#4/2014: La petite madame et Paris: et lite bildedryss

Siden sist har jeg vært på passasje-jakt! Både i området rundt Bastillen :

image

Her er Cour du Bel Air – nydelig og frodig.

image

Passage du Chantier ser kanskje litt annerledes ut, men den hadde mange skjulte perler. For eksempel:

image

– og i 10. Arrondissement. For å komme dit måtte jeg forbi Porte Saint- Martin:

image

Passasjene jeg leter etter var litt shabby,  men ved en tilfeldighet fant jeg sjarmerende Passage de l’ancre:

image

Med egen paraply – butikk!

image

Jeg har også ruslet langs sjarmerende Rue Mouffetard:

image

image

Og spist pai på Terte – huset i gata:

image

Jeg har selvfølgelig lest bøker;
både på kafé:

image

image

image

Og i parker:

image

image

Litt kunst har det også blitt, selv om jeg foreløpig ikke har giddet å stå i kø. I Rue de Rivoli er det et spennende kunstnerkollektiv der får komme inn og se i de ulike atelierene.

image

Den fargerike fronten gjorde meg nysgjerrig allerede i fjor, og jeg benyttet sjansen da jeg oppdaget at det var åpent for publikum:

image

image

Fargerike trappetrinn og en drage viste veien til de ulike etasjene og rommene.

image

image

image

image

Litt rart og litt fint.

Jeg har sett stedet der verdens første fallskjermhopper landet:

image

Og kost meg i resten av eventyrlige Parc Monceau!

image

image

image

image

Det har vært kaldt:

image

Og det er blitt varmt:

image

Flere oppdateringer kommer 🙂
Au revoir!

Mange spørsmål om lesing.

I dag skulle jeg egentlig skrive om en roman jeg slukte innimellom lesingen av Radioactive av Lauren Redniss – måtte ha noe som var lettere å lese på senga (fysisk sett) – nærmere bestemt Reconstructing Amelia av Kimberly McCreigh. Og selv om jeg har mye å si om denne romanen, så er ikke helt lysten og motivasjonen til å skrive en dyptgående anmeldelse tilstede akkurat nå. Det som er veldig mye til stede er en motivasjon til å skrive og poste et innlegg i en eller annen form, så da måtte jeg tenke litt tilbake – – –

– – – – og da kom jeg på noen spørsmål om lesing jeg fant på bloggen til Glamourbibliotekaren for rundt en uke siden og som jeg allerede da bestemte meg for å svare på etterhvert, for eksempel på en dag som i dag.

Sist kjøpte innbundne bok: Den siste jeg kjøpte som jeg allerede har hos meg er en brukt bokklubbutgave av Gjøkeredet av Ken Kesey fra 1983.  Den har verdens kuleste Jack Nicholson på omslaget, det er en 1001 – bok OG den kostet 50 kroner – det var ikke noe å lure på! Ellers har jeg forhåndsbestilt Allegiant av Veronica Roth i innbundet utgave bare fordi den har det omslaget jeg vil ha.

IMG_20131022_150624

Sist kjøpte pocketbok: Samme dag som jeg kjøpte Gjøkeredet, fant jeg også to brukte Agatha Christie – romaner i paperback; Gammel dame forsvinner og Evig natt. Begge har herlige 1980 – talls omslag. Jeg venter også to pocketbøker i posten etterhvert. Det er Booker – pris vinneren The Luminaries av Eleanor Catton og siste del av Hugh Howeys Wool – triologi: Dust.

IMG_20131022_150410

Favorittsjanger: Dette er egentlig  et kjempevanskelig spørsmål fordi jeg anser meg som svært altlesende i forhold til type bøker, og jeg har favoritter innenfor de fleste sjangere. Akkurat nå er jeg inne i en dystopi og sci – fi – fase.

Favorittbokhandel: På første plass ligger Shakespeare & Company i Paris, mens The Abbey i Paris og Outland i Oslo er gode nummer to.  Jeg har også stor tro på Eldorado. På nettet bruker jeg The Book Depository – stort utvalg, hyggelige priser og ingen frakt.

wpid-IMG_20130701_211137.jpg

 

Favorittbibliotek: Jeg er en dårlig dårlig bibliotekgjenger…. men jeg synes Drammensbiblioteket er kjempefint både inni og i forhold til beliggenheten. Jeg har også et hjerte for Deichmanske (selv om jeg ikke har vært der på lenge).

Favorittleseplass hjemme: I gyngestolen i lesekroken.

Favorittleseplass utenfor hjemmet: Jeg er veldig glad i å lese på toget, og jeg leser stort sett over alt når jeg må vente (men ikke på bussen, for da blir jeg bilsyk). Andre favorittsteder er en hvilken som helst kafé i Paris og Luxembourg – hagen.

IMG_20130701_210354

Fem forfattere du alltid kjøper i innbundet format: Jeg foretrekker pocket – bøker, så i de tilfellene jeg kjøper innbundne bøker så er det dersom jeg liker omslaget bedre, eller at det er en bok som ennå ikke er kommet i paperback og som jeg må ha umiddelbart. Jo, siden jeg sparer på gamle Nancy Drew – bøker så kjøper jeg selvfølgelig alltid disse bøkene innbundet.

Beste lese – snacket: Jeg leser alltid dersom jeg sitter og spiser alene, men jeg må ikke ha noe å spise på mens jeg leser. Sjokolade fungerer jo til det meste (ikke frokost).

Beste lesedrikke: Jeg er nok mye mer avhengig av å ha noe og drikke på mens jeg leser. Helst noe varmt som kaffe eller te. Kaffe alltid på morgenen, te litt utover.

Beste bakgrunnsstøyen: Summing av mennesker som prater og generell hyggelig bystøy går fint når jeg for eksempel sitter på en kafé, men hjemme vil jeg helst ha det stille og rolig. Jeg kan godt lese mens mannen ser på TV, men da bør det være noe som ikke gjør meg nysgjerrig og som avleder meg fra boka jeg leser.

Når på døgnet leser du helst? Når som helst, når jeg har tid og mulighet.

Beste bakfyll – lesing: Vet ikke, jeg har ikke vært bakfull på mange år.

Beste kollektivtrafikklesestoff: Den boka jeg leser på der og da.

Dette er mine svar. Hva er dine?

 

La petite madame et Paris – parte 5: seriemorder i Jardin du Luxembourg.

Jeg har i løpet av ukene i Paris blitt litt av en erfaren parkgjenger. Jeg imponeres stadig av alle de fantastiske grønne lungene av ulik størrelse som spretter frem over alt, og jeg imponeres i like stor grad av hvor flinke pariserne er til å bruke nærparkene sine. Det er aktiviteter og avslapping i skjønn forening.

En av de mest kjente hagene i byen er Jardin du Luxembourg.  Den ligger på venstre bredd, en kjapp rusletur opp Boulevard saint Michel. På veien går en forbi noen av de kjente landemerkene i Latinerkvarteret;   Musee de Cluny, Sorbonne og Pantheon, så det lønner seg ikke å gå for fort. Som jeg har skrevet tidligere så er det koselig å spankulere rundt, kikke og nyte omgivelsene, ikke stresse for å nå ting.

Det samme gjelder for selve parken, den er nemlig veldig stor og har mye å se på; Palais du Luxembourg,  Fontaine de Medicis, statuer osv – alt er vel verdt å få med seg, men for meg så er selve essensen med parkliv å slappe av og kose meg – og kanskje oppdage noen nye og ukjente skatter:

image

– som en morsom, gammeldags karusell man kan kjøre for en euro.

image

– eller et marionetteteater i art deco – stil.

image

– eller noen som spiller petanque (slik som Ellikken gjør).

Det er også deilig å sette seg ned ved det åttekantede bassenget foran Palais du Luxembourg og nyte synet av alle de små seilbåtene som seiler rundt:

image

Og å finne en stille plass mellom alle de andre bokelskerne og lese litt:

image

Visste dere forresten at Jardin du Luxembourg i en periode var jaktmarkene til en grusom seriemorder? Det visste ikke jeg heller før John Baxter gjorde meg oppmerksom på det i memoarene sine The Most Beautiful Walk in the World. A pedestrian in Paris. Morderen het Henri Desire Landru, og mellom 1914 og 1918 drepte han 10 kvinner for penger. Selve drapene ble gjennomført utenfor byen, men det var i Jardin du Luxembourg at han oppnådde kontakt:

An advertisement in France Matin baited the trap. «Widower with two children, aged 43, with comfortable income, serious and moving in good society, desires to meet widow with a view to matrimony. S 64.

I began to see it with her eyes: Landru sipping an eau a la menthe, leafing through Paris Matin, patient, waiting – while his prey paused at the gate to tidy her hair or loitered at a distance among the trees, snatching a glimpse before taking the plunge.
And where better to allay suspicion than the Luxembourg?  No out-of-the- way hotels or suburban cafes, but a park, with strolling couples, nurses with bahy carriages, a brass band playing, and an old woman collecting payment for the use of the chairs. S 66

image

Jeg vet forløpig ikke helt hva jeg synes om boka,  den er ikke det jeg forventet.  Men jeg får uansett noen tips til steder jeg og mannen kan lete opp de neste ukene,  og det er ikke verst bare det.

Au revoir!