Bokbloggturneen: Våk over meg av Amy Plum.

Da jeg meldte meg på Cappelen Damms bokbloggturnè i høst og fikk lista over bøker som skulle leses og skrives om, så var det en roman som jeg bare bestemte meg for at DEN VIL JEG LESE ! Og det fikk jeg, og boka det er snakk om er Våk over meg av Amy Plum. I går var det Marielle som skrev om den, og i morgen er det bloggen Secret Privilege sin tur.

Kate og søsteren Georgia har mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke og må flytte til Paris for å bo hos besteforeldrene sine. Søstrene takler sorgen på ulik måte. Georgia er en sosial sommerfugl som holder seg i aktivitet for å holde følelsene i sjakk, mens Kate stenger seg inne. Etterhvert så begynner hun å ta med seg bøker og sitte på kafèer og lese.

Det er under et slik kafèbesøk at hun legger merke til en utrolig kjekk og vakker gutt. Han heter Vincent, og i tillegg til å både være sjarmerende og mystisk, så er han også tiltrukket av henne. De blir kjærester, men Vincent er ikke som andre gutter, han har en grusom skjebne som setter livet hans i fare hver dag. Han er en revenant, en udød som ofrer livet sitt for å redde andre. Etter å ha mistet foreldrene, vil Kate klare å gå igjennom den samme sorgen hver gang Vincent «dør»? Og vil hun takle frykten for å miste ham igjen og igjen?

Dette blir min andre omtale i høst hvor jeg henger meg opp, på en positiv måte, i stedet handlingen foregår. Sist så var det Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor der hovedpersonen bor i Praha, mens i Våk over meg så foregår hele handlingen i Paris! Og mens jeg synes at Praha er en flott og magisk by som jeg gjerne vil besøke igjen, så er Paris den byen i Europa som jeg virkelig, helt og holdent elsker (og det første jeg gjorde da jeg var ferdig med romanen var å sjekke fly og hoteller, jeg vil på tur)! Jeg opplever at Paris er den perfekte rammen for Våk over meg av Amy Plum, med sine kafèer, flotte og herskapelige bygårder, trange gater, Seinen, museer og broer. Paris er romantisk og vakker, og jeg synes det passer veldig godt til det romantiske aspektet ved romanen, samtidig som byen også har sine mørke sider som passer bra til de mørke kreftene som også tilstede i boka.  Forfatteren må kjenne byen godt, for jeg ble sugd inn i bylivet gjennom beskrivelsene hennes, og følte at jeg var der selv.

Men det er ikke bare kulissen Paris som gjør at jeg likte Våk over meg særdeles godt. Amy Plum har skapt et, for meg, helt nytt overnaturlig univers. Her er det ikke vampyrer, varulver eller alver, men udøde (ikke på en zombiemåte, altså) som finnes iblant oss og som har som oppgave å hjelpe mennesker som er i livsfare, ofte ved å ofre seg selv i stedet. Vincent og frendene hans jobber sammen og utgjør den lyse eller den gode delen av revenentene. For det finnes selvfølgelig en mørk og ond motsats til dem, og de nærer seg selv ved å «hjelpe» mennesker med å dø. Disse sidene er svorne fiender og ønsker for alt i verden å utrydde hverandre. Jeg liker veldig godt dette konseptet, og synes det både er spennende, fengende og forfriskende. Jeg synes at Amy Plum har bygd opp en verden som er veldig solid og troverdig i all sin overnaturlighet.

Personene i Våk over meg er også troverdige og godt skildret, og jeg ble fort glad i hovedpersonen Kate. I starten er Kate fra seg av sorg, og måten hun reagerer på er en slik måte jeg ser for meg at jeg også ville ha reagert når jeg var på den alderen; hun graver seg ned i bøker og hun isolerer seg. Hun kommer ut av skallet etterhvert som hun blir kjent med Vincent, og hun fremstår som ei sympatisk og ærlig jente  med både sterke og svake sider. Hun er ingen Mary Sue, og viser i løpet av historien at hun kan ta vare på seg selv og  også de som står henne nære – hun er mer selvstendig, og mindre hjelpeløs, enn en annen heltinne fra  en annen roman som denne sammenliknes med (Ja, Bella, jeg snakker om deg :-)).  Vincent og frendene hans er også sympatisk skildret, og jeg ble, som Kate, sjarmert og fascinert av hele gjengen – til og med Jean- Babtiste – litt middelaldersk fransk arroganse er alltid bra ;-).

Selv om Våk over meg er full av overnaturligheter, er det kjærlighetsforholdet mellom Kate og Vincent som jeg opplever som det mest sentrale – så sjangermessig heller denne her mer mot paranormal romantikk enn fantasy. Den har, som mange andre romaner i denne sjangeren, et kjærlighetsforhold som oppstår veldig plutselig og brått, men det er allikevel beskrevet og gjennomført på en slik måte at det ikke blir tåpelig eller irriterende – det blir på en måte naturlig og selvfølgelig. Kanskje er det fordi det skjer i Paris, eller så er det kanskje fordi det er godt skrevet? Jeg tenker nok at det er begge deler. Det er nemlig en veldig god flyt i teksten, den er lettlest, samtidig som den ikke er for enkel.

Liker du overnaturligheter, kjærlighet, gode og onde krefter eller Paris – eller alt sammen, ja da anbefaler jeg Våk over meg av Amy Plum på det varmeste!

Helt til slutt; Jeg synes at det norske omslaget er så  utrolig vakkert – både mørkt og stemningsfullt. Det er så bra når det blir laget nye og originale cover til oversettelser!

Trailer tirsdag: Possess av Gretchen McNeil.

Maria poster boktrailere hver tirsdag, og jeg henger meg med så ofte jeg kan. Jeg er fortsatt på jakt etter noe skikkelig godt og skremmende grøss, og en av bøkene jeg har liggende i den evigvoksende bokhaugen er Possess av Gretchen McNeil. Den både ser og høres veldig nifs ut, spør dere meg 🙂

Nysgjerrig på…

The Restorer (The Graveyard Queen, #1)

The Restorer av Amanda Stevens.

Fra goodreads:

My name is Amelia Gray. I’m a cemetery restorer who sees ghosts. In order to protect myself from the parasitic nature of the dead, I’ve always held fast to the rules passed down from my father. But now a haunted police detective has entered my world and everything is changing, including the rules that have always kept me safe.

It started with the discovery of a young woman’s brutalized body in an old Charleston graveyard I’ve been hired to restore. The clues to the killer—and to his other victims—lie in the headstone symbolism that only I can interpret. Devlin needs my help, but his ghosts shadow his every move, feeding off his warmth, sustaining their presence with his energy. To warn him would be to invite them into my life. I’ve vowed to keep my distance, but the pull of his magnetism grows ever stronger even as the symbols lead me closer to the killer and to the gossamer veil that separates this world from the next.