20 . desember: Enda flere bra damer! Lesemål 2/2016

Det ble enda noen stille dager her på Skribleriene, men siden jeg nå har ferie har jeg bestemt meg for at «Blogge hver dag frem til jul» nå skal være «Blogge så mye som mulig frem til nyttår». Det er nemlig en del ting jeg har lyst til å skrive om og fire dager er ikke nok.

13. desember skrev jeg et innlegg om hvilke bra damer jeg ønsker å lese mer av i 2016. Denne posten lå an til å bli superlang – det er nemlig så mange bra damer jeg vil bli bedre kjent med – og derfor kommer nå del to.

I det forrige innlegget konsentrerte jeg meg i hovedsak om de nålevende – med ett unntak. Denne gangen blir det de avdøde som får fokus – med ett unntak. La oss begynne med henne.

Tidligere i høst leste jeg Marilynne Robinson sin vakre roman Lila. Dette var egentlig bok nummer tre i trilogien om Gilead, og jeg har store planer om å starte på begynnelsen og lese Gilead og Home. Hvis disse to ikke stilner suget etter enda mer, er jeg så heldig at jeg også har Housekeeping i hylla. Ja, det er sant. Jeg har hele forfatterskapet til Marilynne Robinson. Det er bare å komme i gang!

En annen forfatter jeg stiftet bekjentskap med i år var Cora Sandel og hennes roman Alberte og Jakob. Jeg klarer ikke gi slipp på Alberte og må lese Alberte og friheten i 2016.

Fra jeg var rundt 17 år har jeg, i perioder, kost meg med Jane Austen og hennes romaner.  I begynnelsen var det nok mest på grunn av kjærlighetshistoriene, men da jeg for noen år siden leste Northanger Abbey og Overtalelse ble jeg slått av hvor samfunnskritisk og satirisk hun også er. Jane Austen var faktisk ei real grepa dame som virkelig avkledde borgerskapet – og som mestret kunsten å portrettere kvinner med bein i nesa. Den eneste romanen jeg har igjen er Mansfield Park, og den skal jeg lese neste år.

To andre grepa damer som jeg leste samme år som siste runde med Jane Austen, var Muriel Spark og Irene Nemirovsky. Både The Prime of Miss Jean Brodie og Storm i juni ga medsmak, og jeg kan virkelig ikke forstå at jeg har ventet så lenge med å sette The girls of slender means og Hett blod på leselista.

De to siste er gamle favoritter, og de er nevnt i forbindelse med at jeg skal gjenlese flere bøker neste år. Men jeg kan jo ikke bare gjenlese L.M Montgomery og Marguerite Duras når jeg i tillegg har flere uleste bøker av dem i hyllene! Nei, jeg må også lese noen jeg ikke har lest, og valget – enn så lenge – har falt på Emily climbs av Montgomery (siden jeg likte den første så godt) og Duras sin Emily L.

Lesemål nummer 2/2016 er altså å lese minst 16 bøker av disse bra damene!

Hvor blir det av mennene,  lurer du kanskje?  Slapp av, de kommer!

På skattejakt!

Her om dagen kom jeg over en tag hos Julie; Skattejakt i bokhylla. Hun fant den hos My Secret BookNook som igjen hadde funnet den hos The Library of Sarah. Dette så så morsomt ut at jeg slenger meg med!

Finn en bok med en forfatter eller tittel som har bokstaven Z i seg:

House of Leaves av Mark Z. Danielewski. Denne har jeg ikke lest ennå, men jeg ser frem til å starte på den med en skrekkblandet fryd. Den både ser og høres fryktelig forstyrrende ut…

Finn en klassiker:

Det å finne en klassiker er lett, men det å begrense seg – ja, det er verre. Jeg endte opp med tre favoritter: Little Women av Lousia M. Alcott, The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald og Stormfulle høyder av Emily Brontë.

Finn en bok med en nøkkel på omslaget:

Ok, denne var vanskelig og krevde litt logisk tenkning. Siden bøkene mine står relativt alfabetisk så startet jeg på A. Der dukket Et sted i nærheten av Cecelia Ahern opp og følgende ble resonnert frem: «Bok om å miste ting – hva er vanlig å miste? Jo, nøkler – er det mulig at det kanskje er en nøkkel på omslaget av denne boka??» Og JA, det var det. Kan du se den?

Finn noe i bokhylla som ikke er en bok:

Jeg har mye rart i hyllene mine, jeg, i tillegg til bøker. Lille My for eksempel.

Finn den eldste boka du har:

Denne utgaven av Når villdyret våkner av Jack London fant jeg på et loppemarked. Den ble gitt ut i 1941 og er dermed den eldste boka pr dags dato i hyllene mine (men den har ikke bodd der lengst, jeg kjøpte den i fjor).

Finn en bok med ei jente/en kvinne på omslaget:

Jeg har en del av dem siden jeg leser og liker YA – og det har vært en veldig dominerende (og plagsom) trend de siste årene å putte bilder av jenter i pene kjoler på omslagene. Jeg liker coverne til det gamle Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew, jeg, og valget falt på Detektiv Nancy Drew og gallionsfigurens gåte (eller hemmelighet, om du vil) av Carolyn Keene. Fine Nancy!

Finn en bok som har et dyr i seg – handler om dyr eller har dyreillustrasjoner:

I Mio, min Mio av Astrid Lindgren møter vi den fine hesten Miramis. Nydelige illustrasjoner Ilon Wikland.

Finn en bok med en mannlig protagonist:

En av mine gode gamle favoritter er Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og hovedpersonen? Det er han Ask Burlefot, det.

Finn en bok med bare ord på omslaget:

Burned av Ellen Hopkins har bare ord på omslaget, selv om bokstavene på et vis er brent inn i permen.

Finn en illustrert bok:

Det er ikke vanskelig å finne illustrerte bøker i hyllene mine. Jeg er veldig glad i barnebøker og bildebøker og har en god del. Den jeg velger å vise frem her er Alices Adventures in Wonderland av Lewis Caroll med vakre og litt skumle illustrasjoner av Camille Rose Garcia. Fint, ikke sant?

Finn en bok med gullbokstaver på omslaget:

Teller alvisk? Ringenes herre av J.R.R. Tolkien.

Finn en dagbok – ekte eller fiksjonell:

Nå er det litt dumt at jeg ikke har Anne Frank her, så da får jeg gå for Bridget Jones; På randen av Helen Fielding.

Finn en bok skrevet av en med et vanlig navn:

Her gikk jeg for et vanlig norsk navn. Jeg hadde, tro det eller ei, ingen Hansen i hyllene mine, men Nilsen – ja da: Skyskraperengler av Tove Nilsen.

Finn en bok som har et nærbilde av noe på omslaget:

Girl, Interrupted av Susanna Kaysen har et fint nærbilde av Winona Ryder på omslaget.

Finn den boka hvis handling er satt lengst tilbake i tid i hylla di:

Vrient, vrient, vrient! Men jeg fant en til slutt. Kong Oidipus av Sofokles der handlingen foregår en eller annen gang mellom 496 – 406  f.Kr, sånn cirka.

Finn en bok uten smussomslag – og nei, du kan ikke bare ta det av:

Jeg har faktisk en del bøker som ikke har smussomslag. En av den er denne nydelige utgaven av Frances H. Burnett sin En liten prinsesse.

Finn en turkis eller blå – grønn bok: 

Tja, hva skal jeg si…. det nærmeste jeg kommer er Blod vil ha blod av Bødker og Brun.

Finn en bok med stjerner på omslaget:

Fine, fine Zita the Spacegirl  av Ben Hatke har selvfølgelig noen stjerner på omslaget, i tillegg til morsomme og pussige romvesener og verdens tøffeste romjente!

Finn en bok som ikke er YA:

Lett, selv om jeg leser en del YA, så er de fleste bøkene mine skrevet for en annen målgruppe. For eksempel Storm i juni av Irène Némirovsky og Smertehimmel av Asle Skredderberget.

Finn en sakprosa bok:

Stasiland av Anna Funder gir et godt innblikk i hvordan det var å leve i DDR og viser hvor stor makt Stasi hadde. En veldig god dokumentar.

Finn en bok som er/var kontroversiell eller som er skrevet av en kontroversiell forfatter:

Denne var heller ikke så grei. Jeg tenkte umiddelbart på Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle, den var jo ganske kontroversiell da den kom. Det samme gjelder vel for Lolita av Vladimir Nabokov vil jeg tro (den har jeg ikke lest ennå). Sataniske vers av Salman Rushdie skapte også mye spetakkel.

Finn en bok av en ikke – vestlig forfatter:

For eksempel Battle Royale av japanske Koushun Takami!

Bli med på skattejakt, da vel!

#2/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Mars er her! Den første vårmåneden! Jippi! Dagen ble feiret med gåtur i det fine været i kledd joggesko – det var glatt… For selv om sola er fremme og gradene på gradestokken viser plussgrader (deilig, deilig), så ligger fremdeles snøen – og alle vet jo at varmegrader + sol + snø = litt isete. Det gikk greit, altså, bare jeg kom meg ned trappa ute, så følte jeg meg atskillig tryggere. Men, dette innlegget skal ikke kun være en hyllest til vår og varmere tider, det skal også være en oppsummering av februar – for hvordan ble egentlig måloppnåelsen for årets korteste måned? Følg med!

I februar leste jeg fem bøker, og det betyr at jeg fortsatt kan nå målet om å lese 60 bøker totalt. Siden jeg brukte to uker pluss pluss på den ene av disse fem, så er fire lest i løpet av to uker – det er ganske kjapt til å være meg. Jeg er fornøyd! Sjangermessig så er jeg ikke fullt så variert som jeg var i januar. Tre av romanene var kriminalromaner, svært gode kriminalromaner må det sies, men det førte til at bøker i andre sjangre ble liggende. Jeg endte i allefall opp med å gi både Vredens tid av Stefan Tegenfalk, Metallmyk av Asle Skredderberget og De Usynlige av Stef Penney terningkast fem. Solide, spennende og ganske annerledes krim alle tre. Det ble også en 1001 – roman; lesesirkelromanen Storm i juni av Irène Némriovsky – jeg likte den veldig godt, ja, jeg tror faktisk jeg var blant dem som likte den aller best i lesesirkelen. Terningkast 5 og en stor lyst til å lese mer av denne franske forfatteren som led en tragisk skjebne i 1942. Romanen ble skrevet under krigen, men siden den ikke ble utgitt før i 2004, så kan jeg nok ikke gi meg selv et klassiker-kryss i februar…. Den aller aller beste romanen jeg leste i februar var uten tvil Faen ta skjebnen av John Green – jeg var  i utgangspunktet litt skeptisk til om jeg i det hele tatt burde lese denne, kreftbok og greier som den er – men plutselig satt jeg der og var helt oppslukt. En fantastisk og ærlig bok som jeg håper når et stort publikum i Norge (for i den engelskspråklige verdenen er den allerede en gigantsuksess). Terningkast 6 – egentlig 10 hvis det hadde gått an :-).

Som dere ser så likte jeg alle bøkene jeg leste i februar – det er så godt!

Jeg har selvfølgelig kjøpt bøker også; det har vært Mammut blant annet, men jeg har ingen oversikt over hvor mange – og ikke er det så farlig heller. De har vært ønsket og skal leses – snart.

Litt statistikk:

• 10 av 60 bøker lest og omtaler skrevet om alle.
• 3 av 6 1001 bøker.
• 1 av 12 klassikere.
• 1 av 6 dokufeber – bøker.
• 1 av 1 Haruki Murakami
• 1 av 3 serie – fortsettelser.
• 0 av 1 Salman Rushdie
• 0 av 1 Charles Dickens
• 0 av 1 Neil Gaiman
• 0 av 1 Shirley Jackson
• 0 av 6 grafiske romaner

Konlusjon:  Siden jeg ikke har et eget krimmål, så er måloppnåelsen noe lavere enn i januar. Jeg er veldig fornøyd med at jeg har lest 10 bøker tilsammen og at jeg har skrevet omtale av alle, samt 1001 bøker – målet mitt. Der er jeg allerede halvveis, men i mars må det bli full skjerpings på klassikere og grafiske romaner. 

I februar har jeg også hatt muligheten til å være sosial sammen med noen medbloggere. Elin, Line og jeg var på Forfatterne kommer på Gyldendalhuset og  fikk presentert flere av vårens bøker. Jeg kan bare si; bokbading er morsomt! Ellers så dro Elin, Rose – Marie og jeg for å se Les Miserables forrige uke, og den var kjempebra – jeg gråt og gråt og lot meg imponere av både skuespillerprestasjoner og sangferdigheter. Nå vil jeg lese boka.

Hvordan gikk februar for deg?

Ønsker alle en strålende vårmåned – nyt sola og snøsmeltingen!

Lesesirkel 1001 bøker: Storm i juni (Suite Francaise) av Irene Nemirovsky.

Lesesirkel boken denne måneden er Storm i juni (Suite Francaise) av Irène Némirovsky, og lesesirkelgeneral er som vanlig Line.

Historien om hvordan denne romanen ble til og hva som skjedde før den kom i forlaget sine hender er både dramatisk og tragisk. Irène Némirovsky, en av Frankrikes mest kjente forfattere på 1930 – tallet, var jøde og måtte flykte da tyskerne okkuperte landet. Bortgjemt i en liten landsby startet hun på det hun selv anså som sitt litterære storverk, en suite i fire deler som i tillegg til å være en krigsskildring også skulle være en skildring av menneskets innerste vesen. Hun rakk å fullføre to av delene før hun ble arrestert av fransk politi og deportert til Auschwitz der hun døde i 1942. Ikke lenge etter led ektemannen hennes samme skjebne. Paret hadde to døtre som flyktet gjennom hele Frankrike med fransk politi i hælene, med seg hadde de en koffert som inneholdt manuskriptet av det som nå er kjent som Suite Francaise.  Jentene visste at de hadde med seg morens siste manuskript, men det tok svært lang tid før de orket å forholde seg til det de trodde var dagboknotater og å lese morens tanker rundt krigen som drepte begge foreldrene og som de selv rømte fra. Ikke før i 2004 ble romanen utgitt for første gang i Frankrike – 62 år etter at Irène Némirovsky ble fanget og drept. (Kilde: Forordet i min utgave).

Siden Irène Némirovsky døde før hun fikk fullført verket sitt, så består Storm i juni av to deler i stedet for de tiltenkte fire. Den første delen heter Storm i juni og tar for seg de kaotiske dagene i juni 1940  da tyskerne invaderer Frankrike og masseflukten fra Paris. Jeg opplevde at det tok litt tid å komme inn i denne delen fordi det er en del personer og navn å holde styr på, men etter at jeg hadde fått sortert tankene og laget en mental personoversikt så fikk jeg mer glede av historiene som ble fortalt. Som jeg nevnte ovenfor så var Némirovsky sin hensikt med denne romanen å skildre menneskets innerste, sanne vesen, og det synes jeg at hun får til på en glimrende måte i denne delen. Vi følger en del familier og personer fra ulike samfunnslag og ser hvordan de reagerer når de får vite at tyskerne nærmer seg den franske hovedstaden. Jeg opplever at Némirovsky virkelig blottstiller det franske borgerskapet der hun med skarp, ironisk og ærlig penn skildrer deres dobbelmoral. I hennes virkelighet så er det først når krisen oppstår at menneskene får vist hvem de er. Fru Péricand som nyter godt av å være veldedig og en god kristen fremstår som mer og mer egoistisk og selvopptatt på egne og sin families vegne jo mer desperat situasjonen blir:

«Jeg hadde satt til verden en helt og en helgen,» sa hun. «Våre sønner må betale for andres,» mumlet hun dystert og så på Craquantkusinen sin – dennes eneste sønn hadde fått et fredelig, lite oppdrag i sivilforsvaret i Toulouse.

s 191

Egenskapene til forfatteren Gabriel Corte  blir bare forsterket – han blir – om mulig – enda mer usympatisk. Og jeg tror dessverre at dette ikke bare er noe som oppstår i litteraturen, men heller er troverdige skildringer av menneskelige mekanismer:

Den kristne nestekjærligheten og saktmodigheten fra mange hundre års sivilisasjon falt av henne som forgjengelig pynt og avdekket hennes golde, nakne sjel. De var alene i en fiendtlig verden, barna og hun. Hun måtte skaffe mat og husly til sine små. Ingen ting annet betydde noe som helst lenger.

s 83

Det er kanskje ikke slik man ønsker å fremstå, men dette sitatet opplever jeg som en svært realistisk beskrivelse av hvordan man reagerer når man står ovenfor en ny og truende situasjon.

Det er ikke alle karakterene som blir beskrevet med denne ironiske og lett tragikomiske måten. Herr og fru Michaud blir skildret på en helt nydelig måte, med varme og hjerte. For meg så blir de på en måte heltene i denne første delen – som alle velger de å gå ut på veiene for å komme seg unna den varslede tyske innmarsjen, men i motsetning til de andre personene vi møter så kan det se ut til at strabasene både styrker dem som par og som medmennesker. Herr og fru Michaud kommer fra fattigere kår enn de øvrige karakterene – er det en tilfeldighet? Eller er dette et bevisst valg fra forfatterens side for å tydeliggjøre borgerskapets dobbeltmoral?

Den neste delen heter Dolce, og her er vi i en landsby som er okkupert av tyskerne. Handlingen foregår i tre måneder, fra den tyske hæren ankommer og til de reiser igjen. Også her møter vi mange karakterer fra ulike samfunnslag, og de aller fleste karakterene er skildret med det samme skarpe blikket og ironien som i den første delen. Alt hykleri blir vist frem, og hardest går det – igjen – utover overklassen:

Hun nøt gleden ved å være snill, ved å vise at hun ikke glemte de nødstedte, en glede som var krydret av følelsen av at hun selv aldri kom til å havne i den situasjonen at folk syntes synd på henne, takket være den store formuen hennes.

s 326

Det er både litt skremmende og morsomt å lese om vicomtessen som snur kappen etter vinden alt etter som hvordan det gagner henne og hennes mann, og jeg kjenner at jeg på et vis føler litt sympati for gamle fru Angellier – selv om hun er et troll ovenfor svigerdatteren – hun er steil og vil ikke vike for en eneste tysker, de har tross alt fanget sønnen hennes!

Siden okkupasjonen nå er et faktum, så handler Dolce om hva som skjer videre  – hva gjør man egentlig i en slik situasjon? Hvordan forholder man seg som okkuperte og okkupanter, som tyskere og franskmenn? Jeg synes at Irène Némriovsky på en god måte får frem denne rådvillheten som oppstår for både enkeltindivider og for grupper. Tyskernes inntog i landsbyen skaper store endringer, maktforholdene forskyves – tyskerne er skurkene som har gått seirende ut, mens franskmennene er ofrene – men hvordan vil dette endre hverdagen til de enkelte i landsbyen? Livet må på ett eller annet vis gå sin gang, og forholdet som oppstår mellom enkelte av de tyske soldatene og de franske ungjentene er både vart og fint skildret. Særlig liker jeg Lucille og Bruno sin forsiktige og famlende flørt, den er så jordnær og fin. Jeg føler at Némriovsky på en måte klarer å skille mellom krigens grusomheter og det at  den enkelte soldat er et menneske med gode og dårlige egenskaper. De befinner seg i landsbyen fordi de tilfeldigvis er født og oppvokst i Tyskland, ikke nødvendigvis fordi de ønsker å delta i krigen. Jeg synes det er ekstra sterkt med tanke på forfatteren sin egen historie og skjebne under krigen. Hun viste at tyskerne gjorde alt i sin makt på å  ta jødene, og allikevel klarer hun å gi et nyansert bilde av krigsutbruddet og tiden etter. Jeg synes det er helt fantastisk!

Storm i juni er en solid og grundig skildring av hvordan vi som grupper og enkeltmennesker opplever krig. Den viser hvordan vanskelige, umenneskelige situasjoner får frem hvordan man virkelig er. Romanen er svært velskrevet, med mange treffende og ærlige beskrivelser – noen vonde, noen morsomme, noen triste og noen fine – og alle er de realistiske. Det er ingen tydelig spenningskurve i historiene som fortelles. De er mer tåblåer, ulike situasjoner som belyser det forfatteren ønsker å si noe om og det synes jeg fungerer godt. Jeg opplevde at romanen fenget meg i mye større grad enn det jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg – ikke på den måten at jeg jagde gjennom sidene for å se hva som skjedde – for Storm i juni er langt unna å være en sidevender! Jeg måtte jobbe for det, bruke tid, stoppe opp, notere litt hist og her – og så –  mens jeg arbeidet meg igjennom så merket jeg at skjebnene og personene ble mer og mer tydelige for meg, historiene vokste og satt seg fast i meg – og de endte med å bli værende inne i hodet mitt lenge etter at romanen var ferdig.

Anbefales!

Augustus, Hazel og Irene

For tiden leser jeg historien om Hazel og Augustus, eller Faen ta skjebnen, om du vil. Jeg regner med at omtalen kommer i morgen. Det er ikke mange sider igjen, og jeg skjønner at noe forferdelig trist er i ferd med å skje og at det er fare for snørr og tårer… Jeg merket tendensen allerede i går, og måtte legge fra meg boka og nå er det som jeg prøver å utsette det uungåelige. Men, romanen skal leses ferdig, aller helst i kveld.

Neste bok som jeg skal synke ned i er månedens 1001-bok; Irene Nemirovsky sin Storm i juni [Suite Francaise]. Nemirovsky skrev på denne romanen da hun ble deportert til Auschwitz. Manuskriptet gjemte hun i en koffert som døtrene hennes fikk med seg, og det ble ikke lest og utgitt før på midten av 2000-tallet. Jeg ser frem til å stifte bekjentskap med en av 1930 -årenes mest kjente franske forfattere, og håper at Storm i juni blir et godt første møte.

Hva skal du lese i helga?