Tankespinnerier: Bokbloggerprisen 2013 – så langt.

«Endelig er dagen her som jeg har lengtet etter, jeg får …»

Nei da, det er ikke slik at jeg plutselig har hoppet fire måneder frem i tid og er klar for 17. mai, men da jeg skulle sette meg ned for å formulere et lite innlegg om dagens begivenheter, så dukket denne sangen opp. For i dag så er endelig dagen her – den dagen som mange bokbloggere med meg, har sett frem til med spenning – offentliggjøringen av Bokbloggerprisen 2013 sine longlister!

Helt siden torsdag kveld har vi i komiteen visst hvilke av de 145 nominerte bøkene som ville komme på longlistene, og som dermed fremdeles har mulighet til å vinne heder og ære og Bokbloggerpris i september. Det har vært vanskelig å holde tett – forventningene har vært til å ta og føle på  – så det var godt å kunne frigjøre listen kl 12.00 i dag og si «Her er listene! Disse tolv bøkene er de som norske bokbloggere har nominert frem som de beste norske bøkene fra 2013

Listene er som følgende:

1) Årets roman:

– Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
– Politi av Jo Nesbø (Aschehoug)
– Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
– Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll (Tiden)
– Det finnes ingen helhet av Helga Flatland (Aschehoug)
– De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

2) Åpen klasse:

– Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen (Oktober)
– Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)
– Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
– Den onde arven av Thomas Enger (Gyldendal)
– Det vi kan stå for av Geir Lippestad (Aschehoug)
– Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)

Jeg personlig synes dette er to spennende langlister, og den inneholder både bøker som jeg allerede har lest – til og med noen jeg nominerte, bøker jeg har hatt lyst til å lese en stund og bøker som jeg plutselig ble mer nysgjerrig på. Noen har påpekt at det er synd at det kun er en kriminalroman som har havnet på lista, og at det er overraskende at det nettopp er Politi av Jo Nesbø som er den utvalgte. Det har man jo lov til å synes – når det gjelder denne romanen så kan jeg ikke uttale meg, siden jeg ikke har lest den. Men som en som liker krim selv, så hadde jeg selvfølgelig syntes at det hadde vært gøy om min krimfavoritt fra 2013 kom på lista (Smertehimmel av Asle Skredderberget, hvis noen lurte), samt noen flere av mine debutantfavoritter – men sånn er det i et demokrati. En ting som er sikkert; det er i alle fall ikke slik at kriminallitteratur ikke er blitt nominert til prisen! I følge Lise så var hele 34,4 % av alle bøkene som ble nominert i klassen for skjønnlitteratur kriminalromaner. Jeg synes da ikke det er et dårlig tall.

Det som jeg først og fremst tenker når jeg ser på både alt som er blitt nominert og de ferdige langlistene er at vi bokbloggere leser mye, vi leser variert og vi har nominert variert. På lista er det både debutanter, andre relativt ferske stemmer og veletablerte og folkekjære forfattere side om side. Lyrikk, bildebøker og sakprosa er representert, det samme er fantasy og krim. Ja, og begge målformer!

Jeg mener at longlistene for tidenes første norske bokboggerpris er gode, og så får det være opp til hver enkelt om de vil lese mer bredt eller smalt med tanke på neste års pris; mer lyrikk, flere barnebøker eller essaysamlinger. På Facebook skrev Mari det så bra:

Jeg syntes lista viser at det er helt ok å oppfordre bokbloggerne til å forsøke å finne godbiter som ikke står på bestselgerlistene, men at man selvsagt in the end må lese det man har lyst til. Det hadde jo vært strålende om vi fant fram til noen godbiter som ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener noe annet sted.

Det skal være mitt mål når jeg leser nye norske bøker dette året; virkelig misjonere for – enda mer enn i fjor –  de som skriver seg inn i hodet og hjertet mitt – sånn helst før fristen til neste års nominasjonrunde går ut i januar 2015 ;-). (Merknad til meg selv: oppsamlingsinnlegg helt på tampen blir for dårlig!).

narnia

Hva er dine tanker rundt Bokbloggerprisen og langlistene?

Her kan du lese Line, Lise, Elin, Rose – MarieRagnhild, Karen, Anita, Isabella, Beathe, Mari, Elida, Linn og Rita sine innlegg.

Topp ti på tirsdag – krimutgaven: Bøker jeg ville slukt i løpet av en dag.

Som forrige tirsdag er jeg igjen inspirert av Beathe, som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp liste. Som tittelen sier, så er temaet i dag bøker som jeg kunne ha slukt i løpet av kun en dag.  Siden apriltemaet mitt er krimromaner, så har jeg valgt å lage en kriminell liste – det vil si: Nordiske krim/spenningsromaner jeg sluker på en dag. Bøkene kommer i tilfeldig rekkefølge.

Først ut er Snømannen  av Jo Nesbø. Jeg liker alle bøkene om Harry Hole, men for meg står denne romanen, sammen med Frelseren og Panserhjerte i en særstilling (Nå har jeg ikke lest Gjenferd enda). De er alle intense og spennende, og intrigene er godt gjennomført, de er med andre ord riktige sidevendere! Og åpningen på Snømannen er nok til at jeg hadde blitt livredd dersom det hadde dukket opp en snømann i hagen min! Grøss og gru!

Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev, om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birgitte Hovseth er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslo vestkant. I Hovseths hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birgittes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.

Den neste romanen er Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Med unntak av Isprinsessen og Fyrvokteren, så er jeg veldig glad i Läckberg sine romaner om Erica og Patrick, og jeg kunne nok i grunnen ha valgt hvilken som helst av dem til denne listen. Jeg liker måten hun blander fortid og nåtid på, og hun er ikke redd for å ta i bruk sterke virkemidler, uten at det blir spekulativt. Jeg husker at historien som utfolder seg i Steinhuggeren gjorde stort inntykk på meg i all sin forferdelighet.

En hummerfisker finner liket av ei lita jente i en av teinene sine. Politiet tror først at det dreier seg om et ulykkestilfelle. Men obduksjonen av syv år gamle Sara viser at hun har ferskvann i lungene. Noen har tatt livet av henne og siden kastet henne på havet. Og noen må ha fôret henne –; med aske? For Sara har aske i munn, mage og lunger. To andre barn utsettes senere for forsøk på askemating. Asken har en lang og makaber historie og er nøkkelen til mysteriet. Drapet har en forbindelse med Agnes Stjernkvist. Hennes historie begynner i Strömstad på 1920-tallet og får tragiske følger i nåtid. Det er en historie om hvor langt man kan være villig til å gå for å få det man ønsker seg.

Bok tre er den enestående Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell. Dette er ikke en roman i Wallander – serien, og hverken Kurt eller datteren Linda er med. Den som derimot har hovedrollen er Stefan Lindberg, etterforskeren som i Før frosten blir Lindas partner. Danselærerens tilbakekomst har en helt egen stemning, og som i Läckberg sine romaner så spiller fortiden en stor rolle i mysteriet. Tittelen er forresten utrolig vakker, og den gir meg fremdeles gåsehud.

12. desember 1945. Et engelsk militærfly lander på en flyplass i Tyskland. Om bord er én eneste passasjer. Han bærer på en liten svart koffert, og bringes til fengsel. Neste dag henrettes ni mannlige og tre kvinnelige tyske krigsforbrytere ved hengning. I oktober 1999 blir den pensjonerte svenske politimannen Herbert Molin funnet drept utenfor sitt hjem på en øde skogstrekning i Härjedalen. Alt tyder på at han er blitt mishandlet til døde. På gulvet i Molins hus finnes tydelige blodspor som om noen har danset tango med offeret. I Borås leser en tidligere kollega, Stefan Lindman, om drapet på Molin. Snart begynner han å ane at en ond fortid har innhentet mannen som en gang søkte tilflukt i Härjedalen.

Fjerde roman ut er Glassdjevelen av Helene Tursten. Dette var den første romanen om Irene Huss som jeg leste, og selv om jeg har likt alle bøkene i serien veldig godt, så er det nok denne som har gjort aller størst inntrykk på meg. Den begynner veldig mystisk og har i starten okkulte undertoner, men utvikler seg etterhvert til å omhandle langt alvorligere temaer.

En kald kveld i slutten av mars blir tre mennesker myrdet utenfor Göteborg. Neste dag finner politiet liket av 31 år gamle Jacob Schyttelius i en hytte. Noen timer senere finner de foreldrene hans, Elsa og Sten, skutt på nært hold mens de sov. På soveværelset henger et krusifiks som er vendt opp ned. Politietterforsker Irene Huss oppdager snart at både Sten og sønnen Jacob forsøkte å finne spor etter satanister som hadde satt fyr på en kirke i området. Men Irene Huss blir etter hvert overbevist at det eneste gjenlevende familiemedlemmet sitter med løsningen på gåten.

Neste krim kommer fra Island, og det er selvfølgelig Arnaldur Indridason sin Myren. Her blir vi for første gang kjent med etterforsker Erlendur, og det syntes jeg var et så hyggelig bekjentskap, at jeg fortsatte å lese de neste bøkene i serien. Her, som i flere av de overnevnte bøkene, så spiller fortiden en stor rolle for de kriminelle handlingene som utspiller seg i dagens Reykjavik.

En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen viser det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island.

Fra Island går turen tilbake til Norge og Vestfold. Det ingen vet av Jan Mehlum er en skikkelig skremmende bok som kan gjøre noen og enhver paranoid. Svend Foynd er en advokat som bryr seg om de vanskeligstilte i samfunnet, og en krimhelt som jeg har stor sans for. – Sjekk forresten ut omslaget – det er ekkelt!

En ung, enslig kvinne dør brått fra sin lille datter. Under arbeidet med boet gjør advokat Svend Foyn funn som tyder på at kvinnen ble overvåket. Alt hun sa og alt hun gjorde, ble systematisk kartlagt. Samtidig dukker det opp liknende saker – unge mødre som dør brått og dramatisk fra sine små barn. Myndighetene konkluderer med selvmord og ulykker, men Foyn slår seg ikke til ro med svaret.

Jeg holder meg i Norge litt til, men nå går turen til Bergen og den loslitte sosialarbeideren/privatdetektiven Varg Veum. Det er vanskelig å velge kun en av Gunnar Staalesens romaner, men dersom jeg MÅ, så blir det Din, til døden. Varg Veums omsorg i møtet med sin aller yngste klient noen sinne er så utrolig vart og varmt skildret. Her er det en som virkelig tar barnet på alvor!

 Den yngste klienten Varg Veum noensinne har hatt – en guttunge på 8-9 år – dukker opp i kontoret på Strandkaien en mild februardag. En ungdomsbande har stjålet sykkelen hans. Varg Veum rykker ut, redder sykkelen og blir kjent med guttens mor. Et behagelig bekjentskap … Men så skjer det et mord, og hvem andre blir arrestert som hovedmistenkt enn nettopp denne kvinnen? Varg Veum må sette alle kluter til for å finne ut hva som virkelig er skjedd.

Så må jeg ta en svipptur over fjorden til Danmark og den noe spesielle avdelingen Q. Kvinnen i buret av Jussi Adler – Olsen er en intens, ubehagelig og skremmende roman, men akk så bra så bra!

Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen.

Den neste forfatteren må jeg bare ha med; Unni Lindell. Boka som for meg er mest slukverdig er Sørgekåpen.  Lindell spinner sine tråder på kløktig vis, og slutten er både overraskende og skremmende.

Fem småjenter på et fotografi. Tyve år senere blir en av dem drept, mens en annen forsvinner sporløst. Lise Sommer er redd! Bestevenninnen Ester Synnøve Lønn er funnet drept med strupen skåret over, i leiligheten sin i Oslo. Noen dager senere forsvinner den lille sønnen hennes også, og når politiet begynner å skrape i fasaden, viser det seg at en tredje venninne av Lise og Ester Synnøve har vært savnet i to år. Forholdet mellom venninnene skjuler mørke understrømmer. Hva var det egentlig som skjedde da jentene var små? Og mødrene, hva skjuler mødrene? Tilla Mortensen, den forsvunne Vesla Mortensens mor, bærer på et tungt hat. ” Når mamma blir sinna er det ikke godt å si hva hun kan komme til å gjøre” – står det på en lapp som etterforskerne finner. De mørke trådene mellom menneskene er vevet sammen i et farlig mønster. Det er noen som ønsker hevn, men hvem og hvorfor?

Helt til sist, men slett ikke minst, så velger jeg meg en skikkelig opera – krim; Øystein Wiik sin debutroman Dødelig Applaus. Jeg visste at Wiik kunne synge, men jammen kan han skrive også  – og det skikkelig! Og etter denne romanen, så er jeg helt overbevist om at det foregår både det ene og det andre bak kulissene 😉

En augustaften i 2009 står den verdensberømte James Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet at den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også én som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt. Drapet er opptakten til dramatiske hendelser som sender sjokkbølger gjennom det internasjonale operamiljøet.

Til slutt en liten oppsummering, for jeg ser at det er en del emner som går igjen: Av disse ti forfatterne er fem norske, tre svenske, en islandsk og en dansk. Sju av forfatterne er menn og da er naturlig nok tre av dem kvinnelige. Seks av hovedpersonene er menn, og uansett om de er politietterforskere, privatdetektiver eller advokater, så er de alle noe frynsete  –  men fryktelig gode! Fortiden står sentralt i seks av romanene.

Hvilke bøker er dine slukebøker?

Bildene har jeg funnet her, mens info om bøkene er hentet herfra.

Boktema: «All I want for Christmas».

Boktemaet hos Anette er i dag «Hvilke bøker ønsker du deg til jul?» I år er det faktisk første gang jeg ikke hargitt en velfylt bokønskeliste til andre. Det høres kanskje pussig ut siden jeg er en selverklært bokelsker av dimensjoner, som liker veldig godt å eie bøkene jeg leser, men sånn er det blitt – er det noen andre som synes at jula har kommet ekstra fort i år? Det betyr ikke at jeg ikke har en stor ønskeliste på for eksempel Book Depository og mentalt, jeg har bare ikke uttrykt disse ønskene til noen andre – før nå, så dersom noen nære og kjære ser dette og tilfeldigvis ikke har kjøpt gave til meg ennå, så kommer det noen forslag her 😉

The Somnambulist av Essie Fox. Både Bokelskerinnen og Christina har skrevet gode omtaler av denne debutromanen. 1800 – talls gotikk og moderne klassiker blir nevnt, det samme blir herskapshus og mørke hemmeligheter, og dette er mildt sagt svært fristende.

‘Some secrets are better left buried…’ When seventeen-year old Phoebe Turner visits Wilton’s Music Hall to watch her Aunt Cissy performing on stage, she risks the wrath of her mother Maud who marches with the Hallelujah Army, campaigning for all London theatres to close. While there, Phoebe is drawn to a stranger, the enigmatic Nathaniel Samuels who heralds dramatic changes in the lives of all three women. When offered the position of companion to Nathaniel’s reclusive wife, Phoebe leaves her life in London’s East End for Dinwood Court in Herefordshire – a house that may well be haunted and which holds the darkest of truths. In a gloriously gothic debut, Essie Fox weaves a spellbinding tale of guilt and deception, regret and lost love.

Kilde 

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Jeg ble overbevist om at Shirley Jackson er en forfatter for meg etter at jeg leste We Have Always Lived in the Castle i høst. Ett av lesemålene mine for neste år er å lese mer av henne, blant annet denne. Bokelskerinnen og Labben har skrevet om romanen.

The classic supernatural thriller by an author who helped define the genre First published in 1959, Shirley Jackson’s «The Haunting of Hill House» has been hailed as a perfect work of unnerving terror. It is the story of four seekers who arrive at a notoriously unfriendly pile called Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of a «haunting»; Theodora, his lighthearted assistant; Eleanor, a friendless, fragile young woman well acquainted with poltergeists; and Luke, the future heir of Hill House. At first, their stay seems destined to be merely a spooky encounter with inexplicable phenomena. But Hill House is gathering its powers-and soon it will choose one of them to make its own.

Kilde

Gjenferd av Jo Nesbø. Jeg ser på meg selv som en stor Jo Nesbø og Harry Hole – fan, så hvorfor har jeg ikke lest den siste boka ennå?! Si det? Den står i allefall på ønskelista mi. Her kan du lese Line sin strålende omtale av den.

Harry Hole har tilbrakt tre år i Asia, men reiser tilbake til Oslo for å etterforske et drap i narkomiljøet som politiet mener de har oppklart. Den antatte gjerningsmannen er Oleg, sønnen til Harrys ekskjæreste Rakel. Drapet viser seg å ha sammenheng med et nytt og svært avhengighetsskapende dop, fiolin, og etterforskningen får et omfang som Harry ikke hadde sett for seg. De fleste sporene peker en vei, og det er oppover.

Kilde

Har du noen bokønsker til jul?