Shift (Wool #2/ Silo #2) av Hugh Howey.

Store deler av oktober har jeg tilbrakt i Hugh Howey sitt spennende Silo – univers, og det er jeg glad for!

IMG_20131031_151912

Shift er, som tittelen på innlegget forteller, oppfølgeren til Wool, og dersom dere har lest anmeldelsen min av sistnevnte, så vet dere at dette er en bok jeg har ventet på. Wool etterlot seg en haug av spørsmål som jeg helst ville ha svar på med en gang, og da den endelig kom i posten så la jeg fra meg alt annet. Jeg bare måtte lese videre i denne serien.

Jeg ble absolutt ikke skuffet!

Shift tar for seg hendelsene som allerede har skjedd da Wool begynner, og det opplever jeg som et svært lurt trekk fra forfatterens side. Jeg regner nemlig ikke med at det bare er denne leseren som etter å ha lest ferdig den første boka undrer på hva som egentlig kan være bakgrunnen for at menneskene har havnet i en silo under jorda? Eller hva som har skjedd med verden? Og i stedet for å spre ut hint hist og her i en historie som fortsetter rett etter Wool i tid, så går Howey helt tilbake til starten – og vi får være med.

Dette gjør at Shift blir en helt annen type bok enn forløperen. Der Wool besto av 5 historier/bøker som hang sammen som deler av en bok, og foregikk i løpet av svært kort tid, består oppfølgeren av 3 bøker som spenner over hele 300 år. Hver bok tar for seg en sentral hendelse som til sammen leder opp mot den hverdagen vi møter i Wool. Bøkene/hendelsene bygger på hverandre, men siden de foregår i hvert sitt århundre, så opplever jeg dem allikevel som mer selvstendige enn de fem første bøkene. Særlig dette tidsperspektivet gjør at Shift har en helt annen intensitet enn forgjengeren. Den heseblesende driven som gjør at du som leser må bla videre er ikke til stede i like stor grad, det er heller ikke den følelsen av at hjertet hamrer hardt og fort fordi det er så spennende. Allikevel så synes jeg denne oppfølgeren er like god, og den forteller en like interessant og ubehagelig historie – den er bare annerledes.

IMG_20131031_152208

I Wool kaster Hugh Howey oss rett inn i en verden vi ikke har noen kunnskaper om.  Vi vet ikke hvor denne siloen er, vi vet ikke hva som har skjedd eller hvorfor. Det eneste vi vet helt sikkert er at samfunnet i siloen blir holdt hardt i tømmene og at det er noen av beboerne som vet mer enn de andre og som gjør alt de kan for å verne om denne kunnskapen. Vi befinner oss med andre ord i et dystopisk univers.  Etterhvert får vi vite noe mer, men det er denne uvissheten og samtidig jakten på svar, kombinert med at vi får et nært forhold til karakterene og deres skjebner inni den lille siloverdenen, som gjør at i alle fall jeg nileste boka på få dager.

Shift gir et bredere og mer mangfoldig bilde av Silo – universet. Howey tar leseren med helt til begynnelsen når prosjektet er i planleggingsfase. Vi får vite en del om årsaken til dette prosjektet og sakte, men sikkert, får vi  informasjon om hva som er hensikten og målet bak – og det er en kunnskap som er så pass skremmende og sjokkerende at jeg bare vil kaste meg over den tredje boka; Dust, så fort som mulig, bare for å se om noen kan klare å forhindre at det blir gjennomført! Bakteppet for den første boka. First shift: Legacy,  opplever jeg i tillegg såpass nært at det gir meg noen ekstra ubehagelige stikk i magen, men det er også det som gjør den så fascinerende. Jeg vet, innerst inne, at det nok ikke kommer til å skje, men «Hva om?» – spørsmålet ligger og lurer bak i hodet allikevel. Et annet element ved Shift som jeg likte veldig godt var at hendelser som karakterene refererer til i Wool – da særlig «Det store opprøret» som skulle ha skjedd flere generasjoner tidligere – blir skildret og beskrevet i denne boka. Der Wool forteller mytene som er oppstått blant folket, gir Shift en forklaring sett fra en helt annen vinkel. Det er nesten som om Wool viser historiene sett fra maurene i en del av maurtua, mens Shift gir oss overblikket over en større del av tua og hvordan hendelser, mennesker og tilfeldigheter påvirkes av hverandre.

Etter å ha lest Shift så sitter jeg igjen med en følelse av at Howey, gjennom sin Silo – triologi, ønsker å gi leseren noe mer enn noen nervepirrende og intense lesestunder. Han har en historie, eller nærmere bestemt, flere historier, han vil formidle og etiske problemstillinger han vil belyse.  Han vil gå i dybden, drøfte intensjonen, utforske det – etter min mening –  velutviklede og solide universet han har skapt videre. Denne oppfølgeren står dermed trygt på egne bein som en like viktig del av helheten, og ikke som et pliktløp på vei mot den store finalen i siste bok. Og siden Hugh Howey er en skikkelig luring, så hvem vet – kanskje det ikke blir en tradisjonell finale i det hele tatt?

Anbefales!

#3 Hvordan ligger jeg an?!?

Mars er over, og det er på tide med en liten oppsummering. Hvordan ligger jeg egentlig an i forhold til målsettingene for 2012? En form for egenvurdering er på sin plass. Jeg må dessverre innrømme at for mars så er måloppnåelsen veldig lav, på flere områder. Jeg har blitt rammet av en lidelse som spesielt rammer oss som er glade i å lese. Jupp, for aller første gang har jeg hatt en middels grad av lesevegring. Lesevegring = vegre seg for å lese/ikke klare å lese så mye som man ønsker. Så med det ute av veien, her er oppsummeringen for mars 2012:

I løpet av 2012 skal jeg lese 52 bøker, og der ligger jeg fremdeles godt an. Allikevel så har jeg bare fullført 2 bøker i mars, og bare den ene av dem gikk inn under marstemaet Oppfølgere. Kelly Keatons A Beautiful Evil var helt grei, men manglet en del for å bli like god som den første romanen i serien. Den andre boka leste jeg som en del av Bokbloggturneen, og omtale kommer neste uke. Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F Rørvik og Ragnar Aalbu er en fornøyelig bildebok som både elevene og jeg falt pladask for (Og ta en titt på bildet, så ser du at det er ikke bare navnet denne lille mesterdetektiven har felles med en annen liten mesterdetektiv).

Det har ikke blitt noen klassikere eller grafiske romaner i måndeden som har gått  – jo, forresten, det har blitt mye Egner – både sanger og fortellinger, så noen klassikere har det faktisk blitt :-).

Men la oss ikke dvele for lenge med det som har gått mindre bra, og la oss heller fokusere på det jeg faktisk har mestret til det fulle! Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg tror jeg må si det en gang til, litt høyere: Jeg har ikke kjøpt mer enn en bok i mars! Jeg har fått flere bøker, men det har enten vært bøker jeg har forhåndsbestilt, anmeldereksemplarer eller gevinster. Den ene boka jeg kjøpte, og som jeg ikke har fått ennå, er Englemakersken av Camilla Läckberg. Klapp på skuldra og fire kryss i taket! Bra jobba, Silje!!

Et annet mål som jeg kan sette pluss på er det om å lese videre på serier jeg har begynt på. Og siden A Beautiful Evil er en oppfølger, så er jeg i rute der også. De andre oppfølgerne jeg hadde planer om å lese, med unntak av Kong Salomos Sverd av Espen Holm, venter jeg litt med å lese. Jeg er nemlig klar for et helt nytt og kriminelt godt tema for april: Jeg skal selvfølgelig gjøre et dypdykk inn i   sinnene til drapsmenn og skurker, jeg skal ta del i etterforskninger og være vitne til det ene drapet mer groteskt enn det andre. Med andre ord; temaet for april er KRIM – og i hovedsak nordisk krim. Hvilke bøker jeg skal lese har jeg allerede skrevet om.

En gladsak på tampen: I februar kom  nyheten om at Karin fra bloggen En verden full av bøker ga seg med bokbloggingen, og det var helt forferdelig trist!! Men nå, helt plutselig, har Karin gjenoppstått med en helt ny bokblogg Hysj! Lesing pågår!! Jippi 🙂

Hvordan går det med deg og lesemålene dine?

Et kort «Dette synes jeg om» – innlegg: A Beautiful Evil av Kelly Keaton

Ari reiste til New 2 for å finne svar. Svar på hvem moren hennes var og hvorfor hun valgte å gi henne fra seg, men først å fremst finne svar på hvem eller hva Ari selv er. Men det er kanskje ikke alt man ønsker å få vite. Som at det hviler en forbannelse over deg, en forbannelse som er nedarvet fra mor til datter i årtusener og som startet den dagen da gudinnen over visdom, strategi og krig,  Athena, forbannet Medusa.

Ari kjemper for å holde på menneskeligheten sin, men hun kjenner at dypt inne i henne gløder det en ondskap og en kraft som hun gjerne skulle vært foruten og som andre  ønsker å utnytte. Ari må finne en måte å bryte forbannelsen på, og sammen med vennene, Sebastian – trollmann og vampyr – og Henri, tar hun seg inn i et annet univers, de greske gudene sitt rike.

A Beautiful Evil av Kelly Keaton er bok nummer to i serien Gods and Monsters og den er også den første boka jeg fullfører i månendens tema: Oppfølgere. Den forrige, Darkness Becomes Her, leste jeg for et år siden, og jeg synes fremdeles den er den beste ungdomsromanen inspirert av gresk mytologi som kom i 2011. Oppfølgeren har stått på ønskelista siden jeg fikk nyss om at den skulle komme, og det var både med spenning og litt nervøsitet jeg startet lesingen – oppfølgere kan være litt skummelt å lese, særlig hvis du har likt den første romanen godt, fallhøyden blir større og det er lettere å bli skuffet. Og så er det selvfølgelig de gangene da bok to faktisk er bedre. Det kan med andre ord vippe begge veier.

Så hvilken vei vippet A Beautiful Evil, egentlig? Tja, si det. Jeg likte den, men samtidig likte jeg den ikke like godt som Darkness Becomes Her.  Den første boka fortalte historien om Ari og hennes møte med New 2 og byens mystiske og undelige beboere. Det var sørstat, Hoodoo – elementer og gotisk stemning, og sammen med mysteriet om Aris fortid og fremtid, så ble det veldig veldig spennende og stemningsfullt. Jeg opplevde at oppfølgeren manglet noe av denne stemningen – ikke var det noe Hoodoo og den typiske, mystiske og gotiske sørstatstemningen som jeg alltid faller pladask for var ganske så fraværende. Freakene fra første bok hadde, med unntak av Sebastian, en mye mindre rolle i denne boken, og det syntes jeg var synd. Mysteriet som gjorde den første romanen så spennende, er i denne erstattet med en mer tradisjonell kamp mellom det gode og det onde. Jeg kunne ønske at historien hadde tatt noen andre, kanskje mer utradisjonelle, retninger.

Nå høres det kanskje ut som om dette ikke var en bra bok, og det stemmer ikke. Den  hadde helt klart flere kvaliteter som jeg satt pris på. Den ene er hovedpersonen, Ari, selv. Jeg synes at hun vokste og utviklet seg gjennom hele romanen, helt til det store klimakset der hun og de andre virkelig fikk se hvilke krefter som bor i henne. Hun er fremdeles tøff og lar seg ikke diktere, og noen ganger syntes jeg nesten hun var for dumdristig – men alt i alt så er hun beintøff og utholdende. Møtet med det som kan bli resultatet av forbannelsen får henne bare til å ville kjempe hardere mot sin skjebne, hun vil finne svar og løsninger på hvordan hun kan få hevet forbannelsen. Men det er ikke disse kvalitetene som gjør at jeg trykker Ari til mitt bryst, nei da, det er selvfølgelig noe mer. Ari er nemlig også en veldig uselvisk og omsorgsfull heltinne, og det merkes godt i forhold til hvem det er hun er besatt på å redde fra den greske gudinnen. Selvfølgelig så vil hun finne en måte å redde seg selv på, men det er den lille gotiske jenta med de spisse hjørnetennene som er hovedgrunnen til at Ari leter etter en portal inn til gudinnens verden og som gjør at hun ikke nøler noe særlig på å gå inn når hun finner den. Siden Violet er min favorittkarakter i serien, så ga dette Ari noen flere stjerner hos meg :-).

En annen ting som jeg syntes var spennende med denne romanen var antydningene til Pandoras Eske og at familiene som styrer New 2 skjuler noe. I tillegg er det noe mer med Violet, tror jeg, og det vil jeg gjerne finne ut av. Det gir meg i allefall forhåpninger om at den neste (og siste?) boka i serien vil ta opp igjen noe av mystikken fra Darkness Becomes Her.

Så hva ble egentlig konklusjonen? Likte jeg den godt nok, eller falt den litt igjennom? Litt begge deler faktisk; historien opplevde jeg som noe tam og lite nyskapende, den vippet med andre ord over mot «tja» – når den allikevel ikke ble «tja» men i stedet får betegnelsen «joa, den er grei», så er det takket være Ari og måten hun er skildret på. Og så skal hun redde Violet, da 🙂

Jeg anbefaler den dersom du har lest Darkness Becomes Her og vil vite hva som skjer.

Lesemål for 2012.

Det er egentlig ganske rart at det bare er 2 uker igjen av 2011. Tiden har jo bare flydd av gårde og nå er det altså snart jul! Og med det så er det også på tide å oppsummere året som er gått og sette nye lesemål for det som straks er over oss. Oppsummeringen kommer i et eget innlegg nærmere årsskiftet, men de nye målene for 2012 er mer eller mindre ferdig pønsket ut.

Målene jeg satt dette året har egentlig ikke vært for mål å regne, til det  har de vært for diffuse. 2012 skal derfor være året for de mer konkrete målsettingene 🙂 Da setter vi i gang:

  • Jeg skal lese minst 52 bøker i 2012, det vil si minst en bok i uka. Alt jeg leser utover dette er bonus og selvfølgelig bare flott.
  • Jeg skal begrense bokkjøpingen og har bare lov til å kjøpe to bøker i måneden – inkludert Kindle. Bøker jeg får tilsendt i forbindelse med bokbloggturnèen og slikt er  ikke medberegnet. Bøker som jeg har forhåndsbestilt og allerede har betalt for telles heller ikke med her.
  • I forbindelse med at jeg skal handle færre bøker, så skal jeg også lese bøkene jeg allerede har kjøpt. Jeg satser på at jeg får gjort et solid innhugg i «skal – lese» – haugen min i 2012. Jeei 🙂
  • Skrive omtale av alle bøkene jeg leser for min egen del, og noen av høytlesingsbøkene dersom det er naturlig.
  • Neste år er det 200 år siden Charles Dickens ble født, og det skal jeg feire med å lese minst en av hans romaner.
  • Lese minst en bok av Salman Rushdie. Mannen min er stor fan og jeg har endelig latt meg overtale.
  • Lese oppfølgerne til serier jeg har begynt på og likt dette året (her kommer noen av de forhåndsbestilte bøkene inn for eksempel og det er mye YA).
  • Lese flere klassiske skumlerier av forfattere som Susan Hill, Alan Edgar Poe og Shirley Jackson.
  • Lese og utforske mer innenfor sjangerne steampunk, fantasy, UF, paranormale saker og dystopia – både YA og for voksne.
  • Lese grafiske romaner og tegneserier. Jeg vil gjenlese Neil Gaimans Sandman og The Walking Dead står allerede i hylla.
  • Starte på minst 3 av UF – seriene jeg har i hylla og som jeg ennå ikke har rukket å lese – både YA og for voksne.
  • Delta på Lines 1001 bøker lesesirkel.

Jeg er en stor tilhenger av leselystprinsippet, og det skal jeg fortsette med neste år. Jeg storkoser meg med YA, fantasy, dystopia og andre sjangre, og det vil bli mye av dette i 2012 også. Jeg ønsker allikevel å strukturere lesingen min litt mer, og en måte jeg vil prøve ut er at jeg skal ha et gitt tema hver måned. For eksempel kan temaet være «Dystopia», og da vil jeg i hovedsak konsentrere meg om dystopia – titler. Tanken er at jeg skal ha en post på starten av hver måned der jeg presenterer temaet og hvilke bøker jeg har planer om å lese. Omtaler vil, som vanlig, komme fortløpende etterhvert som bøkene er lest ut. Jeg vurderer også om jeg skal ha en oppsummering på slutten av måneden. Temaene kan ikke være for fastlåst. Jeg kan lese romaner med andre temaer også, for eksempel i forhold til lesesirkel, Bokbloggturnèen og dersom det dukker opp en bok jeg bare må lese med en gang (for vi vet jo alle at slikt kan skje :-))

Dette er forresten ikke en idè som kom dumpende helt originalt ned i hodet mitt, jeg har blitt inspirert av min favoritt på You Tube: The Readables.

Gjenbruk av et bokpusbilde - Narnia var ikke veldig fotografilysten i dag.

Vampyrer, spøkelser og en oppfølger.

Her er bøkene jeg har kjøpt denne uka 🙂

 Vampire Federation – Uprising er skrevet av Sean McCabe.

Fra GoodReads:

A gruesome ritual murder has stained the Oxfordshire countryside. It’s just the first incident in a chain of events awakening Detective Inspector Joel Solomon to his worst nightmare-and a dreadful omen of things to come. Because Joel has a secret: he believes in vampires.

Alex Bishop is an agent of the Vampire Intelligence Agency. She’s tasked with enforcing the laws of the global Vampire Federation, and hunting rogue members of her race. A tough job made tougher when the Federation comes under attack by traditionalist vampires. They have a stake in old-school terror-and in an uprising as violent as it is widespread.

Now it’s plunging Alex and Joel into a deadly war between the living and the unloving-and against a horrifying tradition given new life by the blood of the innocent.

Jeg synes denne boka høres veldig spennende ut. Den høres nesten ut som en liten dæsj Dan Brown med en stor dose vampyrer 🙂

Den neste boka har jeg allerede skrevet om i dette innlegget. The Restorer av Amanda Stevens handler om Amelia Gray som jobber på kirkegårder og kan se spøkelser. Boka er den første i The Graveyard Queen Series. De neste heter The Kingdom og The Prophet.

Amanda Stevens har forresten skrevet en annen bok jeg har stående i hylla, eller liggende på bokbordet for å være helt nøyaktig, The Dollmaker. Den er nok mer grøss en The Restorer, men jeg ser frem til å stifte bekjenskap med ulike sider av hennes forfatterskap i sommervarmen 🙂

Den siste boka jeg har kjøpt i denne omgang er oppfølgeren til Beautiful Creatures av Kami Garcia & Margaret Stohl, Beautiful Darkness. Jeg velger å ikke skrive noe mer om den, da jeg ikke har lest den første boka enda, og ikke har lyst til å ødelegge  leseopplevelsen, hverken for meg selv eller andre som vil lese serien.