Dette synes jeg om: Tvillingen av Merete Junker

Arvo Pekka er bare 19 år da han velger å avslutte livet sitt i svømmehallen i Skien. Igjen står klassekameratene fra medielinja på byens videregående skole; bestekompisen, Ulrik, som beskrives som Arvo Pekka sin «tvilling» og med fortid i Skiens gjengmiljø, Ulriks kjæreste Ylva og medialæreren Aron Storm – alle aktive i skolens filmgjeng og delaktige i Arvo Pekkas store filmprosjekt, samt den mer perifere Idun, tvillingsøsteren til Ylva som egentlig vet mye mer enn det de andre tror.

Journalisten Mette Minde blir satt til å følge saken. Det viser seg snart at Arvo Pekka har opplevd mye vondt i sitt korte liv. Som 14 åring var han vitne til at faren drepte moren. Siden da har han bodd sammen med en tante. Mette blir interessert i Arvo sin skjebne og ønsker å lage en dokumentar for å fortelle hans historie. Snart skjer det flere ting i byen, et lik blir funnet og ei ung jente forsvinner sporløst. Alt ser ut til å sentrere seg rundt medlemmene i filmgruppa. Men er det bare tilfeldigheter, eller henger alt, som Mette Minde tror, nøye sammen?

Tvillingen er Merete Junker sin andre kriminalroman, og hennes andre med journalist Mette Minde som hovedperson/ «detektiv». Jeg har tidligere lest den første boka, Jenta med den røde ballongen, og den imponerte meg i liten grad. Jeg var derfor spent på om denne her ville fenge mer. Og det vil jeg si at den gjør. Historien i seg selv er spennende, og jeg ble med en gang interessert i Arvo Pekka sin skjebne – hvorfor valgte han å ta sitt eget liv? Jeg ble  nysgjerrig på miljøet rundt ham og filmgjengen – hva slags film er det egentlig de lager? Og hvorfor er de så ofte på hytta til læreren sin? Måten dette miljøet blir skildret på får meg til å tenke på sekter, og det er alltid spennende. Idun er også en karakter jeg fort ble nysgjerrig på, hun har hemmeligheter og vet ting som de andre ungdommene ikke vet (men som vi lesere vet noe av), samtidig oppfører hun seg temmelig underlig til tider, så leseren aner at det er mer som ligger skjult.

Så selve historien eller ideen er både spennende og interessant. Allikevel var det noe som gjorde at den ikke fenget meg hundre prosent – noen ganger opplevde jeg at lesingen gikk veldig trått, at motivasjonen for å lese boka ferdig og få svar på krimgåten til tider var helt fraværende (og det pleier som oftest å være motsatt når jeg leser krim jeg virkelig liker :-)).

Hva det var som gjorde at romanen ikke fenget, tiltross for det gode utgangspunktet, er ikke lett si. Merete Junker har en skrivestil som kan minne litt om Camilla Lackberg, da særlig når hun bruker en del tid på hovedpersonens privatliv. Dette kan fungere veldig bra i forhold til å bli bedre kjent med karakterene og for eksempel gi en forklaring på hvorfor de reagerer som de gjør, men i Tvillingen synes jeg at det ble  litt kjedelig og jeg forsto ikke hensikten. Greit nok at Mette har det tøft på hjemmebane, men jeg opplever ikke at jeg blir bedre kjent med henne som person selv om dette får mye plass. Det har i alle fall ingen betydning for hovedhistorien/ krimgåten, eller det kommer  ikke fram om det har noen betydning. Så jeg synes kanskje dette aspektet i romanen kunne blitt tonet mer ned. Et annet irritasjonsmoment er skiftingen mellom ulike personers synsvinkel (ikke på generelt grunnlag, bare i denne boka). Vi bytter på å følge Mette, læreren Aron og Idun, og det er i utganspunktet veldig bra – problemet er at avsnittene av og til er så korte at det føles som om vi hopper og spretter fra den ene til den andre uten helt å ha kontroll. Jeg måtte flere ganger bla tilbake for å finne ut hvem jeg egentlig fulgte.

De siste 130 sidene likte jeg  veldig godt, her var det ikke mye utenomsnakk, det var spennende og jeg fikk svar på alt det som i utgangspunktet gjorde at jeg ville lese boka ferdig. Alle trådene blir samlet og løsningen er spennende og  uforutsett, men samtidig logisk.

Så hva er konklusjonen? Hva synes jeg egentlig om Tvillingen? Tja… jeg likte godt hovedhistorien og synes den var interessant, men dessverre var det en del momenter som gjorde at leseopplevelsen ikke ble så bra som jeg hadde håpet.

Nå har…

... tulipanene visnet....

... og påskeeggene blitt tømt....

…så da nærmer påsken 2011 seg slutten.

Og for en påske det har vært! Helt fantastisk! Deilig vær, blomster, kjæreste/mann med fri, turer til fots og med tog, venner langveisfra  og god mat. Jeg har også fått tid til å lese en del, og litteraturen jeg har valgt å fordype meg i har stått i kontrast til det lyse, deilige og sommerlige – sjangerne er dystopi, urban fantasy og krim 🙂

Jeg har lest to og en halv bok (og jeg har fortsatt en dag igjen av ferien), og blant dem er det en ny favoritt; dystopien Wither av Lauren DeStefano som jeg har skrevet om her, samt en spennende introduksjon til en ny serie; Kelly Keatons Darkness Becomes Her – les mer her.  Den halve boka er Merete Junkers Tvillingen – og så langt lover det godt.

Jeg håper alle har hatt en strålende ferie!

Smakebit på søndag: Tvillingen av Merete Junker

Krim + vårtegn = påske.

Søndagens smakebit er hentet fra krimromanen Tvillingen av Merete Junker. Dette er bok nummer to om NRK – journalisten Mette Minde. Jeg har nettopp begynt på boka, så jeg har ikke noen sterke formeninger ennå.  Men jeg liker anslaget, og håper og tror at dette blir en spennende og litt skummel opplevelse.

I ettertid tenkte hun at det ville vært en enkel sak å åpne låsen på kjedet for å komme seg fri, men hun ville fremdeles vært låst fast til håndjernet, og dessuten ville hun ikke funnet det andre som lå inne i munnen hans. Alt ville vært annerledes hvis hun ikke hadde funnet det andre.

s 10.

Bli med på Ladybug sin utfordring Smakebit på søndag du og 🙂

Nye (krim)bøker!

Udyr av Lotte og Søren Hammer er en dansk krimdebut. Jeg ble først interessert i den etter å ha lest en positiv omtale av boka på bokelskere. Her ble den sammenlignet med Henning Mankell sine bøker om Wallander – og det kan jeg like!

En tidlig mandag morgen gjør to barn et grusomt funn: I gymnastikksalen på den lille byens skole finner de likene av fem nakne og sterkt mishandlede menn. De henger med matematisk presisjon fra taket i gymsalen, og scenen likner mest av alt en offentlig  henrettelse.

Det blir snart klart at de drepte hadde en pedofil fortid, og førstebetjent Konrad Simonsen og hans team fra drapsavsnittet i København må legge lokk på saken for å hindre at en blodtørstig dagspresse og en hevngjerrig befolkning spolerer etterforskningen.

Men en innflytelsesrik gruppe av ofre for pedofile overgrep har andre planer, og gjør sitt beste for å piske opp stemningen i opinionen med uhyggelige virkemidler.

Tvillingen er Merete Junkers andre krimroman. Jeg leste Jenta med ballongen i fjor sommer, og syntes den var helt grei . Krimgåten i denne boka virker spennende og interessant.

Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt.

Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.

Dødelig applaus er en krimroman fra operamiljøet, skrevet av skuespilleren og sangeren Øystein Wiik (Jean Valjean :-)). Den har fått veldig gode kritikker, og er nominert til Rivertonprisen! Så dette høres bra ut. Siden dette er en norsk debut, så har jeg tenkt å lese den som en del av debutantutfordringen til Bokelskerinnen.

En augustaften i 2009 står den verdensberømte james Medina på scenen i Operaen i Oslo. Det er Tosca som står på programmet, og det er en begivenhet ar den store tenoren synger rollen som Mario Cavaradossi. Publikum er henrykt, men i salen befinner det seg også en som sørger for at Medinas karriere får en brutal og blodig slutt.

 

Krim for alle penga!