# 3/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

påsketurDa er det 1. april og påskeferien nærmer seg slutten – eller, jeg er blant de heldige da for jeg har ferie i morgen også :-). Det er også på tide med et nytt oppsummeringsinnlegg, og jeg tenker jeg skal begynne på samme måte som sist gang, nemlig med en hyllest til våren! For nøyaktig en måned siden jublet jeg over at det endelig var vår og så for meg deilige dager med varmegrader og snøsmelting. Varmegradene og snøsmeltingen lot vente på seg,  men nå i påsken har det virkelig vært deilig! Hipp hurra!! NÅ kjenner jeg virkelig våren!!!

Så over til hva dette innlegget egentlig skal handle om; lesemålene mine så langt. Jeg føler at jeg ligger godt an, men vi får se hva tallene egentlig viser.

Mars startet friskt;  som en konsekvens av at jeg ikke leste en eneste klassiker i februar satt jeg i gang med Cold Comfort Farm av Stella Gibbons. En klassiker og 1001 bok som beskrives som morsom virket som et ypperlig valg – der og da, men?  Tja… jo, ja historien om Flora Poste som drar til Cold Comfort Farm for ¨å «hjelpe» sine bondetamper av noen slektninger er morsom, men jeg opplevde at det var ganske vanskelig å lese den muntlige Essex – dialekten – det tok lang tid og motivasjonen sank etterhvert ganske raskt.  Jeg så med gru at en lesesump var i emning og valgte til slutt å legge hele boka fra meg – for nå (jeg er over halvveis). Da hadde det gått en og en halv uke og jeg så lesemålet med å lese 60 bøker på et år vinke til meg i det fjerne…. Takk og pris kom leselysten kjapt tilbake og jeg endte faktisk med å lese hele 6 bøker i mars, noe som gjør at jeg nå ligger på 16 leste bøker totalt! Det er jeg godt fornøyd med!

Jeg leste blant annet min første Maria Lang bok, ble lettere sjarmert og klarte å overbevise meg selv om at Mord på kirkegården til nød kunne regnes som en krimklassiker. Billig kryss, men like fullt et kryss – kremt, kremt. En annen krim; Asle Skredderberget sin nye roman om Milo Cavalli, Smertehimmel, falt virkelig i smak og jeg har nå utnevnt meg selv til misjonær for Skredderberget sine krimromaner på jobb. Det funker! Mars var også den måneden der jeg helt og holdent kom over min aversjon mot 2. verdenskrig bøker; både Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer og Den fortrolige av Hèléne Grèmillon handler på et vis om denne perioden – og jeg likte dem veldig godt begge to! Forskjellige, men svært gode historier. Jeg tror faktisk at den sistnevnte er favorittboka mi i mars, med Guernsey og Smertehimmel på delt andre plass!  Måneden ble dessverre avsluttet med to «meh» – bøker; den grafiske romanen Fallteknikk av Inga H. Sætre og memoarene Tolstoy and the purple chair av Nina Sankovitch. Men slik er det, jeg leser så mye og plukker med meg bøker hist og her og alt kan ikke være gull – selv om det selvfølgelig er det jeg håper på.

bokhaug

Nye i hylla: bøker om bøker, Paris og WW2.

I mars har jeg, som vanlig, handlet «litt» bøker. Jeg har fått helt dilla på bøker som handler om bøker, og dersom handlingen også foregår i min favorittby Paris – ja, da er det egentlig ikke noe særlig å lure på!

Litt statistikk:

  • 16 av 60 bøker lest og omtaler skrevet.
  • 3 av 6 1001 – bøker.
  • 2 av 12 klassikere.
  • 2 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 1 av 6 grafiske romaner.
  • 1 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Jeg er strålende fornøyd med at jeg har lest 16 bøker og dermed er i rute for lesemålet på 60 bøker, samt at jeg har skrevet om alt jeg har lest! Jeg føler også at jeg er godt i gang med 1001 – bøker, Dokufeber og Serie – fortsettelser målene mine, samtidig som jeg er i gang med målet om å lese 6 grafiske romaner. Silje goes classic har jeg også begynt på, men der kreves det nok litt mer dedikasjon de neste månedene.  Dickens, Rushdie, Gaiman, Jackson – hm??? De har jeg ikke møtt??

Hvordan ligger du an?

Anette har laget et linkeinnlegg for leseoppsummeringer. Ta en titt, da vel.

Kort og greit: Fallteknikk av Inga H. Sætre

fallteknikk2Et av mine mål for 2013 er å lese flere grafiske romaner, minst 6 for å være helt nøyaktig. Nå er det påske og slutten av mars og jeg kan endelig krysse av for 1 av 6 lest. Jeeeei!

Fallteknikk av Inga H. Sætre handler om Rakel som flytter på hybel for å ta siste året på videregående:

Sammen med bestevenninnen Ingrid spiller hun i band og begynner på kampsport. Men plutselig tar livet en annen vending som hun ikke klarer å ta inn over seg.

Fra baksideteksten.

Jeg synes at Fallteknikk er en realistisk skildring av ei jente som flytter hjemmefra for å bo på hybel. Den tar opp temaer og følelser som er viktige og naturlige å kjenne på når man er ung og skal stå på egne ben for første gang; ensomhet, vennskap, gutter og forelskelse. I denne romanen så tar begivenhetene en mer alvorlig retning i tillegg, og det synes jeg den tar opp på en ordentlig og ekte måte.

Handlingen foregår i 1996, og Rakel er 18 år. I 1996 var jeg selv 18 og jeg flyttet hjemmefra på samme måte som henne – selv om jeg tok den forsiktige måten med folkehøgskole først for deretter flytte til en liten hybel i Oslo for å fullføre vgs. Gjenkjennelsesfaktoren er absolutt til stede, med andre ord. Men samtidig er ikke hendelsene i Fallteknikk knyttet til et spesifikt 10 – år  – du kan ha vært ung på 70 – tallet, 80 – tallet eller være ung nå og like fullt kjenne deg igjen i en eller flere aspekter ved historien. Dette gjør, for meg, romanen til noe mer enn en nostalgisk reise – den er fremdeles dagsaktuell og allmenngyldig. (Og dermed interessant for alle dere som ikke er født i 1978 også ;–)).

Tegningene i romanen er enkle og naive og jeg liker veldig godt at Inga H. Sætrefallteknikk1 bruker ulike former i tillegg til tegneserierutene – akvarellbilder, forskjellige typer tekst, dagboknotater, faktabokser og lister. Sammen med tegningene gir dette et godt bilde av handlingen og forsterker den, men jeg blir allikevel ikke helt bergtatt av streken. Det samme gjelder for historien som fortelles. Den er uten tvil viktig og aktuell, men jeg blir ikke revet med, jeg blir ikke så engasjert som jeg hadde ønsket. Jeg føler at jeg ikke kommer helt inn under huden på Rakel, og det synes jeg er veldig synd.

Fallteknikk av Inga H. Sætre har en del gode ting ved seg, men dessverre så klarte jeg ikke å bli helt engasjert.

Boka var med i Bokbloggturneen i 2011, så hvis du vil lese hva andre synes om den så er det bare å klikke her.