#1/2013:Hvordan ligger jeg an?!?

2013 har fortsatt den trenden som jeg så smått begynte å oppdage for et par år siden og som slo ut i full blomst i fjor; månedene går jo bare fortere og fortere (nei, det har ingenting med at jeg blir eldre, tenk ;-)). Januar er inne i sine siste time, og februar står klar; litt lysere, litt blidere og kanskje litt mildere – det blir godt. Og siden det nå er slik at den første måneden straks er over, så er det på tide med årets første oppsummeringsinnlegg. Hvordan har det gått med målene mine –  var de egentlig så konkrete som jeg tenkte de var da jeg lagde dem? Følg med så får du se.

Denne måneden har jeg lest fem bøker og er godt i gang med den sjette. Det synes jeg er bra til å være meg, og i følge Goodreads så er jeg også på rett vei. Fortsetter jeg slik så vil jeg klare målet med å lese 60 bøker på et år. Av disse fem bøkene så har fire av dem bodd i hyllene mine siden før 31.12.12. To av bøkene befinner seg også på 1001 – lista; The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark og Kafka på stranden av Haruki Murakami (Murakami – mål nådd!). Siden jeg skal lese (minst) seks 1001 – bøker, så er jeg veldig godt i gang! Miss Jean Brodie er også en del av Silje Goes Classic- temaet mitt.  Det er alltid kjekt når man kan krysse av flere mål med samme bok. En dokufeber har jeg også fått tid til; Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Jeg likte alle disse tre bøkene svært godt, men det er ingen tvil om at Kafka på stranden var den som jeg likte aller aller best – jeg falt helt pladask for dette underlige universet, og skal definitivt lese mer. I tillegg fikk jeg lest to ungdomsbøker – den ene var dårlig (Glassdemonen av Helen Grant) og den andre var kjempegod (Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren). Svensk fantasy – realisme av ypperste kvalitet!

En annen målsetting jeg har dette året er å ikke ha noe form for bokkjøpbegrensninger – om dette målet har fungert eller ikke, avhenger nok av øynene som ser…. I utgangspunktet var planen at dette skulle føre til at jeg ikke kjøpte så mange bøker – et anfall av omvendt psykologi, om du vil – men det har ikke fungert helt på den måten. Jeg har med andre ord kjøpt bøker – ganske mange, men det som er bra er at jeg ikke har dårlig samvittighet for det, for jeg har jo egentlig gitt meg selv frie tøyler!

Litt statistikk (inspirert av Ingalill):

• 5 av 60 bøker lest og omtaler er skrevet om alle.
• 2 av 6 1001 – bøker
• 1 av 12 klassikere
• 1 av 6 dokufeber – bøker
• 1 av1 Haruki Murakami
• 1 av 3 serie – fortsettelser (Engelfors – triologien)
• 0 av1 Salman Rushdie
• 0 av 1 Charles Dickens
• 0 av 1 Neil Gaiman
• 0 av 1 Shirley Jackson
• 0 av 6 grafiske romaner

Konklusjon: Høy måloppnåelse (det har tross alt bare gått fire uker) – jeg er fornøyd!

Januar har også vært måneden for sosialt samvær med medlesehester og medbloggere. Bokbloggtreffkomiteen (Gro, Lise, Rose – Marie, Elin, Line og jeg) har møttes over en deilig middag og startet drodlingen i forhold til høstens bokbloggtreff. Så langt kan vi si at det blir lørdag 14. september på Gyldendalhuset i Oslo. Vi gleder oss allerede, og vi gleder oss spesielt til å møte deg! I går var det nok en litterær anledning; Rose – Marie, Line og jeg koste oss på Schibsted og lanseringsfesten til Veronica Bøs nye roman Teresa Birnas bortgang. Praha og familiehemmeligheter var nok til å pirre min nysgjerrighet!

Jeg må innrømme at jeg har storkost meg denne måneden, både med bøkene jeg har lest og de andre tingene jeg har fått være med på. Jeg satser på at februar begynner der januar slutter – strålende!

Hvordan har lesemåneden vært for deg?

 

Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren (Engelsfors #2)

Dette er en omtale av en oppfølger. Jeg har prøvd så godt jeg kan å ikke fortelle så mye om selve handlingen. Dersom du har lest den første boka i triologien så er det bare å lese videre, men dersom du ikke har lest den, da kan det være lurt å lese med et kvart øye.

For et år siden leste jeg den første boken i en ny, svensk fantasytriologi av Mats Sandberg og Sara B. Elfgren. Sirkelen tok meg med storm, og det jeg likte aller best var at den var så realistisk. Karakterene var flerdimensjonale, hovedpersonene fremsto som ekte jenter av kjøtt og blod og forfatterne tok tak i viktige temaer som rus, spiseforstyrrelser, familieproblemer, sex, mobbing og vennskap på en ordentlig og jordnær måte. De magiske fantasyelementene ble presentert litt etter litt og de var flettet godt inn i historien. Det overnaturlige som jaktet på dem var stort sett noe vi bare kunne ane, ikke se og jeg ble fort enig med meg selv om at Sandberg og Elfgren hadde skrevet noe så sjeldent som fantasyrealisme. Og det likte jeg svært godt!

Før jul fikk jeg en forespørsel fra Gyldendal om jeg ønsket å motta et leseeksemplar av bok to i serien om Minoo, Vanessa, Linnea, Anna – Karin og Ida. Jeg sa selvfølgelig ja, og nå, ett år etter at jeg begynte på historien om Engelsfors, så er jeg ferdig med Ild. Og ja, dette var en virkelig god oppfølger. Baksideteksten sier blant annet:

De utvalgte skal begynne i andre klasse på videregående. Hele sommerferien har de holdt pusten og ventet på demonens neste trekk. Men trusselen kommer fra et sted de ikke kunne ha forutsett.

Ild starter med andre ord ganske kjapt etter at Sirkelen sluttet, og selv om forfatterne fra starten fletter inn informasjon om det som hendte på slutten av forrige bok, så fant jeg ut at det var en fordel å flappe kjapt igjennom de siste sidene av Sirkelen for å komme godt inn i historien. Jeg ville la meg bli dratt inn i romanen uten å oppleve noen irritasjoner som så enkelt kunne bli unngått. Det fungerte godt.

Jeg opplever Engelsfors #1 og #2 som to ganske forskjellige bøker – like gode, men forskjellige. Der Sirkelen  – etter en heidundrende start – langsomt bygde opp spenningen og ikke introduserte for mye av det fantastiske for tidlig, og heller brukte tid på å skape et solid bånd mellom meg som leser og hovedpersonene, verdensbyggingen og mytologien, så har Ild den fordelen av at siden det solide arbeidet allerede var gjort så kan både intensiteten og spenningen bli skrudd kraftig opp allerede fra starten – og så holde den der. Jentene kjenner bedre sine evner, de er blitt noe tryggere på hverandre og de skjønner mer av viktigheten av å stå sammen – likheter og ulikheter til tross. Ild ga meg dermed en mer intens og altoppslukende leseopplevelse fra første side. Dette har ikke gått på bekostning av troverdighet og realisme. Både stedet, personene og livet de lever er gjenkjenbart og ekte, bare at nå er det en enda større dæsj hekser og magi inne i bildet – fremdeles svært nifst og subtilt, men allikevel mer tydelig. Som fantasyentusiast så er jeg godt fornøyd med det.

Ild veksler, på samme måte som Sirkelen, på å fortelle historien fra jentenes synspunkt. Det gjør at vi lesere får ta større del i følelsene og tankene til jentene, i tillegg til at vi får vite mer om hvordan hver enkelt opplever livet sitt både som en del av De utvalgte og individuelt. Jeg er spesielt glad for at vi får høre Ida sitt synspunkt i denne boken. I den forrige ble hun kun skildret  gjennom de andres øyne – og som sjefsmobber og skolens dronningbie så ble selvfølgelig skildringene veldig farget av dette. Nå får vi altså endelig vite mer om denne skremmende og ganske ubehagelige jenta, og ja, hun er fremdeles ubehagelig og slem. Det som allikevel er så flott er at hun er noe mer. Gjennom å ta oss med inn i tankene hennes og hjem til familien hennes, blir vi også kjent med en sårbar jente som trenger kontroll for å føle seg trygg. Sandberg og Elfgren er virkelig gode på å skape og videreutvikle karakterene sine; både som personer og som hekser. Alle jentene er så godt skildret at de bare krøp under huden på meg og ble der, jeg kjenner at jeg har blitt så glad i dem alle sammen at jeg tar inn over meg både gledene og sorgene de opplever, seirene og usikkerhetene deres – Minoo, Vanessa, Anna- Karin, Linnea og Ida er på hver sine måter helt fantastiske karakterer!

Selve handlingen skal jeg ikke si noe særlig om, jeg tror faktisk det holder å si at den er kjempespennende, uforutsigbar, hjerteskjærende og mystisk! Anbefales 🙂

Nina har også skrevet om boka, det samme har Ann Kristin.

Tusen takk til Gyldendal for leseeksamplar!

#1: Hvordan ligger jeg an??? – og en liten oppfordring.

Jeg blir stadig vekk inspirert av andre bloggere (og det er veldig bra!), blant annet har jeg sett at flere lager egne oppsummeringsinnlegg på slutten av måneden, og det har jeg også lyst til å gjøre. Dette virker som en flott måte å få oversikt over det jeg har lest, men, og dette er kanskje det viktigste for meg, jeg får også gått igjennom målsettingene mine og får en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Er dere klare?

Målet mitt for 2012 er å lese 52 bøker, det vil si 1 i uka. I januar har jeg lest 5 bøker, så det vil si at jeg ligger litt foran skjemaet. Det er bra 🙂 Jeg har lest ulike sjangre; både norsk samtidslitteratur, svensk fantasyrealisme, irsk chick – lit med noe ekstra, amerikansk lissomrealisme og ordentlig urban fantasy. Tre av sjangerne var litt utenom det jeg normalt leser, men blant disse fant jeg faktisk en ny favoritt: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg. Dette var en helt fantastisk bok, både vond og vakker.  Dessverre er det også blant de uvanlige Silje – sjangerne jeg fant den boka jeg mislikte sterkest denne måneden: Unlovable av Sherry Gammon – en svært lite realistisk roman innenfor realistisk YA. Den svenske romanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren og UF – romanen Rogue av Rachel Vincent ble slukt og likt svært godt, og jeg syntes Cecelia Ahern var et hyggelig bekjentskap. Alt i alt en  veldig god lesemåned innholdsmessig.

Et annet mål som kanskje er det viktigste og helt klart det vanskeligste er å begrense bokkjøpingen min… jeg skal nemlig kun kjøpe 2 bøker hver måned. Det har nesten gått… jeg har kjøpt 3 bøker på Kindlen min – men de var nesten helt gratis. Den ene var den tidligere nevnte Unlovable av Sherry Gammon, mens de to andre er ulike varianter og gjenfortellinger av gresk mytologi: Destined av Jessie Harrell og Betrayal av Mayandree Michel. Jeg har ikke hørt om noen av dem, og har egentlig ingen forventninger – men det er alltid spennende å lese slike gjenfortellinger (og så var de nesten gratis!). I tillegg har jeg lastet ned noen gratisbøker til Kindle, blant annet samlingen The complete work of  H.P. Lovecraft som jeg virkelig gleder meg til å dukke ned i! Konklusjonen for dette målet er at jeg er i gang, men det er rom for forbedringer 😉

Av de fem bøkene jeg har lest så er 4 av dem fra hyllene mine – på en måte – jeg fikk alle rundt juletider. Den siste kjøpte jeg nå i januar. Målet med å lese bøker jeg allerede har, har altså gått fint denne måneden. Jeg har også skrevet omtale av alle fem, så det målet går i allefall så det suser!

Jeg har også et mål om å lese videre på serier som jeg begynte på i fjor, og denne måneden ble det Rogue av Rachel Vincent som fikk den æren. Jeg liker Shifters – serien såpass godt at jeg nok kommer til å lese de neste i løpet av året også.

Dickens, Rushdie, klassiske skumlerier og grafiske romaner ble det ikke tid til – men jeg har tross alt 11 måneder på meg 😉

Så over til februar og leseplanene mine videre. Jeg har jo tenkt å (løselig og med forbehold) strukturere lesingen min rundt spesielle sjangre eller temaer. Jeg hadde egentlig tenkt å vie hele februar til Poe (mål: Klassiske skumlerier), men en av de bøkene jeg ville lese i den forbindelsen, Nevermore av Kelly Creagh har visst nok en voldsom cliffhanger… jeg velger derfor å utsette Poe – temaet til bok nummer to kommer ut.

Så hva kan temaet bli da?? Jeg tok utgangspunkt i en YA – roman som jeg har lyst til å lese og fant ut at temaet «Gjenferd og hjemsøking» ville passe bra , og det vil både være spøkelseshistorier og hjemsøking i mer overført betydning.

Bøkene jeg kan velge fra (Det er en del og jeg vet at jeg ikke klarer å lese alle på en måned):

Fra hylla mi:

• The Name of  the Star av Maureen Johnson
• Haunting Emma  – serien av Lee Nichols: Deception, Betrayal og Surrender.
• The Lake of Dead Languages av Carol Goodman («hjemsøkende» stemning – kanskje litt tynt, men jeg har veldig lyst til å lese den)

Bok kjøpt i dag og som skal kjøpes i løpet av februar:

• Complete Ghost Stories av Charles Dickens (Dickens mål).
• The Haunting of Hill House av Shirley Jackson (Klassiske skumlerier – mål)

Hva kan jeg si? Jeg elsker skumlerier og grøss, så jeg ser frem til å bli skremt i februar!

Pst; bokkjøpmålet mitt går kanskje i vasken denne måneden også, men det går til en god sak. Jeg har bestilt Song for Eirabu 1  og forhåndsbestilt bok nummer to av Kristine Tofte. Song for Eirabu 2: Vargtid kommer til sommeren, men den er trykket i et svært lite antall, derfor har Ida Jackson startet: Kan vi redde Eirabu, Internett. Et svært godt tiltak, det skrives alt for lite fantasy her til lands, så vi må ta vare på de vi har. Mari har også skrevet om saken.

Dette synes jeg om: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Engelsfors er en liten by i Sverige. Et gudsforlatt sted omgitt av mørke skoger, en by som mange andre byer der innbyggerne har bosatt seg etter hvor de befinner seg på den sosiale og økonomiske stigen. Den videregående skolen i Engelsfors samler elever fra alle disse lagene, her finner vi sossene, freakene, de skoleflinke, de midt i mellom, de snille og inkluderende, mobberne og mobbeofferne.

Etter at Elias, en av de mer freakete elevene på skolen, tilsynelatende velger å ta livet av seg på en av skolens toaletter, opplever Minoo, Vanessa, Linnèa, Anna- Karin, Rebecka og Ida hver for seg merkelige ting; flere av dem opplever å drømme livaktige drømmer og kjenne lukten av røyk nå de våkner, en av dem merker at hun kan påvirke andre bare ved å tenke hardt nok, en annen får gjenstander til å flytte på seg og løsne, mens en bare en dag er borte – som i usynlig –  for en liten periode. Hva er det som skjer?

En natt da månen på mystisk vis er farget rød, blir de seks jentene ført til den nedlagte folkeparken. Her blir de møtt av den underlige vaktmesteren på skolen, han skal veilede den Utvalgte i kampen mot en stor ondskap som truer verden. Sjokket blir stort da det viser seg at det ikke er en, men sju utvalgte, og at det er krefter i Engelsfors som er ute etter dem. En er allerede død, og nå må de seks gjenlevende, ganske så motvillig, stå sammen for å finne ut hvem eller hva som er ute etter dem, samtidig som de må bli kjent med sine egne krefter og hverandre.

Jeg har vært nysgjerrig på Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren siden utgivelsen i Sverige i fjor vår, og jeg ble hoppende glad da jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av den norske utgaven fra Gyldendal i romjula. Tusen takk!

Som dere sikkert skjønner så hadde jeg skyhøye forventninger til denne romanen da jeg satte meg ned, og jeg vil si at de ble innfridd! Historien sugde meg inn fra første avsnitt, og holdt meg  fast gjennom hele ferden. Dette er en medrivende roman der det skjer mye og det som skjer er spennende og uforutsigbart. Forfatterne overrasket meg stadig med sine «twist and turns», og det er noe jeg likte svært godt, og det var med på å holde spenningen oppe hele veien (Det finnes ikke noe kjedeligere enn historier der man kan forutse store deler av handlingen på null komma svisj, etter min mening). Når jeg først fikk satt meg ned for å lese, føyk sidene av gårde og plutselig hadde jeg lest 50 sider!

Romanen skifter mellom å fortelle historien fra Minoo, Vanessa, Anna – Karin, Rebecka og Linnèa sine synspunkt. Det synes jeg er et veldig smart grep, og det gjør at vi blir veldig godt kjent med disse jentenes liv og deres tanker, følelser og opplevelser både som en del de Utvalgte og som individer. Jentene har, i allefall slik det fremstår i starten, ingenting til felles. De er ikke en del av hverandres omgangskrets og de kommer fra ulike miljøer. Minoo er den typiske streberen, hun som alltid gjør sitt beste for å være den aller beste i alle fag, mens Vanessa hører til den ganske populære gjengen som liker å feste, og date eldre, og gjerne litt tvilsomme gutter. Rebecca er den pene og snille jenta som plutselig er populær fordi skolens kjekkeste gutt vil være kjæresten hennes, mens Linnèa er en av skolens freaker, med svart hår, svart sminke og merkelige kleskreasjoner. Anna – Karin er skolens mobbeoffer, usikker, overvektig og alles huggestabbe. Ida blir vi bare kjent med gjennom de andre, men hun er en typisk pen og populær jente som får økt selvtilliten sin ved å hakke og mobbe andre.

Ved første øyekast kan disse jentene virke som typiske karakterer som vi gjenkjenner fra filmer og TV – serier, men etterhvert blir vi mer og mer kjent med personene bak. Ingen av dem er bare det vi ser, eller bare det som medelevene ser, alle har sine egne ting som de sliter med og som gjør tilværelsen både hjemme, på skolen og egentlig i Engelsfors utfordrende. Jeg synes det er veldig bra at forfatterne tør å ta tak i temaer som rus, sex, mobbing, problemer med foreldre og kjæreste, spiseforstyrrelser og selvmord, og at de gjør det på en så realistisk og allikevel verdig måte som de gjør. Jeg følte virkelig med jentene, jeg trodde på dem, jeg gråt med dem, jeg gledet meg med dem og jeg heiet på dem alle sammen! (Selv om det nok var noen jeg følte mer med enn andre). Unntaket er også her Ida, men jeg tror nok det skjuler seg mer bak hennes overlegne og ganske uspiselige ytre, og jeg håper at det blir synliggjort mer i de neste bøkene.

Sirkelen er, selv om den har veldig stor tyngde i forhold til å gi realistiske og troverdige skildringer av ungdom og hvilke utfordringer man møter når man bor i en liten by, går på videregående og finner på å skille seg ut (har du hørt på maken!!), en fantasy/ paranormal roman. Jeg opplevde også det paranormale aspektet som veldig godt utviklet. Forfatterene har tatt elementer som er kjente og kjære, men de har allikevel klart å lage noe helt eget. Romanen er fri for vampyrer og varulver og andre vesener som er vanlig i YA – litteratur nå for tiden, og selv om jeg liker å lese om disse også, så følte jeg at det var flott å lese om noe helt annet. Jentene har krefter, men de er allikevel mennesker, og den onde kraften som begynner å gjøre seg gjeldende i Engelsfors er subtil og lite konkret – vi bare aner den, den ligger og lusker og lurer, men verken vi lesere eller jentene vet hva den egentlig er. Vi vet bare at noe er i ferd med å skje… nifst, nifst!!  Jeg liker slike monstre, både i litteraturen og i filmer. Det er det vi ikke helt vet hva er, som er det skumleste, og det benytter forfatterne seg av til det fulle! Som nevnt tidligere, så er romanen spennende og engasjerende hele veien, men det var episoder som jeg syntes var ekstra nervepirrende og sjokkerende – på en bra og leseslukende måte 🙂

Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren blir gitt ut senere denne måneden på Gyldendal Forlag, og jeg anbefaler den til alle som liker realistiske ungdomsportretter og fantasy. Dette er en veldig god bok, og en veldig god start på Engelsfors – triologien.

Det er flere som har skrevet om Sirkelen: Mari, Nina, May Brit, Julie , Anita og Ellikken.

Smakebit på søndag: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Det er igjen søndag og klart for Smakebit på søndag, Maris ukentlige post. Jeg leser fremdeles Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Sist hadde jeg akkurat startet på romanen, nå er jeg godt inne i handlingen. Dette er en slik bok som du bare bli sugd rett inn i, og jeg merker at både tiden og sidene flyr når jeg setter meg ned for å lese. Sirkelen er et spennende bekjentskap som jeg virkelig koser og grøsser meg med  🙂

Smakebiten er fra s 196:

På gulvet er det tegnet en stor, hvit sirkel. Midt i den er det en mindre sirkel, omtrent en halv meter i diameter. Inni den igjen er det et ukjent symbol. Både Minoo og Vanessa står innenfor den største sirkelen.

Minoo bøyer seg fram og drar forsiktig med pekefingeren over den ytre linjen. Den føles tykk og klebrig. Og varm. Hun trekker til seg hånden.

«Vi må ut herfra,» sier Vanessa.

Du finner flere smakebiter her. Kanskje du har et utdrag du vil dele med oss også?