I anledningen 8. mars tenkte jeg at det kunne være morsomt med en liten liste over kvinnelige karakterer fra bøker som jeg opplever som tøffe – på ulike måter:
Hvordan ville din liste sett ut?
Ellers oppfordrer jeg alle til å lese Glamourbibliotekarens flotte innlegg om Kvinnedagen!
I mitt hode finnes det to hovedtyper ungdomsbøker. Den ene typen er de som når ut til et større publikum enn de ungdommene som egentlig er målgruppen. Det er de bøkene som er avanserte, som gir oss lesere et innblikk i en helt ny verden eller hvordan det er å være nettopp det ene mennesket med akkurat de utfordringene og gledene som gjør at vi, uansett alder, kan nikke gjenkjennende. Du sitter der med en følelse av å ha lest noe som er viktig for DEG. Disse bøkene har dybde, de kan utfordre deg og de kan gi deg nye impulser. For meg så er Faen ta skjebnen og Looking for Alaska av John Green eksempler på bøker i denne kategorien. I en helt annen sjanger, men allikevel med bena godt plantet innenfor «Bøker som berører langt utover den tiltenkte målgruppen», er, etter min mening, Siri Pettersen sin Odinsbarn og Laini Taylors Daughter of Smoke and Bone.
Den andre typen er helt klart størst, og det er bøker som er skrevet for barn og ungdom, og som er skrevet på en slik måte og med den hensikten at de vil glede, begeistre og fremme leseglede hos målgruppen. De vil kanskje derfor ikke skape like stort engasjement hos voksne lesere, men det er jo heller ikke meningen. Mine erfaringer er også at disse bøkene – tekstmessig og temavis- er beregnet på barn som nærmer seg tenårene eller nettopp er kommet dit, i motsetning til den førstnevnte kategorien som oftest er mer kompleks i skrivestil og temavalg, og derfor egner seg godt for eldre ungdommer og, ja, oss voksne også.
Hvilken kategori jeg mener Den onde arven av Thomas Enger tilhører? Les mer, så får du se ;-).
Fra baksideteksten (siden jeg ikke klarte å formulere litt om innholdet på en annen måte):
Med en far hun aldri har sett og en mor som verken tåler lys eller lyd, er livet til 16 år gamle Julie langt fra vanlig. Hun bor i et stort hus sammen med sin bestefar, og på skolen blir hun mobbet. Hennes beste venn er en katt. Men en kveld da nordlyset åpenbarer seg på himmelen, finner hun en mystisk gjenstand som snur opp ned på livet hennes. Det er en gjenstand som er nært knyttet til mørke hemmeligheter. En gjenstand noen er villig til å drepe for å få tak i.
Julie havner i stor fare da hun prøver å finne ut hva som har skjedd med familien hennes. Samtidig er Julies katt blitt redd for henne. Ute på tunet har 13 ravner slått seg ned, og de følger Julies minste bevegelser med iskalde øyne…
Høres spennende ut, ikke sant?
Og ja, Den onde arven er en spennende bok, selv om den yngre meg naturlig nok ville synes at den er hakket mer spennende og nifs til tider enn det jeg gjør nå. Den er lett å lese og siden den har mange, korte kapitler så er den av et slikt kaliber at du blir sittende og lese et kapittel, så et til og så et til osv – den er, med andre ord, en ordentlig sidevender. Jeg fikk en følelse mens jeg leste at dette er skrevet i samme tradisjon som for eksempel Frøken Detektiv, Fem – serien og Hardy – guttene. Det er eventyrlige og mystiske ting som hender og vi møter en ung og driftig heltinne som uredd utforsker hendelsene og som følge av dette havner i trøbbel. Jeg elsket slike bøker som 11 – 12 – åring, jeg, og jeg slukte dem! Og jeg synes det er morsomt at Thomas Enger velger å skrive i en lignende sjanger, men – for det kommer et men her – men siden vi skriver 2013 så kunne jeg ønsket at han allikevel kunne gitt en mer moderne vri på det tradisjonelle. For eksempel så er jo disse historiene veldig handlingsmettede, de er actionfylte og til tider nervepirrende, og det går som oftest ut over personutviklingen og dybden i historien. Med det mener jeg at for eksempel Nancy Drew er ganske overfladisk skildret, hun utvikler seg ikke noe særlig som person gjennom de ulike mysteriene og ender opp med å være ganske endimensjonal (NB! Jeg elsker Nancy den dag i dag, men det tror jeg har mye med nostalgi å gjøre). Utviklingen av relasjoner mellom de ulike karakterene kommer ofte bakerst i køen, det blir ikke prioritert i plottet: Ned og Nancy er kjærester, men hva vet vi egentlig om dem som par? Carson Drew er den forståelsesfulle faren, men vi hører ikke så mye om far – datterforholdet sånn egentlig.
Og slik blir det dessverre også litt med Julie og de andre karakterene i Den onde arven. Julie er en person med mye bagasje, og hun opplever mye i romanen som burde ført til større reaksjoner og som jeg kunne ønske ble utforsket mer. Det er nettopp de gangene der Julie løsner opp og reagerer som et menneske og ikke som en «Jeg – må – finne – svar» – maskin, at historien gjorde mest inntrykk på meg som voksen. Og jeg merket at jeg ble nysgjerrig på noen av relasjonene og ønsket å få vite litt mer om dem – for eksempel det mellom Julie og vennene Margaret og Glenn. Slik som det er fremstilt i boka er de bare noen brikker som tilfeldigvis har en sykkel å låne bort eller en stor kunnskap om mobiler. Jeg mener ikke at dette er noe som burde vært i stedet for all handlingen og spenningen, for jeg har full forståelse for at dette er en thriller, men litt mer dypde og personutvikling hadde allikevel gjort romanen enda bedre. Jeg tenker også at de fleste 11 – 12 åringer i dag har lest for eksempel Harry Potter og lignende bøker, og de har derfor erfaring med at ting ikke alltid (eller stort sett ikke) er slik som man først tror – dette kunne jeg ønske at Thomas Enger i større grad også tok høyde for i denne romanen. Her er det dessverre mye som blir litt for opplagt og ting er skildret mye i sort/hvitt. Så kan det jo diskuteres; er det akkurat de 11 – 12 – åringene, de som har begynt å bli ganske avanserte i lesingen sin, som er målgruppen for Den onde arven? Kanskje ikke? Eller hvorfor ikke bare godta at noen romaner kun er skrevet for å underholde, for å skape leseglede og lyst til å utforske litteraturen videre? Jeg tror nemlig at denne romanen er nettopp en slik bok, en bok som er gøy der og da og som gir deg lyst til å lese mer – kanskje noen lignende historier (slik at du ender opp med å tømme loftet for mammas gamle Frøken Detektiv – bøker, for eksempel) eller noe helt annet.
Jeg personlig feis igjennom sidene, og syntes det var morsomt å lese en roman som minnet meg så mye om de jeg slukte på høykant som liten, og som fikk meg til å tenke på gamle helter igjen. Og jeg vet at jeg hadde kost meg som 11 – 12 – åring også, for med unntak av en for heseblesete slutt, så er Den onde arven god underholdning! Jeg er ganske sikker på at den vil treffe mange pretweens, og takket være et herlig nifst omslag, så tror jeg den vil fenge gutter også. Og det er bra!
Ellikken og sønnen hennes har skrevet en anmeldelse her. Bokblogg – Geir har også lest og lik.
Takk til Gyldendal for leseeksemplar!
Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.
Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.
Bestselgere:
Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!
I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).
Klassikere:
Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂
Krim:
Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.
Fra virkeligheten:
Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.
Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:
Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.
Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.
Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?
Jeg har for tiden et veldig ustabilt lesehumør. Det svinger fra de store lesegleders høyder den ene dagen – som for eksempel da jeg endelig mottok Laini Taylor sin nyeste – til det store, mørke og klissete hullet der all leselykke er forduftet – der jeg befinner meg for øyeblikket, tiltross for at jeg holder på med den etterlengtede ovennevnte romanen. For nå når jeg har Days of Blood and Starlight foran meg, klar til å bli slukt, knuseelsket og klemt, så er jeg slettes ikke i noe som kan likne på fantasy – humør, overhodet! Jeg har i stedet utviklet en merkelig og sjelden trang til å lese dokumentarer, memoarer og biografier. Ikke fiksjon! Hva gir du meg!?!
Siden trangen er ganske så sterk, så har jeg gitt etter og gått til innkjøp av noen ikke – fiksjonsbøker:
Stasiland av Anna Funder – fordi jeg tror det vil være spennende å lese om hva mennesker opplevde under Stasi, både motstandere og forkjempere.
Howards End is on the Landing av Susan Hill – fordi jeg liker bøker om bøker, og fordi jeg burde ha gjennomført et slikt prosjekt selv; lese og gjenoppdage bøker fra hyllene mine.
Girl Sleuth. Nancy Drew and the Women Who Created Her av Melanie Rehak -fordi jeg digger Nancy, og fordi det er alltid spennende å få vite mer om forfatterne bak denne serien.
Paris was Yesterday 1925 – 1939 av Janet Flanner – fordi Paris er en av mine favorittbyer, og fordi jeg snart skal tilbringe en deilig uke der og har behov for å synke inn i litt herlig parisisk atmosfære.
Books, Baguettes & Bedbugs. The Left Bank World of Shakespeare & Co av Jeremy Mercer – fordi Shakespeare & Co er verdens mest sjarmerende bokbutikk, og så ligger den i Paris!
Før jeg startet på dette innlegget så var planen å fortsette på Days of Blood and Starlight, men nå ser jeg at det ikke ville vært rettferdig ovenfor boka – jeg er ikke i humør til å lese den type bøker akkurat nå, og jeg vil ikke at det skal påvirke min opplevelse av den. Jeg kjenner at det river litt i samvittigheten min, jeg liker ikke å legge fra meg en bok, selv om det bare er for en liten stund, men det får jeg bare børste av meg. Karou, Akiva og Zuzana fortjener min fulle oppmerksomhet, og det skal de få – om litt. Kanskje den er noe for Paristuren min? En magisk historie er kanskje aller best å oppleve i en magisk by?
… dukket den etterlengtede hentelappen fra BookDepository opp! Helt siden jeg fikk beskjed om at nå, nå er boka sendt, så har jeg sjekket postkassa nøye – 
til og med på søndag (kremt, det kunne jo hende…). Hvilken bok? er det kanskje noen som undrer. Det er selvfølgelig Laini Taylor sin Days of Blood and Starlight, oppfølgeren til den vakre Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel, jeg snakker om. Forventningene er høyere enn høyest, og akkurat nå knuseelsker jeg alt ved den; tittelen – nyyyyyydelig og foruroligende, omslaget – passer perfekt til den første boka, og er om mulig enda flottere – og så får jeg bare krysse fingrene for at innholdet også er like fabelaktig. Jeg har allerede smugkikket på den første siden; der befinner vi oss i Praha sammen med Zuzana, og det er ingen dårlig start, spør du meg. I morgen, i morgen, da skal jeg begynne på ordentlig!
I dag sto det forresten et lite intervju med meg på bloggen til Linn – Den har jeg lest. Vi bor begge i samme by og i høstferien tok vi en tur på kafè. Stikk gjerne innom for å se hvilken barnebokfigur jeg ville vært (hint; han har ingen armer og bein) for eksempel, og ta i samme slengen et dypdykk i resten av bloggen til Linn også – hun skriver mange forskjellige bokrelaterte innlegg og har gode omtaler av bøkene hun har lest.
Ønsker alle en fin kveld 🙂
I går postet Ann Kristin et morsomt innlegg der hun matchet forskjellige bøker til ulike sykdommer og helsetilstander, rett og slett bøker som gjør deg syk. Det fikk jeg lyst til å være med på, så her er mine syke bøker:
Hvilke syke bøker har du?
Tenk at det allerede er november! Snart er det jul, Paris og 2013. Men før den tid kommer så må jeg ha en liten oppsummering av lesemålene mine. Siden det aldri kom et eget septemberinnlegg, så slår jeg like gjerne sammen de to siste lesemånedene.
Bøker lest i september og oktober.
I løpet av disse månedene har leselysten vært veldig opp og ned. Jeg har gått fra å sluke flere bøker til å holde på med en bok i over to uker. Sammenlagt har jeg allikevel fått lest en del, og jeg ligger fremdeles veldig godt an i forhold til at jeg skal lese 52 bøker i løpet av året. I september og oktober har jeg fått lest 10 bøker – henholdsvis 3 i september og 7 i oktober – og så langt i år er det blitt 47. Jeg tror faktisk jeg ligger et stykke foran målsettingen – det er ikke dårlig! Jeg har ikke hatt noe spesielt tema, men sjangrene har variert fra samtidslitteratur for ungdom og voksne, via krim og thrillere til nostalgiske gjensyn med Nancy. Jeg har vært storfornøyd med flere av romanene og ganske fornøyd med de andre – kvaliteten har med andre ord vært god. Dersom jeg må plukke ut noen favoritter så blir det den fantastiske verseromanen Burned av Ellen Hopkins, de to norske krimromanene Stormen av Frode Granhus og Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad og den vakre Mister Pip av Lloyd Jones. Ellers så var det svært oppmuntrende å oppleve at Nancy hadde holdt seg godt! Som dere ser så har det ikke blitt noen Silje Goes Classic – lesing – og dermed står jeg fortsatt med 0 leste romaner av Dickens, for eksempel – men jeg satser på at november blir bedre på den fronten.
Både i september og oktober gikk jeg både titt og ofte til posten for å hente bokpakker, i tillegg til at jeg oppdaget hvor gøy og billig (!!!) det er å handle på bruktbutikker og loppis. Siden det ene besøket i en bruktbutikk endte med 24 nygamle bøker, så sier det seg vel seg selv at målet om å kjøpe kun 2 bøker i løpet av en måned absolutt ikke er nådd…men, pytt sann! Oktober var også den måneden der jeg nesten fikk tidoblet Nancy Drew – samlingen min; fra 4 til 37! Hurramegrundt for en lykke!
Nei, man kan aldri få for mange utgaver av Alice i eventyrland.
September var ellers en veldig spennende og morsom måned for bokblogging. Jeg var med å arrangerte bokbloggtreff sammen med Gro, Line, Elin, Rose – Marie og Lise, og det var et meget vellykket treff på alle måter. Det var veldig koselig å treffe flere av bloggerne som jeg har fulgt og likt lenge! Og oktober fulgte etter med flere koselige minitreff; jeg var for eksempel på kafè med Linn, på bookcrossing med Line, Gro og Ingalill og på middag med Bokbloggtreff – komiteen.
Noen av disse skal bli lest i november.
I november så har jeg ingen spesifikke temaplaner, jeg tenker at siden leselysten er litt av og på så skal jeg kun følge leselystprinsippet. Men selvfølgelig har jeg noen leseplaner; oppfølgeren til Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor; Days of Blood and Starlight er akkurat nå på vei hjem til meg – jeg måtte faktisk fokusere skikkelig for å unngå å bryte ut i et stort gledeshyl da jeg sjekket mailen på jobben og så at den ble sendt i går – men det ble et lite gledespip, altså! Den skal jeg selvfølgelig lese med en gang jeg har den i hendene mine. I dag fikk jeg både første bok i Karen Marie Moning sin serie fra Fever – universet; Iced og oppfølgeren til The Unbecoming av Mara Dyer; The Evolution of Mara Dyer av Michelle Hodkin, og jeg har også lyst til å få lest dem i løpet av måneden. Noen klassikere og 1001 – bøker er også på leselyst – lista mi, i tillegg til både svensk og finsk krim.
Hvordan ligger du an i forhold til dine lesemål? Og hva skal du lese i november?
… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:
En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.
Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket mens han uler mot månen «Cathy, Cathy!».
Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!
En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.
Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.
Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!
Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.
De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!
Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?
Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!
Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings.
La oss sette i gang 🙂
Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor
Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!
A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin
Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.
Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons
Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!
Fever – serien av Karen Marie Moning.
Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!
The Replacement av Brenna Yovanoff
Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.
The Restorer av Amanda Stevens
Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!
Divergent av Veronica Roth
Selv om jeg liker settingen i oppfølgeren Insurgent godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.
Mio min Mio av Astrid Lindgren.
Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.
The Parasole Protectorate av Gail Carriger
London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉
The Haunting of Hill House av Shirley Jackson
Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.
Hva er dine ti på topp?
Torsdag = boktema hos Anette, og jeg henger meg nok en gang med. Siden vi er i midten av juni og sommertid, så er det kanskje på tide å tenke ut hva som skal leses i ferien? Jeg har faktisk ferie allerede på tirsdag, så det er på høy tid at jeg har lista klar!
Som dere vet pleier jeg å ha ulike månedstemaer her på bloggen. Og i går kveld planla jeg faktisk juli-temaet – noe som er ganske tidlig til meg å være… Jeeei! I juli så er temaet *trommevirvel* bøker jeg har fått anbefalt av andre bloggere. Jeg har hauger med uleste bøker som jeg har kjøpt på grunn av mine kjære medbloggere, og i sommer skal jeg virkelig ta en ordentlig jafs i den bunken. Men siden det fremdeles er juni og temaet er A Song of Ice and Fire, så vil sommerferien starte i Westeros.
Jeg presenterer herved Siljes sommerlesing 2012:
God sjangervariasjon, ikke sant?
Dette er bøkene jeg har planer om å få lest i løpet av sommeren, og siden jeg har ferie til midten av august, så er det en mulighet for at juli – temaet også blir temaet for august. Vi får se. I tillegg er det en bok som ligger i hylla og roper på meg; kanskje jeg finner et smutthull? Boka heter Crewel og er skrevet av Gennifer Albin. Den fikk mye Buzz under BEA, og verdens snilleste Bokelskerinne tok med seg et eksemplar til meg + en smakebit på Days of Blood and Starlight av Laini Taylor! Tusen tusen takk, Elin! Jeg gleder meg til å lese dem!
siljes skriblerier 