# 9 og 10: Hvordan ligger jeg an?!?

Tenk at det allerede er november! Snart er det jul, Paris og 2013. Men før den tid kommer så må jeg ha en liten oppsummering av lesemålene mine. Siden det aldri kom et eget septemberinnlegg, så slår jeg like gjerne sammen de to siste lesemånedene.

Bøker lest i september og oktober.

I løpet av disse månedene har leselysten vært veldig opp og ned. Jeg har gått fra å sluke flere bøker til å holde på med en bok i over to uker. Sammenlagt har jeg allikevel fått lest en del, og jeg ligger fremdeles veldig godt an i forhold til at jeg skal lese 52 bøker i løpet av året. I september og oktober har jeg fått lest 10 bøker – henholdsvis 3 i september og 7 i oktober –  og så langt i år er det blitt 47. Jeg tror faktisk jeg ligger et stykke foran målsettingen – det er ikke dårlig! Jeg har ikke hatt noe spesielt tema, men sjangrene har variert fra samtidslitteratur for ungdom og voksne, via krim og thrillere til nostalgiske gjensyn med Nancy. Jeg har vært storfornøyd med flere av romanene og ganske fornøyd med de andre – kvaliteten har med andre ord vært god. Dersom jeg må plukke ut noen favoritter så blir det den fantastiske verseromanen Burned av Ellen Hopkins, de to norske krimromanene Stormen av Frode Granhus og Jentene fra balletten av Monika N. Yndestad og den vakre Mister Pip av Lloyd Jones. Ellers så var det svært oppmuntrende å oppleve at Nancy hadde holdt seg godt! Som dere ser så har det ikke blitt noen Silje Goes Classic – lesing – og dermed står jeg fortsatt med 0 leste romaner av Dickens, for eksempel – men jeg satser på at november blir bedre på den fronten.

Både i september og oktober gikk jeg både titt og ofte til posten for å hente bokpakker, i tillegg til at jeg oppdaget hvor gøy og billig (!!!) det er å handle på bruktbutikker og loppis. Siden det ene besøket i en bruktbutikk endte med 24 nygamle bøker, så sier det seg vel seg selv at målet om å kjøpe kun 2 bøker i løpet av en måned absolutt ikke er nådd…men, pytt sann!  Oktober var også den måneden der jeg nesten fikk tidoblet Nancy Drew – samlingen min; fra 4 til 37!  Hurramegrundt for en lykke!

Nei, man kan aldri få for mange utgaver av Alice i eventyrland.

September var ellers en veldig spennende og morsom måned for bokblogging. Jeg var med å arrangerte bokbloggtreff sammen med Gro, Line, Elin, Rose – Marie og Lise, og det var et meget vellykket treff på alle måter. Det var veldig koselig å treffe flere av bloggerne som jeg har fulgt og likt lenge! Og oktober fulgte etter med flere koselige minitreff; jeg var for eksempel på kafè med Linn, på bookcrossing med Line, Gro og Ingalill og på middag med Bokbloggtreff – komiteen.

Noen av disse skal bli lest i november.

I november så har jeg ingen spesifikke temaplaner, jeg tenker at siden leselysten er litt av og på så skal jeg kun følge leselystprinsippet. Men selvfølgelig har jeg noen leseplaner; oppfølgeren til Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor; Days of Blood and Starlight er akkurat nå på vei hjem til meg – jeg måtte faktisk fokusere skikkelig for å unngå å bryte ut i et stort gledeshyl da jeg sjekket mailen på jobben og så at den ble sendt i går – men det ble et lite gledespip, altså! Den skal jeg selvfølgelig lese med en gang jeg har den i hendene mine. I dag fikk jeg både første bok i Karen Marie Moning sin serie fra Fever – universet; Iced og oppfølgeren til The Unbecoming av Mara Dyer; The Evolution of Mara Dyer av Michelle Hodkin, og jeg har også lyst til å få lest dem i løpet av måneden. Noen klassikere og 1001 – bøker er også på leselyst – lista mi, i tillegg til både svensk og finsk krim.

Hvordan ligger du an i forhold til dine lesemål? Og hva skal du lese i november?

Fremtidige favoritter: Oppfølgervarianten.

Hver fredag har Bokelskerinnen en morsom post som heter Fremtidige Favoritter. Her skriver hun om bøkene hun er spent på og som hun gleder seg til å lese. I dag fokuserer hun på oppfølgere, og siden jeg har oppfølgere i bøtter og spann både i hyllene mine og på ønskelista, så henger jeg meg selvfølgelig på.

Fra hylla:

Fever av Lauren DeStefano (The Chemical Garden#2) – jeg likte Wither veldig godt da den kom i fjor, så jeg bestemte meg tidlig for at Fever var en roman jeg måtte få tak i med en gang den kom ut. Og den kom dumpende ned i postkassa rett etter utgivelsesdatoen. Har jeg lest den ennå?? Nei. Men jeg gleder meg til å følge Rhine, Linden, Gabriel, Vaughn og søsterkonene videre, og jeg ser frem til å fordype meg enda mer i dette dystopiske samfunnet som DeStefano har skapt.

Catching Fire og Mockingjay av Suzanne Collins (Hunger Games #2 & 3) Disse trenger vel ingen introduksjon? Jeg må innrømme at det er litt pinlig at jeg ikke har lest disse ennå… men snart, snart!

The Kingdom av Amanda Stevens (Graveyard Queen #2) Med en hovedperson som restaurerer gamle kirkegårder og som kan se spøkelser, og men en handling som foregår i Sørstatene – jeg er solgt!

Beautiful Darkness av Kami Garcia og Margaret Stohl (Caster chronicles #2) Sørstater, mystikk, forbannelser, magi og gotikk var sentrale elementer i den første boka Beautiful Creatures – så ja, jeg vil lese mer 🙂

Fra ønskelista:

Days of Blood and Starlight av Laini Taylor (Daughter of Smoke and Bone #2). Den har ikke kommet ut ennå, men jeg er rimelig sikker på at denne oppfølgeren er like god som den første! Jeg kan nesten ikke vente med å synke ned i Laini Taylor sin fantastiske skrivestil og følge historien til Karou og Akiva videre. Lykke!

The Evolution of Mara Dyer av Michelle Hodkin (Mara Dyer #2) Når en roman slutter på DEN måten, ja da må jeg bare lese hva som skjer videre!

Disse bildene fant jeg på GoodReads.

Hvilke bøker tror du blir dine fremtidige favoritter? Ta turen innom Bokelskerinnen så vil du få mange tips 🙂

Dette synes jeg om: The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin.

Mara Dyer våkner opp på sykehuset uten å huske hvorfor hun havnet der. Det viser seg at hun har kommet uskadd fra en underlig ulykke der bestevenninnen, kjæresten og kjærestens søster ble drept. Var det bare en ulykke eller er det noe annet som ligger bak?

Noen måneder etter flytter Mara og familien til Florida for å «begynne på nytt». Mara sliter med ettervirkningene etter ulykken, hun husker fremdeles ikke hva som skjedde, men hun plages stadig av mareritt og hallusinasjoner. Hun har vansker med å komme inn i skolemiljøet, og det hjelper ikke at hun ser glimt av de døde vennene i speil og rundt om kring på skolen.  Hun blir kjent med skolens «bad boy» Noah, og enda flere merkelige ting skjer. Er Mara i ferd med å bli gal, eller er det noe helt annet som er i gjære?

Jeg skal være helt ærlig og si at The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin er en roman som jeg hadde skyhøye forventninger til. Jeg har nemlig lest og sett mange omtaler som bare skryter denne boka opp i skyene. Så det var med litt skrekk blandet fryd jeg bladde opp på første side – jeg gledet meg vilt, samtidig som jeg var redd for å bli skuffet. Jeg hadde ingen grunn til å grue meg, for The unbecoming of Mara Dyer var akkurat så god som jeg trodde og håpet på! Jippi 😀

Jeg opplevde romanen i hovedsak som en psykologisk thriller, ispedd en interessant kjærlighetshistorie og kanskje, muligens noe paranormalt. Jeg skriver kanskje, muligens, fordi det er veldig vanskelig å vite hva som egentlig skjer – er hendelsene noe som Mara faktisk opplever eller er det ikke det? Hva er sant og ekte, og hva er hallusinasjoner? Det som gjør historien ekstra fascinerende, synes jeg, er at Mara selv er usikker på om det hun opplever er virkelig eller fantasi. Vi lesere får altså ikke vite noe mer enn Mara, og sannheten blir sakte men sikkert avslørt for både oss og hovedpersonen. Maras usikkerhet blir leserens, i allefall denne leserens, usikkerhet, og hennes oppdagelser blir våre oppdagelser – og hele tiden har du en liten stemme i bakhodet som undrer: Skjer dette? Det er veldig, veldig foruroligende og skremmende, og veldig, veldig bra!

Mara er ei jente som sliter med post – traumatisk stress syndrom etter ulykken der vennene mister livet. Jeg har ikke mye erfaring med denne lidelsen, men jeg opplever Maras reaksjoner som troverdige. Hun er levende skildret, og jeg tror på henne. Jeg fikk også stor sans for den mannlige hovedpersonen (eller gutt, da), Noah. I starten fremstår han som en typisk YA – bad boy,han er arrogant og ganske uspiselig. Samtidig er han beskrevet på en slik måte at jeg forstår at forfatteren er glad i nettopp denne karakteren, og det gjør at jeg også får et veldig godt øye til ham ganske kjapt. Som med alt annet i denne romanen, så viser det seg at det er mer ved Noah enn det vi først aner.

The unbecoming of Mara Dyer er en virkelig spennende roman. Den er nifs og skremmende, samtidig som det florerer av vittige kommentarer og filmreferanser. Den er skrudd og underlig, og jeg satt hele tiden med en urolig følelse i kroppen mens jeg leste. Dette er en historie som David Lynch kunne ha skrevet dersom han bestemte seg for å skrive en YA – roman! Og det er et stort kompliment 🙂

Pst; Slutten er helt….. ja, jeg venter i spenning på bok nummer to!

Dette synes jeg om: The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin.

Mara Dyer våkner opp på sykehuset uten å huske hvorfor hun havnet der. Det viser seg at hun har kommet uskadd fra en underlig ulykke der bestevenninnen, kjæresten og kjærestens søster ble drept. Var det bare en ulykke eller er det noe annet som ligger bak?

Noen måneder etter flytter Mara og familien til Florida for å «begynne på nytt». Mara sliter med ettervirkningene etter ulykken, hun husker fremdeles ikke hva som skjedde, men hun plages stadig av mareritt og hallusinasjoner. Hun har vansker med å komme inn i skolemiljøet, og det hjelper ikke at hun ser glimt av de døde vennene i speil og rundt om kring på skolen.  Hun blir kjent med skolens «bad boy» Noah, og enda flere merkelige ting skjer. Er Mara i ferd med å bli gal, eller er det noe helt annet som er i gjære?

Jeg skal være helt ærlig og si at The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin er en roman som jeg hadde skyhøye forventninger til. Jeg har nemlig lest og sett mange omtaler som bare skryter denne boka opp i skyene. Så det var med litt skrekk blandet fryd jeg bladde opp på første side – jeg gledet meg vilt, samtidig som jeg var redd for å bli skuffet. Jeg hadde ingen grunn til å grue meg, for The unbecoming of Mara Dyer var akkurat så god som jeg trodde og håpet på! Jippi 😀

Jeg opplevde romanen i hovedsak som en psykologisk thriller, ispedd en interessant kjærlighetshistorie og kanskje, muligens noe paranormalt. Jeg skriver kanskje, muligens, fordi det er veldig vanskelig å vite hva som egentlig skjer – er hendelsene noe som Mara faktisk opplever eller er det ikke det? Hva er sant og ekte, og hva er hallusinasjoner? Det som gjør historien ekstra fascinerende, synes jeg, er at Mara selv er usikker på om det hun opplever er virkelig eller fantasi. Vi lesere får altså ikke vite noe mer enn Mara, og sannheten blir sakte men sikkert avslørt for både oss og hovedpersonen. Maras usikkerhet blir leserens, i allefall denne leserens, usikkerhet, og hennes oppdagelser blir våre oppdagelser – og hele tiden har du en liten stemme i bakhodet som undrer: Skjer dette? Det er veldig, veldig foruroligende og skremmende, og veldig, veldig bra!

Mara er ei jente som sliter med post – traumatisk stress syndrom etter ulykken der vennene mister livet. Jeg har ikke mye erfaring med denne lidelsen, men jeg opplever Maras reaksjoner som troverdige. Hun er levende skildret, og jeg tror på henne. Jeg fikk også stor sans for den mannlige hovedpersonen (eller gutt, da), Noah. I starten fremstår han som en typisk YA – bad boy,han er arrogant og ganske uspiselig. Samtidig er han beskrevet på en slik måte at jeg forstår at forfatteren er glad i nettopp denne karakteren, og det gjør at jeg også får et veldig godt øye til ham ganske kjapt. Som med alt annet i denne romanen, så viser det seg at det er mer ved Noah enn det vi først aner.

The unbecoming of Mara Dyer er en virkelig spennende roman. Den er nifs og skremmende, samtidig som det florerer av vittige kommentarer og filmreferanser. Den er skrudd og underlig, og jeg satt hele tiden med en urolig følelse i kroppen mens jeg leste. Dette er en historie som David Lynch kunne ha skrevet dersom han bestemte seg for å skrive en YA – roman! Og det er et stort kompliment 🙂

Pst; Slutten er helt….. ja, jeg venter i spenning på bok nummer to!

Smakebit på søndag: The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin.

Smakebiten denne søndagen er hentet fra ei bok som jeg har ventet på en stund (lenge før den ble gitt ut, faktisk), og som jeg egentlig håpte på at skulle komme før høstferien. Det gjorde den ikke, men den lå og ventet på meg da jeg kom hjem – åh, boklykke!

The unbecoming of Mara Dyer kom ut nå i slutten av september og  er debutromanen til Michelle Hodkin. Den har fått veldig mye omtale på diverse internasjonale blogger, og av det jeg har lest så har det bare vært positive omtaler. Jeg må innrømme at jeg har skyhøye forventninger til denne romanen, og selv om jeg ikke har kommet mange sidene inn i boka, så er jeg allerede veldig fascinert. Dette lover særdeles godt 🙂

Smakebiten er fra side 13:

I recognized her placating tone and my fingers curled into fist around mt sheets. She was trying to protect me but she was torturing me instead.

«You have to tell me,» I begged, my throat filled with ash.

My mother looked at me with glassy eyes and a heartbroken face. «I would if I could, Mara. But you’re the only one who knows.»

Vil du smake på flere bøker? Ta en titt innom bloggen til Ladybug, der finner du mange, og kanskje du også har en smakebit du vil dele?

Trailer: The Unbecoming of Mara Dyer.

The Unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin er en roman jeg har vært nysgjerrig på og hatt lyst på leeeenge, og bedre har det ikke blitt av at jeg har lest og sett mange omtaler som har rost boka opp i skyene! 27. september blir den endelig utgitt, og jeg har selvfølgelig forhåndsbestilt den 🙂 Gleder meg til å lese!

Og nå er jammen meg boktraileren lagt ut også, og jeg klarer ikke vente til tirsdagen og trailer tirsdag med å poste den! Så her er’n: