# 3/2013: Hvordan ligger jeg an?!?

påsketurDa er det 1. april og påskeferien nærmer seg slutten – eller, jeg er blant de heldige da for jeg har ferie i morgen også :-). Det er også på tide med et nytt oppsummeringsinnlegg, og jeg tenker jeg skal begynne på samme måte som sist gang, nemlig med en hyllest til våren! For nøyaktig en måned siden jublet jeg over at det endelig var vår og så for meg deilige dager med varmegrader og snøsmelting. Varmegradene og snøsmeltingen lot vente på seg,  men nå i påsken har det virkelig vært deilig! Hipp hurra!! NÅ kjenner jeg virkelig våren!!!

Så over til hva dette innlegget egentlig skal handle om; lesemålene mine så langt. Jeg føler at jeg ligger godt an, men vi får se hva tallene egentlig viser.

Mars startet friskt;  som en konsekvens av at jeg ikke leste en eneste klassiker i februar satt jeg i gang med Cold Comfort Farm av Stella Gibbons. En klassiker og 1001 bok som beskrives som morsom virket som et ypperlig valg – der og da, men?  Tja… jo, ja historien om Flora Poste som drar til Cold Comfort Farm for ¨å «hjelpe» sine bondetamper av noen slektninger er morsom, men jeg opplevde at det var ganske vanskelig å lese den muntlige Essex – dialekten – det tok lang tid og motivasjonen sank etterhvert ganske raskt.  Jeg så med gru at en lesesump var i emning og valgte til slutt å legge hele boka fra meg – for nå (jeg er over halvveis). Da hadde det gått en og en halv uke og jeg så lesemålet med å lese 60 bøker på et år vinke til meg i det fjerne…. Takk og pris kom leselysten kjapt tilbake og jeg endte faktisk med å lese hele 6 bøker i mars, noe som gjør at jeg nå ligger på 16 leste bøker totalt! Det er jeg godt fornøyd med!

Jeg leste blant annet min første Maria Lang bok, ble lettere sjarmert og klarte å overbevise meg selv om at Mord på kirkegården til nød kunne regnes som en krimklassiker. Billig kryss, men like fullt et kryss – kremt, kremt. En annen krim; Asle Skredderberget sin nye roman om Milo Cavalli, Smertehimmel, falt virkelig i smak og jeg har nå utnevnt meg selv til misjonær for Skredderberget sine krimromaner på jobb. Det funker! Mars var også den måneden der jeg helt og holdent kom over min aversjon mot 2. verdenskrig bøker; både Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer og Den fortrolige av Hèléne Grèmillon handler på et vis om denne perioden – og jeg likte dem veldig godt begge to! Forskjellige, men svært gode historier. Jeg tror faktisk at den sistnevnte er favorittboka mi i mars, med Guernsey og Smertehimmel på delt andre plass!  Måneden ble dessverre avsluttet med to «meh» – bøker; den grafiske romanen Fallteknikk av Inga H. Sætre og memoarene Tolstoy and the purple chair av Nina Sankovitch. Men slik er det, jeg leser så mye og plukker med meg bøker hist og her og alt kan ikke være gull – selv om det selvfølgelig er det jeg håper på.

bokhaug

Nye i hylla: bøker om bøker, Paris og WW2.

I mars har jeg, som vanlig, handlet «litt» bøker. Jeg har fått helt dilla på bøker som handler om bøker, og dersom handlingen også foregår i min favorittby Paris – ja, da er det egentlig ikke noe særlig å lure på!

Litt statistikk:

  • 16 av 60 bøker lest og omtaler skrevet.
  • 3 av 6 1001 – bøker.
  • 2 av 12 klassikere.
  • 2 av 6 Dokufeber – bøker.
  • 1 av 1 Haruki Murakami.
  • 1 av 6 grafiske romaner.
  • 1 av 3 serie – fortsettelser.
  • 0 av 1 Charles Dickens.
  • 0 av 1 Salman Rushdie.
  • 0 av 1 Neil Gaiman.
  • 0 av 1 Shirley Jackson

Konklusjon: Jeg er strålende fornøyd med at jeg har lest 16 bøker og dermed er i rute for lesemålet på 60 bøker, samt at jeg har skrevet om alt jeg har lest! Jeg føler også at jeg er godt i gang med 1001 – bøker, Dokufeber og Serie – fortsettelser målene mine, samtidig som jeg er i gang med målet om å lese 6 grafiske romaner. Silje goes classic har jeg også begynt på, men der kreves det nok litt mer dedikasjon de neste månedene.  Dickens, Rushdie, Gaiman, Jackson – hm??? De har jeg ikke møtt??

Hvordan ligger du an?

Anette har laget et linkeinnlegg for leseoppsummeringer. Ta en titt, da vel.

Silje Goes – kind of – Classic: Mord på kirkegården av Maria Lang.

MAriaLangeMaria Lang er pseudonymet for den svenske forfatteren og lektoren Dagmar Maria Lange. Hun debuterte som krimforfatter i 1949 med Mördaren ljuger inte ensam (En morder lyver ikke alene), og i 1954 kom den boka som jeg nå har lest; Tragedi på en lantkyrkogård (Mord på kirkegården). Maria Lang skriver bøker i samme krimtradisjon som Agathe Christie, selv om hun bryter noe med dette i og med at hun også trekker inn personenes erotiske følelsesliv som motiv for forbrytelsene (kilde). Siden hun skriver klassisk krim og regnes som den store krimdronningen i Sverige, så har jeg valgt å gi meg selv et klassikerkryss for denne her – selv om det kanskje er litt på kanten. Men hei, mine mål, mine regler. 😉

Men nå, over til boka. Mord på kirkegården er mitt første møte med Maria Lang, Puck og Christer, og jeg må si at jeg ble ganske så sjarmert av denne tradisjonelle «Who done it?» – krimmen. En skal faktisk ikke se bort i fra at jeg kommer til å lese mer av Maria Lang etterhvert.

Vi møter Puck, hennes mann Einar og faren Johannes i det de skal feire jul på prestegården til onkelen Tord og hans fantasifulle datter Lotta. Julegrana er tent, maten er fortært og gavene åpnet da det plutselig ringer på døra. Utenfor står den blonde og vakre Barbara, konen til bygdas kjøpmann – hun kan ikke finne mannen sin noen steder! Hele selskapet blir med på leteaksjonen, og ikke lenge etter blir mannen funnet drept i sin egen butikk. Hvem er det som har drept kjøpmannen? Hva er motivet? Og vil morderen slå til igjen? Det viser seg at det er flere som har hatt mulighet til å ta livet av stakkars Arne, og da kriminalkomissær Christer Wijk ankommer åstedet og starter avhørene så viser det seg at det også er flere som har hemmeligheter de ikke ønsker å dele med andre. Christer og Puck må bruke både klokskap og sjarme for å finne morderen.

Jeg synes at Mord på kirkegården er en sjarmerende, enkel og ryddig kriminalhistorie som jeg slukte på kort tid. I motsetning til mange moderne krimromaner så har den lite fokus på selve forbrytelsen, i den forstand at det blant annet er lite dveling på groteske detaljer i forbindelse med likfunnet. Den er i tillegg svært lite handlingsdrevet, det er ikke mye action og jakt på en morder som når som helst kan slå til igjen. Fokuset ligger på avhør og samtaler med og mellom de ulike aktørene i historien – samtaler som kanskje, muligens gir små hint til hvem som lyver og hvem som snakker sant. Det var dette som fenget meg og som fikk meg til å lese videre og videre – nysgjerrigper som jeg er. For jeg må være ærlig, Mord på kirkegården er ikke en skummel roman, og den er egentlig ikke så veldig spennende i seg selv heller, men denne nysgjerrigheten etter å finne ut mer om de forskjellige karakterene og eventuelle motiver var nok for meg. Jeg følte at jeg var inne i et Cluedo  – spill eller Murder Mystery – rollespill, der det like gjerne kunne være jeg som først fant ut hvem som var morderen. Og jeg liker Cluedo! Og Murder Mystery – rollespill! Men siden jeg ikke er noen god Cluedospiller, så jeg klarte ikke å avsløre den skyldige før Christer… Men fiffig, ja, det synes jeg avsløringen var, og troverdig.

Det jeg nok likte aller best med denne romanen var hovedpersonen Puck. Hun var en morsom og vittig forteller med både styrker og svakheter; hun er nysgjerrig og hjelpsom, samtidig som hun ikke går av veien for å være litt sjalu og fordomsfull også. Hun minnet meg om en voksen Nancy Drew, og jeg vil gjerne lese mer om henne etterhvert.

Stort sett så må jeg si meg fornøyd med Mord på kirkegården, men det er allikevel noen små elementer som bremset litt for lesegleden. Jeg opplevde at oversettelsen skurret litt enkelte steder; noen preposisjoner som var feil, en følelse at et ord manglet her og der, og det syntes jeg var slitsomt. I tillegg så klarte jeg ikke å la være og henge meg opp i det faktum at Herr Motander skulle ha dødd for fem år siden – i 1963, mens boka ble gitt ut i 1954. Skrev Maria Lang en historie som fant sted 14 år frem i tid, eller er det en trykkfeil? Ikke vet jeg, men under lesingen så følte jeg hele tiden at det var store femtitalls – vibber tilstede, så jeg heller nok mest mot det siste.

Alt i alt er Mord på kirkegården av Maria Lang en lett, grei og sjarmerende krim!

Ingalill, Beathe, Tone og Randi har også skrevet om denne romanen.

Takk til Silke Forlag for dette leseeksemplaret!