#4/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Mai er favorittmåneden min – da har jeg bursdag, det begynner å nærme seg sommer – men det er allikevel ikke for varmt, bare akkurat akkurat passe og alt er liksom så lett, boblete og fint. Mai er for meg som et deilig kaldt glass med Prosecco! Mmmmm!

lestiaprilOg siden det er bikket en ny måned, så er det på tide med et månedsoppgjør – hvordan ligger jeg an i forhold til måloppnåelsen – ligger jeg på nivå 1, 2 eller 3? Jeg er nok ikke helt på treeren, men at jeg er godt innenfor nivå 2, ja, det er jeg sikker på. April har vært en god måned både kvalitativt og kvantitativt; jeg leste fem bøker der to av bøkene tilsammen hadde 1400 sider! To svære bøker, med andre ord! De tre andre var av mer vanlig størrelse. Disse fem bøkene gjør at jeg hittil i år har lest 21 bøker, og i følge GoodReads er jeg nå to bøker foran målet mitt på 60 bøker. Jeg er fornøyd med det!

Etter en intens krimperiode i februar og mars, lovte jeg meg selv at jeg skulle ta en liten pause fra den sjangeren. Med unntak av Det syvende barnet av Erik Valeur så har jeg klart dette med glans. Nå skal det også sies at Det syvende barnet var min planlagte påskekrim, og siden påsken varte lengre enn mars så dro jeg med den inn i april også. Jeg likte boka, men det var med sin firer den boka jeg likte minst – og det sier jo noe om hvor godt jeg likte de andre bøkene! Etter påskekrimmen hentet jeg frem en roman som jeg har hatt i hylla siden i fjor, og som jeg egentlig var ganske skeptisk til: Arven av Katherine Webb.  Dette er en roman med to parallelle historier ala Kate Morton, og jeg må innrømme at Lucinda Riley har, med sine Orkideer, skremt meg litt unna denne typen bøker. Og kanskje var det denne skepsisen som gjorde at jeg endte opp med å bli skikkelig positivt overrasket? For det ble jeg! Katherine Webb kan skrive, og hun skriver godt også! Hun var like god som Morton! O lykke!! Etter denne fine leseopplevelsen kastet jeg meg over en liten brev – dokumentar om litteratur og boksamling; 84. Charing Cross Road av Helene Hanff og den ble med sine korte, sjarmerende og allikevel innholdsrike brev månedens favorittbok. Terningkast 6 og en nødvendighet for alle som er glad i bøker.

Bøker handlet også den neste romanen om: Northanger Abbey av Jane Austen var april sin lesesirkelbok hos Line. Siden den både er en 1001- bok og en klassiker, så fikk jeg to fine kryss for denne morsomme godbiten – ja, og så en ny Austen – favoritt, da. Ikke verst det. På slutten av måneden fikk jeg skikkelig lyst på mer parallelle historier, familiehemmeligheter, kjærlighet og mystikk, så jeg leste den nyeste romanen til Kate Morton: Hemmeligheter. Den var like god som jeg forventet – det er så deilig å synke ned i en skikkelig god historie!

I tillegg til at bøker og lesing har vært et av temaene i flere av bøkene jeg har lest, så har jeg selvfølgelig også handlet en del bøker – og det er bra. Mer tror jeg ikke jeg vil si om den saken.

Litt statistikk:

  • 21 av 60 bøker lest og omtaler skrevet.
  • 4 av 6 1001 – bøker.
  • 3 av 12 klassikere.
  • 3 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 1 av 6 grafiske romaner.
  • 1 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Statistikken viser helt klart at jeg hittil i år har lykkes mest med 1001 – målet og dokufebermålet mitt. Jeg opplever også at jeg er i gang med klassikerne. Siden jeg har fått noen nye Buffy – tegneserier i hus, samt memoarene til Shirley Jackson så regner jeg med at det blir både grafiske romaner – kryss og Shirley Jackson – kryss ganske så snart. Jeg dessverre ikke helt i humør til å lese Dickens, Rushdie og Gaiman ennå, heller ikke er jeg klar for YA – serier – men det kommer nok. Det er 7 måneder igjen ;-).

I april så har jeg vært så heldig å få vært sosial med flere bokbloggere. I begynnelsen av måneden kom Solgunn til Oslo, og hun  fikk med seg en liten fin bunt av bokbloggere på å utforske den samiske teaterscenen; Elisabeth, Lise, Ingalill, Ellikken og jeg møtte spent opp – og hadde en herlig kveld med deilig mat og god drikke. For en fin fin gjeng! Det er så morsomt at vi, til tross for at vi bare har møttes en gang tidligere, har så mye å prate om!  Teater ble det ikke, men det var visstnok like greit. Mer utførlig skildring av kvelden – med bildebevis –  kan du lese her, her og her. Bokbloggertreffkomiteen – Elin, Lise, Line, Gro, Rose – Marie og meg selv – har også hatt møte, og det er alltid helt supert og engasjerende å møte disse flotte damene! I tillegg har jeg vært på bokloppis med Line. Bokutvalget var dårlig, selskapet meget bra :-D.

Hvordan har lesemåneden din vært?

Hemmeligheter av Kate Morton.

mortonApril har vært måneden for parallelle historier, mystikk, gåter og familiehemmeligheter her på Skribleriene, og  Kate Morton sin nyeste roman Hemmeligheter er ikke et unntak. Den inneholder alle ovennevnte ingredienser, samt en forrykende god og stor fortelling.

I 1961 blir Laurel, da 16 år og opprørsk, vitne til en forbrytelse som endrer på hvordan hun ser på familien sin. 40 år etter er Laurel tilbake på familiegården i forbindelse med morens sykdom. I årene som har gått er hun blitt en suksessrik skuespiller, men hun plages fremdeles av minnene og mysteriet rundt det hun opplevde som ungdom. For å forstå hendelsen begynner hun å grave i morens fortid og hennes tid i London under krigen, da hun var ung og eventyrlysten. Under «etterforskningen» kommer Laurel over to navn; Vivien og Jimmy, og snart blir det tydelig at disse to spiller en sentral rolle i mysteriet rundt hvem moren hennes egentlig er og hva hun skjuler.

I Hemmeligheter følger Kate Morton sin egen suksessoppskrift fra romaner som Tilbake til Riverton og Den hemmelige hagen; to parallellhistorier der hendelser i fortiden påvirker begivenheter og personer i nåtiden. Dette kan kanskje virke veldig formelaktig, forutsigbart og kjedelig – du vet hva du får, på en måte – og for de forfatterne som ikke behersker dette grepet så kan det virkelig bli både forutsigbart og kjedelig, men det opplever jeg ikke i det hele tatt med bøkene til Morton, heller ikke med Hemmeligheter. Nå kan jo Kate Morton regnes som dronningen av denne typen bøker, og det er en tittel hun virkelig fortjener!

Jeg opplever Kate Morton som en svært god historieforteller. Hun skaper skjebner og karakterer som treffer meg og som jeg underveis i lesingen bare bryr meg mer og mer om. Vanligvis er det kanskje et par – tre personer som jeg knytter ekstra til meg mens jeg leser, men i Hemmeligheter er det som om alle tar en bit av meg og gjør noe med meg. Det er Laurel og søstrene hennes som på en måte er så ulike, men som allikevel utfyller hverandre – jeg kunne gjerne tenkt meg å tatt del i en av deres pikniker på 1960 – tallet. Det er moren med alle de fantastiske fortellingene og den elleville fantasien som elsker mannen sin og som står opp med ham om natten og danser. Det er den snåle, men smarte lillebroren som sjarmerer alle. Det er moren den gangen hun var Dolly og London ble bombet, det er Dollys kjæreste; fotografen Jimmy og den rike og utilgjengelige Vivien. Det er mange å holde styr på, men de og hendelsene rundt dem er skildret på en slik måte at de fremstår som ekte og troverdige personer. Alle som en!

De parallelle historiene som blir fortalt; nåtiden mens Laurel prøver å finne ut av morens hemmelighet og hva som egentlig skjedde i 1961, samt Vivien, Dolly og Jimmys historier fra 2. verdenskrig er alle svært godt utarbeidet og de henger sammen på en god og logisk måte. Jeg ble mest engasjert i historiene fra fortiden, men det tenker jeg er naturlig, og kanskje også hensikten – det er jo hendelsene i denne perioden som får fatale konsekvenser for Laurel sin familie i etterkant. Samtidig synes jeg at samspillet mellom fortid og nåtid fungerer bra. De forskjellige begivenhetene og tidsperiodene utfyller hverandre og beriker romanen, og dette gjør leseopplevelse til en skikkelig opplevelse for min del. Romanen har driv og spenning, og jeg blir som alltid glad og fornøyd når de verste klisjeer og svulstigheter unngås.

Romanen inneholder flere mysterier; hva skjedde egentlig den varme sommerdagen i 1961? Hva var det som hendte mellom Dolly, Jimmy og Vivien under 2. verdenskrig? Og hvilke konsekvenser har det gitt? Jeg synes det er spennende å følge Laurels jakt etter svar og være med på å avdekke detalj for detalj, spor for spor. Parallellhistoriene gir, som sagt, en egen dybde, nærhet og forståelse til fortellingen. Det liker jeg! Det pleier alltid å være en tvist i Kate Morton sine romaner, også i denne, og som vanlig så klarer jeg ikke helt å se  vendingen før den kommer – men en liten anelse, en liten følelse av at noe ikke helt stemmer, det fikk jeg – og dette er noe som pirrer nysgjerrigheten min og får meg til å lese videre og videre. Svarene på gåtene er, når de kommer, både overraskende og logiske på samme tid. Det må på en måte være akkurat slik, det føles helt riktig. Fint og trist på en gang.

Jeg pleier noen ganger å tenke at noen bøker leser jeg med hodet og andre leser jeg med hjertet. Hemmeligheter av Kate Morton havner i den siste kategorien, den er en ordentlig hjertebok! Jeg gjorde faktisk et forsøk på å presse den inn i brystet mitt da jeg var ferdig, sånn for å holde på følelsen litt lenger – det gikk selvfølgelig ikke, men jeg kjenner at jeg ikke har gitt helt slipp på Dolly, Vivien, Jimmy og de andre ennå. Anbefales!

Karin og Lise har også skrevet om romanen.

Tusen takk til Schibsted Forlag for dette eksemplaret.

Sammenhenger

Jeg synes det er morsomt å se sammenhenger mellom TV-serier jeg ser og bøker jeg leser. Den siste uka har den ene referansen etter den andre dukket opp. Hør bare her;

I heimen har vi fått en ny TV – serie- dille, og det er en serie som må være alle nerdeseriers store dronning: Warehouse 13. Og her florerer det sv referanser til alle de andre deilige nerdefavorittene mine:
– to av skuespillerne fra Firefly dukker opp i en episode om superhelter (Joss Whedon).
– en av karakterene bruker et av favoritt uttrykkene til Doctor Who: allonz-y.
– en av hovedpersonene elsker rød lakris slik som Walter i Fringe.
og det finnes sikkert en hel drøss til som jeg ennå ikke har kommet til. Det er så gøy!

Akkurat nå leser jeg den nyeste til Kate Morton;  Hemmeligheter. Ta en titt på bildet og se om du tenker det samme som meg.

image

Tilfeldigheter?  Nei,  jeg tru’kke det!

Arven av Katherine Webb

I jakten på Mortonsk magi er det nå Arven av Katherine Webb som står for tur,arven og jeg må innrømme at jeg satte i gang med denne romanen med litt labre forventninger. Jakten har ført med seg, slik det ofte er med jakt, både oppturer – Natasha Solomons Fortellingen i fiolinen – og nedturer – Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Som alltid når jeg hopper inn i en roman av denne typen der fortid møter nåtid, med hemmeligheter  og gjerne en herregård spiller store roller, ja, da håper jeg at jeg blir feid av gårde, sugd inn i historien og møter en god, klassisk fortelling. Om Arven innfridde dette? Jupp, til gangs!

Erica og Beth har etter bestemorens død arvet Storton Manor, godset de tilbrakte alle somrene som barn. Beth har i lang tid slitt med en tung depresjon, og Erica er spent på om godset og alle minnene som er knyttet til stedet vil påvirke søsteren på en god måte. Mens hun rydder i eiendelene blir hun overstrømmet av minner fra barndommen og om fetteren Henry som forsvant sporløst som 11 – åring. Erica føler at det er noe hun ikke husker rundt forsvinningen og hun har en anelse om at dette også er noe som har påvirket Beth og vært en utløser for depresjonen.

Under ryddingen kommer hun over et bilde av oldemoren Caroline som ung, bærende på et barn som ingen vet hvem er. Hadde Caroline et barn utenfor ekteskap? Og hva er egentlig årsaken til Carolines og senere hennes datters bitterhet?

Jeg må innrømme det først som sist, jeg ble veldig overrasket over hvor god denne romanen faktisk er og hvor grepet jeg ble av historiene som skildres! Historien er i seg selv ikke veldig original; den følger oppbyggingen som er vanlig i denne typen bøker med en historie fra nåtiden og en fra fortiden, men utførelsen opplever jeg som svært god. Begge historiene er spennende og medrivende, og jeg ble dratt med på en følelsesmessig rundreise inn i teksten fra første setning. Jeg kunne kjenne både handlingen og karakterene krype inn under huden på meg og jeg hadde en stor klump i brystet mens jeg leste store deler av romanen. Jeg  rett og slett brydde meg om det som skjedde med dem alle sammen, også de mer usympatiske av dem. Dette mener jeg er fordi Katherine Webb er veldig dyktig til å skape troverdige karakterer som man på en eller annen måte forstår, være seg om de er likbare eller ikke. Det er faktisk i forhold til de mer usympatiske personene at forfatterens evne til å skildre mennesker kommer aller best frem. Oldemoren Caroline og bestemoren Meredith er beint ut noen skikkelige skrømt, men Webb gjør dem levende og forteller deres historie på en så vàr og nær måte at jeg som leser forstår handlingene deres. Jeg klarer å sette meg inn i deres situasjon og forstå hvorfor de er blitt som de er blitt og hvorfor de handler og reagerer slik de gjør. Og det gjør at jeg bryr meg om dem og knytter meg til dem på samme måte som jeg gjør med de mer sympatiske Erica og Beth. Det er så fint!

Arven er Katherine Webb sin debutroman, og den viser med stor tydelighet at hun kan skape en historie som fenger og gjøre den levende, samtidig som at hun skriver svært godt. Jeg synes at skildringene er sanselige, det er lett å sette seg inn i de ulike bakteppene; herregården, de sommerlige eventyrene, præriens varme, den kilende sanden, samtidig som dialogene mellom personene fremstår som naturlige og ekte, og med god flyt. Det er også deilig å se at romanen er helt fri for svulstig språk og klisjeer! Jippi!!

Anbefales!

Lise, Gro, Askeladden, Min bokhylle, Solgunn, ElidaLenaElin og Min bok – og maleblogg har også skrevet om boka.

Toglektyre

Jeg reiser mye kollektivt, og min favoritt er helt klart toget. Det er to grunner til det; jeg blir ikke bilsyk og jeg kan sitte og lese.
Akkurat nå er jeg på vei inn til Oslo og med meg har jeg selvfølgelig en bok. I jakten på Mortonsk magi har jeg kommet til Katherine Webb sin Arven. Jeg har ikke kommet langt, men allerede nå så synes jeg den er mye bedre enn Orkideens hemmelighet som jeg leste i jula. Og godt er det!

image

Senere denne måneden skal jeg kaste meg over den ordentlige Kate Morton og hennes Hemmeligheter – etter Austen og Northanger Abbey.  Men nå; Arven!

Ønsker alle en strålende fredag!

Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

bøkersommåleses

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

# 8: Hvordan ligger jeg an?!? (Og der jeg beviser at jeg er en coverh*re).

2. september allerede! Jeg skal si at august bare har fløyet forbi, ja! Men jeg har jo fått lest en del, og det er på tide med et lite tilbakeblikk og den åttende evalueringen av lesemål for 2012.

I 2012 så langt har jeg lest 37 bøker, og det betyr at jeg ligger godt an i forhold til målet om å lese 52 bøker hele året. Jeg tror faktisk at jeg kan klare å lese en del flere, og det gjør jo ingenting. I august ligger antall leste bøker på 5 + 1/2 + 1/2 – De to halve er to bøker, derfor vil det bli feil å si at jeg leste seks hele. Logisk? Ja, sier matematikklæreren. Jeg er altså fornøyd med kvantiteten. Hvordan er det så  med det viktigste –kvaliteten? Jo, jeg må si at jeg er godt fornøyd på det området også. Fire av bøkene har fått terningkast 5, og den ene av disse beveger seg sakte og sikkert mot toppkarakter. Ja, jeg snakker om deg, Gatsby – du bare vokser og vokser og blir bedre og bedre jo mer jeg tenker på deg! Zita fikk en umiddelbar 6’er – en helt fantastisk historie! Den romanen som skuffet meg mest er Hver dag av David Levithan, hvorfor og hvor mye den skuffet kan du lese nærmere utgivelsesdatoen. Jeg kan trøste dere med at det mest sannsynlig er jeg som er vanskelig og sær – for den er blitt godt mottatt av andre bloggere som jeg pleier å være enig med. Ellers har sjangerne variert, det har blitt både realistiske og urealistiske – realistiske romaner, grafiske romaner og fantasy.

August var også kick – off for Silje Goes Classic – prosjektet mitt. Starten var veldig bra, og jeg er veldig gira på fortsettelsen. Det merker både kontoen min og postmannen… mer om det siden.  Jeg har også fått en fornyet interesse for 1001 – lista, så jeg skal se om jeg får presset inn noen slike bøker i planene også. Ofte kan jeg for øvrig slå disse to sammen, og det er en fordel.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller Gaiman, men hva gjør vel det når jeg har lest Fitzgerald? Ingenting, spør du meg. Jeg kan i allefall krysse av for to leste grafiske romaner, og det er ikke dårlig! Som dere sikker så i forrige avsnitt, så er ikke bokkjøpbegrensningsmålet nådd i august, heller, og skal jeg være helt ærlig så ser det allerede dårlig ut for september. Men, hei, skal man lese klassikere, så skal man lese klassikere – jeg kan jo ikke gjenlese de jeg har i hylla hele tiden. Og så er det så mange utrolig flotte omslag, ta for eksempel disse to:

De bare roper Silje!

Og så har vi de fine nye utgavene til Penguin Library, som Elizabeth Gaskell sin North and South.

Dere hadde vel ikke sagt nei til noe så delikat dere heller?

Omslagene på de to bøkene her er også flotte:

Mister Pip har forøvrig Clementine skrevet om, og i det øyeblikket jeg så at Hugh Laurie spiller hovedrollen i filmatiseringen, da var jeg solgt. Boka skal leses og filmen skal ses!

Denne månedens tema blir Boka i boka, og siden Dickens og Great Expectations spiller en sental rolle i Mister Pip av Lloyd Jones, vil dette bli en av bøkene jeg leser. Andre bøker som kommer innunder dette temaet er The Eyre Affaire og The Big Over Easy av Jasper Fforde, En Svunnen Tid av Kate Morton og  The End of Mr Y av Scarlett Thomas. Jeg får se hva jeg rekker. Jeg kommer allikevel til å starte måneden med en krimroman; Frode Granhus sin nyeste: Stormen. Jeg var så heldig at jeg fikk den av Schibsted, og jeg gleder meg veldig til å møte igjen politibetjent Rino Carlsen.

Silje Goes Classic denne måneden blir mest sannsynlig I Capture the Castle av Dodie Smith.

Hvilke leseplaner har du?