#4/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

Mai er favorittmåneden min – da har jeg bursdag, det begynner å nærme seg sommer – men det er allikevel ikke for varmt, bare akkurat akkurat passe og alt er liksom så lett, boblete og fint. Mai er for meg som et deilig kaldt glass med Prosecco! Mmmmm!

lestiaprilOg siden det er bikket en ny måned, så er det på tide med et månedsoppgjør – hvordan ligger jeg an i forhold til måloppnåelsen – ligger jeg på nivå 1, 2 eller 3? Jeg er nok ikke helt på treeren, men at jeg er godt innenfor nivå 2, ja, det er jeg sikker på. April har vært en god måned både kvalitativt og kvantitativt; jeg leste fem bøker der to av bøkene tilsammen hadde 1400 sider! To svære bøker, med andre ord! De tre andre var av mer vanlig størrelse. Disse fem bøkene gjør at jeg hittil i år har lest 21 bøker, og i følge GoodReads er jeg nå to bøker foran målet mitt på 60 bøker. Jeg er fornøyd med det!

Etter en intens krimperiode i februar og mars, lovte jeg meg selv at jeg skulle ta en liten pause fra den sjangeren. Med unntak av Det syvende barnet av Erik Valeur så har jeg klart dette med glans. Nå skal det også sies at Det syvende barnet var min planlagte påskekrim, og siden påsken varte lengre enn mars så dro jeg med den inn i april også. Jeg likte boka, men det var med sin firer den boka jeg likte minst – og det sier jo noe om hvor godt jeg likte de andre bøkene! Etter påskekrimmen hentet jeg frem en roman som jeg har hatt i hylla siden i fjor, og som jeg egentlig var ganske skeptisk til: Arven av Katherine Webb.  Dette er en roman med to parallelle historier ala Kate Morton, og jeg må innrømme at Lucinda Riley har, med sine Orkideer, skremt meg litt unna denne typen bøker. Og kanskje var det denne skepsisen som gjorde at jeg endte opp med å bli skikkelig positivt overrasket? For det ble jeg! Katherine Webb kan skrive, og hun skriver godt også! Hun var like god som Morton! O lykke!! Etter denne fine leseopplevelsen kastet jeg meg over en liten brev – dokumentar om litteratur og boksamling; 84. Charing Cross Road av Helene Hanff og den ble med sine korte, sjarmerende og allikevel innholdsrike brev månedens favorittbok. Terningkast 6 og en nødvendighet for alle som er glad i bøker.

Bøker handlet også den neste romanen om: Northanger Abbey av Jane Austen var april sin lesesirkelbok hos Line. Siden den både er en 1001- bok og en klassiker, så fikk jeg to fine kryss for denne morsomme godbiten – ja, og så en ny Austen – favoritt, da. Ikke verst det. På slutten av måneden fikk jeg skikkelig lyst på mer parallelle historier, familiehemmeligheter, kjærlighet og mystikk, så jeg leste den nyeste romanen til Kate Morton: Hemmeligheter. Den var like god som jeg forventet – det er så deilig å synke ned i en skikkelig god historie!

I tillegg til at bøker og lesing har vært et av temaene i flere av bøkene jeg har lest, så har jeg selvfølgelig også handlet en del bøker – og det er bra. Mer tror jeg ikke jeg vil si om den saken.

Litt statistikk:

  • 21 av 60 bøker lest og omtaler skrevet.
  • 4 av 6 1001 – bøker.
  • 3 av 12 klassikere.
  • 3 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 1 av 6 grafiske romaner.
  • 1 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Statistikken viser helt klart at jeg hittil i år har lykkes mest med 1001 – målet og dokufebermålet mitt. Jeg opplever også at jeg er i gang med klassikerne. Siden jeg har fått noen nye Buffy – tegneserier i hus, samt memoarene til Shirley Jackson så regner jeg med at det blir både grafiske romaner – kryss og Shirley Jackson – kryss ganske så snart. Jeg dessverre ikke helt i humør til å lese Dickens, Rushdie og Gaiman ennå, heller ikke er jeg klar for YA – serier – men det kommer nok. Det er 7 måneder igjen ;-).

I april så har jeg vært så heldig å få vært sosial med flere bokbloggere. I begynnelsen av måneden kom Solgunn til Oslo, og hun  fikk med seg en liten fin bunt av bokbloggere på å utforske den samiske teaterscenen; Elisabeth, Lise, Ingalill, Ellikken og jeg møtte spent opp – og hadde en herlig kveld med deilig mat og god drikke. For en fin fin gjeng! Det er så morsomt at vi, til tross for at vi bare har møttes en gang tidligere, har så mye å prate om!  Teater ble det ikke, men det var visstnok like greit. Mer utførlig skildring av kvelden – med bildebevis –  kan du lese her, her og her. Bokbloggertreffkomiteen – Elin, Lise, Line, Gro, Rose – Marie og meg selv – har også hatt møte, og det er alltid helt supert og engasjerende å møte disse flotte damene! I tillegg har jeg vært på bokloppis med Line. Bokutvalget var dårlig, selskapet meget bra :-D.

Hvordan har lesemåneden din vært?

Arven av Katherine Webb

I jakten på Mortonsk magi er det nå Arven av Katherine Webb som står for tur,arven og jeg må innrømme at jeg satte i gang med denne romanen med litt labre forventninger. Jakten har ført med seg, slik det ofte er med jakt, både oppturer – Natasha Solomons Fortellingen i fiolinen – og nedturer – Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Som alltid når jeg hopper inn i en roman av denne typen der fortid møter nåtid, med hemmeligheter  og gjerne en herregård spiller store roller, ja, da håper jeg at jeg blir feid av gårde, sugd inn i historien og møter en god, klassisk fortelling. Om Arven innfridde dette? Jupp, til gangs!

Erica og Beth har etter bestemorens død arvet Storton Manor, godset de tilbrakte alle somrene som barn. Beth har i lang tid slitt med en tung depresjon, og Erica er spent på om godset og alle minnene som er knyttet til stedet vil påvirke søsteren på en god måte. Mens hun rydder i eiendelene blir hun overstrømmet av minner fra barndommen og om fetteren Henry som forsvant sporløst som 11 – åring. Erica føler at det er noe hun ikke husker rundt forsvinningen og hun har en anelse om at dette også er noe som har påvirket Beth og vært en utløser for depresjonen.

Under ryddingen kommer hun over et bilde av oldemoren Caroline som ung, bærende på et barn som ingen vet hvem er. Hadde Caroline et barn utenfor ekteskap? Og hva er egentlig årsaken til Carolines og senere hennes datters bitterhet?

Jeg må innrømme det først som sist, jeg ble veldig overrasket over hvor god denne romanen faktisk er og hvor grepet jeg ble av historiene som skildres! Historien er i seg selv ikke veldig original; den følger oppbyggingen som er vanlig i denne typen bøker med en historie fra nåtiden og en fra fortiden, men utførelsen opplever jeg som svært god. Begge historiene er spennende og medrivende, og jeg ble dratt med på en følelsesmessig rundreise inn i teksten fra første setning. Jeg kunne kjenne både handlingen og karakterene krype inn under huden på meg og jeg hadde en stor klump i brystet mens jeg leste store deler av romanen. Jeg  rett og slett brydde meg om det som skjedde med dem alle sammen, også de mer usympatiske av dem. Dette mener jeg er fordi Katherine Webb er veldig dyktig til å skape troverdige karakterer som man på en eller annen måte forstår, være seg om de er likbare eller ikke. Det er faktisk i forhold til de mer usympatiske personene at forfatterens evne til å skildre mennesker kommer aller best frem. Oldemoren Caroline og bestemoren Meredith er beint ut noen skikkelige skrømt, men Webb gjør dem levende og forteller deres historie på en så vàr og nær måte at jeg som leser forstår handlingene deres. Jeg klarer å sette meg inn i deres situasjon og forstå hvorfor de er blitt som de er blitt og hvorfor de handler og reagerer slik de gjør. Og det gjør at jeg bryr meg om dem og knytter meg til dem på samme måte som jeg gjør med de mer sympatiske Erica og Beth. Det er så fint!

Arven er Katherine Webb sin debutroman, og den viser med stor tydelighet at hun kan skape en historie som fenger og gjøre den levende, samtidig som at hun skriver svært godt. Jeg synes at skildringene er sanselige, det er lett å sette seg inn i de ulike bakteppene; herregården, de sommerlige eventyrene, præriens varme, den kilende sanden, samtidig som dialogene mellom personene fremstår som naturlige og ekte, og med god flyt. Det er også deilig å se at romanen er helt fri for svulstig språk og klisjeer! Jippi!!

Anbefales!

Lise, Gro, Askeladden, Min bokhylle, Solgunn, ElidaLenaElin og Min bok – og maleblogg har også skrevet om boka.

Toglektyre

Jeg reiser mye kollektivt, og min favoritt er helt klart toget. Det er to grunner til det; jeg blir ikke bilsyk og jeg kan sitte og lese.
Akkurat nå er jeg på vei inn til Oslo og med meg har jeg selvfølgelig en bok. I jakten på Mortonsk magi har jeg kommet til Katherine Webb sin Arven. Jeg har ikke kommet langt, men allerede nå så synes jeg den er mye bedre enn Orkideens hemmelighet som jeg leste i jula. Og godt er det!

image

Senere denne måneden skal jeg kaste meg over den ordentlige Kate Morton og hennes Hemmeligheter – etter Austen og Northanger Abbey.  Men nå; Arven!

Ønsker alle en strålende fredag!