Oktober er måneden for skrekk og gru….

… Det blir mørkere, det regner mer og Halloween nærmer seg (på godt og vondt) – og det er mer plass til spøkelser og andre skumlerier. Da er det jo på sin plass med ekstra fokus på skumle bøker også, er det ikke? Jeg synes jeg har begynt lesemåneden ganske greit på dette området; både Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel og Erebos av Ursula Poznanski er skumle på hver sin måte – jeg er ikke i tvil om hvilken måte jeg liker best, men mer om det i et senere innlegg.

I dag er det fredag og Bokelskerinnen har sin ukentlige post Fremtidige Favoritter. Og treffende nok så er nettopp temaet spenning og skrekk – det vil jeg selvfølgelig være med på! Så her kommer mine potensielle, skrekkelige favoritter – og hvem vet; kanskje rekker jeg å få lest noen av dem i løpet av denne måneden også? Alle bøkene jeg nevner står allerede i hylla mi, noen er kjøpt inn ganske nylig, mens andre har stått der en stund og kost seg.

Silje goes classic – horror:

Det er særlig to bøker som skiller seg ut i forhold til Silje Goes Classic – prosjektet mitt og skumlerier. Disse bøkene er Susan Hill sin The Woman in Black og The Turn of the Screw av Henry James. Førstnevnte er blitt filmatisert to ganger, og den første filmen skremte livet av meg som 8 – 9 åring, mens den andre ikke var fullt så skremmende. Romanen og filmene handler om den unge advokaten Arthur Kipps som får i oppdrag å reise til Eel Marsh House for å delta i begravelsen til husets eneste beboer. Lite vet han om de tragiske hemmelighetene  huset skjuler…

The Turn of the Screw handler om en ung guvernante som reiser til et stort gods for å passe på to foreldreløse barn. I begynnelsen virker barna helt normale og velfungerende, men etterhvert begynner guvernanten å mistenke at noe er veldig galt og hun blir overbevist om at noe ondskapsfullt følger med på henne.

Horror- horror:

Tidligere i høst plukket jeg med meg horror romanen Ruinene av Scott Smith, og det gjorde jeg ene og alene fordi jeg for en stund siden så, likte og ble redd av filmen (aner noen et mønster her?). Boka handler om fire amerikanske studenter på ferie i Mexico. Da en av de nye kompisene deres forsvinner blir de med på letingen og begir seg ut i jungelen med kurs mot noen bortgjemte mayaruiner. Det som i utgangspunktet skulle være en spennende tur forandrer seg raskt til et grusomt mareritt, da de oppdager at i ruinene….

Possess av Gretchen McNeil er en ungdomshorror som jeg egentlig hadde store planer om å lese allerede for et år siden – den gang ei, men kanskje snart? I denne boka møter vi den femten år gamle Bridget Liu som bare ønsker å få være i fred; i fred fra den overbeskyttende moren, fra den søte sønnen til byens politibetjent og spesielt fra de skremmende stemmene hun plutselig hører. Dessverre viser det seg at stemmene tilhører demoner, og at Bridget har en sjelden evne – hun kan sende dem tilbake til det helvetet de kommer fra. Viktige stikkord i denne romanen er eksorsisme og demoniske planer.

Spøkelser, okkultisme og blodoffer – horror:

Bliss av Lauren Myracle har et ekkelt og foruroligende omslag, og et spennende resyme på baksiden – akkurat det som skal til for at jeg blir nysgjerrig og går til innkjøp av en roman – i allefall en gang i blandt. Bliss er ny på Crestview Academy, en skole som troner erverdig med eføykledde murvegger (må jo være drømmeskolen!!). Hun oppdager fort at alt ikke er som det skal på den gamle skolen, hun hører en stemme – en spøkelsesaktig stemme som forteller om et gammelt mord. Og ikke nok med det, det er noe, en kraft som lever i veggene på akademiet. En kraft som er sulten etter makt og som krever et blodoffer.

The Diviners av Libba Bray er en av årets forhåndsbestilte bøker for min del, og jeg har gledet meg til den helt siden jeg så traileren i sommer. 1920 – tall, New York, mord, kryptiske symboler, overnaturlige krefter, okkultisme og ondskap – å ja, jeg er med!

Horror (?) for barn:

I dag var jeg på Nancy Drew jakt i bruktbutikker og i tillegg til Nancy så fant jeg en flott haug med andre bøker. Blandt dem var de to første bøkene om Den Onde Greven av Lemony Snicket: Den Grufulle Begynnelse og Krypdyrkammeret. Jeg har ikke lest disse historiene før, men jeg ser for meg at det er herlig nifst og pussig. Vi følger de foreldreløse Baudelaire – søsknene gjennom sørgelige og ulykksalige hendelser som innebefatter blandt annet en frastøtende gjerningsmann, klesplagg som klør, en dødsgiftig slange og et gjensyn med et menneske de hadde håpet de aldri mer skulle se (fra baksidene).

Har du noen skumle leseplaner for oktober? Og har du lest noen av mine grøssende fremtidige favoritter?

Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel – samsvarte virkelig det gufne omslaget med bokas innhold?

Sånn, da var det gjort. Romanen med årets desidert ekleste omslag er herved lest – eller rettere sagt slukt – på to dager! Forventningene var høye, med et slikt bilde på forsiden så måtte jo innholdet være herlig grusomt og ekkelt – eller? Les videre så får du svar.

Mike er gift med Ylva og far til Sanna. Sammen bor de i en villa utenfor Helsingborg, og etter at Ylva hadde en affære et år tilbake så jobber de nå for å få forholdet på bena igjen. Så skjer det utenkelige. Ylva forsvinner – uten et spor. Mike mistenker at hun har blitt med noen hjem, men da timene blir til et helt døgn kontakter han politiet. Politiet mistenker raskt Mike, og begynner å lete etter motiver for at han selv skal ha tatt livet av Ylva.

Det ingen av dem vet er at Ylva lever og at hun er nærmere enn noen tror…

Hans Koppel er et pseudonym for barnebokforfatteren Petter Lidbeck. Kommer aldri mer tilbake er hans debutroman for et voksent publikum, og jeg må si at dette er både en spennende og intens debut. Som jeg skrev ovenfor så leste jeg boka ut på to dager, så for meg ble dette en skikkelig sidevender. Språket er lett, det flyter godt og historien som blir formidlet er oversiktelig – det du leser er det du får. Du må ikke tenke, grunne og analysere det som skjer, og det synes jeg er helt greit. Slike romaner er gode å lese en gang i blandt.

Koppel har med Kommer aldri mer tilbake skapt en skremmende historie der hevn og hat står sentralt. Under lesingen så trodde jeg på det som skjedde, selv om historien (forhåpentligvis) ikke er særlig sannsynlig. Det som jeg derimot opplevde som svært troverdig var de menneskelige reaksjonene – både Mike og Sanna sine reaksjoner i forhold til å miste en kone/mor, og da spesielt Mikes opplevelse i starten da han tror at Ylva har funnet seg en annen, Ylva sin reaksjon på de grusomhetene hun opplever, samt naboenes mistanker. Relasjonene mellom karakterene trodde jeg også på og jeg synes de var godt skildret.

I første halvdel av romanen så er spenningen til å ta og føle på. Historien er intens og jeg ønsket bare å lese videre for å finne ut hvordan det kom til å gå. Hvem som var gjerningspersonene og hvorfor de handlet som de gjorde var de største spenningsmomentene for meg. Vi får hele tiden små drypp og hentydninger til motivet, men aldri nok til at jeg kunne knipse i luften og si «Aha, det må jo være sånn!». Dessverre velger forfatteren å ta en M. Night Shyamalan og avsløre hvem kidnapperne er halveis i boka. For meg ble dette en real nedtur! Jeg vil ikke vite slike ting for tidlig, og i dette tilfellet så var det faktisk altfor tidlig! Jeg ønsker å bli holdt på pinebenken så lenge som mulig, i allefall til jeg har lest over  75 % av boka. Det må være noe form for fiffighet, en tvist. Det holder ikke at jeg får en liten mistanke, for så å oppleve at den mistanken blir bekreftet siden etter. Jeg er faktisk ikke en så god krimgåte – løser – det er rett og slett historien som sprekker!  Nå skal det sies at forfatteren klarer å holde på  noe av spenningen etter den store avsløringen, men ikke i samme grad som i begynnelsen. Siden vi vet hvem gjerningspersonene er og hva som driver dem, så ligger spenningen nå i om noen vil finne ut hva som har skjedd, om Ylva vil komme seg unna og om de skyldige får sin straff. Og det er jo  interessant nok det også. Jeg skulle bare ønske…

Kort sagt; Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel er en stort sett spennende og medrivende thriller som sitter hardt i kroppen mens du leser. Om den blir sittende lenge i kropp og sjel i etterkant – ja, det er et annet spørsmål. Dette er en god roman, men ikke utrolig god – og omslaget er nok definitivt det nifseste.

Boka er plukket fra bokbordet under Bokbloggtreffet 15. september.

Karete har også lest og omtalt denne boka.