Arven av Katherine Webb

I jakten på Mortonsk magi er det nå Arven av Katherine Webb som står for tur,arven og jeg må innrømme at jeg satte i gang med denne romanen med litt labre forventninger. Jakten har ført med seg, slik det ofte er med jakt, både oppturer – Natasha Solomons Fortellingen i fiolinen – og nedturer – Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Som alltid når jeg hopper inn i en roman av denne typen der fortid møter nåtid, med hemmeligheter  og gjerne en herregård spiller store roller, ja, da håper jeg at jeg blir feid av gårde, sugd inn i historien og møter en god, klassisk fortelling. Om Arven innfridde dette? Jupp, til gangs!

Erica og Beth har etter bestemorens død arvet Storton Manor, godset de tilbrakte alle somrene som barn. Beth har i lang tid slitt med en tung depresjon, og Erica er spent på om godset og alle minnene som er knyttet til stedet vil påvirke søsteren på en god måte. Mens hun rydder i eiendelene blir hun overstrømmet av minner fra barndommen og om fetteren Henry som forsvant sporløst som 11 – åring. Erica føler at det er noe hun ikke husker rundt forsvinningen og hun har en anelse om at dette også er noe som har påvirket Beth og vært en utløser for depresjonen.

Under ryddingen kommer hun over et bilde av oldemoren Caroline som ung, bærende på et barn som ingen vet hvem er. Hadde Caroline et barn utenfor ekteskap? Og hva er egentlig årsaken til Carolines og senere hennes datters bitterhet?

Jeg må innrømme det først som sist, jeg ble veldig overrasket over hvor god denne romanen faktisk er og hvor grepet jeg ble av historiene som skildres! Historien er i seg selv ikke veldig original; den følger oppbyggingen som er vanlig i denne typen bøker med en historie fra nåtiden og en fra fortiden, men utførelsen opplever jeg som svært god. Begge historiene er spennende og medrivende, og jeg ble dratt med på en følelsesmessig rundreise inn i teksten fra første setning. Jeg kunne kjenne både handlingen og karakterene krype inn under huden på meg og jeg hadde en stor klump i brystet mens jeg leste store deler av romanen. Jeg  rett og slett brydde meg om det som skjedde med dem alle sammen, også de mer usympatiske av dem. Dette mener jeg er fordi Katherine Webb er veldig dyktig til å skape troverdige karakterer som man på en eller annen måte forstår, være seg om de er likbare eller ikke. Det er faktisk i forhold til de mer usympatiske personene at forfatterens evne til å skildre mennesker kommer aller best frem. Oldemoren Caroline og bestemoren Meredith er beint ut noen skikkelige skrømt, men Webb gjør dem levende og forteller deres historie på en så vàr og nær måte at jeg som leser forstår handlingene deres. Jeg klarer å sette meg inn i deres situasjon og forstå hvorfor de er blitt som de er blitt og hvorfor de handler og reagerer slik de gjør. Og det gjør at jeg bryr meg om dem og knytter meg til dem på samme måte som jeg gjør med de mer sympatiske Erica og Beth. Det er så fint!

Arven er Katherine Webb sin debutroman, og den viser med stor tydelighet at hun kan skape en historie som fenger og gjøre den levende, samtidig som at hun skriver svært godt. Jeg synes at skildringene er sanselige, det er lett å sette seg inn i de ulike bakteppene; herregården, de sommerlige eventyrene, præriens varme, den kilende sanden, samtidig som dialogene mellom personene fremstår som naturlige og ekte, og med god flyt. Det er også deilig å se at romanen er helt fri for svulstig språk og klisjeer! Jippi!!

Anbefales!

Lise, Gro, Askeladden, Min bokhylle, Solgunn, ElidaLenaElin og Min bok – og maleblogg har også skrevet om boka.

Bøkene du MÅ lese!

Her om dagen kom jeg over et innlegg på bloggen til Elida der hun forteller om noen bøker som hun mener at må leses. Som en ekte bokpusher så har jeg til enhver tid bøker som jeg tenker at andre bare må lese – helst med en gang – så jeg ble inspirert til å lage min egen liste.

bøkersommåleses

Noen av de bøkene jeg nevner under – som seg hør og bør bøker som alle MÅ lese, så har jeg selvfølgelig lånt bort en del.

Bestselgere:

Jeg er veldig glad Kate Morton og som Elida velger jeg meg Den glemte hagen – den er nydelig. I samme gate er den like nydelige Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons, selv om jeg er usikker på om den ble en bestselger. Det burde den bli, i allefall. Ja, og så Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda, den glemte jeg nesten!

I en litt annen sjanger, men like fullt en roman som solgte i bøtter og spann, er Da Vinci koden av Dan Brown. Sidevender til tusen og perfekt dersom du vil ha noen spennende timer med kodekrim (Strengt tatt ikke en bok du MÅ lese, men jeg likte den godt og anbefaler den videre).

Klassikere:

Tidligere leste jeg en god del klassikere, da helst nordiske, og etter noen år der jeg har fordypet meg i andre sjangre, så har jeg igjen begynt å lese disse gode gamle romanene igjen. En som jeg har nevnt mange ganger allerede her i Skribleriene og som jeg av hele mitt hjerte mener at alle MÅ lese er Emily Brontë sin Stormfulle Høyder. Fantastisk, enkelt og greit! The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, The Prime of Miss Jean Brodie av Muriel Spark, Little Women av Louisa May Alcott, Alice i eventyrland av Lewis Caroll, Hedda Gabler av Henrik Ibsen og Kimen av Tarjei Vesaas mener jeg også er obligatoriske 🙂

Krim:

Krim er en av mine favorittsjangere. Gi meg en rufsete etterforsker med en fortid,et eller flere groteske og morbide drap og en spennende og vanskelig sak – ja, da er jeg fornøyd. I det siste har jeg også blitt mer oppmerksom på at en rufsete etterforsker ikke trenger å være hovedkriteriet for at en krim blir bra, det funker også strålende med en rik og kjekk økokrim-etterforsker. Jeg snakker selvfølgelig om Milo Cavalli og romanene Metallmyk og Smertehimmel av Asle Skredderberget! Bøkene til Frode Granhus; Malstrømmen og Stormen er også bøker som jeg håper flest mulig får lest. Av de gode gamle traverne så er Staalesen en stor stor favoritt, og Skriften på veggen er den jeg liker aller best.

Fra virkeligheten:

Jeg har jo et eget mål om å lese flere dokumentarer og memoarer, og gjennom Dokufeber så har jeg kommet over flere perler. For eksempel Howards End is on the Landing av Susan Hill er en bok om bøker, nei rettelse, den er en fabelaktig bok om bøker (i motsetning til Tolstoy and the purple chair som jeg leser nå…). Andre veldig gode dokumentarer er Stasiland av Anna Funder og Girl, Interrupted av Susanna Kaysen. Den beste av de beste er allikevel en bok som jeg leste i 2009 og som ennå sitter i meg som en sterk, tankevekkende, vàr og verdig liten bok; På vegne av venner av Kristopher Schau.

Og så en egenkomponert kategori #1: Barne- og ungdomsbøker:

Jeg har en stor forkjærlighet for gode bildebøker og bøker for barn og ungdom. Det har jeg hatt så lenge jeg kan huske – og siden jeg er så heldig at jeg jobber med barn så kan jeg bruke denne forkjærligheten til å gi elevene mine gode lesestunder. Bildebøkene om Ruffen av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen, I Morgentåkedalen av Jan Deberitz og Ronald Jakobsen og Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix er favorittene. Av bøker for eldre barn så kommer jeg ikke utenom Skyggeserien til Maria Gripe og Den mørke materien av Philip Pullman. Faen ta skjebnen av John Green, Glasskår, Vrengt og Svidd av Harald Rosenløw Eeg, Jellicoe Road av Melina Marchetta og Divergent og Insurgent av Veronica Roth er noen – svært forskjellige – ungdomsbøker som også passer godt for oss voksne.

Jeg kommer ikke til å ha en egen fantasy kategori, men jeg mener fullt og helt at alle bør lese A Song of Ice and Fire av George R.R.Martin, The Name of the Wind av Patrick Rothfuss og Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor.

Dette er mine anbefalinger. Hvilke bøker mener du at alle bør lese?

Jeg skal ha et middagsselskap…

… av det mer litterære slaget! Ikke et bokbad eller en lesesirkel, men et treff der personer som jeg har blitt kjent med mellom to permer er invitert. Jeg er en av dem som fort blir veldig glad i mange av karakterene jeg møter i bøker – og jeg er sikkert ikke alene. Så var er vel bedre enn å arrangere et skikkelig bokselskap der flere av disse er invitert? Renee har også lekt med tanken, og hun har bestemt seg for at hun skal invitere elleve karakterer etter et sett med kriterier. Jeg kan da ikke være dårligere, tenkte jeg, så her er mine gjester:

En som virkelig vet hvordan han skal holde spektakulære selskaper er Jay Gatsby, selveste The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, og jeg håper at han vil være «den rike gjesten som gjerne vil betale for hele gildet»! Og siden jeg ikke kommer på hvilken karakter som ville vært den perfekte til å lage maten, eller som i det hele tatt liker matlaging, så satser jeg på at Gatsbys penger kan kjøpe det beste av det beste innenfor matkunsten.

Stormfulle Høyder av Emily Brontë er en av mine store klassikerfavoritter. Den er mørk, gotisk og dyster og skildrer kjærlighet og vanvidd på en utrolig levende og god måte. Ingen av hovedpersonene er av det hyggelige slaget, men jeg tror at Heathcliff vil være en ypperlig kandidat for «gjesten som mest sannsynlig vil lage en scene». Jeg ser for meg at han stormer fra middagsbordet og ut i mørket  mens han uler mot månen  «Cathy, Cathy!».

Zuzana fra Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor er selvskreven som «den søte, hyggelige og morsomme gjesten«. Hun er bestevenninnen til Karou og er en virkelig drømmevenninne. Støttende, snill og rett og slett best. Hun er liten (så da vil ikke jeg føle meg som det eneste knøttet) og kreativ, og jeg kan fordype meg i historier fra Prahas dukkemakermiljø sammen med henne. Det liker jeg!

En gjest som med sitt sosiale og sjarmerende vesen vil få alle til å føle seg hørt og sett er Kit fra Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons. Han er det naturlige midtpunkt uten å prøve for hardt, han bare er. Og jeg tror at dersom det  oppstår noen småkleine tause øyeblikk – eventuelt at Heathcliff skulle tørne helt – så vil Kit vært den som samler oss og får stemningen opp igjen.

Familien Lannister i George R.R.Martins epos A Song of Ice and Fire består av flere sleipe mennesker, en av dem er Jamie, og nettopp han tror jeg ville vært perfekt som middagens skurkealibi. Sleip og beregnende, men samtidig lojal ovenfor de han elsker (les: Familien Lannister). Samtidig har han vært en del av hoffet og stått kongehuset veldig nær, så kanskje han kan gi oss litt innsideinformasjon om livet og intrigene i Kings Landing.

Venninnene Rory og Jazza fra Maureen Johnsons The Name of the Star inviterer jeg som selskapets ikke- romantiske par. Jazza stiller opp med kaker og te når det er nødvendig, og ellers fremstår hun som et utrolig behagelig vesen. Rory ser spøkelser, trenger det være noen flere grunner? Etter middagen kan vi for eksempel ha en seanse og virkelig finne ut om det er et spøkelse eller to i nærheten!

Et litterært middagsselskap kan ikke kalles vellykket uten at det er en helt/heltinne eller to blandt gjestene. Jeg går selvfølgelig for to heltinner; en som er skikkelig kick-ass og som kjemper mot de underjordiske; Mac fra Fever – serien til Karen Marie Moning og en som er døv og rockemanager; Piper fra Five Flavors of Dumb av Antony John. Begge jentene er vittige og morsomme, og der Mac kan gi oss siste nytt i forhold til krigen med de underjordiske og litt sladder om Barron, så kan Piper musikk, og kanskje hun også får i gang noe ordentlig musikk til desserten. Hun fremstår også som en ærlig og jordnær person som det må være fint å være venn med.

De siste gjestene inviterer jeg bare fordi jeg vil, og det er ingen ringere enn Berta og Carolin fra Maria Gripe sin Skygge – serie. Jeg forelsket meg helt i Skygge – serien som liten, og Berta og Carolin kan nesten regnes blandt mine barndomsvenner. Jeg er ganske sikker på at dette ville blitt et koselig gjensyn!

Så dette er mine gjester, hvilke ville du ha invitert til et litterært middagsselskap?

Hva sier du? Er vi ikke invitert!?!

# 7: Hvordan ligger jeg an?!?

Det er august og sommerferien begynner å dra seg mot slutten – snart er det klart for planleggingsdager og gjensyn med verdens beste elever. Men før det så må jeg ta en liten oppsummering av sommerferielesingen min, og da med fokus på bøkene jeg leste i juli. Og hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til alle de andre målsettingene mine for 2012? Les videre, så får du svar.

Temaet for juli var bøker anbefalt av andre bokbloggere, og dette temaet har vært både spennende, morsomt og det har ført til at jeg har lest ganske så variert. Jeg startet med en favorittsjanger; dystopi og leste Ally Condie sin Flukten først i måneden. Den likte jeg godt, om enn ikke like nesegrust som Cassias Valg. Det er ikke ofte jeg går tilbake for å endre på et terningkast, men det måtte jeg gjøre i dette tilfellet – og den endte tilslutt på en sterk firer. Jeg gleder meg til å lese konklusjonen på denne triologien!

Den neste romanen jeg leste var Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons som jeg var så heldig å få av snille snille Gro. Romanen blir sammenliknet med Kate Morton sine bøker, og jeg storkoste meg sammen med Elise og de andre personene i denne historien (og fikk i tillegg årets største karakterforelskelse – mr Rivers, sukk, sukk…). Det som er så bra er at nå har jeg lyst til å dykke ned i flere romaner av denne typen, så både Morton og Riley skal leses i løpet av høsten. En soleklar og sterk femmer til Fortellingen i fiolinen. Fra 2. verdenskrig og den engelske landsbygda gikk veien videre til New York og en iskald og beregnende morder. Jeg snakker selvfølgelig om Knokkelsamleren av Jeffery Deaver, og den var akkurat slik jeg håpet den skulle være; spennende, skummel, komplisert og smart. Terningkast fem og ja takk til mer Rhyme og Sachs!

Månedens aller aller vakreste roman var uten tvil Jellicoe Road av Melina Marchetta! Bare jeg tenker på den så får jeg klump i halsen og gåsehud, og jeg tror faktisk jeg vil lese den igjen i løpet av året. Melina Marchetta skriver så ubeskrivelig flott, og historiene hun forteller er så fine, så vonde, så sterke og så triste – les, les. Terningkastet? En helt klar sekser!

Juli var også den måneden der jeg for første gang på lange tider valgte å legge fra meg en bok, mest sannsynlig for godt… Den tvilsomme æren går til Den hemmelige historien av Donna Tartt. Etter 120 sider der jeg hadde gjenlest og gjenlest og gjenlest flere avsnitt for å sjekke om det var noe jeg hadde gått glipp av underveis og møtt kjedelige karakterer det var umulig å komme ordentlig inn under huden på, så valgte jeg rett og slett å gi opp. Så det… Det hjalp nok ikke særlig på motivasjonen at jeg hadde en annen roman liggende som jeg hadde mye mer lyst til å lese heller. Five Flavors of Dumb av Antony John ble påbegynt i juli og avsluttet i dag, og jeg er strålende fornøyd! Omtale kommer i morgen.

En kjapp opptelling viser at jeg i juli leste fire og en halv roman, og at jeg ligger i rute for å nå målet med 52 bøker i løpet av året. Jeg er fornøyd 😀

Ellers så kan jeg si at jeg har bommet stygt på alle de andre målsettingene mine; alt for mange bøker er kjøpt – men med tanke på den gleden jeg føler når bøkene dumper ned i postkassen min, så er det verdt det ;-), ingen Dickens, Rushdie eller Gaiman lest, alle bøkene er innkjøpt i løpet av de siste månedene (unntaket er Den hemmelige historien) og ikke har jeg fått lest noen tegneserier heller. Det jeg har fått til er å lese en oppfølger (Flukten) og så har jeg kjøpt hele fem grafiske romaner. Ikke dårlig, hva? Dessuten så er kvaliteten på bøkene viktigere enn å klare å følge lesemålene slavisk fra måned til måned, mener jeg da (eller forsøker jeg meg bare på en unnskyldning?? Ikke godt å vite…)

Augusttemaet vil være det samme som i juli, altså bøker anbefalt av andre bloggere, og jeg gleder meg til å fortsette med det. Jeg kommer ikke til å skrive en konkret liste over bøkene jeg skal lese, føler at det kanskje låser meg litt? Det skal nok bli både grafiske romaner, krim, gotikk og 2. verdenskrig – stor variasjon med andre ord.

En ny spalte jeg skal begynne med denne måneden er «Silje goes classic«. Det betyr, som tittelen sier, at jeg hver måned skal lese en klassiker og skrive om den. Jeg er ikke en uerfaren klassikerleser, og har lest både Brontë og Austen, i tillegg til de store norske – men jeg har lyst til å utvide horisonten og lese mer engelskspråklig og nyere klassikere fra 1900 – tallet og oppover- og litt nedover. Så det er planen. I august skal jeg lese The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald fra 1925.

Hvordan har deres lesemåned vært?

Er man en lesehest, så er man en lesehest – også på fjelltur.

 

«Ti på topp tirsdag» på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang 🙂

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed 😉

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

Fremtidige favoritter – bokhylleversjonen.

Så var det fredag igjen, og som seg hør og bør en fredag så er det tid for Fremtidige Favoritter i regi av Bokelskerinnen. Denne ukas tema er mulige favoritter som allerede finnes i hyllene våre.

Tidligere i juli leste jeg den fine og deilige romanen Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons som jeg var så heldig å få av snille Gro. Denne boka fikk meg til å tenke på bøkene til Kate Morton (som jeg liker veldig godt), og ga meg lyst til å kaste meg over flere lignende historier og skulle du sett; i hyllene mine står det to slike romaner ulest 🙂 Selvfølgelig må de bli denne ukas fremtidige favoritter:

En svunnen tid av Kate Morton.

«Det begynte med et brev. Et brev som hadde vært borte lenge, som lå og ventet et halvt århundre i en glemt postsekk på det mørke løftet i et helt alminnelig hus i Bermondsey…»

Edie Burchill og hennes mor har aldr stått hverandre nær. Da et bortkommet brev ankommer femti år for sent, begynner Edie å mistenke at moren har en hemmelighet som kan forklare hvorfor. Returadressen på brevet lyder Milderhurst slott, Kent – og nettopp her begynner Edie utforskningen av morens fortid (Baksideteksten).

Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Som barn tilbrakte Julia Forrester mye tid på det gamle godset Wharton Park, der bestefaren hennes var gartner og dyrket vakre orkideer. Når en tragisk ulykke rammer Julias familie, vender hun tilbake til de vakre omgivelsene rundt Wharton Park.

Kit Crawford er arving til godset og er i gang med å pusse opp eiendommen. Funnet av en gammel dagbok blir nøkkelen til en kjærlighetshistorie som i sin tid nesten ødela Wharton Park (Baksideteksten).

Brev, dagbøker og familiehemmeligheter – ja takk 🙂

Hvilke bøker er dine fremtidige favoritter?

Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons.

Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons er sommerens tredje bok i temaet anbefalinger fra andre bloggere, og den som overbeviste meg om at dette her er en roman verdt å lese var Gro og hennes fine omtale.

Fra forlaget:

Jødiske Elise Landau er 19 år når hun i 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England.
Hun bærer morens perler under uniformen og skjuler farens manuskript i en fiolin. Elise møter kjærligheten på Tyneford, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer krigen.

Fortellingen i fiolinen av Natasha Solomons var for meg den perfekte sommerlesingen, jeg nøt å ta del i alt som hendte i denne romanen og lot meg bli dratt med inn i historien. Dette var rett og slett helt herlig lesing!

Natasha Solomons har en måte å skrive på som gjorde at jeg følte at jeg virkelig var en del av det som utspillte seg mellom de to permene. Skildringene av godset og omgivelsene rundt var så gode at jeg kunne kjenne lukten av saltvann, den varme solen, blomsterduftene og den fuktige luften – jeg var der, på Tyneford Gods – og jeg hadde ikke lyst til å forlate det (men man må jo spise, sove og være litt sosial – så jeg rev meg løs en gang i blandt)! Det samme gjaldt for personene som vi møter i romanen, de var så levende beskrevet; jeg lot meg sjarmere av Kit og hans engasjement og entusiasme, Diana og Juno irriterte meg, Poppy kunne jeg tenkt meg som venninne og Mr Rivers… jeg opplevde en seriøs bokkarakterforelskelse i det øyeblikk han dukket opp i boken! Åhhhh! Og selvfølgelig romanens hovedperson og forteller; Elise. Jeg heiet på Elise hele veien og det var veldig interessant å følge hennes utvikling fra å være ei jente som på en side føler seg underlegen resten av sin kreative familie, men som samtidig er leken, utadvendt og litt umoden, til å bli en moden jente som står på for det hun tror på og for de hun er glad i – og som tiltross for motgang holder på lekenheten sin. Når jeg leser en bok så er det ikke uvanlig at jeg finner noen elementer ved for eksempel hovedpersonen som jeg identifiserer meg med, men med Elise så opplevde jeg at denne identifiseringen gjaldt i en mye større grad enn vanlig. Jeg følte at jeg virkelig forsto henne, og at måten hun reagerte på det som skjedde rundt henne også ville vært en måte som jeg kunne ha reagert på. Dette ble kanskje litt rotete forklart, men for å si det på en annen måte; Jeg kjente meg igjen i Elise, kort og greit, og jeg ble veldig glad i henne. Glad ble jeg forresten i alle de sentrale personene, og jeg er imponert over Solomons sin evne til å skape levende og ekte karakterer med sjel og personlighet. Når de hadde det vondt, så fikk jeg det vondt også, og når de opplevde gode ting, så gledet jeg meg med dem. Dette er bra!

Selve historien er medrivende, om enn noe forutsigbar enkelte steder – men det gjorde ingenting! Det var bare en god bok å synke ned i, og sidene vendte seg nesten av seg selv. For selv om jeg nok mer enn ante hva som kom til å skje i forhold til enkelte ting, så var det allikevel spennende å følge personene og deres skjebner. Jeg er ikke av dem som er veldig glad i historier som foregår under 2. verdenskrig, men jeg må innrømme at trusselen om krig og dens konsekvenser for jødene -i denne boka foreldrene til Elise – og deretter selve krigen og konsekvensene for Tyneford og menneskene som bor der gjorde Fortellingen i fiolinen til en enda sterkere opplevelse.

Fortellingen i fiolinen er Natasha Solomons sin første bok på norsk, og jeg håper at debutromanen hennes Mr. Rosenblum’s List: Or Friendly Guidance for the Aspiring Englishman også blir oversatt, for jeg virkelig nikoste meg i Solomons sitt univers, og vil gjerne ha mer 🙂 Anbefales på det aller varmeste.

Vil du lese flere omtaler?I tillegg til Gro, så har også BokelskerinnenEllikken, Les Mye, Marianne og Berit skrevet om den.