I dag…

… skulle jeg egentlig ha blogget om Neil Gaiman sin Neverwhere i forbindelse med Lises samlesing. Siden jeg ikke kom i gang med den før på torsdag, så var det et ganske optimistisk prosjekt, men jeg hadde i allefall tro på at dette var en bok jeg ville falle pladask for og kanskje klare å fullføre i løpet av mandagen.

image

Men….

Jeg sliter virkelig med å komme inn i historien, jeg klarer ikke helt å la meg engasjere i det som skjer og jeg merker at tankene mine driver av sted mens jeg leser. Og det er jo fryktelig dumt, for jeg tror at dette egentlig er min type bok. Men kanskje ikke akkurat nå? I dag?

Jeg tror jeg legger den fra meg for nå – og lar bokmerket ligge igjen på side 102.

For nå.

Boktema: Min favoritt tegneserie.

Egentlig skulle jeg sittet pal og skrevet ferdig en oppgave i dag, men jeg kjenner at jeg trenger en pause. Det er selvfølgelig helt normalt, er det ikke?? Siden det er torsdag, så er det vel ikke noe som er mer naturlig enn å delta på Anettes boktema? 

I dag har Anette funnet opp et tema som er kjempespennende! Hun lurer nemlig på hvilken tegneserie som er favoritten! Jeei! Jeg tror dette er det første boktemaet der jeg ikke trenger å tenke meg om i det hele tatt, og jeg har ikke kun en favoritt, men to 🙂

Den første tegneserien er en serie med grafiske romaner som er helt fantastiske, mystiske, skumle og vakre. Neil Gaimans Sandman var mitt første møte med både forfatter og sjangeren grafisk roman – og jeg var helt og holdent solgt etter første bok Preludes & Nocturne, og leste de 9 neste i et intenst jafs.

Neil Gaiman’s transcendent series SANDMAN is often hailed as the definitive Vertigo title and one of the finest achievements in graphic storytelling. Gaiman created an unforgettable tale of the forces that exist beyond life and death by weaving ancient mythology, folklore and fairy tales with his own distinct narrative vision. In PRELUDES & NOCTURNES, an occultist attempting to capture Death to bargain for eternal life traps her younger brother Dream instead. After his 70 year imprisonment and eventual escape, Dream, also known as Morpheus, goes on a quest for his lost objects of power. On his arduous journey Morpheus encounters Lucifer, John Constantine, and an all-powerful madman. (Kilde)

Jeg kan ikke plukke ut et favoritt hefte, men jeg kan glatt plukke ut mine favorittkarakterer i serien; Sandman selv og søstrene hans Death og Delirium. Nå er det en del år siden jeg leste Sandman, men ett av mine lesemål for 2012 er nettopp å gjenlese denne serien 🙂

Den andre favoritten min er kanskje den aller aller største favoritten. Inspirert av Poe og hans dikt om Lenore, har Roman Dirge skapt en serie så søt og makaber at jeg falt helt pladask ved aller første titt: Lenore. Her møter vi altså Lenore, som er død, men som lever allikevel, og hennes merkverdige, groteske og akk så sjarmerende gjeng. Lenore er nemlig fryktelig søt, og hun prøver å være god – men det får stort sett alltid fatale (= død/most/etc) konsekvenser for de hun møter. Dette er ikke en lang sammenhengende historie, men hvert hefte har et knippe med både korte og noe lengre fortellinger om denne søte jenta. En helt herlig serie 🙂

Lesemål for 2012.

Det er egentlig ganske rart at det bare er 2 uker igjen av 2011. Tiden har jo bare flydd av gårde og nå er det altså snart jul! Og med det så er det også på tide å oppsummere året som er gått og sette nye lesemål for det som straks er over oss. Oppsummeringen kommer i et eget innlegg nærmere årsskiftet, men de nye målene for 2012 er mer eller mindre ferdig pønsket ut.

Målene jeg satt dette året har egentlig ikke vært for mål å regne, til det  har de vært for diffuse. 2012 skal derfor være året for de mer konkrete målsettingene 🙂 Da setter vi i gang:

  • Jeg skal lese minst 52 bøker i 2012, det vil si minst en bok i uka. Alt jeg leser utover dette er bonus og selvfølgelig bare flott.
  • Jeg skal begrense bokkjøpingen og har bare lov til å kjøpe to bøker i måneden – inkludert Kindle. Bøker jeg får tilsendt i forbindelse med bokbloggturnèen og slikt er  ikke medberegnet. Bøker som jeg har forhåndsbestilt og allerede har betalt for telles heller ikke med her.
  • I forbindelse med at jeg skal handle færre bøker, så skal jeg også lese bøkene jeg allerede har kjøpt. Jeg satser på at jeg får gjort et solid innhugg i «skal – lese» – haugen min i 2012. Jeei 🙂
  • Skrive omtale av alle bøkene jeg leser for min egen del, og noen av høytlesingsbøkene dersom det er naturlig.
  • Neste år er det 200 år siden Charles Dickens ble født, og det skal jeg feire med å lese minst en av hans romaner.
  • Lese minst en bok av Salman Rushdie. Mannen min er stor fan og jeg har endelig latt meg overtale.
  • Lese oppfølgerne til serier jeg har begynt på og likt dette året (her kommer noen av de forhåndsbestilte bøkene inn for eksempel og det er mye YA).
  • Lese flere klassiske skumlerier av forfattere som Susan Hill, Alan Edgar Poe og Shirley Jackson.
  • Lese og utforske mer innenfor sjangerne steampunk, fantasy, UF, paranormale saker og dystopia – både YA og for voksne.
  • Lese grafiske romaner og tegneserier. Jeg vil gjenlese Neil Gaimans Sandman og The Walking Dead står allerede i hylla.
  • Starte på minst 3 av UF – seriene jeg har i hylla og som jeg ennå ikke har rukket å lese – både YA og for voksne.
  • Delta på Lines 1001 bøker lesesirkel.

Jeg er en stor tilhenger av leselystprinsippet, og det skal jeg fortsette med neste år. Jeg storkoser meg med YA, fantasy, dystopia og andre sjangre, og det vil bli mye av dette i 2012 også. Jeg ønsker allikevel å strukturere lesingen min litt mer, og en måte jeg vil prøve ut er at jeg skal ha et gitt tema hver måned. For eksempel kan temaet være «Dystopia», og da vil jeg i hovedsak konsentrere meg om dystopia – titler. Tanken er at jeg skal ha en post på starten av hver måned der jeg presenterer temaet og hvilke bøker jeg har planer om å lese. Omtaler vil, som vanlig, komme fortløpende etterhvert som bøkene er lest ut. Jeg vurderer også om jeg skal ha en oppsummering på slutten av måneden. Temaene kan ikke være for fastlåst. Jeg kan lese romaner med andre temaer også, for eksempel i forhold til lesesirkel, Bokbloggturnèen og dersom det dukker opp en bok jeg bare må lese med en gang (for vi vet jo alle at slikt kan skje :-))

Dette er forresten ikke en idè som kom dumpende helt originalt ned i hodet mitt, jeg har blitt inspirert av min favoritt på You Tube: The Readables.

Gjenbruk av et bokpusbilde - Narnia var ikke veldig fotografilysten i dag.

Dette synes jeg om: Coraline av Neil Gaiman.

En svart katt står sentralt i Coraline, hva er da mer naturlig enn et bilde av boka og bokpusen Narnia (selv om hun er grå)?

Coraline er en liten jente som flytter inn i et nytt hus sammen med moren og faren sin. Hun er fantasifull og nysgjerrig, noe som ikke passer så godt sammen med at foreldrene hennes er mer opptatt av jobbene sine enn noe annet. Så Coraline går på oppdagelsesferd i hagen og i leiligheten, og til slutt finner hun en mystisk dør i ett av rommene. Bak døra er det en murvegg.

En natt hører hun at det knirker i døra, og når hun går for å sjekke, er døra åpen og i steden for murveggen finner hun en leilighet helt maken til hennes egen! I leiligheten bor hennes andre mor og andre far, og de er helt like de ordentlige foreldrene hennes, med et unntak; der øynene skulle vært er det i stedet svarte knapper!

Coraline synes at den nye leiligheten er spennende, og at de andre foreldrene er morsomme å være sammen med. Men hva skjer når den andre moren vil beholde henne?

Coraline er en liten bok skrevet av Neil Gaiman. Jeg har tidligere  lest og likt serien om Sandman, og er veldig glad i de merkelige, fantasifulle og tidvis skremmende universene som han skaper. Jeg hadde derfor ganske høye forventninger til denne fortellingen.

Coraline er hovedpersonen, hun blir beskrevet som liten for alderen, men allikevel er hun både tøff og selvstendig. Helt fra starten av er hun opptatt av å utforske ting, og det er en egenskap som hun får godt bruk for etterhvert som historien skrider frem. Foreldrene er skildret på en distansert måte, de er opptatt av jobben sin, ikke av datteren. Jeg merket at jeg fort ble veldig glad i Coraline, mens jeg like fort ble provosert av foreldrenes likegyldighet.

Den andre leiligheten med den andre moren og den andre faren er i starten en motsetning til de egentlige foreldrene. Her er det levende leker, klesskap fylt til randen av morsomme kostymer og foreldre som bare vil være sammen med henne. Det «andre» er beskrevet på en slik måte at vi fort forstår at her er det noe som er riv ruskende galt. Alt er perfekt og spennende, men samtidig er fargene for skarpe, lekene for sprudlende og foreldrene for overstrømmende (og de har KNAPPER til øyne!). Alt blir for perfekt, og da skjønner man også at det må være noe som lurer bak fasaden. Og selv om boka har mange morsomme og vittige elementer, jeg likte for eksempel veldig godt den snakkende og navnløse kattens uttalelser, så er det først og fremst hvordan Gaiman klarer å gjøre alt dette tilsynelatende fine både nifst og foruroligende som fascinerer meg!  Og når den perfekte fasaden slår sprekker, da blir det virkelig skremmende!

I oppbygging og stil kan historien også minne noe om eventyrene.  Coraline er helten som må kjempe mot det onde med lur og list og som må løse en oppgave for å redde seg selv og de hun er glad i. Det er spennende lesing, og selv om vi alle vet at det i eventyrene ender godt, så var det allikevel perioder under lesingen av Coraline jeg slettes ikke var trygg på at dette kunne ende bra! Så  jeg hadde ingen problemer med å leve meg godt inn i historien! Ja, ofte følte jeg at jeg «så» historien som en film fordi handlingen var så godt og grafisk beskrevet. Og det er en veldig positiv ting 🙂

Jeg opplever Coraline som typisk Gaiman (utfra det jeg har lest av ham tidligere), den er både fantasifull, vittig og  ganske så nifs.  Jeg vil anbefale boka til alle som liker Neil Gaiman, og til alle som liker litt skumlerier og eventyr. Og jeg tror også at dette er en bok som kan slå an som høytlesing for litt større barn. Og ja, den svarte virkelig til forventningene!

Coraline er også filmatisert som en stop – motion film. Nedenfor er traileren:

 

Smakebit på søndag: Coraline av Neil Gaiman.

Denne søndagen leser jeg Neil Gaimans Coraline. Dette er faktisk den første fortellingen jeg leser av ham siden den fantastiske serien Sandman. Og så langt liker jeg veldig godt det jeg leser!

Smakebiten er en liten dialog mellom Coraline og den svarte katten. Som katteelsker og utvalgt tjener for den skjønne bokpusen Narnia, er dette noe jeg kjenner igjen ;-). Og det får meg til å undre; kanskje Neil Gaiman selv har en katt eller to?

 ‘Oh. It’s you,’ she said to the black cat. ‘See?’ said the cat. ‘It wasn’t so  hard recognising me, was it? Even without names.’

‘Well, what if I wanted to call you?’

The cat wrinkled his nose and managed to look unimpressed. ‘Calling cats,’ it confided. ‘tends to be rather overrated activity. Might as well call a whirlwind.’

‘What if it was dinnertime?’ asked Coraline. ‘Wouldn’t you want to be  called then?’

‘Of course,’ said the cat. ‘ but a simple cry of ‘Dinner!’ would do nicely. See? No need for names.’

s 44/45

Stikk innom bloggen til Ladybug og finn flere smakebiter, da vel 🙂

Jeg liker presanger…

Mannen min og jeg har aldri feiret Valentins day i veldig stor grad, men i år fikk jeg en veldig hyggelig gave av min kjære 🙂

Coraline & Other Stories av Neil Gaiman.

... med fine og litt nifse illustrasjoner av Dave McKean.

Fra omslaget:

When Coraline explores her new home, she steps through a door and into another house just like her own –   except that things aren’t quite as they seem.

Elsewhere in this collection, a sinister jack-in-the-box haunts the lives of all the children who ever owned it, a stray cat does nightly battle to protect his adopted family, and a boy raised in a graveyard confronts the much more troubled world of the living.

Jeg har tidligere slukt Sandman med stor glede, så jeg ser virkelig frem til å lese disse fortellingene.