. verdenskrig.
  • Krim: Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen – Varg Veum er en av mine favorittdetektiver, og jeg er overlykkelig over at han er tilbake! 25 år etter at 3- årige Mette forvant, får Varg Veum oppdraget med å finne ut hva som skjedde. Death at Wentwater Court av Carola Dunn er nok en krim av en helt annen type. Satt til 1920 – tallet (jeg begynner å bli veldig betatt av den epoken), og vi møter sosietetsjenta og aspirerende journalist Daisy Dalrymple. Under et oppdrag blir Lord Stephen Astwick funnet drept, og Daisy slår seg sammen med Scotland Yard for å løse gåten. Jeg er for meg en morsom og vittig krim der heltinnen kanskje er en smule Nancy Drew???

Men sommerens shoppingbonanza sluttet selvfølgelig ikke der, nei, så langt der i fra. Dagen etter dumpet det ned ikke bare en, men to hentelapper i postkassa. Silje ut på tur, hentet pakkene og trasket spent hjem igjen. Fangsten var følgende bøker:

De to neste bøkene i serien om Daisy Dalrymple: The Winter Garden Mystery og Requiem for a Mezzo. Lik nedgravd i blomsterbed, hemmeligheter, opera og døde mezzosopraner er bare noen av elementene.

I Capture the Castle (1949)av Dodie Smith. Er ikke dette omslaget bare nydelig?

Nå, tenker dere kanskje, nå er vel denne kjøpefesten over? Men nei da; denne uka har jeg fått to bøker til i posten, og jeg har flere underveis. Disse er kjøpt med tanke på Silje Goes Classic – innleggene mine, og består av nettopp klassikere og en bok til.

Historien om Flora Poste som reiser til slektningenes gård Cold Comfort Farm har jeg hatt lyst til å lese lenge, og nå ser det ut til å bli en realitet. Cold Comfort Farm (1932) av Stella Gibbons beskrives som smart og morsom. Henry James’  The Turn of the Screw (1898) antar jeg er langt fra morsom. Her møter vi en ung guvernante som skal ta vare på to foreldreløse barn i et stort hus på landet. I starten virker alt bra, men etterhvert får guvernanten mistanke om at det er noe alvorlig galt med barna. Jeg liker grøss og gru, så dette tror jeg blir bra!

De siste bøkene har jeg ikke fått ennå. Tre av dem er klassikere; North and South av Elizabeth Gaskell, The Man of Property og In Chancery av John Galsworthy – de to første romanene i Forsyte – sagaen. Den siste er The End of Mr. Y av Scarlett Thomas.

Så dette er bøker som jeg har fått i postkassa de siste ukene og bøker som jeg vet at er på vei. Har du lest noen av disse? Og hvilke bøker har funnet veien til din postkasse i det sist?

Pst; Trykker du på boktitlene så kommer du til Goodreads.

Fremtidige favoritter: Silje goes classic!

Hver fredag  – ja, jeg er klar over at det er lørdag i dag, men det er bare jeg som er sent ute – har Bokelskerinnen et innlegg som hun kaller Fremtidige favoritter. Her skriver hun om bøker som hun gleder seg til, er nysgjerrig på og som rett og slett er mulige favoritter. Denne uka er det klassikerversjonen, og det passer meg bra. Jeg har nemlig bestilt meg noen, for meg, ukjente klassikere som jeg gleder meg veldig til å lese.

Klassikerne som jeg ser frem til å lese i løpet av  høsten, og som er potensielle favoritter, er dermed følgende:

I Capture the Castle av Dodie Smith.

Dodie Smith er forfatteren av den kjente barneboka 101 Dalmatinere, men en bok som jeg er blitt gjort oppmerksom på nylig er oppvekstromanen (Coming of age – story) I Capture the Castle. Den handler om Cassandra og familien hennes; faren, stemoren og søsteren Susie. Faren var en gang en berømt forfatter, men bruker nå det meste av tiden på å lese detektivhistorier mens slottet de bor i forfaller og resten av familien lever i fattigdom. Boka er skrevet i dagbokform og ble først utgitt i 1948.

Vile Bodies av Evelyn Waugh.

Vile Bodies av Evelyn Waugh er nok en roman som var helt ukjent for meg frem til nå i sommer, og har nok havnet i skyggen av Waugh sin mer kjente bok Brideshead Revisited (som jeg ikke har lest, men hørt om). Historien foregår på 1920 – tallet med all den tidens dekadense.  «Evelyn Waugh’s acidly funny and experimental satire shows a new generation emerging in the years after the First World War, revealing the darkness and vulnerability beneath the glittering surface of the high life.» (kilde). Vile Bodies kom ut i 1930.

Har du lest noen av disse? Og hvilke bøker gleder du deg til?